SOSIALRÅDGIVNING I SKOLEN

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "SOSIALRÅDGIVNING I SKOLEN"

Daniel Langeland
7 år siden
Visninger:

1 SOSIALRÅDGIVNING I SKOLEN RÅDGIVERSAMLING BODØ 25. OKTOBER 2017 Sosialpedagogisk rådgivning i skolen,

2 SOSIALPEDAGOGISIK RÅDGIVNING ROLLE OG OPPGAVER HEL ELLER DELT TJENESTE? Sosialpedagogisk rådgivning i skolen,

3 HEFTE SOM BAKGRUNN EN OPPSUMMERING AV PRAKSIS IKKE FORSKNING Sosialpedagogisk rådgivning i skolen,

4 Bakgrunn Min: Drammen vgs: Delt tjeneste, 6 rådgivere, ca 330 % ressurs + div andre i elevtjenesten Og deres? Dialog

5 OPPLÆRINGSLOVEN 9-2: Rett til nødvendig rådgivning om utdanning, yrkestilbud og yrkesvalg og om sosiale spørsmål Hva er nødvendig? Er sosiale spørsmål underordnet? Hva dominerer? Er delt rådgivningstjeneste lurt?

6 FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVEN 22-1: Generelt om retten til rådgivning To typer Være kjent for elever og foresatte Være tilgjengelig for elevene Informasjon, rettledning, oppfølging og hjelp til å finne seg til rette på skolen. Individuelt eller gruppe Elvens behov skal avgjøre formen

7 22-1 SAMFUNNSOPPDRAG: Utjevne sosiale forskjeller Forebygge frafall Integrere etniske minoriteter KREVENDE GREIER? GJELDER DETTE BEGGE FAGFELTENE? Ha et helhetlig perspektiv på eleven Se de to typene i sammenheng Hjelp til å utvikle seg videre, uavhengig av kjønnsroller

8 22-2 SOSIALPEDAGOGISK RÅDGIVNING Finne seg til rette Hjelp med personlige, sosiale og emosjonelle vansker. som kan ha noe å si for opplæringa. ANDRE LEDD: Kartlegge problemene og omfanget av dem Kartlegge hva skolen kan bidra med og det er behov for hjelp utenfra Hjelp til å finne og få kontakt med denne hjelpen Tett kontakt med hjelpeinstanser og hjemmet

9 ROLLEFORSTÅELSE: Koordinator? Formidler? Overordnet ansvar innad? Støttespiller/advokat? Kartlegge og iverksette? Ikke terapeut - ikke ta ansvar fra andre etater Ikke overdrive egen betydning? Hjemmet viktig Systemjobbing? Forebygging nettverk - tverrfaglighet

10 TO VIKTIGE PERSPEKTIV Vi må dele ansvaret vi har med flere! Innover i skolen Og utover Vi kan ikke drive behandling!

11 SOSIALRÅDGIVER HAR IKKE ANSVAR FOR FAGLIGE VANSKER! Endring fra 2009 Er det kjent? Er det vanskelig? Hvordan blir det i forhold til tilrettelegging og spes.ped? Hvem har dette ansvaret da?

12 KONTAKTLÆRER SPESIALPEDAGOGEN PPT OT

13 Elevens psykososiale miljø Naturlig del av ansvaret til sosialrådgiver? 9a 3 Elevenes subjektive opplevelse Mange andres ansvar også Mobbeombudet

14 . som kan ha noe å si for opplæringa. Hva betyr det? Hvilke utfordringer kan det gi oss?

15 Se de to typene i sammenheng..? Hva betyr det? Hvordan gjøres det i dag? Hvordan gjør dere det? Kan man få til det med delt rådgivningstjeneste?

16 Prosjekt delt rådgivningstjeneste sluttrapport (2003): Prosjektet har vært en ubetinget suksess i den forstand at prosjektskolene har opplevd at yrkes- og utdanningsrådgivningen har blitt styrket, samtidig som dette ikke har gått ut over kvaliteten på det sosialpedagogiske arbeidet. På mange måter kan vi si at det i mange prosjektskoler er i ferd med å vokse fram en ny rådgiverrolle. Individuell støtte Nettverk og tiltakskjede

17 Slik prosjektet har vært designet, er det umulig å si sikkert om det er delingen eller den generelle oppryddingen i rådgivningstjenesten som har vært det viktigste for å oppnå positive resultater. Prosjektet viser likevel etter vår mening at deling er en fordel. Deling gir det nødvendige fokus, OG det nødvendige rom for å ta de nødvendige grep for videre utvikling av rådgivningstjenesten. Delingen har i alle fall ikke skadet hverken yrkes- og utdanningsrådgivningen eller det sosialpedagogiske arbeidet i skolene som har vært med i forsøket. Tvert imot gir en klar majoritet av de vi har spurt uttrykk for at begge deler har blitt styrket ved en deling.

18 Gode Råd (SINTEF 2008) Om delt rådgivingstjeneste: Mange har valgt det, men Dette har imidlertid ikke vært ukontroversielt. Mange hevder at en slik deling kan være uheldig, og svekke muligheten til å gi en helhetlig rådgivning, en rådgivning som favner hele mennesket, hvis tjenesten er delt. Yrkes- og utdanningsrådgivning er også avhengig av sosialpedagogisk innsikt i den enkelte elev. Rådgivning er en holistisk aktivitet, og kan ikke på meningsfylt vis deles. Særlig i små skoler er dette også et ressursspørsmål; man vil rett og slett ikke ha økonomiske rammer for to rådgivere.

19 Rådgiverrollen: Mellom tidstyv og grunnleggende kompetanse SINTEF: Mordal, Buland, Mathisen (2015) Er delt rådgivningstjeneste lurt? Deling/ikke deling av sosialpedagogisk rådgiving og utdannings- og yrkesrådgiving påvirker naturlig nok rådgiveres forståelse av egen rolle. Der man ikke har delt, tenderer rådgiverrollen å bli tungt preget av det sosialpedagogiske feltet. Der man deler, ser vi en klar spesialisert rolleforståelse, man blir henholdsvis «karriereveileder» og sosialpedagogisk rådgiver. Der man ikke har delt kan det se ut til at den sosialpedagogiske rollen ofte blir den mest markerte.

20 Det er derfor klart at delt rådgivingstjeneste ikke betyr at de to rollene er totalt adskilt fra hverandre. En vellykket deling skjer ikke med øks, som det også ble påpekt i evalueringen av forsøket med delt rådgivingstjeneste Noen skoler har kommet langt i etableringen av felles, og noen ganger også samlokaliserte elevtjenester der alle relevante aktører arbeider sammen. Ved at rådgivere, PPT, helsesøster, OT og andre har et etablert arbeidsfellesskap, oppnår man også en betydelig grad av dialog rundt utøvelsen av de ulike funksjonene. Rådgivere vi har intervjuet har lagt vekt på hvordan man da kan trekke inn nødvendig kompetanse på tvers, tilpasset det enkelte tilfelles behov.

21 Der man ikke har delt, tenderer rådgiverrollen å bli tungt preget av det sosialpedagogiske feltet Er det kjent? Utfordringer med dette?

22 Fordeler med deling? KOMPETANSE PROFESJONALISERING, SPESIALISERING ANDRE YRKEGRUPPER INN I SKOLEN TYDELIGERE ANSVARSOPPGAVER Utfordringer? Tid Helhet Annet?

Like dokumenter

SOSIALRÅDGIVNING I SKOLEN

SOSIALRÅDGIVNING I SKOLEN FAGDAG 1. DESEMBER 2016 Sosialrådgivning i skolen, 01.12.16 HEFTE SOM BAKGRUNN EN OPPSUMMERING AV PRAKSIS IKKE FORSKNING Refleksjon og fagdag ikke «kurs» SOSIALRÅDGIVER I SKOLEN