Revisjon av kartleggingsverktøyet Språkkompetanse i grunnleggende norsk. NAFOs skoleeiernettverk Line-Marie Holum

Transkript

1 Revisjon av kartleggingsverktøyet Språkkompetanse i grunnleggende norsk NAFOs skoleeiernettverk Line-Marie Holum

2 Opplæringslova 2-8 og 3-12 Kommunen/fylkeskommunen skal kartleggje kva dugleik elevane har i norsk før det blir gjort vedtak om særskild språkopplæring. Slik kartlegging skal også utførast undervegs i opplæringa for elevar som får særskild språkopplæring etter føresegna, som grunnlag for å vurdere om elevane har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen.

3 Mange ulike kartleggingsverktøy utviklet av ulike aktører Nasjonale skolemyndigheter og NAFO Språkkompetanse i grunnleggende norsk (Udir/NAFO, 2007) Kartlegging av skolefaglige ferdigheter for nyankomne minoritetsspråklige ungdommer (Udir/NAFO, 2009) Kartlegging av leseferdigheter på morsmål (NAFO, 17 morsmål) Lokale skolemyndigheter Private aktører, forlag osv. De ulike kartleggingsverktøyene utelukker ikke hverandre, men kan brukes komplementerende.

4 Overordna bakgrunn for arbeidet Meld. St. 30 ( ) Med denne meldingen angir regjeringen en retning for det videre arbeidet, mål og tiltak, for at flere nyankomne innvandrere med fluktbakgrunn skal komme raskere i jobb eller utdanning og få en fast tilknytning til arbeidslivet. «det skal videreutvikles verktøy for å kartlegge elevers språkkompetanse» (s. 95)

5 Hvorfor revidere kartleggingsverktøyet Språkkompetanse i grunnleggende norsk? Ble utviklet i 2007 modent for en revisjon? (Verktøyet ble utviklet da det bare var én læreplan for språklige minoriteter) Rambøll-rapporten, Evaluering av særskilt språkopplæring og innføringstilbud (februar 2016) Spørring til Skole-Norge høsten 2016 Seminar i desember 2016 med ulike fagmiljøer Sverige innførte 2016 et nasjonalt (ganske omfattende og delvis digitalt) obligatorisk verktøy Vi er inne i en fagfornyelsesprosess

6 Kunnskapsgrunnlag Rambøll 2016 Kvalitative intervju med representanter fra sentrale myndigheter, fagmiljøene, skoleeier, skoleledelse, lærere (52), elever (47). Gjennomført intervjuer med til sammen 145 informanter. Dokumentstudier av forskning og regelverk + analyse av enkeltvedtak. Spørreundersøkelser, fire breddeundersøkelser rettet mot a) skoleeiernivå b) skoleledere c) lærere (grunn- og videregående) d) elever som har vedtak om særskilt språkopplæring og/eller deltar i innføringstilbud. Spørsmål til Skole- Norge 2016 (publisert februar 2017) Spørreundersøkelse (utvalgsundersøkelse) til skoleeier og skoleledere.

7 Funn fra Rambøll 2016: Valg av kartleggingsverktøy Kartleggingsmaterialet Språkkompetanse i grunnleggende norsk ble mest brukt (62%) I grunnskolen (71%) Videregående opplæring (38%) Interessant siden materialet er beregnet på hele skoleløpet. Kun 9 % bruker Kartlegging av skolefaglige ferdigheter for nyankomne ungdommer.

8 Rambøll 2016: Lærernes vurdering av kartleggingsverktøyet Språkkompetanse i grunnleggende norsk Styrker Oversiktlig og enkel å bruke Kan brukes på alle trinn Legger vekt på grunnleggende ferdigheter Muliggjør måling av elevens fremskritt og utvikling Er tilpasset Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter Svakheter Omfattende og tidkrevende For generelle ferdighetsmål Krever mye av lærerens kompetanse. For høye krav Mindre anvendelig for elever på trinn Savner en bedre veileder om hva som forventes på ulike nivåer og trinn

9 Spørsmål til Skole-Norge høst 2016: Kort oppsummering av funnene Ja, de aller fleste gjennomfører kartlegging Verktøyet Språkkompetanse i grunnleggende norsk blir mest brukt Kartlegging blir i hovedsak gjort ved skolestart Et flertall ønsker tydeligere føringer/anbefalinger angående valg av kartleggingsverktøy Ja takk til mer støtte/veiledning/hjelp, spesielt til hvordan følge opp resultatene fra kartlegging

10 Seminar om kartleggingsverktøy desember 2016 representanter fra ulike UH-miljøer i Norge, lærere/skoleledere, kommuner, NAFO, Udir, KD Drøfting av en rekke problemstillinger: Løsrivelse fra Læreplanen i grunnleggende norsk? Slå sammen verktøy for elever fra språklige minoriteter? Samme verktøy både for vedtak og opphør av vedtak? Grep for å gjøre verktøyene mer brukervennlige, mindre tidkrevende og omfattende Sterkere sentrale føringer for valg av kartleggingsverktøy? Støtte til de som skal utføre selve kartleggingen Digitalisering av verktøy

11 Rammer for revisjonen Løsrives fra læreplanen i grunnleggende norsk Aldersavhengig Skal kunne brukes både til vedtak om særskilt språkopplæring og til opphør av vedtak. Støtte til de som skal kartlegge Råd til digitalisering av verktøyet

12 Arbeidsgruppa består av representanter fra Utdanningsdirektoratet NAFO Høgskolen i Innlandet NTNU Utdanningsetaten i Oslo Kompetanse Norge Bred erfaring Lærere og skoleledere (grunnskole,vgo, vo) Spesialpedagog Forskere Lærerutdannere

13 Inspirasjon Kartleggingsmateriell fra Sverige og Danmark Lokalt utarbeidet materiell fra ulike kommuner i Norge (blant annet Oslo, Bergen og Trondheim)

14 Intensjonen med dagens kartleggingsverktøy «hjelpe skolen med å vurdere når eleven er i stand til å følge og ha utbytte av opplæringen etter læreplan i norsk, og skal fungere som en støtte for beslutning om overgang til denne læreplanen. For læreren skal materiellet være et hjelpemiddel for å kartlegge elevenes kunnskaper og vurdere om læringsmål er nådd. Det kan også fungere som hjelp for læreren når det gjelder progresjon og tilpasning av opplæringen.»

15 Eksisterende verktøy 1) Min språkbiografi (Elevens beskrivelse av egen samlet språkkompetanse). a) Personlige opplysninger b) Mine språk c) Min språklæring 2) Kartleggingsverktøy a) Nivåbeskrivelser (basert på hovedområdene og nivåene i læreplanen, gir en oversikt over ulike kompetansemål). b) «Eleven kan» - utsagn (skjema for ulike ferdigheter som elevene kan mestre) 3) Elevenes språkmappe (samler muntlige og skriftlige arbeider som dokumenterer elevenes norskspråklige ferdigheter samt kunnskaper om språk og kultur).

16 Innhold i revidert utgave Samtaleguide (første samtale) Kartleggingsverktøy (progresjon) Eksempeltekster Veiledning

17 Del 1: Samtaleguide første samtale (utkast april 2018) 1. Minoritetsspråklige skolestartere og deres foresatte ved oppstart i 1. klasse i grunnskolen 2. Nyankomne elever i hele skoleløpet (fra 1. trinn til vgo) Mål med samtalene er: Bli kjent med elev/foresatte Legge grunnlag for et god skole-hjemsamarbeid Innplassering i skole- og opplæringstilbud Få et førsteinntrykk av elevens samlede språkkompetanse og skolefaglige bakgrunn Et grunnlag for å gi eleven en tilrettelagt opplæring

18 Del 2: Kartleggingsverktøyet ny kategorisering (foreløpig!) Eksisterende verktøy Lytte Tale Lese Skrive Språklæring Språk og kultur Revidert utgave Muntlig kommunikasjon Uttale Lese Skrive Ord og begreper (Språklæringsstrategier?)

19 Uttale ny kategori Eksisterende verktøy Uttale er kun omtalt ett sted, og kun på nivå 1 «Eleven kan uttale norske lyder, lydkombinasjoner og uttaler setninger med så god intonasjon at andre forstår det som sies.» Nytt verktøy Uttale egen kategori mange konkrete mål på alle tre nivåene.

20 Tre nivåer ulik grad av støtte Med mye støtte, med noe støtte, uten støtte problematisk fordi kvaliteten på støtten avgjør måloppnåelsen. Nødvendig å konkretisere hva som menes med støtte på de ulike hovedområdene.

21 Aldersdifferensiering (foreløpig inndeling) trinn - 4. trinn - 7. trinn 10. trinn - 3. vgo

22 Kort oppsummert - endringer Bedre alderstilpasset Mer konkrete mål Større fokus på formelle ferdigheter som uttale, morfologi og setningsoppbygging. Arbeid med ord og begreper og muntlig kommunikasjon er fremhevet Ikke mindre omfattende totalt sett, men forhåpentligvis lettere å plukke ut det som er relevant Alle må ikke gjennom hele verktøyet, noe for de helt nyankomne annet til underveisvurdering Krever fremdeles høy kompetanse hos de som kartlegger

23 Kompetanse hos den som kartlegger er avgjørende! Andrespråkslæring Norsk språk i et andrespråksperpektiv Hvordan tolke og bruke resultatene til å tilpasse opplæringen? veiledningen, etterutdanning, videreutdanning

24 Veiledningen Jobber med en digital løsning som gjør veiledningen mer integrert i verktøyet. Gjør at man kan plukke mer ut fra behov.

25 Arbeidet framover Aldersdifferensiering Få tilbakemeldinger på utkast fra referansepersoner Vurdere og plukke ut eksempeltekster Skrive veiledninger Pilotering høst 2018 Arbeid med digital løsning Implementering