Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere?

Transkript

1 1 Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? Hva er begrunnelsene for tilbud om veiledning av nyutdannede lærere? Utfordringer for skoleeier/-leder? En mentor hva er det? Mentorutdanning for veiledning av nyutdannede lærere - innhold? Veiledning av nyutdannede lærere i skolen kritiske felt Gunnar Engvik, Program for lærerutdanning. Kvalitet og ledelse i skolen,

2 2 Mentorordning fra skoleåret hvorfor?

3 3 Bedre overgang mellom utdanning og arbeidsliv (kap. 2,4,2) Begrunnelsene for tilbud om veiledning av nyutdannede lærere i st. meld? Forskningen: Et tydelig behov for systematisk veiledning og oppfølging de første årene lærerne er i arbeidslivet. God veiledning er viktig for at nye lærere skal utvikle god kompetanse og mestre yrket. God veiledning kan også bidra til at flere velger å bli i yrket. I en rekke land eksisterer det ordninger for å lette overgangen fra utdanning til yrket. Obligatoriske introduksjonsprogrammer og bruk av veileder/mentor er vanlige tiltak for å introdusere nyutdannede til læreryrket.

4 4 Er skolene beredt til å møte nyutdannede lærere og bidra til deres profesjonsutvikling? Departementet mener at alle nyutdannede lærere skal tilbys veiledning. KS mener i sin Utdanningspolitiske plattform at alle kommuner skal tilby mentorordning for nytilsatte lærere. Det er arbeidsgiver som er ansvarlig for at nyutdannede lærere får den nødvendige opplæring og veiledning til å utføre læreroppdraget. Opplæringslovens Kompetanseutvikling

5 5 Avtale mellom KD og KS Underskrevet av Bård Vegar Solhjell og Halvdan Skard Kunnskapsdepartementet og KS er enige om behovet for en systematisk veiledning og oppfølging av de nyutdannede lærerne de første årene i yrket. God veiledning er viktig for at nye lærere skal utvikle god kompetanse og mestre yrket. KS vil arbeide for at alle kommuner og fylkeskommuner skal tilby veiledning til alle nyutdannede lærere i barnehagen, grunnskolen og videregående opplæring. Staten vil på sin side sørge for tilstrekkelig kapasitet ved lærerutdanningsinstitusjonene til å gi en god og relevant utdanning og oppdaterting av lokale mentorer. Arbeidet skal skje i nært samarbeid med skoleeiere og ved bruk av kompetansen i barnehage- og skolesektoren.

6 6 Utfordringer for skoleeier/-leder I grunnskoler Små skoler Én mentor for hele skolen? Én mentor for trinn, og én for trinn? Store skoler Én mentor for trinn, og én mentor for trinn? Én mentor for hvert trinn ( trinn)? Én mentor for fagene matematikk, norsk og engelsk på ungdomstrinnet? I videregående skoler Én mentor for hele skolen? Én mentor for hvert utdanningsprogram? Én mentor for fellesfagene? Én mentor for hvert trinn (Vg1, Vg2, Vg3)?

7 7 Veiledningsordninger i skoleåret ? Rapport fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse blant skoler og skoleeiere våren 2009 (utarbeidet av NIFU STEP): Har skolen/kommunene et opplegg for veiledning av nyutdannede lærere? 48% av grunnskolene, 29% av kommunene 64% av videregående skoler, 9 av 17 fylkeskommuner Opplegg for veiledning av nyutdannede lærere i grunnskolen? Programmet veiledning av nyutdannede: 14% Andre opplegg i regi av universitet eller høgskole: 13% Skolene har eget opplegg: 73% Opplegg for veiledning av nyutdannede lærere i videregående skole? Programmet veiledning av nyutdannede: 6% Andre opplegg i regi av universitet eller høgskole: 8% Skolene har eget opplegg: 86%

8 8 Hva er mentors oppgaver? (Basert på sammendrag fra nettverksmøte i Volda 19. og 20. i år.) Mentor er en erfaren kollega som bidrar til å støtte, utfordre og profesjonalisere yrkesstart for nyutdannede lærere (Flores 2006; 2009, Skagen 2004 m.fl.). Det primære i mentors arbeid med nyutdanna må være utvikling av en profesjonsidentitet. Mentor skal støtte opp om den nyutdanna sin yrkessosialisering og profesjonsutvikling. Mentor skal bidra både til støtte og utfordring. Sentralt i dette arbeidet er begrepene kommunikasjon, etikk og dannelse i lys av veiledningsprosesser.

9 9 Mentorutdanning innhold og omfang? Faglig innhold: Kunnskap om de nyutdanna sin situasjon og utfordringer første yrkesår/ profesjonskunnskap/ - teori (støtte) Organisasjons - og systemkunnskap (Støtte/innføring i organisasjonen) Veiledningsteori/øvelse/analyse (grunnlagskunnskap, inkluderer etikk og kommunikasjon) Endringskompetanse (utfordrer) for eksempel: aksjonslæring/ - forskning; metodekunnskap Omfang: Fra 7,5 til 30 studiepoeng

10 10 Nyutdannede lærere utfordringer? Utfordringer for nær samtlige for de nye lærerne (S. Veenman,1984, en gjennomgang av 84 internasjonale studier) å få disiplin i klasserommet å motivere elevene å håndtere forskjeller mellom elevene å vurdere elevarbeid å forholde seg til elevens foreldre Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her.

11 11 Profesjonell utvikling læringsfellesskap og praksisfellesskap Arbeidsplassen er på mange måter et spesielt læringsrom, og det primære formålet med en arbeidsplass er ikke læring. Men læring finner sted i forhold til noen sentrale føringer og maktstrukturer, som er forankret i andre intensjoner enn læring (Illeris & Andersen, 2004). Deltakelse i lokale praksisfellesskap er likevel ikke tilstrekkelig når det gjelder å gripe fatt i den økende kompleksiteten i de fleste yrker (Jensen, 2008). Samarbeidet i lærerteamet, i seksjonen, i avdelingen, og støtte fra erfarne lærere (kolleger) har stor betydning for de nyutdannede. (Engvik, 2007.)

12 12 Lærerens identitet (Fransson og Morberg, 2001) Reelle muligheter til å virkeliggjøre egne ambisjoner Egne ambisjoner Opplevde krav En strategi kan være å arbeide mer, en annen å senke ambisjonsnivået, en tredje kan være å forholde seg realistisk til de rammene som fins og avfinne seg med at alt ikke er mulig.

13 13 Veiledning av nyutdannede lærere i skolen fire kritiske felt (Andreassen og Engvik, 2009) At skolenes tilrettelegging for læring og kompetanseutvikling fortsetter å leve som en læringsarena kun for de nyutdannede. Unngå en for sterk teoretisering av læring og kompetanseutvikling, men bygg på de muligheter for lærernes kompetanseutvikling som kan knyttes til praksis Engasjer praksisfellesskapet rundt den nyutdannede til å beskrive deres praksis som et sted for utvikling Skoleleder/skoleeier må å gi praksisfellesskapet rundt den nyutdannede adgang til nødvendige ressurser slik at de kan bringe videre erfaringer til andre praksiser (i samme skole, eller andre skoler) og til skolens ledelse

14 14 To arbeidsgrupper frist uke 12 i ) En nasjonal arbeidsgruppe nedsatt av Udir. 1.des. skal (Oppdragsbrev 33 09) Koordinere utviklingsarbeidet ved lærestedene Anspore til regional samordning Utvikle ytterligere rammer for mentorutdanningen 2) En arbeidsgruppe som skal vurdere betingelsene for at veiledning til alle nytilsatte, nyutdannede lærere kan komme på plass fra høsten 2010 (Oppdragsbrev 51-09) Klargjøre og definere begreper knyttet til veiledning Innhente erfaringer fra sektoren, herunder hva den enkelte skole har behov for og suksessfaktorer for en vellykket veiledningsordning Hvordan nå målet om veiledning til alle nyutdannede lærere høsten 2010

15 15 Utfordringer for skoleeier/-leder I grunnskoler Små skoler? Store skoler? I videregående skoler Små skoler? Store skoler?