Skolens rådgivning på vei mot framtida?

Transkript

1 Skolens rådgivning på vei mot framtida? Trond Buland SINTEF Teknologi og samfunn Gruppe for skole- og utdanningsforskning Lillehammer Teknologi og samfunn 1

2 Evaluering av skolens rådgivning Sos.ped., YoU og OT Fullføres delrapporter 2009 Kartlegging: Skolens rådgivning på vei mot framtida? Kjønn: Kjønn i skolens rådgivning et glemt tema? Metodetriangulering Breddestudie/spørreskjema til rådgivere og rektorer Intervjuer & dokumentstudier Case-studier, utvalgte regioner Data fra andre prosjekter Sluttrapport januar 2011 Teknologi og samfunn 2

3 Rådgivningens mange oppdragsgivere Eleven Skolen Samfunnet Næringslivet Lokalt, nasjonalt eller globalt? Rådgivningen i skolen forventes å skulle møte alle disse gruppers behov Kan stå i motsetning til hverandre? Krysspress? Utfordring nummer 1: Finn balanse! Teknologi og samfunn 3

4 Temaer som bør være sentralt i yrkes- og utdanningsrådgivningen I liten grad I stor grad Vet ikke I liten grad I stor grad Vet ikke I liten grad I stor grad Vet ikke I liten grad I stor grad Vet ikke Det lokale næringslivets behov for arbeidskraft Elevenes egne ønsker og behov bør Skolens tilbud og økonomi Skolens ønske om høy gjennomstrømning Rådgivere i ugs (N=501) Rådgivere i vgs (N=239) Teknologi og samfunn 4

5 Valg av utdanning og yrke er vanskelig Unge mennesker skal velge Å bli bevisst sine egne preferanser, behov, ønsker og evner/muligheter, er ofte en langvarig prosess Stort kunnskapsgap Velger mer enn yrke og utdanning! Yrke handler også om identitet, kjønn, tilhørighet etc Usikker framtid, uoversiktlig samtid Hva er et godt valg? Hvor ofte må man regne med å gjøre omvalg i livet? Teknologi og samfunn 5

6 Skolen ikke alene! Skolens YoU-tjeneste ikke eneste, eller kanskje en gang viktigste kilde til informasjon og råd/påvirking Venner Moter Media Foreldre, og kanskje særlig mor, i mange tilfeller den aller viktigste påvirkningsagenten Fortsatt mye tradisjonelt; er ikke ungdom så postindustrielle som vi av og til tror? Alle som heter Nnn her i byen har gått på byggfag hos oss Teknologi og samfunn 6

7 Hvem påvirker ungdoms valg? Teknologi og samfunn 7

8 Rådgivernes påvirkningskraft Rådgiverne bidrar til at elevene velger den utdanningen som er mest i tråd med deres egne ønsker og behov Rådgiverne bidrar til at elevene velger utdanning i tråd med lokalt næringslivs behov for arbeidskraft Rådgiverne bidrar til at elevene velger programfag og videre fagretning tilpasset skolens tilbud av ulike utdanningstilbud Rådgiverne bidrar til å gi elever et godt, tilpasset læringsmiljø Rådgiverne bidrar til å gi elever en bedre skolehverdag Rådgiverne bidrar til å gi elever mestringsopplevelser Rådgiverne bidrar til å redusere mobbing Rådgiverne bidrar til å hjelpe elever med psykososiale problemer Rådgiverne bidrar til å redusere frafall Rektor (N=563) Rådgiver (N=744) Teknologi og samfunn 8

9 En sammensatt oppgave Rådgivers oppgave er stor og sammensatt Svært mange ulike arbeidsoppgaver som krever ulik kompetanse Individrettede og systemrettede oppgaver Mot en ny rådgiverrolle? Koordinering av skoles arbeid Spisskompetanse på det å gjøre valg Hele skolens oppgave og faget Utdanningsvalg aktualiserer dette Teknologi og samfunn 9

10 Rådgivning hele skolens oppgave Skolens rådgivning er viktig for valgene YoU-rådgivning bør være sentral funksjon i den enkelte skole Kontaktlærer = rådgiver nr. 1? Nærhet til målgruppen/elevene, både fysisk og sosialt Mulighet for kontinuerlig og bredt arbeid Mulighet for forankring i skolens øvrige arbeid integrert del av skolen Faget Utdanningsvalg, et ledd i dette Kan det bli sovepute? Føre til mindre integrering i fag? Rådgivning HELE skolens oppgave En rådgivende skole Teknologi og samfunn 10

11 Hele skolens oppgave ideal eller realitet? Rådgivningstjenesten er formelt forankret i skolens overordnede planapparat (N = 738) Rådgivingstjenesten er forankret i skolens ledelse (N = 741) Rådgivning er hele skolens ansvar/oppgave (N = 740) De ulike delene i rådgivningstjenesten er godt samordnet (N = 741) Skolen tenker helhetlig rundt rådgivningstjenesten (N = 744) Ikke i det hele tatt Rådgiver I noen grad Rådgiver I stor grad Rådgiver Ikke i det hele tatt Rektor I noen grad Rektor I stor grad Rektor Teknologi og samfunn 11

12 YoU mer enn enkeltskolers ansvar YoU ikke en isolert, skoleintern oppgave Behov for kompetanse og deltakelse utenfra Mye arbeid naturlig på tvers av skoler og skoleslag, og skole/bedrift Bedriftsnettverk viktig Fordel med regional pådriver/koordinator/støttespiller Fordel med nettverk av rådgivere Lokale YoU-senter/Karrieresenter? Hvilken rolle kan/skal slike spille? Teknologi og samfunn 12

13 Samarbeid og nettverk Rådgiverne på skolen samarbeider med bedrifter Rådgiverne på skolen samarbeider med rådgivere i andre skoleslag Rådgiverne på skolen samarbeider med barnevernet Rådgiverne på skolen samarbeider med BUP Rådgiverne på skolen samarbeider med Oppfølgingstjenesten Rådgiverne på skolen samarbeider med NAV Rådgiverne på skolen samarbeider med helevesenet Rådgiverne på skolen samarbeider med Opus Rådgiverne på skolen samarbeider med andre aktører utenfor skolen Det regionale/fylkeskommunale nettverksarbeidet er viktig for rådgiverjobben Skoleleeier er opptatt av rådgivingstjenestens arbeid Rådgiverne er med på frafallsforebyggende arbeid i regi av skoleeier eller andre aktører Rådgivere i grunnskole Rådgivere i videregående Teknologi og samfunn 13

14 Karrieresenter i området Teknologi og samfunn 14

15 Betydningen av karrieresenter Teknologi og samfunn 15

16 Hva bør karrieresenter gjøre? Teknologi og samfunn 16

17 Lov og forskrift Mange har etterlyst klarere forskrift for rådgiverfunksjonen Hva er god rådgivning? Rådgivernes rolle? Elevens rettigheter? Ny forskrift kom i 2009 Rådgiverne mener å ha god kjenneskap til lov og forskrift Fortsatt rom for klargjøring? Teknologi og samfunn 17

18 Lov og forskrift styrer og styrker arbeidet? Lov og forskrifter er viktig i den daglige arbeidssituasjonen : 54 % av rådgiverne var enige 40 % mente at dette var delvis riktig 84 % av rektorene enige, 14 % delvis enige Lover og forskrifter er tilstrekkelig klare på de retningslinjer, rettigheter og krav rådgivningstjenenesten må forholde seg til : 40 % av rådgiverne og 48 % av rektorene enig 44 % av rådgiverne og 37 % av rektorene verken enige eller uenige i påstanden. Nærmere 10 % av rådgiverne var uenige Teknologi og samfunn 18

19 Rådgiverkompetanse i 2009 Utdanning rettet mot rådgivning; 67 % Over 6 av 10 rådgivere har utdannelse rettet mot rådgivning. Grunnskolen: 59 % har utdanning rettet mot rådgivning Videregående: 82 % har utdanning på feltet. I løpet av de siste ti årene har andelen rådgivere i grunnskolen uten utdannelse rettet mot rådgivning økt fra 27 % til 41 % Rådgivere i videregående: Andelen uten utdannelse sunket fra 20 % til 16 % Teknologi og samfunn 19

20 Kompetansenivå? Mindre kurs 100-timers kurs Videregående kurs for rådgivere Høyere utdannelse kortere enn 30 sp Høyere utdannelse lengre enn 30 sp Annen relevant utdannelse 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 Annen relevant utdannelse Høyere utdannelse lengre enn Høyere utdannelse kortere enn Videregåen de kurs for rådgivere 100-timers kurs Mindre kurs Rådgivere 36,4 52,8 28,5 8,3 9,3 22,7 Teknologi og samfunn 20

21 Kompetansebehov Arbeidslivets krav Arbeidsmarkedet Lokalt næringsliv Utdanningssystemet Høyere utdanning Yrkesfaglige utdanningsløp Veiledningsteori og -metodikk Psykososiale utfordringer Psykisk helse Sosiale problemer Rusproblematikk Ingen av disse alternativene Annet Alle (N=3820) Ungdomsskole (N=4185) Videregående skole (N=2172) Teknologi og samfunn 21

22 Delt rådgivningstjeneste? Dette var i sin tid et krav fra bl.a. NHO og LO, for å styrke YoU-rådgivningen De som prøvde det i prosjektet DRT, var overveiende positive til delingen Bidro til fokus på YoU i en hverdag der det sosialpedagogiske tok mer og mer overhånd Frigjorde tid og signaliserte at YoU var viktig Muliggjorde faglig fokusering og konsentrasjon Muliggjorde bedre nettverk mot arbeidslivet 42 % av skolene i vårt utvalg har delt rådgivningstjeneste Teknologi og samfunn 22

23 Vurdering av DRT Delt rådgivingstjeneste fungerer godt Delt rådgivingstjeneste gir bedre yrkes- og utdanningsrådgivning Delt rådgivingstjeneste gir bedre sosialpedagogisk rådgivning Delt rådgivingstjeneste bidrar til kompetanseheving av rådgiver Delt rådgivingstjeneste gir bedre tid til å arbeide med den enkelte elev Delt rådgivingstjeneste bidrar til at rådgivningen i større grad blir hele skolens oppgave Delt rådgivingstjeneste har bidratt til å styrke samarbeidet med rådgivere på andre skoler og i andre skolelag Delt rådgivingstjeneste er en god måte å organisere rådgivningstjenesten Delt rådgivingstjeneste bidrar til mindre frafall Delt rådgivingstjeneste Rådgiver Ikke delt rådgivingstjeneste Rådgiver Teknologi og samfunn 23

24 Tid og ressurser? Rådgiverressursen er liten Uendret lenge Halvt årsverk pr 250 elever Det oppleves i dag som et betydelig misforhold mellom eksisterende ressurs, og de oppgaver tjenesten har, og den betydning det stadig påpekes at god rådgivning har for skolen, elevene og samfunnet. Tid til elevene en ny barriere for arbeidet? Tid til å gjennomføre tiltak kommer i konflikt med timetall til basisfag Teknologi og samfunn 24

25 Total kvalitet er det godt nok? Teknologi og samfunn 25

26 Rom for forbedring? Fått klarere forskrift Fortsatt rom for forbedring/konkretisering? Fått anbefalte kompetansekriterier Neste skritt; skal, ikke bare bør? På vei mot en rådgivende skole? Utdanningsvalg fungerer svært ulikt i ulike skoler Styrket rådgiverkompetansen Særlig tydelig i videregående skole Ungdomsskolen neste? Fått bedre nettverk Behov for å bygge bedre nettverk mot arbeidslivet? Kjønnsperspektivet inn igjen Teknologi og samfunn 26

27 Kobling mot arbeidslivet Sentral samarbeidspartner for rådgiverne Kilde for kompetanse for rådgivere Arena for rådgivning/erfaring/utprøving Avgjørende for kobling rådgiver/ot/nav Frafallsforebygging og oppfølging Lag møteplasser og koblinger Arbeidsdeling utvikle samarbeid Teknologi og samfunn 27

28 Kontinuerlig arbeid på vei mot framtida En blir aldri ferdig med å styrke YoU-arbeidet i skolen og i samfunnet Kontinuerlig utvikling og omstilling nødvendig Skippertak, etterfulgt av langsiktig, hardt arbeid Skole og arbeidsliv i endring krever en rådgivningstjeneste i endring Målet: En dynamisk YoU-tjeneste satt inn i en bevisst sammenheng i skolen, og i samfunnet Teknologi og samfunn 28