Følgeforskning «Den gode skoleeier»

Transkript

1 Følgeforskning «Den gode skoleeier» Kari Myrbakken, Høgskolen i Hedmark Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Randi Hojem Røthe, Høgskolen i Lillehammer

2 Skoleeiers oppgave Å legge til rette for at rektor legger til rette for at lærerne legger til rette for at elevene utvikler kompetanse (på en mest mulig selvregulert måte)?

3 Hva får vi bra til? Hva må vi klare bedre? Hva må vi få hjelp til? Hvor skal vi? Hvor er vi? Hvordan komme videre? MÅL

4 Respondenter - spørreundersøkelsene Tidsrom Kommunene (27) Fylkene (2) Administrativt Folkevalgte Deltakende Administrativt Folkevalgte tilsatte rektor tilsatte September September Juni

5 Utvalg - gruppeintervjuer Tidsrom Deltakergrupper Mars Mars

6 TILSTANDS- RAPPORTEN

7 Fordeler og ulemper med tilstandsrapporten administrativt tilsatte FØR programstart Bruke mer tid i Kommunestyret til å trekke frem viktige områder i Tilstandsrapporten. Selve rapporten er omfattende. Den blir for omfattende. Politikerne blir overlesset med informasjon. Det er og utfordringer i å involvere ansatte i skolen i arbeidet med rapporten. Det blir lett et arbeid skoleadministrasjonen i kommunen og skolelederne driver med For detaljert og omfattende, og for liten kapasitet til å gå grundig nok inn i analyser og vurderinger. Politisk blir rapporten utelukkende tatt til orientering, og kommunestyre som skoleeier er ikke aktivt deltakende som skoleeier. Tilstandsrapporten gir mulighet for skole (administrativt) å gi informasjon til folkevalgte som skoleeier i en fast form årlig. fordel: får status for hva som rører seg problemer: for få "eier" den

8 Administrative tilsatte ett år etter Problemer med å finne effektiv datainnhenting, Udir leverer for seint i prosessen. Politisk eier prioriterer ikke tid på behandling. Gir anledning til å drøfte skolens primære oppdrag. Tilstandsrapporten er særdeles viktig for å gi et innblikk i arbeidet som er utført. Like viktig er den politiske saken som følger tilstandsrapporten som følger opp utfordringer og nye tiltak i etterkant av tilstandsrapport og inn mot nye prioriteringer i bl.a. budsjettsammenheng. Tilstandsrapporten er et pliktløp og jeg er usikker på om politikerne føler noe eierforhold til rapporten. Vi har i tillegg arrangert en egen dag i kommunestyret med utgangspunkt i en lokal handlingsplan som rulleres annet hvert år. Vi prøver å knytte handlingsplan og tilstandsrapporten sammen. Oversikt over skolens tilstand, utviklingsområder og utfordringer. Kommunikasjon mellom skoleeier og skole

9 Fordeler og ulemper med tilstandsrapporten folkevalgte FØR programstart Fordel: rapporten kan finnes på kommunens hjemmeside og kan leses av alle, detaljert og med klar tale i forhold til utfordringer. Problemer: muligheter og positive innslag er lite fremtredende i rapporten. Største fokus på negative ting, det positive kommer ikke like godt til syne. Rapporten behandles i KST info i FSK og det er tydelig, men for uinnvidde er det ikke lett å vite om den. Økonomi og nedskjeringer er ofte den største utfordringen. Skolen er flink til å møte store utfordringer med positivitet, tross lite å "rutte" med. Vil si at det er en fordel med tilstandsrapporter i den grad man kan få avdekket evnt behov/mangler for å iverksette tiltak inn i skolen, både på kort og lengre sikt. Gir en oversikt over om tiltak over tid gir de resultater man har ønske om. Negative forhold er hvis man ikke får en utdypende forklaring på hva som ligger bak "tallene" i en rapport, man må "grave" i materien. Faren kan også være at man blir for fokuset på "problemene" og ikke ser på de positive utviklingstrekkene en rapport faktisk kan belyse. Tilstandsrapporten er svært viktig og i ferd med å bli veldig god

10 Folkevalgte tilsatte ett år etter Kravet om å utarbeide og legge fram tilstandsrapporter utgjør en milepæl i arbeidet med å utvikle en bedre skole Tilstandsrapporten er god og blitt slik vi ønsket både politisk og administrativt. Problematisk at nye folk i fylkestinget fortsatt ønsker å måle mer og dytte mer inn i tilstandsrapporten uten blikk for at man som folkevalgt på et tidspunkt vet nok til å kunne mene noe om kvalitet og tilstand. Godt at tilstandsrapport vedtas sammen med fylkesbudsjett. Problematisk at det brede samfunnsmandatet i liten grad er en del av debatten i forbindelse med rapporten. Relevante data som skal benyttes i tilstanstandsrapporten kommer langt ut på året, slik at den ikke blir klar før langt ut på året. Tilstandsrapporten i kommunen har blitt endret som en følge a skoleeierprogrammet og er enda ikke ferdig utformet. Endrede rutiner i forhold til 2- trinns politisk behandling er ikke ferdig gjennomgått et år enda. Fordelen er at politikere og administrasjonen nå samarbeider mot å skape en tilstandsrapport som et felles godt verktøy for samhandling, informasjon og videreutvikling av skolen.

11 Tilstandsrapport oppfølging - Før og ett år etter

12 ÅRSHJUL

13 Årshjul Administrativt FØR Årshjulet gir forutsigbarhet og muligheter til å planlegge aktivitet Årshjulet for politiske møter følger budsjettåret og ikke skoleåret. Dette kan skape utfordringer. Har til nå vært for lite sammenheng. De store spørsmålene kommer opp når budsjettprosessen starter. Det kan til tider bli for mye detaljstyring fra folkevalgte. Eller om det er det som er enklest fordi kunnskapen om hva som er skole mangler, og det er da enklere å tenke detaljer og ikke se de store linjene. Et årshjul er et godt verktøy for å sikre at i opplæringsloven blir ivaretatt. Det skaper forutsigbarhet og sikrer at oppgavene løses selv om en skulle bli syk. Kan ikke se noen problemer med et årshjul. Det er fleksibelt og kan fint ta opp nye hendelser og frister. Lite brukt

14 Årshjul Administrativt, ett år etter Årshjulet er ikke forankret politisk. Bare administrativt. Det er en stor svakhet. Ikke klart/hatt tid til å sette det sammen ennå. Ser for oss bedre arbeidsflyt og bedre rolleforståelse i prosessen. Gir forutsigbarhet. Årshjul er et viktig redskap for å tilpasse aktiviteter i forhold til ulike nivå i organisasjonen. I noen tilfelle kan det være en utfordring å innpasse skoleår med budsjettår, men dette lar seg som regel tilpasse med forutsigbarhet. Har fast temadag for skole og barnehage i årshjulet, bl.a. faglige innlegg, praksisfortellinger, drøfting av tilstandsrapporten, kafedialog m.m.. Her kommer det frem gode argumenter. Men hva så... Dersom skoleansvarlig ikke følger opp, skjer ingenting i etterkant. Fordelen med årshjulet er muligheter for å planlegge og forutsigbarhet i hva som skal skje når. en ulempe er at prosesser er et kontinuerlig arbeid uten naturlige stoppunkter som kanskje et årshjul legger opp til at det skal være. Manglende tid til oppfølging.

15 Årshjul Folkevalgte FØR Gir oversikt over aktiviteten. Kan være for bindende slik at nye saker ikke får plass Bare fordeler, spesielt i forhold til styring, struktur og måloppnåelse. Kjenner det ikke. Husker ikke å ha studert dette. Årshjulet blir bare delvis fulgt opp.

16 Årshjul Folkevalgte, ett år etter Kan bli en repetitiv øvelse... Forutsigbart, men kan hindre fleksibilitet Viktig arbeid fram til årshjulet kom. Problematisk å få innarbeidet årshjulet i alle sammenhenger. Gamle vaner... Stor fordel å legge faste møtepunkt inn i eit årshjul. Årshjulet er ikke helt noe som benyttes men årlige rutiner og frister i forhold til administrativ/ politisk behandling/ drøfting er festet og planlagt. Årshjul er derfor ikke gjenkjennbart hos oss.

17 Samarbeid og dialog

18 Samarbeid om skolespørsmål - Før og ett år etter

19 Grad av bedre dialog gjennom programmet

20 Gode formelle møteplasser - Før og ett år etter

21 Skolens formål i fokus før og ett år etter

22 Villig til å bruke mer tid - Før og ett år etter

23 Frekvente ord i spørreundersøkelsene og intervjuene Administrativt tilsatte, etter programslutt i september 15 Folkevalgte, etter programslutt i september 15 Rolleavklaring IIIII IIIIIIIII Kompetanseheving IIIII Samarbeid IIIIIIIII III Lært av andre kommuner/fylkeskommuner II

24 Hva er en god skoleeeier? nødvendig kompetanse internaliserte mål hos alle involverte gode møteplasser for alle involverte god dialog både horisontalt og vertikalt tillit mellom alle involverte

25 Dette spørsmålet er kun stilt i september 2015: Hva mener du har vært det viktigste utbyttet av skoleeierprogrammet for din kommune/fylkeskommune? Administrativt tilsatte: Vi valgte å jobbe med tilstandsrapporten. Den har fått ny mal og den er bredere behandlet politisk enn tidligere. Gode innspill om hva som fremmer læring og som gir en god skolehverdag. Bevisstgjøring av rollen som skoleeier og av hvordan ulike "interessenter" kan spille sammen for en bedre skole. God informasjon om og økt forståelse for skoleeiers oppgaver og roller. Gode forventningsavklaringer mellom ulike aktører (politikk, administrasjon og skole). Forbedret dialog mellom de ulike nivåene i kommunen. Mye faglig input. Utvikle felles forståelsesgrunnlag ut fra de eksterne bidragsyternes faglig høye kompetanse som input i videreutvikling av skoleeierforståelsen. Særskilt gjelder det bidragene fra Knut Roald og Eirik Irgens. Folkevalgte: Ideer og diskusjoner om struktur på oppfølging av skoler mer bevissthet på rollen som eier Jeg har fått mye informasjon fra andre kommuner, hvordan de organinserer Vi har fått ekstra tid til skole, tid sammen poitikere og administrasjon og brukt det blant annet til å se nærmere på utfordringer vi har.

26 Sitater fra den kvalitative delen av undersøkelsen «Det er gøy å diskutere innhold, og ikke bare hvorvidt det skal være vann i dusjen» «Ikke alt skal telles. Noe skal også fortelles» «Sårbarheten ligger i at arbeidet er personavhengig» «Vi er godt i gang, men langt fra i mål» «Vi har satt skole på dagsorden, og på samlingene har vi virkelig fått tid og mulighet til samarbeid» «Dette programmet er noe ALLE kommuner burde delta på!»