Utdannings- og yrkesrådgivning. Hele skolens ansvar...? Et framtidsrettet blikk på karrieresenterets rolle i samarbeidet med grunnopplæringen.

Transkript

1 Utdannings- og yrkesrådgivning Hele skolens ansvar...? Et framtidsrettet blikk på karrieresenterets rolle i samarbeidet med grunnopplæringen. Oddmar N. Sjåvik, Karriereveileder ved Karrieresenteret i Rana, Hemnes og Nesna

2 REFLEKSJONSNIVÅ 1) Hele skolens ansvar 2) Karrieresenter og skole 3) Framtidsrettet perspektiv på samarbeid vha. ideen om delt rådgivertjeneste 4) for å lykkes i utdanning og arbeid

3 hele skolens ansvar? Rådgivning som hele skolens ansvar, har vært et gjennomgående tema i mye utviklingsarbeid på området. Men finner vi føringer i lovverket om dette? Forskrift til opplæringsloven sier; Paragraf 22-3 (UoYr) Utdannings- og yrkesrådgiving skal vere eit samarbeid mellom ulike personar og instansar på skolen, 22-2 (Sos.ped) "...Eleven skal bli møtt med respekt av personalet på skolen i forhold til sine sosiale, personlege og emosjonelle problem...personalet på skolen skal ha tett kontakt og samarbeid med hjelpeinstanser utanfor skolen og heimen slik at det bli samanheng i tiltaka rundt eleven." 22-4 om Ansvar utdyper videre "...begge formene for rådgivning skal utførast av personale med relevant kompetanse for de to områda"

4 Riv gjerdene Forskrift til opplæringsloven; Paragraf 22-3 UOYR og skolen skal så langt det er mogleg og hensiktsmessig trekkje inn eksterne samarbeidspartnarar for å gje elevane best mogleg informasjon og tilbod om rådgiving om yrkes- og utdanningsval. Aktuelle samarbeidspartnarar er til dømes andre utdanningsnivå, lokalt næringsliv, partnerskap for karriererettleiing og heimen (Sos.ped)...Personalet på skolen skal ha tett kontakt og samarbeid med hjelpeinstanser utanfor skolen og heimen slik at det bli samanheng i tiltaka rundt eleven."

5 hele skolens ansvar... Eksempel på føringer: Regionale planer for utdannings- og yrkesrådgivning (hvem gjør hva Utdanningsvalg / PTF Satsningen på entreprenørskap som metode Prosjekter som Bevisste utdanningsvalg m.m. Bruken av Min Framtid o.l. Veiledende oppgavefordeling innenfor rådgivertjenesten og karrieresentrenes rolle i forhold til skolene Psykisk helse-satsninger m.m. etc.

6 Noen suksesskriterier Forankring i skolens ledelse At rådgivningsarbeidet er innarbeidet i skolens planapparat hvem gjør hva når, hvem samarbeides det med etc. Profesjonalisering Flere enn rådgivere Styrke samarbeid mellom skoleslag arbeids- og næringsliv og relaterte instanser Fokuset på rådgivning i et helhetlig og livslangt perspektiv

7 Karrieresentre; Alle har en karriere. Mål - Karrieresentre Karrieresentrene skal bidra til en helhetlig, samordnet, tilgjengelig og kvalitetsmessig god karriereveiledning for ungdom og voksne sett i et livslangt perspektiv. Sentrene ivaretar felles kjerneoppgaver når det gjelder karriereveiledning for voksne og ungdom både på individ og systemnivå. Tjenesten skal gi upartisk og nøytral veiledning og være gratis for brukerne. Den skal framstå som en selvstendig enhet med lik profilering i hele fylket.

8 Karrieresenterets samarbeid med grunnopplæringen Fast deltakelse i Samarbeidsutvalget for grunnopplæringen Koordinering av rådgivernettverket for grunnskole og vgo. (inkl. PPT/OT/OK) Deltakelse i rådgivernettverk fylkesnivå Systemrettet arbeid - kompetanseressurs for skolene Karrieresenteret skal være et informasjons- og ressurssenter for brukere og de som gir karriereveiledning i skolen med spesiell vekt på arbeid mot grunnskolens ungdomstrinn. Eksempel på oppgaver: Faglig hovedansvar for utarbeidelse av regionale planer for karriereveiledning, trinn (Implementering: Pådriver, oppfølging, evaluering og oppdatering) Gjennomføre kurs og tiltak for ungdomsskoleelever og tilby *individuell veiledning (selvforståelse Valgkompetanse o.l.) Kompetanseutvikling for kontaktlærerer, rådgivere og faglærere Skolering av foresatte Bistå i utvikling og organisering av faget Utdanningsvalg Pådriver i samarbeid mellom skole/næringsliv Minoritetsspråklige Kontaktlærere, rådgivere og skoleledelse har deltatt på kurs for å styrke karriereveiledning for ungdomsskolene i regionen. (nfk.no. -08)

9 Et framtidsrettet blikk vedr. samarbeid karrieresenter - skole 22-1 Generelt om retten til rådgivning Den enkelte elev har rett til to ulike former for nødvendig rådgivning: sosialpedagogisk Rådgivning og utdannings- og yrkesrådgivning ( ) For at rådgivninga skal bli best mogeleg for eleven, skal skolen ha eit heilskapeleg perspektiv på eleven og sjå den sosialpedagogiske rådgivninga og utdannings- og yrkesrådgjivninga i samanheng.

10 Delt rådgivningstjeneste? Et kunstig skille?

11 Karrieresenteret en rendyrkelse? Helhetlig / holistisk perspekti v Yin: Utdannings- og yrkesrådgivning Yang: Sosialpedagogisk rådgivning

12 Refleksjonsbilde 1. Hva skal jeg prioritere hvor skal jeg gå med et sammensatt problem om framtidig karriere? UoY-rådg Sos.ped-rådg. En deling av rådgivningstjensten er nødvendig for å kunne gi elevene et så godt tilbud som mulig uten at det går på bekostning av den ene eller andre typen veiledning (Udir.no)

13 Hvordan griper så UoYr inn i det sosialpedagogiske feltet? Utdanning og selvaktelse Skoleprestasjoner og selvvurdering/selvbilde Utdanningsvalg og identitetsdanning/sosialisering Håndtering av kompleksitet og usikkerhet. Karakteristika ved samtiden som påvirker alles tankesett og forestillinger (det senmoderne samfunn ) Karriereveiledning som en frigjørende prosess: ungdommer som har lært å oppfatte seg selv som udugelige, gis muligheter for å oppdage sine sterke sider (flytende grenser)

14 Karriereveiledning i et livslangt perspektiv Lone Lønne Christiansen, Utdanningsdirektoratets ressursperson på området yrkes- og utdanningsrådgivning: Karriereveiledning er essensen av hva skolen skal drive med, nemlig legge basis for elevenes mestring i et livslangt perspektiv

15 Rådgiving er pedagogikk! Mennesker lærer hele livet. Læring skjer på alle arenaer og i alle livets situasjoner. Alle har potensial for læring, og vi må sørge for at dette potensialet kommer både det enkelte individet og samfunnet best mulig til nytte.

16 4 utfordringsaspekter i skolen: Hvorfor tar endringsprosessene så lang tid? Hvorfor kan implementeringsprosessene synes så endeløst lange?

17 1) Skolen; mellom endringstretthet og endrningslyst Skolen: en kompleks organisasjon som ved behov for endring utfordres av mentale modeller preget av 1) Å ville opprettholde det vante og tradisjonelle framfor å 2) Godta bevegelse og endring. Ønsket og idealet om å utvikle skolen som lærende organisasjon blir klemt i spenningen mellom endringstretthet og endrningslyst (Lægdene 2000; Hargreaves 1996; Helle 2006)

18 2)Kenguruskolen eller systematiske tiltak over tid? Endringer skjer ikke av seg selv; Et vellykket resultat består av 75 % implementering, mens bare 25 % er avhengig av ide eller tiltak som skal gjennomføres. Manglende resultater i norsk skole skyldes først og fremst lite systematiske og gjennomtenkte strategier for gjennomføring. Derfor beskrives norsk skole som en kenguru -skole, der man hopper fra det ene tiltaket til det andre, i stedet for å gjennomføre valgt tiltak systematisk over tid. Øvelse gjør mester og gjennomføring av nye tiltak krever langsiktighet Thomas Nordahl, Høgskolen i Hedmark

19

20 Appropos endringstretthet og kenguruskolen 3) Riv gjerdene evt. sitte på gjerdet å vente til det går over?

21 4. Felles utfordringer i dagens samfunn Dagens samfunn er preget av stadige endringer innenfor utdannings- og arbeidsliv, rask utvikling innenfor teknologi, økt innovasjon og mobilitet, et økt antall (men ofte overfladiske) kontakter, fremmedgjøring, ensomhet og økt mangel på identifikasjonsfigurer. Dagens ungdom må i større grad en tidligere være aktive i å utvikle egen identitet med utgangspunkt i egen kulturell bakgrunn. Dette får også konsekvenser for karrierevalg, en prosess som kan virke stadig mer utfordrende. Minoritetsspråklig ungdom står nok av mange årsaker ovenfor enda flere utfordringer knyttet til valg av utdanning og yrke.

22 Felles utfordringer forts. Kunnskap om de unges oppvekstvillkår Hva skjer i den virkeligheten de unge lever i og som vi er daglige tilskuere til? Hva er drømmene, mulighetene, truslene og livsbetingelsene deres? Hvem er de, hvordan har de det og hvor går de? Hva skjer i den framtiden vi veileder eleven i forhold til? Og ikke minst; Hvem er jeg som veileder og hvem veileder jeg for?

23 Sintef: Skolens rådgivning På vei mot framtida Karrieresenter er fortsatt en organisatorisk endring under etablering, og prosessen har ikke kommet like langt i alle fylker og regioner. Graden av samarbeid mellom skolenes rådgivere og slike senter varierer åpenbart, og det er vanskelig å si hvilke resultater detter vil føre til. Vi ser imidlertid at senter mange steder vurderes som et klart bidrag til økt prosess- og strukturkvalitet i tjenenesten.

24 Samarbeid karrieresenter og skole Det kan mao. fortsatt være behov for avgrensninger og arbeidsdeling mellom skolens rådgivere og karrieresentrene, mht oppgaver og Målgrupper etc.

25 Konklusjon Hva K-sent skal være overfor skolen, må skolen bidra til å utvikle gjennom dialog. Og hva kan skolen være for Karrieresenterene? Fokus på holistisk tilnærming (hele mennesket), livslangt perspektiv, identitetsutforming/selvforståelse, tidsånden, samt hele skolens ansvar (bevissthet/refleksjon/utvikling ). Bidra til utvikling av samarbeid mellom skoleslag, skole/arb.liv, skole-relaterte instanser/kompetansemiljøer. Kompetanse/profesjonalisering Ledelsens engasjement Stikkord: System og planmessighet for rolle-/oppgavefordeling, kommunikasjon/dialog, balanse/gjensidighet som grunnlag for utvikling Individet/eleven i hovedfokus, uten å forsømme samfunnets/arbeids- og næringslivets behov

26 Utdannings-og yrkesrådgivning Et samfunnsansvar Utdannings-og yrkesrådgivning