Saksframlegg. Trondheim kommune. HØRINGSUTTALELSE TIL ENDRINGSFORSLAG OM RÅDGIVING I GRUNNSKOLEN Arkivsaksnr.: 08/ Forslag til vedtak:

Transkript

1 Saksframlegg HØRINGSUTTALELSE TIL ENDRINGSFORSLAG OM RÅDGIVING I GRUNNSKOLEN Arkivsaksnr.: 08/26211 Forslag til vedtak: 1. Formannskapet støtter Utdanningsdirektoratets forslag til endring av forskrift til opplæringsloven kapittel 22 og forskrift til privatskoleloven kapittel 7 retten til nødvendig rådgiving. 2. Formannskapet støtter Utdanningsdirektoratets anbefalte forslag til kompetanse og de anbefalte kompetansekriteriene for rådgivere. 3. Formannskapet understreker viktigheten av at det følger tilstrekkelig statlige kompetansemidler med når det stilles skjerpede krav til kommunene. Saksfremlegg - arkivsak 08/

2 Saksutredning: Saken gjelder: Utdanningsdirektoratet har ved brev av sendt ut forslag om endringer i opplæringsloven og privatskoleloven på høring. Høringsfristen er satt til Forslagene fra Utdanningsdirektoratet omfatter endringer på følgende punkter: A) Retten til nødvendig rådgiving behov for å tydeliggjøre elevens rett til nødvendig rådgiving og styrke den rådgivingen som eleven faktisk får Presisering og tydeliggjøring av innholdet i elevenes rettigheter og skoleeiernes plikter B) Anbefalt formell kompetanse og anbefalte kompetansekriterier for rådgivere Bakgrunn Rådgiving ble innført i grunnskolen i 1959 og i videregående opplæring i I hele den påløpte perioden har innholdet i og omfanget av rådgivingen vært et diskusjonstema. I en OECD-rapport fra 2002 om rådgiving i Norge skriver OECD at uttrykket nødvendig rådgiving er en vag og uklar formulering som har medført ulikheter i hva elevene får mellom skoler og mellom kommuner. Nødvendighetsbegrepet må tydeliggjøres. I Stortingsmelding nr. 30 ( ) Kultur for læring, under overskriften Bedre rådgiving, fremgår det at rådgivingen ikke er godt nok tilpasset den enkelte, at rådgiveren opplever et tidspress og at rådgiverkompetansen er svak. Mange elever får ikke nødvendig tilpasset rådgiving, og de vet derfor ikke nok om valgmulighetene. I Stortingsmelding nr. 16 ( ) og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring, under punktet Bedre gjennomføring i videregående opplæring, påpekes det at dagens system ved en del skoler er basert på at den enkelte elev selv søker råd. Dette kan resultere i at mange nødvendigvis ikke fanges opp av tilbudet. Konsekvensen kan bli at elevene ikke får den nødvendige rådgivingen de både har behov for og krav på. Det skrives at det er viktig å forankre i regelverket at elevene fra og med ungdomstrinnet skal få systematisk rådgiving og veiledning knyttet til valg av utdanning og yrke. Slik rådgiving og veiledning må blant annet skje i samarbeid med andre utdanningsnivåer og lokalt næringsliv. Retten etter 9-2 er en individuell rett for eleven og gir eleven krav på individuell rådgiving. Rådgivingen skal tilpasses den enkelte elevs behov. Kun gruppevis rådgiving eller skriftlig informasjon er ikke tilstrekkelig lovoppfyllelse. Skoleeier må vurdere den enkelte elevs behov og tilby dette. 8-2 sier at kontaktlæreren har ansvar for oppfølgingen av elevene når det gjelder sosialpedagogisk rådgiving og rådgiving om utdannings- og yrkesvalg bortsett fra de områder som er definert som rådgivers ansvar. Saksfremlegg - arkivsak 08/

3 Ad. pkt. A) Gjeldende rett m.h.t. retten til nødvendig rådgiving Opplæringsloven 9-2. Rådgiving og skolebibliotek Elevane har rett til nødvendig rådgiving om utdanning, yrkestilbod og yrkesval og om sosiale spørsmål. Departementet gir nærmare forskrifter. Opplæringsloven 8-2. Organisering av elevane i grupper Kvar elev skal vere knytt til ein lærar (kontaktlærar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld eleven, mellom anna kontakten med heimen. Forskrift til opplæringsloven 22: Kapittel 22. Retten til nødvendig rådgiving (Opplæringslova 9-2 første ledd) Sosialpedagogisk rådgiving Den enkelte eleven har rett til å få nødvendig rådgiving, oppfølging og hjelp med å finne seg til rette under opplæringa, ved spesielle faglege vanskar under opplæringa, og ved personlege og sosiale vanskar som har noko å seie for opplæringa Utdannings- og yrkesrådgiving Den enkelte eleven har rett til å få rådgiving om utdannings- og yrkesval. Ved overgangen frå grunnskole til vidaregåande opplæring skal det leggjast særleg vekt på rådgiving om kva dei ulike studieretningane fører fram til. Den enkelte eleven skal få informasjon om utdanning, yrke og arbeidsmarknad. Dette omfattar mellom anna informasjon om - grunntrekka ved utdanningsvegane i Noreg og andre land - yrke og arbeidsmarknad lokalt, nasjonalt og internasjonalt - ulike inntaksvilkår, søknadsfristar, lånevilkår, finansieringsordningar. Informasjonen og rådgivinga må leggjast opp slik at eleven gradvis kan utvikle kunnskap, sjølvinnsikt og evne til sjølv å kunne ta avgjerd om vidare utdanning og framtidig yrke, utan omsyn til tradisjonelle kjønnsroller Ansvar Skoleeigaren er ansvarleg for å oppfylle rettane etter 22-1 og Saksfremlegg - arkivsak 08/

4 Utdanningsdirektoratets forslag til endring av Opplæringsloven med forskrift Den sosialpedagogiske rådgivingen er knyttet til vansker som kan ha betydning for opplæringen. Dette betyr at eleven ikke har rett til rådgiving i forhold til spesielle faglige vansker eller personlige og sosiale problemer som ikke har betydning for opplæringen. Dette blir da eventuelt en oppgave for kontaktlæreren. Det er viktig at skoleeier og rådgivere går sammen om å definere hvilke behov for hjelp og informasjon eleven har utover det som fremgår av selve ordlyden. Nødvendig rådgiving kan være både individuell og gruppevis, men det er et ønske om å påpeke at det er elevens behov og ønske som er avgjørende. Med innføringen av kontaktlærerordningen og faget Utdanningsvalg understrekes det at rådgiving anses å være en oppgave for hele skolen, der flere enn rådgiveren bidrar. Forskrift til opplæringsloven 22: Retten til nødvendig rådgiving 22-1 Generelt om retten til rådgiving Den enkelte eleven har rett til to ulike former for nødvendig rådgiving: sosialpedagogisk rådgiving og utdannings- og yrkesrådgiving. Tilbodet skal vere kjent for elevar og føresette, og vere tilgjengeleg for elevane ved den enkelte skolen. Retten til nødvendig rådgiving inneber at eleven skal kunne få informasjon, rettleiing, oppfølging og hjelp til å finne seg til rette på skolen og ta avgjerd i tilknyting til framtidige yrkes- og utdanningsval. Rådgivinga kan vere både individuell og gruppevis. Eleven sitt behov og ønskje vil avgjere forma som blir teken i bruk. Rådgivinga skal medvirke til å utjamne sosial ulikskap, førebyggje fråfall og integrere etniske minoritetar. For at rådgivinga skal bli best mogleg for eleven, skal skolen ha eit heilskapleg perspektiv på eleven og sjå den sosialpedagogiske rådgivinga og utdannings- og yrkesrådgivinga i samanheng. Eleven skal få den hjelpa han/ ho treng for å utvikle seg vidare og utnytte eigne ressursar, utan omsyn til tradisjonelle kjønnsroller Sosialpedagogisk rådgiving Den enkelte eleven har rett til nødvendig rådgiving om sosiale spørsmål. Formålet med den sosialpedagogiske rådgivinga er å medverke til at den enkelte eleven finn seg til rette i opplæringa og hjelpe eleven med personlege, sosiale og emosjonelle vanskar som kan ha noko å seie for opplæringa og for eleven sine sosiale forhold på skolen. Ved behov kan eleven få hjelp til mellom anna å: - klarleggje problem og omfanget av desse - kartleggje kva skolen kan bidra med, og om det er behov for hjelpeinstansar utanom skolen - finne dei rette hjelpeinstansane og formidle kontakt med desse. Eleven skal bli møtt med respekt av skolen sitt personale i forhold til sine sosiale, personlege og emosjonelle problem. Det bør vere tett kontakt mellom skolens personale og hjelpeinstansar utanfor skolen slik at det blir samanheng i tiltaka rundt eleven Utdannings- og yrkesrådgiving Den enkelte eleven har rett til rådgiving om utdanning, yrkestilbod og yrkesval. Utdannings- og yrkesrådgivinga har som formål å bevisstgjere og støtte eleven i val av utdanning og yrke og utvikle den enkeltes kompetanse til sjølv å planleggje utdanning og yrke Saksfremlegg - arkivsak 08/

5 i eit langsiktig læringsperspektiv. Retten til nødvendig utdannings- og yrkesrådgiving inneber at eleven mellom anna har rett til: - rådgiving og rettleiing som er knytt til val av yrke og utdanning - oppdatert informasjon om utdanningsmoglegheiter i Noreg og andre land - oppdatert informasjon om yrkesområde og arbeidsmarknaden lokalt, nasjonalt og internasjonalt - opplæring i å finne og orientere seg i informasjon og i bruk av rettleiingsverktøy - informasjon om søknadsfristar, inntaksvilkår og finansieringsordningar - opplæring og rettleiing om jobbsøking og andre søknadsprosedyrar. Eleven skal gradvis bli bevisst sine eigne interesser, dugleikar og verdiar, og få kunnskap, sjølvinnsikt og evne til sjølv å kunne ta avgjerd om yrkes- og utdanningsval. Frå årstrinn skal rådgivinga leggjast opp som ein prosess. Utdannings- og yrkesrådgiving skal vere eit samarbeid mellom ulike personar og instansar på skolen, og skolen bør så langt det er mogleg og hensiktsmessig trekkje inn eksterne samarbeidspartnarar for å gje elevane best mogleg informasjon og tilbod om rådgiving om yrkes- og utdanningsval. Aktuelle samarbeidspartnarar er til dømes andre utdanningsnivå, lokalt næringsliv og partnarskap for karriereveiledning Ansvar Skoleeigar er ansvarleg for å oppfylle eleven sine rettar etter 22-1 til 22-3, jf. opplæringslova Ansvaret inneber mellom anna at begge formene for rådgiving skal utførast av personale med relevant kompetanse for dei to områda. Skolen skal arbeide systematisk og planmessig for å sikre at rådgivingstilbodet blir tilfredsstillande. Rådmannens vurdering Med den økende kjennskapen til frafallet i videregående opplæring, der særlig frafallet blant elever som velger yrkesfaglige studieretninger, er veldig høyt, er det nødvendig med en tydeliggjøring av skoleeiers plikt til å gi elevene best mulig yrkes- og utdanningsrådgiving. Det er likevel viktig å slå fast at slik rådgiving ikke er rådgivernes ansvar ene og alene, men at dette må være hele skolens oppgave, der både rådgivere, kontaktlærere og faglærere bidrar. Rådgivingen må heller ikke bare begrenses til 10. trinn, men må ses på som en prosess som begynner allerede i barneskolen, og det er viktig å differensiere rådgivingen, slik at den er generell og tas i større grupper når det er mulig, men at man også må gi elevene den nødvendige individuelle rådgivingen når det er påkrevet. Den generelle retten til rådgiving gjelder hele skoleløpet, slik at 22-1 og 22-2 også omfatter elever på trinn. Det er først når man begynner med den konkrete forberedelsen av elevene i forhold til deres yrkes- og utdanningsvalg, omtalt i 22-3, at denne formen for rådgiving er knyttet til elever fra 8. trinn. Stortingsmelding nr. 16 ( ) og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring presiserer at den sosialpedagogiske rådgivingen og utdannings- og yrkesrådgivingen som hovedregel skal være delt. Forskning viser at mange i praksis opplever at den sosialpedagogiske rådgivingen har fått for stor plass i forhold til utdannings- og yrkesutdanningen. Den sosialpedagogiske delen av rådgivingen er ofte ad hocpreget og da gjerne meget tidkrevende, mens den utdannings- og yrkesrettede rådgivingen krever et kontinuerlig og planmessig arbeid. Alle skoler må passe på at begge deler av rådgivingsarbeidet får den plass og oppmerksomhet det trenger for at opplæringslovens krav skal oppfylles. Saksfremlegg - arkivsak 08/

6 Forslag til endringer i forskrift til privatskoleloven kapittel 7 Da det i stor grad er sammenfallende tekst i privatskoleloven og opplæringsloven og forskrifter til disse, ses disse under ett i dette høringssvaret. Ad. punkt B Anbefalt formell kompetanse og anbefalte kompetansekriterier for rådgivere Målet med dette forslaget er å heve kompetansen hos rådgiverne i skolen slik at elevene får oppfylt sin individuelle rett til en best mulig rådgiving. I dag finnes det ingen formelle kompetansekrav for rådgivere. Det er dermed opp til skoleeier å avgjøre hvilke krav som bør stilles. Siden rådgiving ble innført i norsk skole i 1959, har det vært uttrykt et ønske om spesialistutdanning. Noen høyskoler og universitet har hatt tilbud om egen rådgiverutdanning. I en undersøkelse fra fremgikk det at alle rådgivere i skolen hadde utdanning som lærer/adjunkt/lektor, og ca. halvparten av disse hadde i tillegg minst 10 vekttall (30 studiepoeng) i fag med en viss relevans for rådgiverstillingen. De aller fleste hadde betydelig erfaring fra arbeid i skolen. I 1991 og 1995 ble det godkjent rammeplaner for første og andre halvårsenhet for etter- og videreutdanning i rådgiving/sosialpedagogisk arbeid i grunnskolen og den videregående skolen, en utdanning som ble tilbudt ved noen høyskoler. Nødvendigheten av kompetanseheving av rådgivere er også blitt drøftet i NOU 2003: 16 I første rekke og i Stortingsmelding nr. 30 ( ) Kultur for læring. I Stortingsmelding nr. 16 ( ) og ingen sto igjen understrekes betydningen av høy kvalitet på rådgivingen, bl.a. for å redusere frafallet i videregående skole. Internasjonalt har det vært økende fokus på nødvendigheten av å ha faglig kompetanse innen fagfeltet, noe som har ført til at flere land har innført sertifisering eller kompetansekrav til rådgivere. I Norge har det vært vanlig at rådgivere er tilsatt i undervisningsstilling, hvor rådgiving er en funksjon i tillegg til å være lærer. På denne måten har kompetansekravet for undervisningspersonale fått indirekte virkning også for rådgivere. Det er imidlertid ikke nødvendig med en slik kobling av funksjoner. Skoleeier kan tilsette rådgivere som kun skal fungere som rådgivere. Det er opp til skoleeier å avgjøre hvilken kompetanse de mener er nødvendig for at rådgivingen er forsvarlig, noe som igjen kan føre til at ulike skoleeiere har ulike krav. Dersom en skole i kommunen har en rådgiver som ikke er i stand til å gi eleven nødvendig rådgiving på grunn av manglende kompetanse, har skoleeier ikke oppfylt sin plikt til å innfri elevens rett. Gjeldende rett Det finnes i dag ingen krav til rådgivere ut over det som kreves for tilsetting som lærer. I Opplæringsloven 10-1 står det: Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling i grunnskolen og i den vidaregåande skolen, skal ha relevant fagleg og pedagogisk kompetanse. Saksfremlegg - arkivsak 08/

7 Opplæringsloven 10-8 sier: Skoleeiar har ansvar for nødvendig kompetanseutvikling og skal ha eit system som gir undervisningspersonale, skoleleiarar og personale med særoppgåver nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglege og pedagogiske kunnskapen og å halde seg orientert om og vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet. Forslag til anbefalt formell kompetanse og kompetansekriterier for rådgivere i skolen Anbefalt formell kompetanse: - Alle som tilsettes som rådgiver i skolen, bør ha en utdanning på minst bachelornivå. - Utdanningen bør inneholde en rådgiverrelevant utdanning på minst 60 studiepoeng. 30 studiepoeng eller mer av den rådgiverrelevante utdanningen bør dekke hovedoppgavene innen sosialpedagogisk rådgiving og/eller utdannings- og yrkesrådgiving som rådgiveren skal ha særlig ansvar for. Dette innebærer at det kan være ulikt innhold i rådgiverrelevant utdanning for en sosialpedagogisk rådgiverog en utdannings- og yrkesrådgiver. - I tillegg bør den som ansettes som rådgiver ha yrkeserfaring og kjennskap til skolen. Utdanningsdirektorates vurdering Anbefalingen om formell kompetanse skal bidra til at personer som ansettes som rådgivere, skal ha gode grunnleggende kvalifikasjoner for sitt arbeid. Mange ulike fag og fagsammensetninger kan være relevante. Utdanningen kan for eksempel inneholde fag innen humaniora, samfunnsvitenskap eller utdanningsvitenskap. Allmennlærerutdanning, faglærerutdanning eller utdanninger innenfor helse- og sosialfag er andre eksempler på relevant utdanning. Relevansen må vurderes i det enkelte konkrete tilfelle. Det kreves ikke undervisningskompetanse for tilsetting som rådgiver. For personer uten undervisningskompetanse er det viktig at vedkommende på annen måte har god kjennskap til skolen. Anbefalte kompetansekriterier: Den anbefalte formelle kompetanse og kompetansekriteriene er utarbeidet med utgangspunkt i elevens rettigheter i opplæringsloven og privatskoleloven med forskrifter. De skal bidra til å sikre elevens individuelle rett til nødvendig rådgivning. Det er utarbeidet særskilte kompetansekriterier for sosialpedagogiske rådgivere og for utdannings- og yrkesrådgivere, basert på de to ulike funksjonenes særlige oppgaver slik de fremgår i forskrift til opplæringsloven kapittel 22 og forskrift til privatskoleloven kapittel 7 Fordi det er noen fellestrekk ved de oppgavene sosialpedagogiske rådgivere og utdannings- og yrkesrådgivere skal ivareta, er det også utarbeidet felles kompetansekriterier for rådgivere. De felles kompetansekriteriene er basert på internasjonale grunnleggende kompetansekriterier Saksfremlegg - arkivsak 08/

8 som er utarbeidet av European Centre for the Development of Vocational Training. Her er alle EU-land, samt Norge, medlem. Disse kompetansekriteriene er basert på hva det innebærer og opptre profesjonelt og etisk. Skoleeier har ansvar for å organisere rådgivningen. Opplæringsloven krever at nødvendig rådgivning skal være tilgjengelig for elevene. Det er viktig at de to rådgivningsfunksjonene, den sosialpedagogiske og utdannings- og yrkesrådgivningen, ivaretas av personer med god relevant kompetanse. Anbefalte kompetansekriterier for sosialpedagogisk rådgiver: Kompetansekriteriene for sosialpedagogiske rådgivere er utarbeidet på bakgrunn av forslag til endringer i forskriftene, jf. forslag til ny 22-2 i forskrift til opplæringsloven og ny 7-2 i forskrift til privatskoleloven. Sosialpedagogiske rådgivere skal: (felles kompetansekriterier) - kunne planlegge, gjennomføre og evaluere rådgivningen - kunne gi elever veiledning individuelt og i grupper - kunne bidra til å utvikle elevenes selvtillit og evne til å hjelpe seg selv - kunne kommunisere med elever, foreldre og kolleger og møte dem med respekt på et relevant nivå - være bevisst egen kompetanse og rolle som rådgiver - være bevisst egne verdier, holdninger og egen atferd og betydningen av dette for rådgivningen - kunne anvende kunnskap, teori og forskning i arbeidet. - kunne koordinere rådgivningen - beherske veiledningsmetoder og kunne anvende IKT og andre hjelpemidler - kjenne til barn- og ungdomskulturen i det norske samfunnet og være bevisst sosiale og kulturelle forskjeller. (særskilte kompetansekriterier) - kunne formidle informasjon om elevens rett til sosialpedagogisk rådgivning og innholdet i denne typen rådgivning - ha ferdigheter og kunnskaper som gjør vedkommende i stand til å bistå og gi råd til elever som har personlige, sosiale og emosjonelle vansker som kan ha betydning for opplæringen - kunne veilede individuelt og i grupper om ulike tema i det sosialpedagogiske fagfeltet, for eksempel rusproblemer, dødsfall, og andre sosiale og personlige problemer - kunne klarlegge den enkelte elevs behov for hjelp og vurdere alternativer for oppfølgning - ha kjennskap til regelverk med relevans for sosialpedagogisk rådgivning - kjenne til aktuelle hjelpeinstanser og kunne samarbeide med disse slik at det blir sammenheng i tiltakene for eleven. Anbefalte kompetansekriterier for utdannings- og yrkesrådgivere: Saksfremlegg - arkivsak 08/

9 Kompetansekriteriene for utdannings- og yrkesrådgivere er basert på forslag til endringer i forskriftene, jf. forslag til ny 22-3 i forskrift til opplæringsloven og ny 7-3 i forskrift til privatskoleloven. Utdannings- og yrkesrådgivere skal: (felles kompetansekriterier) - kunne planlegge, gjennomføre og evaluere rådgivningen - kunne gi elever veiledning individuelt og i grupper - kunne bidra til å utvikle elevenes selvtillit og evne til å hjelpe seg selv - kunne kommunisere med elever, foreldre og kolleger og møte dem med respekt på et relevant nivå - være bevisst egen kompetanse og rolle som rådgiver - være bevisst egne verdier, holdninger og egen atferd og betydningen av dette for rådgivningen - kunne anvende kunnskap, teori og forskning i arbeidet - kunne koordinere rådgivningen - beherske veiledningsmetoder og kunne anvende IKT og andre hjelpemidler - kjenne til barn- og ungdomskulturen i det norske samfunnet og være bevisst sosiale og kulturelle forskjeller. (særskilte kompetansekriterier) - gi informasjon om elevers rettigheter til utdanning - og yrkesrådgiving - gi eleven tilpasset og realistisk utdannings- og yrkesrådgivning basert på elevens ønsker, forutsetninger og muligheter, for å bidra til et reflektert og bevisst utdannings- og yrkesvalg - gi eleven opplæring og veiledning ved yrke og utdanningsvalg og ved jobbsøking og andre søknadsprosedyrer - formidle hvor eleven kan få nyttig og korrekt informasjon om utdanninger og/eller yrker og arbeidsmarked - ha god kunnskap om det norske utdanningssystemet og kjennskap til utdanningssystemet i andre land - ha god kunnskap om utdanningsmulighetene i Norge og andre land, herunder søknadsfrister, inntaksvilkår, finansieringsmåter og påkrevde fagkombinasjoner - ha god kunnskap om arbeidslivet og arbeidsmarkedet nasjonalt og i utlandet - kunne relatere karriereveiledningsarbeidet til den øvrige undervisningen, særlig til programfag til valg og prosjekt til fordypning - koordinere utdannings - og yrkesrådgivingen internt og i forhold til skolens eksterne samarbeidspartnere, som bl.a. lokale skoler og arbeidsliv - kunne samarbeide med den sosialpedagogisk rådgivingsfunksjonen og henvise til den ved behov. Rådmannens vurdering Elevundersøkelsen gir tydelig tilbakemelding om at rådgivertjenesten er for svak. Elevene opplever å få både for lite og for dårlig rådgiving. Når dette sammenholdes med det store frafallet i videregående opplæring, der rådgiveren dog bare er én av mange som utøver rådgiving overfor elevene, synes det klart at kompetansekravet til rådgivere må styrkes. Når Utdanningsdirektoratet likevel ikke går lenger enn at rådgivere bør ha i stedet for skal ha 60 studiepoeng rådgiverrelatert utdanning, kan rådmannen forstå dette, da det ikke er foreslått økt Saksfremlegg - arkivsak 08/

10 ressurstilgang. En klarere skjerping av kravene, med tilhørende etter- og videreutdanning av de rådgiverne som allerede er ansatt og som ikke oppfyller kravene, ville ha medført en utgift som kommunene p.t. ikke har råd til. Det tydelige skillet mellom sosialpedagogisk rådgiving og utdannings- og yrkesrådgiving må ikke nødvendigvis løses gjennom å ha to rådgivere med hvert sitt hovedarbeidsområde. Den sosialpedagogiske rådgivingen kan, og må, i høy grad gjennomføres av kontaktlærerne. Rådmannen støtter kravet om at den som ansettes som rådgiver, må ha god kjennskap til skolen. Ut fra de opplistede kompetansekriteriene synes det som en klar fordel om den som tilsettes, har lærerutdanning, da mange av kriteriene er synonyme med kravene som stilles til lærere og pedagogisk kunnskap. Økonomi rådmannens vurdering Utdanningsdirektoratet mener at kravet om en mer individrettet rådgiving og høyere kompetanse hos dem som skal stå for denne, ikke vil medføre økte kostnader for kommunene. Kommunen må sjekke sine rådgivere og deres kompetanse og eventuelt sørge for nødvendig etterutdanning. Hvert år bør rådgiverne skoleres i nytt fra videregående opplæring og utdanningsmulighetene etter endt skolegang. Hele eller deler av denne skoleringen bør skje sammen med rådgiverne i videregående opplæring. Trondheim kommune har opprettet rådgivernettverk for kompetanseheving og erfaringsspredning. Disse møtes 3-4 ganger i året. I større kommuner kan dette være et godt supplement som etter- og videreutdanning. I det store og hele vil Utdanningsdirektoratets anbefalte forslag til rådgiverkompetanse ikke medføre store ekstrakostnader for kommunene. Konklusjon Rådmannen vil under henvisning til ovenstående slutte seg til Utdanningsdirektoratets ønske om en mer individrettet og nødvendig rådgiving. Rådmannen støtter også forslaget til kompetansekriterier og det noe forsiktige kravet om kompetanse for rådgivere. Her står uansett den enkelte kommune fritt til å skjerpe de formelle utdanningskravene. Rådmannen vil senere legge frem en bystyresak om rådgiving, som vil ta for seg rådgiving i et bredere perspektiv. Rådmannen i Trondheim, Saksfremlegg - arkivsak 08/

11 Jorid Midtlyng kommunaldirektør Gunnar Wibe rådgiver Vedlegg: Utrykt høringsbrev med vedlegg Saksfremlegg - arkivsak 08/