I Forslag til endring av forskrift til opplæringsloven kapittel 22

Transkript

1 Vår saksbehandler: Kjersti Botnan Larsen Direkte tlf: E-post: Vår dato: Deres dato: Vår referanse: 2008/749 Deres referanse: Vedlegg 1 Høringsnotat om forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 22 og forskrift til privatskoleloven kapittel 7- Retten til nødvendig rådgiving I Forslag til endring av forskrift til opplæringsloven kapittel 22 1 Innledning Nedenfor følger forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 22 om retten til nødvendig rådgiving. Forslaget har sin bakgrunn i et behov for å tydeliggjøre elevens rett til nødvendig rådgivning og styrke den rådgivningen som eleven faktisk får. Elever i offentlige grunnskole og videregående opplæring har krav på nødvendig rådgiving om utdanning, yrkestilbod og yrkesval og om sosial spørsmål., jf. opplæringsloven 9 2. Elever i private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2 12 har en tilsvarende rettighet, jf tredje ledd. Det er gitt nærmere regler om retten til nødvendig rådgiving i forskrift til opplæringsloven kapittel 22. I forslaget til forskriftsendringer presiseres og tydeliggjøres innholdet i elevenes rettigheter og skoleeiernes plikter. Forskrift til opplæringsloven 22 1 til 22 3 foreslås erstattet av fire nye paragrafer. Nedenfor gjennomgås gjeldende rett og betraktninger omkring forslagene til endringer. 2 Bakgrunn Rådgiving ble innført i grunnskolen i 1959 og i videregående opplæring i Det har siden innføringen av elevens rett til rådgiving blitt diskutert blant annet hva som skal være rådgivernes oppgaver og organisering av rådgivningsfunksjonen, hvordan oppnå kvalitetsheving av rådgivningen og hvilke krav til kompetanse som skal oppstilles for rådgiverne. Dagens diskusjon av rådgivning er således en videreføring av en diskusjon som har pågått de siste 50 årene. Utgangspunktet for forskriftsendringen er elevens individuelle rett etter opplæringsloven 9-2 til nødvendig rådgivning, og et behov for en tydeliggjøring av innholdet i elevens rett slik den fremgår i forskriften til opplæringsloven. Det har blitt stilt spørsmål i forhold til i hvilken grad elevene får den rådgivningen de har krav på etter 9-2 og forskrift til opplæringsloven kapittel 22. I 2002 skrev OECD i sin landrapport om rådgivning i Norge at formuleringen om nødvendig rådgiving i opplæringsloven 9-2 er en vag og uklar formulering. I rapporten påpekes det også at det stort sett er overlatt til den enkelte skole å definere hva som er nødvendig rådgiving. Dette medfører i praksis store ulikheter i det tilbudet som elevene faktisk får. Postadresse: Postboks 2924 Tøyen, 0608 Oslo Besøksadresser: Kolstadgata 1, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Internett: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA

2 Side 2 av 10 Kvalitetsforskjeller i rådgivningen er også drøftet i St.meld. nr. 30 ( ) Kultur for læring i punkt 5.5 under overskriften bedre rådgivning. Det fremgår i Stortingsmeldingen side 56 at Kvalitetsutvalget peker på at mange elever opplever rådgivningen som overflatisk og ikke godt nok tilpasset den enkelte, at rådgiveren opplever et tidspress, og at rådgiverkompetansen er svak. Undersøkelser tyder på at mange elever ikke får nødvendig tilpasset rådgivning og at de derfor ikke vet nok om valgmulighetene. En endring i forskrift til opplæringsloven kapittel 22 (og privatskoleloven kapittel 7) har som en del av en mer omfattende endring av forskriften, som oppfølging av st.meld. nr. 30 ( ) allerede blitt sendt på høring. Imidlertid ble forslaget trukket tilbake i brev datert 6.juni 2006 fra Utdanningsdirektoratet som følge av at Kunnskapsdepartementet hadde varslet en Stortingsmelding om sosial utjevning som skulle legges frem for Stortinget høsten 2006, St.meld. nr 16. ( ) Det var derfor naturlig å avvente eventuelle føringer i denne meldingen om elevens rett til rådgiving. I St.meld. nr. 16 ( ) og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring ble kvaliteten i rådgivningen behandlet under punkt om Bedre gjennomføring i videregående opplæring. Her påpekes det blant annet at undersøkelser viser at mange elever opplever at dagens system ved en del skoler er basert på at den enkelte selv søker råd. Dette kan resultere i at mange nødvendigvis ikke fanges opp av tilbudet. Konsekvensen kan bli at elevene ikke får den nødvendige rådgivningen de både har behov for og krav på. I pkt i stortingsmeldingen skisserer Regjeringen hvordan elevens rett til nødvendig rådgivning etter opplæringsloven 9-2 kan styrkes gjennom å endre forskriften til opplæringsloven. Her fremgår bl.a. følgende: Regjeringen mener at rådgivningen må styrkes gjennom at det beskrives nærmere i forskrift til opplæringslova hva som er formålet med henholdsvis sosialpedagogisk rådgivning og utdannings- og yrkesrådgiving, og hvilke oppgaver som er knyttet til de to formene for rådgivning. Det er viktig at det sosialpedagogiske rådgivningsarbeidet ses i en helhet slik at det er sammenheng i tiltakene rundt eleven. For å sikre dette vil departementet blant annet presisere i regelverket at rådgivning ofte må skje i samarbeid med andre instanser, for eksempel PPT, skolehelsetjenesten eller oppfølgingstjenesten. Når det gjelder utdannings- og yrkesrådgivning/ karriereveiledning er det viktig å forankre i regelverket at elevene fra og med ungdomstrinnet skal få systematisk rådgivning og veiledning knyttet til valg av utdanning og yrke. Slik rådgivning og veiledning må blant annet skje i samarbeid med andre utdanningsnivåer og lokalt næringsliv. Forslaget til endringer som herved sendes ut på høring tar hensyn til disse føringene og tar sikte på å styrke rådgivingen elevene får slik at problemene som har blitt påpekt vil bli avhjulpet. Rådgivingen er for øvrig også behandlet i Innst. S. nr. 268 ( ) fra Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, NOU 2003:16 I første rekke punkt 17.6, St.prp. nr. 69 ( ) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2007, Innst. S. nr 230 ( ) innstilling fra finanskomiteen om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2007, Innst. S. nr. 164 ( ) fra Kirke, utdannings- og forskningskomiteen. I disse dokumentene fremgår det at behovet for å klargjøre rådgivningens oppgaver i forskrift til opplæringsloven skal vurderes. 3 Gjeldende rett Opplæringsloven 9-2 hjemler elevenes rett til nødvendig rådgivning om utdanning, yrkestilbud, yrkesvalg og sosiale spørsmål. I forskrift til opplæringsloven kapittel 22 er retten til nødvendig rådgivning nærmere regulert.

3 Side 3 av 10 Retten til nødvendig rådgivning er knyttet til utdanning, yrkestilbud, yrkesvalg og sosiale spørsmål, jf. opplæringsloven 9-2. Konsekvensen av dette er at eleven har rett til både sosialpedagogisk rådgivning og utdannings- og yrkesrådgivning. Retten etter 9-2 er en individuell rett for eleven og gir eleven krav på individuell rådgivning. Rådgivningen skal tilpasses den enkelte elevens behov, noe som blant annet kan bety at rådgiver skal ha samtaler eller annen dialog med eleven dersom eleven ønsker dette. Elevens rett til nødvendig rådgivning vil ikke være oppfylt dersom skolen/ skoleeier kun baserer seg på gruppevis rådgivning eller skriftlig informasjon. Plikten innebærer at skoleeier må vurdere aktivt hva slags rådgivning den enkelte elev har behov for og tilby dette. Dette kan utledes av nødvendighetskravet slik det fremgår i 9-2. Forskrift til opplæringsloven kapittel 22 er gitt for å presisere nærmere hva som ligger i elevens rett. Bestemmelsene her er organisert slik at 22-1 omhandler sosialpedagogisk rådgivning, 22-2 omhandler utdannings- og yrkesrådgivning og 22-3 omhandler skoleeiers ansvar. Paragraf 22-1 om sosialpedagogisk rådgivning slår fast at Den enkelte eleven har rett til å få nødvendig rådgiving, oppfølging og hjelp med å finne seg til rette under opplæringa, ved spesielle faglege vanskar under opplæringa, og ved personlege og sosiale vanskar som har noko å seie for opplæringa. Her fremgår det at sosialpedagogisk rådgivning vil være knyttet til vansker som kan ha betydning for opplæringen. Disse vanskene kan være spesielle faglige vansker, men også personlige og sosiale vansker. Ved at bestemmelsen krever et påvirkningsforhold mellom vanskene og opplæring, har eleven ikke rett til rådgivning i forhold til spesielle faglige vansker eller personlige og sosiale problemer som ikke har betydning for opplæringen. Dette vil være utenfor ansvarsområdet til den sosialpedagogiske rådgivningen. Paragraf 22-2 regulerer elevenes rett til rådgivning om utdannings- og yrkesvalg. Her fremheves noen særskilte oppgaver som utdannings- og yrkesrådgivningen skal fokusere ekstra på. Det er fremhevet i 22-2 første ledd at ved overgangen fra grunnskole til videregående opplæring skal det legges særskilt vekt på hva de ulike studieretningene fører fram til. Paragraf 22-2 annet ledd lyder som følger: Den enkelte eleven skal få informasjon om utdanning, yrke og arbeidsmarknad. Dette omfattar mellom anna informasjon om: -grunntrekka ved utdanningsvegane i Noreg og andre land -yrke og arbeidsmarknad lokalt, nasjonalt og internasjonalt - ulike inntaksvilkår, søknadsfristar, lånevilkår, finansieringsordningar. Videre understrekes det i 22-2 tredje ledd at Informasjonen og rådgivinga må leggjast opp slik at eleven gradvis kan utvikle kunnskap, sjølvinnsikt og evne til sjølv å kunne ta avgjerd om vidare utdanning og framtidig yrke, utan omsyn til tradisjonelle kjønnsroller. Paragraf 22-3 pålegger skoleeier ansvaret for å oppfylle elevenes rettigheter etter 22-1 og Dette ansvaret innebærer for så vidt ikke noe mer enn det som allerede følger av opplæringsloven 13-10, men gjentar skoleeiers forpliktelser. 4 Vurdering Kapittel 22 i forskrift til opplæringsloven har som formål å presisere hva som ligger i nødvendighetskravet i opplæringsloven 9-2. Det kan synes som om gjeldende kapittel 22 ikke i tilstrekkelig grad tydeliggjør hva elevens rett innebærer, noe som har kommet til syne ved at skoleeierne har ulik praksis. Dette bekreftes også av konklusjonene i OECDs landrapport av 2002 om rådgivningen i Norge som påpekte at elevens rett til rådgivning er vag og uklar. Nye bestemmelser i kapittel 22 må derfor tydeliggjøre hva elevens rett innebærer.

4 Side 4 av 10 Dette kan gjøres ved å klargjøre hvilke typer rådgivning eleven har rett til, formålet med disse og oppliste hva elevens rett inneholder, eksempelvis i form av hjelp og typer informasjon eleven har krav på. Elevens krav vil ikke kunne angis uttømmende og opplistningen av informasjon/ hjelp er kun eksempler på hva som ligger i elevens rett. Her vil det være viktig at skoleeier og rådgivere jobber med å avklare hvilke behov eleven har også utover det som fremgår av ordlyden. I St.meld. nr 16 ( ) og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring ble det signalisert et behov for en todeling mellom sosialpedagogisk og utdannings- og yrkes rådgivning. Dette er også gjennomført i gjeldende forskrift og i forslaget opprettholdes denne todelingen. I stortingsmeldingen ble det også gitt uttrykk for et ønske om at forskriften i større grad skulle tydeliggjøre rådgivningsformenes formål og oppgaver. Utdanningsdirektoratet er enig i dette, og i forslaget til nye bestemmelser skilles det mellom formål og oppgaver. Dette kan styrke og tydeliggjøre hva som ligger i de to rådgivningsformene. Særlig sosialpedagogisk rådgivning er noe overfladisk behandlet i gjeldende forskrift og det er derfor behov for å tydeliggjøre dette. Utdanningsdirektoratet mener at det også vil være hensiktsmessig med en fellesbestemmelse som omtaler prinsipper og rammer som er felles for sosialpedagogisk rådgivning og utdannings- og yrkesrådgivning. En slik bestemmelse finnes ikke i gjeldende kapittel 22, noe som innebærer at det ikke er tydeliggjort at det er noen grunnleggende prinsipper for rådgivningen i skolen. Fordelen ved en fellesbestemmelse er at likhetstrekkene mellom de to rådgivningsformene blir tydeligere, og man slipper dobbeltbehandling av prinsipper som skal gjelde for både sosialpedagogisk rådgivning og utdannings- og yrkesrådgivning. Både OECD undersøkelsen av rådgivningen og evalueringsrapporten fra delt rådgivningstjeneste i 2003 viste at elevene får informasjon om utdanning og yrker, men at individuell rådgivning synes å mangle. Utdanningsdirektoratet mener derfor at det er viktig å presisere at elevens rett til nødvendig rådgivning også kan omfatte en rett til individuell veiledning. Denne retten følger av opplæringsloven 9-2, men praksis og rettspedagogiske grunner taler for at denne retten bør nevnes eksplisitt også i forskriften. Dette vil være viktig siden rettighetslovgiving som formuleres ved å bruke rettslige standarder nødvendig rådgivning - inneholder tolkningsrom, noe som gjør det vanskelig for elever og skoleeiere å avgjøre hva rettigheten egentlig innebærer. Ved å påpeke at elevens rett til nødvendig rådgivning kan være både individuell og gruppevis, men at det er elevens behov og ønske som er avgjørende, vil det bli tydeligere at retten er en rett til individuell rådgivning. Dersom eleven ønsker individuell rådgivning vil han/ hun ha krav på dette. Siden retten til nødvendig individuell rådgivning vil gjelde både for sosialpedagogisk rådgivning og utdannings- og yrkesrådgivning vil det være unødvendig å gjenta dette i begge bestemmelsene dersom det sies i en fellesbestemmelse for begge formene for rådgivning. Det er videre behov for å tydeliggjøre eleven og foresattes rett til å være kjent med hva elevens rett til nødvendig rådgivning innebærer. Utdanningsdirektoratet foreslår derfor at denne informasjonsplikten tydeliggjøres. 5 Økonomiske og administrative konsekvenser Direktoratet mener at det foreliggende forslaget til nytt kapittel 22 i forskrift til opplæringsloven ikke vil implisere økte utgifter for skoleeierne siden forslaget ikke innebærer nye plikter. Forslaget innebærer kun en presisering av rettighetene til elevene. Eksempelvis har skoleeier allerede i dag en plikt til å gi den enkelte eleven nødvendig rådgivning, herunder nødvendig individuell veiledning. Forslaget legger videre opp til å beholde todelingen av sosialpedagogisk og utdannings- og yrkesrådgivning slik det er i gjeldende kapittel 22. I og med at denne todelingen ikke er ny, vil dette ikke innebære økte kostnader for skoleeier. For øvrig vil direktoratet understreke at forskriften ikke sier noe om hvordan rådgivningen skal organiseres, dette vil det være opp til

5 Side 5 av 10 skoleeier å avgjøre. I denne forbindelse understrekes det også at det er viktig at skoleeier organiserer rådgivningen på en slik måte at elevens rett oppfylles, men dette er heller ingen realitetsendring. Rådgivning i skolen har de siste årene vært under utvikling, innholdsmessig og organisatorisk. I tillegg er det innført krav om kontaktlærere, Programfag til valg, Prosjekt til fordypning på skolene og Partnerskap for karriereveiledning i fylkene. Dette fordrer en mer oppdatert forskrift, samtidig som dette i realiteten har tilført ressurser til det arbeidet som skal gjennomføres innenfor rådgivning. Rådgivningen anses å være hele skolens oppgave, der flere enn rådgiver bidrar. Skoleeier og skolens ledelse er ansvarlig, mens den som gir rådgivning er koordinator, veileder, informant og fagekspert. I tillegg har skoleeier fått en konkret ressursøkning gjennom revidert nasjonalbudsjett 2007, videreført i nasjonalbudsjettet for 2008 i forhold til styrking av rådgivningen i skolene. 6 Forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven Kapittel 22 Retten til nødvendig rådgiving 22-1 Generelt om retten til rådgiving Den enkelte eleven har rett til to ulike former for nødvendig rådgiving: sosialpedagogisk rådgiving og utdannings- og yrkesrådgiving. Tilbodet skal vere kjent for elevar og føresette, og vere tilgjengeleg for elevane ved den enkelte skolen. Retten til nødvendig rådgiving inneber at eleven skal kunne få informasjon, rettleiing, oppfølging og hjelp til å finne seg til rette på skolen og ta avgjerd i tilknyting til framtidige yrkes- og utdanningsval. Rådgivinga kan vere både individuell og gruppevis. Eleven sitt behov og ønskje vil avgjere forma som blir teken i bruk. Rådgivinga skal medvirke til å utjamne sosial ulikskap, førebyggje fråfall og integrere etniske minoritetar. For at rådgivinga skal bli best mogleg for eleven, skal skolen ha eit heilskapleg perspektiv på eleven og sjå den sosialpedagogiske rådgivinga og utdannings- og yrkesrådgivinga i samanheng. Eleven skal få den hjelpa han/ ho treng for å utvikle seg vidare og utnytte eigne ressursar, utan omsyn til tradisjonelle kjønnsroller Sosialpedagogisk rådgiving Den enkelte eleven har rett til nødvendig rådgiving om sosiale spørsmål. Formålet med den sosialpedagogiske rådgivinga er å medverke til at den enkelte eleven finn seg til rette i opplæringa og hjelpe eleven med personlege, sosiale og emosjonelle vanskar som kan ha noko å seie for opplæringa og for eleven sine sosiale forhold på skolen. Ved behov kan eleven få hjelp til mellom anna å: - klarleggje problem og omfanget av desse - kartleggje kva skolen kan bidra med, og om det er behov for hjelpeinstansar utanom skolen - finne dei rette hjelpeinstansane og formidle kontakt med desse. Eleven skal bli møtt med respekt av skolen sitt personale i forhold til sine sosiale, personlege og emosjonelle problem. Det bør vere tett kontakt mellom skolens personale og hjelpeinstansar utanfor skolen slik at det blir samanheng i tiltaka rundt eleven Utdannings- og yrkesrådgiving Den enkelte eleven har rett til rådgiving om utdanning, yrkestilbod og yrkesval. Utdannings- og yrkesrådgivinga har som formål å bevisstgjere og støtte eleven i val av utdanning og yrke og utvikle den enkeltes kompetanse til sjølv å planleggje utdanning og yrke i eit langsiktig læringsperspektiv.

6 Side 6 av 10 Retten til nødvendig utdannings- og yrkesrådgiving inneber at eleven mellom anna har rett til: - rådgiving og rettleiing som er knytt til val av yrke og utdanning - oppdatert informasjon om utdanningsmoglegheiter i Noreg og andre land - oppdatert informasjon om yrkesområde og arbeidsmarknaden lokalt, nasjonalt og internasjonalt - opplæring i å finne og orientere seg i informasjon og i bruk av rettleiingsverktøy - informasjon om søknadsfristar, inntaksvilkår og finansieringsordningar - opplæring og rettleiing om jobbsøking og andre søknadsprosedyrar. Eleven skal gradvis bli bevisst sine eigne interesser, dugleikar og verdiar, og få kunnskap, sjølvinnsikt og evne til sjølv å kunne ta avgjerd om yrkes- og utdanningsval. Frå årstrinn skal rådgivinga leggjast opp som ein prosess. Utdannings- og yrkesrådgiving skal vere eit samarbeid mellom ulike personar og instansar på skolen, og skolen bør så langt det er mogleg og hensiktsmessig trekkje inn eksterne samarbeidspartnarar for å gje elevane best mogleg informasjon og tilbod om rådgiving om yrkes- og utdanningsval. Aktuelle samarbeidspartnarar er til dømes andre utdanningsnivå, lokalt næringsliv og partnarskap for karriereveiledning Ansvar Skoleeigar er ansvarleg for å oppfylle eleven sine rettar etter 22-1 til 22-3, jf. opplæringslova Ansvaret inneber mellom anna at begge formene for rådgiving skal utførast av personale med relevant kompetanse for dei to områda. Skolen skal arbeide systematisk og planmessig for å sikre at rådgivingstilbodet blir tilfredsstillande. 7 Merknader til enkeltbestemmelsene Forslaget til endringer har som formål å tydeliggjøre hva som ligger i elevens rett til nødvendig rådgiving etter opplæringsloven 9-2. Dette kan igjen bidra til å styrke rådgivningen. Dette er også i samsvar med føringene i St.meld. nr 16 ( ) og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring, hvor det presiseres at den sosialpedagogiske rådgivningen og utdanningsog yrkesrådgiving som hovedregel skal være delt. For å vise at det er en rekke felles prinsipper som gjelder for rådgivingen i skolen, inneholder forslaget i 22-1 en fellesbestemmelse. For å få frem forskjellene mellom sosialpedagogisk rådgivning og utdannings- og yrkesrådgivning opprettholder forslaget den eksisterende todelingen av de to rådgivningsformene i henholdsvis 22-2 sosialpedagogisk rådgivning og 22-3 utdanningsog yrkesrådgivning. Til 22-1 generelt om rådgiving Paragraf 22-1 er en fellesbestemmelse om rådgivning. Bestemmelsen er ny. Paragraf 22-1 første ledd presiserer utgangspunktet fra opplæringsloven 9-2 nemlig at eleven har rett til nødvendig rådgiving. Det presiseres også her at retten er knyttet til både sosialpedagogisk rådgivning og utdannings- og yrkesrådgivning. Paragraf 22-1 første ledd fastsetter videre at den enkelte eleven har krav på informasjon om rådgivningen samt at rådgivningen skal være tilgjengelig for eleven. Videre er det understreket at rådgivningen skal være kjent for foreldrene, slik at disse vet hvilken hjelp eleven kan få. Dette vil være viktig for at foreldrene skal kunne hjelpe eleven og fortelle eleven hvilken hjelp vedkommende kan få. Tilgjengelighetsprinsippet er også viktig for eleven. Dersom rådgivningen er organisert på en slik måte at rådgivningen ikke er tilgjengelig for eleven, vil elevens rett til nødvendig rådgivning ikke kunne oppfylles. Forslaget knytter også

7 Side 7 av 10 rådgivingstilbudet til den enkelte skole, en konsekvens av dette er at det på hver enkelt skole skal være rådgiving tilgjengelig for eleven. Paragraf 22-1 annet ledd inneholder en generell avklaring av hva retten til rådgivning innebærer. Dette skal tydeliggjøre hva rådgivning er, nemlig informasjon, veiledning, oppfølging og eventuelt hjelp. Videre understrekes det at rådgivingen kan være både individuell og gruppevis. Her vil det i hovedsak være elevens ønske og behov som avgjør hvilken form som anvendes. Skoleeier vil ikke kunne tilby bare gruppevis rådgiving. Dersom dette kun gjøres, vil ikke elevens rett til nødvendig rådgiving være oppfylt. Dette er ikke annet enn det som følger av opplæringsloven 9-2, men er inntatt her fordi det er viktig å synliggjøre elevens rett til individuell rådgivning, men også at det er eleven som avgjør formene som velges. Paragraf 22-1 tredje ledd trekker frem sentrale hensyn rådgivningen skal ivareta. Rådgivningen skal utjevne sosiale forskjeller, hindre frafall etc. Paragraf 22-1 fjerde ledd fastsetter at rådgivingen skal ha et helhetlig perspektiv på eleven, og det må blant annet etableres samarbeid mellom ulike aktører som har betydning for elevens trivsel på skolen, men også videre utvikling. Til 22-2 Sosialpedagogisk rådgivning Paragraf 22-2 første ledd utdyper formålet med den sosialpedagogiske rådgivningen. Dette bidrar til å klargjøre den sosialpedagogiske rådgivningens virkeområde. Sosialpedagogisk rådgivning er knyttet til sosiale spørsmål og da særskilt til sosiale spørsmål som kan ha betydning for elevens fungering på skolen. Paragraf 22-2 første ledd begrenser den sosial pedagogiske rådgivningens virkeområde. Dette gjøres for det første ved at hjelpen er begrenset til personlige, sosiale og emosjonell vansker, ikke faglige problemer. At faglige vansker ikke er en del av den sosialpedagogiske rådgivningen er en endring i forhold til eksisterende bestemmelse. Endringen begrunnes i oppgavefordelingen på skolen, og at det er kontaktlæreren, eventuelt spesialpedagogen, PPtjenesten eller oppfølgingstjenesten som har ansvar for disse problemene. For den sosialpedagogiske rådgivningen vil det kunne være personlige og sosial problemer som at eleven mobbes, føler seg umotivert for å gå på skolen eller har gjennomgått en traumatisk opplevelse som er oppgaver. Videre må det påpekes at det er kun elevens sosiale problemer som har betydning for opplæringen og elevens sosiale forhold på skolen som er omfattet av rådgivningen. Men det må her også påpekes at det i mange tilfeller vil være vanskelig å skille mellom forhold som har innvirkning på opplæringen og ikke. Et samlivsbrudd mellom elevens foreldre vil for så vidt være forhold utenfor skolen, men det kan tenkes at dette skaper personlige og emosjonelle problemer for eleven som gjøre at eleven ikke klarer å konsentrere seg om skolearbeidet, og da har dette blitt et problem som har betydning for opplæringen. Paragraf 22-2 annet ledd angir eksempler på hva sosialpedagogisk rådgivning kan innebære. Dette er nytt i forhold til eksisterende bestemmelse. Dette er gjort for å tydeliggjøre innholdet i sosialpedagogisk rådgivning. Det vil også være aktuelt med andre typer hjelp og veiledning enn opplistet, listen er ikke uttømmende. I 22-2 tredje ledd understreker at eleven skal bli møtt med respekt av skolens personale i forhold til sine sosiale, emosjonelle og personlige problem. Respekt vil være viktig for at eleven føler seg komfortabel med veiledningsrelasjonen og tar imot den nødvendige hjelpen. Dette er nytt i forhold til eksisterende bestemmelse. Paragraf 22-2 fjerde ledd understreker at det bør være helhet i tiltakene rundt eleven, noe som fordrer kontakt mellom skolens personale og hjelpeinstansene. Uten godt samarbeid her vil det være vanskelig å gi eleven den nødvendige rådgivningen for å få kontroll på vanskene til eleven. Presiseringen av behovet for samarbeid er også ny.

8 Side 8 av 10 Til 22-3 Utdannings- og yrkesrådgiving Paragraf 22-3 første ledd understreker formålet med utdannings- og yrkesrådgivningen. Første ledd er en tydeliggjøring av formålet med utdannings- og yrkesrådgivning i forhold til eksisterende forskrift. Her fremgår det at formålet er knyttet til bevisstgjøring og å hjelpe eleven til valg av utdanning og yrke. Det inngår her også en dimensjon i forhold til å gi eleven kompetanse til å ta egne valg vedrørende utdanning og yrke. Denne hjelpen til selvhjelp vil være viktig for at eleven skal kunne ta egne valg knyttet til utdanning og yrkesvalg, både nå og senere. Paragraf 22-3 annet ledd angir eksempler på hva som ligger i retten til nødvendig utdanningsog yrkesrådgivning. I forhold til gjeldende rett er listen revidert og tilført nye punkter. Listen er ikke uttømmende. Det understrekes dessuten at eleven kan ha rett til individuell rådgivning i forhold til alle punktene i opplistningen. Det er også viktig at den som er rådgiver har oppdatert kunnskap i forhold til dette. Også her vil det være skoleeiers ansvar å kvalitetssikre den rådgivningen eleven får. Paragraf 22-3 tredje ledd understreker at rådgivningen skal legges opp som en gradvis prosess. Dette er en videreføring av et prinsipp i gjeldende forskrift. Paragraf 22-3 fjerde ledd innebærer en plikt til internt samarbeid om utdannings- og yrkesrådgiving på skolen. Videre fastslås det at skolen også bør legge til rette for eksternt samarbeid når det gjelder rådgiving om yrkes- og utdanningsvalg. Dette samarbeidet er viktig for å gi eleven oppdatert informasjon og gi elevene mulighet til å få informasjon fra ulike kanaler før de tar sine utdannings- og yrkesvalg. Samarbeid med aktører utenfor skolen som lokalt næringsliv, andre utdanningsnivå eller partnerskapene for karriereveiledning kan bidra til å styrke og øke kvaliteten på elevens utdannings- og yrkesrådgivning. Dette leddet er også nytt. Til 22-4 ansvar Paragraf 22-4 første ledd omhandler skoleeiers ansvar. Første punktum fastslår skoleeiers ansvar, dette følger allerede av opplæringsloven Første punktum er for så vidt overflødig, men ansvarsforholdet er tatt med er pedagogiske grunner. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende forskriften første ledd annet punktum slår fast at både den sosialpedagogiske rådgivningen og utdannings- og yrkesrådgivningen skal utføres av personer med relevant kompetanse. Dette er en forutsetning for at elevens rett skal bli oppfylt. Dette sier ikke noe om hvordan rådgivningen skal organiseres, det vil være skoleeiers ansvar. Paragraf 22-4 annet ledd presiserer at skolen skal arbeide systematisk og helhetlig for å sikre at rådgivingstilbudet blir tilfredsstillende. Det er her ikke sagt noe om hva som ligger i dette kravet, men det må være klart at dette stiller krav til planverk og oppfølging av rådgivingstilbudet på skolen. II Forslag til endringer i forskrift til privatskoleloven kapittel 7 1 Innledning og bakgrunn Det er i stor grad sammenfallende tekst i privatskoleloven og opplæringsloven og forskrifter til disse. Det er derfor naturlig at det gjøres endringer i forskrift til privatskoleloven samtidig med forskrift til opplæringsloven. Bakgrunnen for styrkingen av rådgivningen i private skoler med rett til statstilskudd vil være den samme som for offentlige, se derfor gjennomgangen av bakgrunnen for endringen over.

9 Side 9 av 10 2 Gjeldende rett Privatskoleloven 3-11 hjemler elevens rett til nødvendig rådgivning. Denne bestemmelsen lyder: Elevane har rett til nødvendig rådgiving om utdanning, yrkestilbod og yrkesval og om sosiale spørsmål. I forskrift til privatskoleloven kapittel 7 er det gitt nærmere bestemmelser om sosialpedagogisk rådgivning i 7-1, utdannings- og yrkesrådgivning i 7-2 og skolestyrets ansvar i 7-3. Disse paragrafene er med unntak av ansvarsbestemmelsen i 7-3 likelydende med forskrift til opplæringsloven kapittel 22. Det vises for øvrig til kommentarer til opplæringsloven ovenfor. Elever i private skoler med rett til statstilskudd vil ha den samme retten som elever i offentlige skoler og private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven Vurdering Siden opplæringsloven 9-2 og privatskoleloven 3-11 og forskrift til opplæringsloven kapittel 22 og forskrift til privatskoleloven kapittel 7 i det alt vesentligste er likelydende vil vurderingene som ble gjort i forhold til opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven være de samme her. Det er ikke noen gode grunner til at elever i private skoler med rett til statstilskudd skal ha en mindre omfattende rett til nødvendig rådgivning enn elever i offentlige skoler og private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven Direktoratet foreslår å forskriftsfeste bestemmelser i forskrift til privatskoleloven kapittel 7 som er likelydende med forskrift til opplæringsloven kapittel 22. Unntaket er at ansvaret for å følge opp forpliktelsene etter forskrift til privatskoleloven 7-4 påhviler skolens styre, mens det for offentlige skoler påhviler skoleeier jf. forskrift til opplæringsloven Se for øvrig vurderinger gjort i forhold til endringer i opplæringsloven. 4 Økonomiske og administrative konsekvenser Forslaget i seg selv antas ikke å ha økonomiske konsekvenser for skoleeier. Det vil som for offentlige skoler og private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2 12 være en presisering av elevens rett etter loven, og det er ikke lagt til nye oppgaver som ikke allerede kan utledes fra privatskoleloven 3-11 og forskrift til privatskoleloven kapittel 7. Todelingen mellom sosialpedagogisk og utdannings- og yrkesrådgivning er kun en videreføring av delingen i den eksisterende forskriften. 5 Forslag til endring i privatskoleloven kapittel Generelt om retten til rådgiving Den enkelte eleven har rett til to ulike former for nødvendig rådgiving: sosialpedagogisk rådgiving og utdannings- og yrkesrådgiving. Tilbodet skal vere kjent for elevar og føresette, og vere tilgjengeleg for elevane ved den enkelte skolen. Retten til nødvendig rådgiving inneber at eleven skal kunne få informasjon, rettleiing, oppfølging og hjelp til å finne seg til rette på skolen og ta avgjerd i tilknyting til framtidige yrkes- og utdanningsval. Rådgivinga kan vere både individuell og gruppevis. Eleven sitt behov og ønskje vil avgjere forma som blir teken i bruk. Rådgivinga skal medvirke til å utjamne sosial ulikskap, førebyggje fråfall og integrere etniske minoritetar. For at rådgivinga skal bli best mogleg for elev, skal skolen ha eit heilskapleg perspektiv på eleven og sjå den sosialpedagogiske rådgivinga og utdannings- og yrkesrådgivinga i samanheng. Eleven skal få den hjelpa han/ ho treng for å utvikle seg vidare og utnytte eigne ressursar, utan omsyn til tradisjonelle kjønnsroller.

10 Side 10 av Sosialpedagogisk rådgiving Den enkelte eleven har rett til nødvendig rådgiving om sosiale spørsmål. Formålet med den sosialpedagogiske rådgivinga er å medverke til at den enkelte eleven finn seg til rette i opplæringa og hjelpe eleven med personlege, sosiale og emosjonelle vanskar som kan ha noko å seie for opplæringa og for eleven sine sosiale forhold på skolen. Ved behov kan eleven få hjelp til mellom anna å: - klarleggje problem og omfanget av desse - kartleggje kva skolen kan bidra med, og om det er behov for hjelpeinstansar utanom skolen - finne dei rette hjelpeinstansane og formidle kontakt med desse. Eleven skal bli møtt med respekt av skolen sitt personale i forhold til sine sosiale, personlege og emosjonelle problem. Det bør vere tett kontakt mellom skolens personale og hjelpeinstansar utanfor skolen slik at det blir samanheng i tiltaka rundt eleven. 7-3 Utdannings- og yrkesrådgiving Den enkelte eleven har rett til rådgiving om utdanning, yrkestilbod og yrkesval. Utdannings- og yrkesrådgivinga har som formål å bevisstgjere og støtte eleven i val av utdanning og yrke og utvikle den enkeltes kompetanse til sjølv å planleggje utdanning og yrke i eit langsiktig læringsperspektiv. Retten til nødvendig utdannings- og yrkesrådgiving inneber at eleven mellom anna har rett til: - rådgiving og rettleiing som er knytt til val av yrke og utdanning - oppdatert informasjon om utdanningsmoglegheiter i Noreg og andre land - oppdatert informasjon om yrkesområde og arbeidsmarknaden lokalt, nasjonalt og internasjonalt - opplæring i å finne og orientere seg i informasjon og i bruk av rettleiingsverktøy - informasjon om søknadsfristar, inntaksvilkår og finansieringsordningar - opplæring og rettleiing om jobbsøking og andre søknadsprosedyrar. Eleven skal gradvis bli bevisst sine eigne interesser, dugleikar og verdiar, og få kunnskap, sjølvinnsikt og evne til sjølv å kunne ta avgjerd om yrkes- og utdanningsval. Frå årstrinn skal rådgivinga leggjast opp som ein prosess. Utdannings- og yrkesrådgiving skal vere eit samarbeid mellom ulike personar og instansar på skolen, og skolen bør så langt det er mogleg og hensiktsmessig trekkje inn eksterne samarbeidspartnarar for å gje elevane best mogleg informasjon og tilbod om rådgiving om yrkes- og utdanningsval. Aktuelle samarbeidspartnarar er til dømes andre utdanningsnivå, lokalt næringsliv og partnarskap for karriereveiledning. 7-4 Ansvar Skolen sitt styre er ansvarleg for å oppfylle eleven sine rettar etter 7-1 til 7-3, jf. privatskolelova 5-2. Ansvaret inneber mellom anna at begge formene for rådgiving skal utførast av personale med relevant kompetanse for dei to områda. Skolen skal arbeide systematisk og planmessig for å sikre at rådgivingstilbodet blir tilfredsstillande. 6 Merknader til enkeltbestemmelsene For merknader til 7-1 til 7-3 vises det til merknadene som ble gjort i forhold til forskrift til opplæringsloven. Siden ordlydene er identiske i disse bestemmelsene vil merknadene til forskrift til opplæringsloven gjelde også her. I 7-4 er ansvaret for rådgivningen lagt til skolens styre. Dette følger også av privatskoleloven 5-2 første ledd, men er inntatt her av pedagogiske grunner. Det vil være viktig å synliggjøre skolestyrets ansvar for å ivareta elevens rett.