RÅDGIVERROLLEN TIDSTYV ELLER GRUNNLEGGENDE FERDIGHET

Transkript

1 RÅDGIVERROLLEN TIDSTYV ELLER GRUNNLEGGENDE FERDIGHET Presentasjon Utdanningsforbundet Siri Mordal SINTEF Trond Buland - NTNU

2 PROSJEKTET - PROBLEMSTILLINGER «Belyse rådgivernes rolle og oppfatninger om eget arbeid i ungdomsskolen og videregående skole for å få fram rådgivernes stemme og syn på rådgiverrollen i skolen». 1. Utvikling og organisering: - Hvordan oppfatter rådgivere utviklingen innen sektoren? - Hvordan bør rådgivingstjenesten organiseres for å best møte behovene blant elevene i dag og fremover? - Hva er rådgivernes oppfatning/opplevelse av delte/ikke-delt rådgiving? 2. Rådgivers rolle: - Hvordan utøver rådgiverne sin rolle? - Hvordan oppleves rammebetingelsene rundt rådgivingen? - Opplever rådgiverne at rådgiving er «hele skolens oppgave»? - Hvilken rolle kan rådgivere gjennom sitt daglige virke i utdanningssystemet fylle i utviklingen av nasjonal kompetansepolitikk? - Hvordan arbeider rådgivere med likestilling og integrering? 3. Samarbeid med sentrale aktører: - Hvordan mener rådgivere det er mulig å få til et bedre samarbeid mellom sentrale aktører? - Har rådgivere tilgang til andre sentrale yrkesgrupper som kan supplere og støtte rådgivernes arbeidfor eksempel skolehelsetjeneste/psykologbistand? 4. Karrieresenter: - Hvordan oppfatter rådgivere samspillet med de fylkesvise/regionale partnerskapene for karriereveiledning? - Hvordan fungerer samarbeidet med karrieresenter og andre eksterne aktører som tilbyr rådgiving/karriereveiledning?

3 METODE Kvalitative intervjuer med rådgivere i ungdomsskolen og videregående skole Sted /Fylke Intervju Informanter Ungdoms skole Videregåe nde Skole Oslo 2 9 Rogaland 4 16 Nordland 1 4 Telemark 7 7

4 Reanalyse av intervjudata fra evalueringen av skolens rådgivningen i Midt-Norge Sted/fylke Intervju Informanter Ungdoms - skole Videregående skole Møre og Romsdal 6 15 Sør-Trøndelag 6 10 Nord-Trøndelag 6 9 Til sammen 32 intervjuer med 70 rådgivere Dekker land/by, stor/liten skole Både sosialpedagogisk og utdannings- og yrkesrådgivere Med og uten karrieresenter Skoler i ulike sosioøkonomiske områder

5 RÅDGIVNINGENS RAMMER HVA ER «GOD RÅDGIVNING» Rådgiveren og skolens rådgiving eksisterer ikke i et vakuum Mange ulike grupper har forventinger til rådgivningen Rådgivingspraksis: Resultat av samspill mellom «global teori»: rådgivingsteori, lov og forskrift, anbefalte kompetansekriter, og «Lokal teori»: Lokale forståelser av rollen, formet av kontekstuelle forhold som f.eks. skolens organisering og elevgrunnlag, lokalt næringslivs behov og engasjement Forståelsen av «god rådgiving» blir til lokalt, gjennom formelle og uformelle forhandlinger, i samspill mellom mikro og makro-nivå Individuell eller kollektiv prosess? Tolkningsfelleskap lokalt?

6 ORGANISERING OG ARBEIDSHVERDAGEN Rådgiverne har mange og krevende arbeidsoppgaver Opplever at oppgavene tilknyttet rollen har økt i omfang Først og fremst arbeidet med elevene som er viktig for rådgiverne Ønsker mer tid til dette Ingen rådgivere i vårt utvalg opplever å ha nok tid til tilstrekkelig oppfølging og arbeid med elevene Tid og anledning til å arbeide strategisk og forebyggende oppleves som et savn Behovet for individuell veiledning og hjelp er økende særlig i forhold til den sosialpedagogisk rådgivingen Noen har forsøkt å legge til rette for mer tid til å arbeide strategisk ved å gjøre rådgiverstillingene til administrative stillinger men oppleves ikke nødvendigvis som den beste løsningen fra rådgivernes standpunkt. Ønsker en tydeligere ledelse når det gjelder rådgivingsarbeidet, særlig i ungdomsskolen Både skoleleder og skoleeier må involveres i arbeidet Flere rådgivere opplever at skoleeier ikke verdsetter arbeidet, og at de ikke har satt seg inn i hva rådgiver gjør eller hva arbeidsoppgavene er. Frustrerende og til dels demotiverende

7 UTVIKLING ELLER STILLSTAND? Rådgiverrollen er i utvikling Største endringene: Andel minoritetsspråklige elever Utdanningsvalg Sammensatte problemer Oppgavene flere og mer krevende Mer komplekse utfordringer både på sos.ped og UoY Tid til god rådgivning? Mangel på ressurser Rådgiver som pedagogisk vaktmester Mot en ny rådgiverrolle: Individ- og systemnivå Hele skolens ansvar: Ikke helt der ennå Og hva må være rådgivers oppgave uansett?

8 KOMPETANSE De fleste rådgiverne i studien fyller de anbefalte kompetansekriteriene, rådgiverne ved de videregående skolene har mer formell kompetanse enn rådgiverne i ungdomsskolen Delte erfaringer med gjennomførte kompetansehevingstiltak. Noen svært fornøyd både med organisering og faglig innhold Andre mener tilbudene har klare begrensninger Tre utfordringer for kompetanseutviklingen: Den fysiske distansen til etter- eller videreutdanningstilbudet Ikke tilstrekkelig nytteverdi.(forelesernes faglige kompetanse, relevansen for rådgiverhverdagen) Lokale prioriteringer: Nødvendig at både skoleeier og skoleleder prioriterer rådgiverne for at man skal gjennomføre tiltakene Den sosialpedagogiske rådgivingen: savnes skreddersydde kompetansehevingstiltak Mange opplever at tilbudet ikke passer godt til rådgivers behov Mange tilbud til UoY-rådgivere, færre tilbud for de sosialpedagogiske rådgiverne

9 DE TO RÅDGIVERROLLENE Deling/ikke deling påvirker rådgiveres forståelse av egen rolle: Ikke delt: Rådgiverrollen tungt preget av det sosialpedagogiske feltet Delt: Klar spesialisert rolleforståelse, man blir «karriereveileder» og sosialpedagogisk rådgiver De som har delt er fornøyd, de som ikke har delt er fornøyd Ikke delt: Rådgiver opptatt av betydningen av å se «hele mennesket» Delt: Rådgiver mener at man oppnår dette selv om man har delt og at deling muliggjør fokusering og konsentrasjon Felles elevtjenester: Bidrar også i rådgivers rolleutforming I sterkere grad en del av det kollektiv som arbeider sammen med å støtte og hjelpe eleven ulike aspekter ulike tilnærminger Hele eleven Praksis- og læringsfelleskap for de involverte. Gir muligheter for å diskutere aktuelle saker, utveksle erfaringer og gode grep, og hente råd og støtte til arbeidet. Gir rom for debrifing og kollegaveiledning som er savnet

10 SAMARBEID OG NETTVERK Nettverk er viktig for utøvelse av rollen Gode rådgiver-nettverk viktig for kompetanseutvikling bidrar til å forhindre eksistensen av «den ensomme rådgiver», Skaper faglige felleskap som kan være til nytte i det daglige. Nettverk med offentlig aktører nødvendig for å skape de nødvendige støttenettverk rundt elever som sliter med ulike utfordringer Jfr frafallsforebyggende arbeid Gode bedriftsnettverk gir kompetanse og et bredere utvalg av virkemidler i arbeidet med utdannings- og yrkesrådgivning Informanter, rollemodeller, areaner Gode nettverk: En av flere forutsetninger for godt rådgivingsarbeid. Nettverksarbeid er utfordrende - krever tid og ressurser Kan være krevende å få gode nettverk på plass Samarbeid med NAV oppleves som vanskelig Tilgangen på gode bedriftspartnere oppleves som varierende. Bedrifter kan klage på at de ikke får tilgang til skolen, mens skolen klager på at de ikke får med bedrifter i arbeidet med rådgiving Partnerskapsavtaler en fordel skaper forutsigbarhet

11 KARRIERESENTER - STØTTE ELLER TIDSTYV? Noen steder aktiv medspiller for skolenes rådgiving Partnere i rådgivers kompetanseutvikling. Særlig i ungdomsskolene: tilføre praktisk kunnskap og teknikker/redskaper i arbeidet. Karrieresentrene kan holde seg oppdatert på nyheter på feltet, og kanalisere det inn not skolene Noen rådgivere fornøyd med sentrenes rolle og funksjon Andre er mindre fornøyd Flere opplever karrieresenteret som noe som tar tid heller enn noe som er med å hjelpe Noen rådgivere i videregående skole har gitt uttrykk for at de har vært kompetansepartnere for karrieresentrene Stort sett avklart arbeidsdeling mellom skolen og sentrene Karrieresenters målgruppe er voksne, og ungdom over rettighetsalderen Tar unntaksvis imot skoleelever til konsultasjon eller samtale. Sentrene fungerer overfor skolens rådgiving som andrelinjetjeneste Hvor godt disse oppleves å fungere i denne rollen, varierer til dels betydelig

12 RÅDGIVERS ROLLE HVORDAN DEFINERER OG UTØVER RÅDGIVER SIN ROLLE Rådgivere definerer sin rolle ut fra elevene og elevenes behov elevens støtte, elevens advokat, som hjelper når eleven møter utfordringer i skolegangen, og som bistår eleven i å gjøre gode valg av videre skole og opplæring. Samtidig bevisste på at de ikke skal gi eleven konkrete råd om valg bare gi råd om prosess, for å hjelpe eleven til å gjøre bedre selvstendige valg. I dette inngår det noen ganger realitetsorientering som kan være relativt krevende. Fremveksten av en ny rådgiverrolle: individ og systemnivå elevens advokat, men også organisator av skolens samlede innsats og nettverksbygger Brannslukking og forebygging Behov for gode lokale tolkningsfellesskap, slik at «god rådgiving» blir et kollektivt anliggende definert av flere enn rådgiver alene Dette vil også gi flere enn rådgiver et eierforhold til disse oppgavene

13 RÅDGIVERS ROLLE Rådgiver som pedagogisk vaktmester Rådgivere beskriver av og til sin rolle som litt diffus, og at rådgiver opplever å bli oppsamlingspunkt for ulike oppgaver, også oppgaver som ikke i utgangspunktet hører til der. Det kan se ut til at arbeids- og oppgavefordeling ikke er klart nok definert i alle skoler Rådgivingsressursen oppleves som for lav viktigste barriere En annen barriere: at de ikke får innpass til elevene Sterkt fokus på timetall og grunnleggende ferdighet et hinder Rådgivere opplever at de oppfattes som tidstyver Rådgiving forstås som noe som ligger på utsiden av primæroppgavene vanskelig å argumentere for å bruke tid til dette Arbeidet må timeplanfestes Rådgiving som læringsaktivitet, der målet er å gi elevene grunnleggende kompetanse og ferdigheter i det å gjøre valg, sett i et livslangt perspektiv Kjønn og utdanningsvalg er lite synlig i lokal rådgivingspraksis

14 HOVEDFUNN EN KOMPLEKS HVERDAG UNDER KRYSSPRESS? Utdanni ng Forsknin g Rådgiver -forum Internas jonalt arbeid Læreror g Vox Nasjonal e myndigheter ELGPN Skoleeie r Elevene Rådgiver Andre skolesla g Forelde/ foresatte Karriere -senter Kollegiet på egen skole Helseves en Lokalt næringsliv NAV Andre skoler Offentlig sektor Nasjonal t næringsl iv Mange interessenter Presset rolle Krav, tid og penger Krysspress? Ensom rolle? Fortolkningsmessig fleksibilitet - Lokal tilpasning Behov for bedre og bredere tolkningsfelleskap Valgkompetanse rådgiving må inn i hovedsporet

15 TAKK FOR OSS!