Saksframlegg. Trondheim kommune. Utdanning og yrkesrådgivning i grunnskolen Arkivsaksnr.: 08/29279

Transkript

1 Utdanning og yrkesrådgivning i grunnskolen Arkivsaksnr.: 08/29279 Saksframlegg Forslag til innstilling: Bystyret tar saken til orientering og slutter seg til de tiltak som er iverksatt for å styrke utdannings- og yrkesorientering. Saksfremlegg - arkivsak 08/

2 1. BAKGRUNN Det har ved en rekke anledninger vært reist spørsmål og gitt føringer i formannskap og bystyre om rådgiving i grunnskolen i Trondheim, og om samarbeid med de videregående skolene i byen når det gjelder utdannings- og yrkesrådgiving. Rådmannen ga en redegjørelse i formannskapet våren 2006 om hvilke retningslinjer og føringer som lå til grunn for arbeidet med rådgiving og planer for videre satsing. Det er etter den tid reist spørsmål om det legges opp til endret praksis mht. til rådgiving i ungdomsskolen, bla. deling av tjenesten i en sosialpedagogisk- og en utdannings- og yrkesrådgivingsdel, og overføring av oppgaver til kontaktlærere. Det er ved flere anledninger påpekt viktigheten av ikke å svekke rådgivingstilbudet i ungdomsskolen, spesielt når det gjelder utdannings- og yrkesrådgiving. Denne saken vil redegjøre for det arbeidet som er gjennomført på nasjonalt plan på dette feltet, og hvordan dette er tatt ned i trondheimsskolen. Bystyret har bedt om at det arbeides med innsats mot frafall i videregående skole. Kvaliteten på rådgiving er et av hovedelementene i dette arbeidet. 2. FAKTA 2.1 Opplæringsloven om rådgiving Rådgivertjenesten er hjemlet i Opplæringslovens 9-2 og forskriftens 22-1 og Her slås fast at elevene har rett til nødvendig rådgiving om utdanning, yrkestilbud og yrkesvalg og om sosiale spørsmål. Forskriften beskriver elevers rett til rådgiving i to ulike paragrafer og legger dermed opp til en delt rådgivertjeneste fordelt på sosialpedagogisk rådgiving og utdannings- og yrkesrådgiving. Om sosialpedagogisk rådgiving sier forskriften at den enkelte eleven har rett til å få nødvendig rådgiving, oppfølging og hjelp med å finne seg til rette under opplæringa, ved spesielle faglige vansker under opplæringa, og ved personlige og sosiale vansker som har betydning for opplæringa 22-1) Om Utdannings- og yrkesrådgiving sier forskriften at den enkelte eleven har rett til å få rådgiving om utdannings- og yrkesvalg. Det sies også at informasjon og rådgiving må legges opp slik at eleven gradvis kan utvikle kunnskap, sjølinnsikt og evne til sjøl å kunne ta avgjørelser om videre utdanning og framtidig yrke. I tillegg er det med Kunnskapsløftet innført en ordning hvor alle elever skal ha en kontaktlærer ( 8-2). Denne skal ha særlig ansvar for de praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjøremål som gjelder eleven, bl.a. kontakt med heimen. Målet er å etablere en ordning som ivaretar helheten rundt eleven og å gi en tettere faglig og utviklingsmessig oppfølging, bla. kommunisere med eleven og de foresatte om den enkelte om evner og anlegg og muligheter i det videre opplæringssystemet. Loven sier at skoleeier er ansvarlig for å oppfylle rettene etter 22-1 og 22 2 og sørge for at alle elever har en kontaktlærer. 2.2 Utdannings- og yrkesrådgiving hva beskrives som behov og mulige tiltak? Saksfremlegg - arkivsak 08/

3 Diskusjonen om styrking av rådgivertjenesten i ungdomsskolen har vært framme i norsk fagpolitisk debatt de siste årene og mange ulike tiltak er prøvd ut. Bla satte Utdannings- og forskningsdepartementet ned et prosjekt i 2000 for å se på tiltak for å styrke utdannings- og yrkesveiledningen til elevene. Dette prosjektet er oppsummert i en rapport fra Sintef Teknologiledelse IFIM Delt rådgivingstjeneste (høsten 2003). Rapporten trekker fram en del punkter som er sentrale for en styrking av tjenesten, bl.a.: - mer individuelt tilpassa tiltak, tilpasset enkeltelevers eller små gruppers interesser og behov - forankring av arbeidet hos skoleeier og den enkelte skoles ledelse - sikre at utdannings- og yrkesrådgiving er hele skolens ansvar, ikke bare rådgivers. Tema må trekkes inn i fagene og kvaliteten på rådgivingen må heves gjennom at kontaktlærere og faglærere bistår gjennom sitt arbeid med elevene Det poengteres også at det er nødvendig å bygge nettverk rundt rådgiverarbeidet for å sikre bred kompetanse og utveksling av erfaringer og tjenester, og slik bygge opp fagmiljø som sammen kan utvikle feltet. Rapporten støtter et videre arbeid med delt rådgivertjeneste og foreslår at det utarbeides kompetansekrav til rådgivere og kvalitetskrav til tjenestene. Dette arbeidet er på gang i Kunnskapsdepartementet, og et notat et sendt ut på høring med høringsfrist 1. november Dette bygger i stor grad på rapporten beskrevet over. Notatet foreslår endringer i forskrift til opplæringsloven hvor elevenes rett til rådgiving presiseres. Det fokuseres spesielt på: - delt rådgivingstjeneste - konkretisering av oppgaver knyttet til de ulike rådgivingsoppgavene - at rådgivingen skal være lett tilgjengelig for elevene - at elever har rett til individuell rådgiving når det er ønskelig - at rådgivere skal ha oppdatert kunnskap - at skolene skal arbeide helhetlig når det gjelder rådgiving - at skoleeier har ansvar for at rådgivingen utføres av personer med relevant kompetanse. Det foreligger en beskrivelse av hva dette innebærer. Rådmannen komme tilbake med en redegjørelse vedr. denne høringen som en oppfølging av denne saken. 2.3 Videregående opplæring gjennomføring og frafall De siste årene har politikere og fagpedagoger diskutert rådgivingstjenesten i skolen og hvordan en kan gjøre den bedre. Mye av årsaken til denne diskusjonen ligger i at det er et uttalt politisk mål at flest mulig unge starter, fullfører og består videregående opplæring etter endt grunnskole og at dette målet har vist seg vanskelig å realisere. Det positive er at de aller fleste elevene går direkte over fra grunnskole til videregående opplæring med en intensjon om å fullføre videregående skole. Blant elever som avsluttet 10. trinn i 2007 begynte 96,4% på videregående skole høsten De fleste elevene søkte seg inn på studiespesialiserende program. De fleste som gjennomfører videregående opplæring forblir på det programmet de søkte på, skoleårene 2006/07 og 2007/08 var det ca. 5 % som foretok omvalg. Problemet ligger i hovedsak i at mange slutter underveis i utdanningsløpet og fullfører dermed ikke videregående skole innenfor lovbestemt periode. Data fra 2001 og fram til i dag viser at en av fem ikke Saksfremlegg - arkivsak 08/

4 gjennomfører videregående opplæring innenfor rammen på fem år fra oppstart. Det er til dels store forskjeller i progresjon og fullføring mellom elever på studie-forberedende (tidligere: allmennfaglig) og yrkesfaglige studieretninger. Mens det på de studieforberedende programmene er 12-15% som slutter, så er tallene på de yrkesfaglige studieretninger 40 % frafall, alle tall er på landsbasis. Tallene er relativt stabil i perioden, men variasjonene er store mellom landsdelene. Det har vært gjennomført en rekke tiltak for å bedre på dette. To sentrale rapporter som omhandler tema er Frafall i videregående opplæring; betydningen av grunnskolekarakterer, studieretninger og fylke (Byhagen et al 2006) og Bortvalg og kompetanse - rapport fra NIFU STEP Disse har sett på årsakene til det store frafallet. Her bekreftes kunnskap som også har vært framme i tidligere diskusjoner, nemlig at elevenes hjemmeforhold er den viktigste faktoren for å lykkes med videregående opplæring. Men samtidig trekkes det fram skolens oppgave når det gjelder å medvirke til sosial utjevning. Skolen skal kunne kompensere for foreldres manglende utdannelse og evne til å støtte egne barn i opplæringsløpet. Når det gjelder antallet som gjennomfører videregående opplæring, tyder statistikken på at Sør-Trøndelag er det fylket som kommer best ut på landsbasis (tall fra SSB 2007). Allmennfag: Sør-Trøndelag 88,6 % har fullført etter 5 år Landsgjennomsnitt: 82,7 % har fullført etter 5 år Yrkesfag: Sør-Trøndelag 64,2 % har fullført etter 5 år Landsgjennomsnitt: 57,5 % har fullført etter 5 år I Sør-Trøndelag er det altså henholdsvis 11,4 % og 35,8 % som ikke har fullført etter 5 år. På yrkesfag vil tallene bli bedre dersom en teller etter 6 år, to år etter normert tid som for studieforberedende program. Det foreligger ikke egne tall for trondheimsskolene pr. dato, men det vil bli jobbet med å framskaffe det som grunnlag for videre arbeid. 2.4 Hvilke tiltak tror man kan redusere frafallet i videregående skole? Ulike rapporter og meldinger trekker fram ulike tiltak som kan bedre arbeidet mot frafall: 1. Systematisk og god grunnopplæring. Fokus på lesing og andre grunnleggende ferdigheter, spesielt for elever fra minoritetsspråklige miljø som er utsatt på grunn av språklige utfordringer. Systematisk jobbing for å gi den enkelte motivasjon for læring og tro på egne ferdigheter. Karaktergrunnlaget i ungdomsskolen er avgjørende for å kunne få første valg på videregående skole. 2. Kontaktlærerfunksjonen. Nært samarbeid mellom lærer og elever, lærere som realitetsorienterer sine elever. Lærere som forteller hvor og hvordan elever må jobbe for å bli bedre. Lærere som motiverer elevene til læring, til å strekke seg mot nye utfordringer. Lærere som gjennomfører utviklingssamtaler med sine elever og er tett på når det gjelder forventning om innsats. 3. Lærere med høg faglig og metodisk tyngde, som inspirerer til læring gjennom egen faglighet og som vet å differensiere og tilpasse og få den enkelte eleven til å yte sitt beste. Lærere som kan skape kulturer for læring 4. Større faglig kunnskap om arbeids- og yrkesliv hos elever på ungdomstrinnet, sikre at den enkelte eleven har god nok kunnskap om de ulike programmene på videregående skole, hva som kreves av innsats der og hvilke yrker de ulike programmene leder fram til. Her er innføringen av faget Utdanningsvalg og styrking av utdanning- og yrkesrådgiving viktige tiltak. 5. Bedre rådgivingstjeneste, bedre utdannings- og yrkesrådgiving og bedre samarbeid mellom grunn og Saksfremlegg - arkivsak 08/

5 videregående skole om overgangsproblematikk. Større fokus på individuell veiledning og oppfølging når det er behov for det. Stortingsmelding 30, Kultur for læring (2003/04) som diskuterer det faglige grunnlaget for Kunnskapsløftet og flere senere meldinger som St.meld 16, om sosial utjevning, St.meld. 23 (2007/08) Språk bygger broer og St.meld 31 (07/08) Kvalitet i skolen fokuserer på mange av de samme tiltakene for å bedre grunnopplæringen i Norge og bedre gjennomstrømningen i videregående skole. 2.5 Ny læreplan for faget Utdanningsvalg Ved innføringen av Kunnskapsløftet ble Programfag til valg (PTV) innført som et emne på ungdomstrinnet fra høsten Begrunnelsen for dette var å styrke ungdomstrinnet og gi elevene større kunnskap om muligheter når det gjelder utdannings og yrkesvalg. Formålet var å gi bedre grunnlag for søknad til videregående skole og sikre at flere gjorde riktige valg, basert på kunnskap om egne evner og muligheter. Fram til våren 2008 har skolene vært i en utprøvingsfase når det gjelder dette faget. På bakgrunn av erfaringer og høringsuttalelser har Kunnskapsdepartementet nå presentert den endelige læreplanen for faget. Det har fått navnet Utdanningsvalg og er obligatorisk for alle skoler fra høsten Læreplanen for Utdanningsvalg legger opp til at elevene skal prøve ut minst to av utdannings-programmene i videregående opplæring og få bedre kunnskap om lokalt arbeids- og yrkesliv. Faget krever nært samarbeid mellom grunn- og videregående skoler for å etablere et system for utplassering av grunnskoleelever i den videregående skolen og sørge for at de får et realistisk bilde av de ulike programmene. Det krever også økt samarbeid mellom grunnskolene og de lokale arbeidsplassene. Som en styrking av bedre tilpassa opplæring for elever på ungdomstrinnet og samarbeid mellom grunn- og videregående skole, er det samtidig bestemt at elever fra ungdomstrinnet kan ta fag i videregående skole mens de er elever i ungdomsskolen. Dette er ikke en rettighet for elevene, men skoleeier og enkeltskoler kan inngå avtaler om samarbeid etter visse retningslinjer. 3. STATUS I TRONDHEIM 3.1 Hva sier elevene? Resultater fra den årlige elevundersøkelsen viser at mange elever er kritisk til den rådgiving de har fått/får på ungdomsskolen når det gjelder framtidig utdannings- og yrkesvalg. Mange elever etterspør tettere oppfølging og veiledning når det gjelder personlige muligheter og konsekvenser av valg, andre etterspør mer inngående kunnskap om arbeidslivet og ulike utdanningsveier fram mot ulike yrker. Flere hevder at rådgivingstjenesten er overflatisk og lite tilpasset den enkelte (i tråd med nasjonale undersøkelser). Data fra undersøkelsene viser at det er stor variasjon skolene mellom når det gjelder kompetanse og praksis i utdannings- og yrkesrådgiving. Samtidig er en stor gruppe fornøyd meg den bistand de får og gjør hensiktsmessige valg på videregående skole. Utdannings- og yrkesrådgiving har vært tema på mange rektormøter i forbindelse med innføringen av Kunnskapsløftet. Det har vært diskutert parallelt med presentasjon av nasjonale føringer og anbefalinger og utvikling av lokal plan for Utdanningsvalg (tidligere Programfag til valg). Representanter fra ungdommens Saksfremlegg - arkivsak 08/

6 bystyre har også bidratt inn i debatten. 3.2 Lokale retningslinjer for utdannings- og yrkesrådgiving i trondheimsskolen Rektormøtet 25.mai 2008 ble enige om å prøve ut veiledende retningslinjer for utdannings- og yrkesrådgiving trondheimsskolen. Det er enighet om (se vedlegg 1 til denne saken): - delt rådgivertjeneste - minst en rådgiver med ansvar for utdannings- og yrkesrådgiving på hver ungdomsskole - veiledende norm for godtgjøring av arbeidet - definisjon av arbeidsoppgaver for rådgiver for utdannings- og yrkesrådgiving - ansvar som ligger hos kontaktlærer for arbeid på feltet - opprettelse av nettverk for rådgivere på dette området hvor rådmannen deltar med fokus på skolering og erfaringsutveksling skoleledere og kontaktlærere skal også møte i nettverket når det behandler saker de har ansvar for - samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune om utvikling av feltet Disse retningslinjene vil bli oppjustert i tråd med nye føringer i Opplæringsloven våren 2009, etter at høringsrunden om nye forskrifter er oppsummert og endringene vedtatt. 3.3 Arbeid med lokal læreplan for Utdanningsvalg i Trondheim Rådmannen satte skoleåret 2006/07 ned en gruppe som skulle utvikle en lokal læreplan for Programfag til valg basert på nasjonale føringer. Gruppen utarbeidet et forslag som ble sendt ut på høring til alle grunnskolene og vedtatt som foreløpig plan for trondheimsskolen fra skolestart høsten Planen inkluderte også barnetrinnet og argumenterte for at det må legges grunnlag for arbeidet med Utdanningsvalg helt fra 1. klasse, bl.a. gjennom en god elevvurdering. Et sentralt element i planen var en utprøving av en utplasseringsordning hvor alle elever på 10. trinn skulle hospitere ved en videregående skole 2 dager etter en fastlagt plan. Det ble nedlagt et stort arbeid fra STFK og rådmannen for å få dette til, og evalueringen i etterkant viste at utprøvingen i stor grad var vellykket. Elevene og skolene var fornøyde med opplegget, og de aller fleste mente de hadde hatt stort utbytte av hospiteringen. Samme opplegg gjennomføres derfor skoleåret 2008/09 med noen justeringer. Det har også vært utredet muligheten for å gjennomføre samme opplegg når det gjelder utplassering i arbeidslivet, da for 9. klassinger. Men en forespørsel til byens arbeidsplasser viste at en slik ordning var vanskelig å få til, få meldte seg som villige til å ha elever i utplassering. Derfor har gruppen som jobbet med saken, foreslått å videreføre ordningen med noen forslag til forbedringer. Det betyr at skolene selv finner utplasseringsordninger for elevene, ofte med hjelp fra foreldrene men at det gis fastere føringer for innhold og struktur. Den lokale læreplanen for Programfag til valg vil i løpet av høsten 2008 bli videreutviklet og justert i tråd med de ny læreplan for faget Utdanningsvalg. Rådmannen vil redegjøre for dette senere. 4. PLANER VIDERE 4.1 Eksterne samarbeidspartnere og prosjekter I det videre arbeidet med lokal læreplan for Utdanningsvalg og utvikling av utdannings- og yrkesrådgiving er det sentralt for rådmannen å etablere nært samarbeid med følgende parter: Saksfremlegg - arkivsak 08/

7 Sør-Trøndelag fylkeskommune, spesielt om hospiteringsordninger for elever på 10. trinn og samarbeid for å øke kunnskap i grunnskolen om videregående skole. Nytt av året er også lovfestet mulighet for at elever på grunnskolenivå kan ta utvalgte fag i videregående skole. Tiltak vil her være felles rådgiversamlinger og planer for å sikre god overgang fra grunn- til videregående skole. Ungt Entreprenørskap, spesielt om utviklingen av elevbedrifter, Gründercamper og andre program som øker elevenes kunnskap om nærings- og arbeidsliv Andre samarbeidsparter er NHO, Styret for Opplæringskontorene, HIST og NTNU for videreutvikling av samarbeid om ulike utdannings- og arbeidsmuligheter. Det er etablert nære forbindelser med alle disse partene. 4.2 Ulike prosjekter Partnerskap for karriereveiledning Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet har gitt fylkene i oppdrag å lede et arbeid omtalt som Partnerskap for karriereveiledning. Målsettingen for arbeidet er styrking av karriereveiledning i et livslangt perspektiv. Bedring av rådgivingstjenesten i grunn- og videregående skole og koordinering av veiledningstjenesten for voksne er hovedoppgavene. Partnerskapet i Sør-Trøndelag består av representanter fra NAV, NHO, KS, HIST, NTNU, Samarbeidsforum Opplæringskontorene (SOST), Utdanningsorganisasjonene, Trondheim kommune og Sør-Trøndelag Fylkeskommune. Utvalget har vært i arbeid i noen måneder, men ingen konkrete forslag om tiltak er ferdigstilt. Rådmannen vil komme tilbake med nærmere redegjørelse om dette arbeidet i en seinere sak. Opplæringsdagan Trondheim kommune har over år hatt et samarbeid med Samarbeidsforum for Opplæringskontorene (SOST) om Opplæringsdagan. Dette er et tiltak som gir elever på 10. trinn mulighet for å bli bedre kjent med partene i arbeidslivet. Dette gjøres gjennom: Informasjonsavisen Velg et yrke og nettstedet en fadderordning hvor ulike bedrifter tar ansvar for å bidra med orientering om yrkesfaglig utdanning på faste skoler og en fylkesmesse hvor ulike parter i utdannings- og arbeidsliv orienterer elevene om framtidige muligheter mht utdanning og yrke. Sør-Trøndelag fylkeskommune er en viktig samarbeidspart og bidragsyter i dette arbeidet. Overganger mellom opplæringstilbud med hovedfokus på overgangen mellom grunnskole og videregående skole i regi av KS Sør-Trøndelag. Grunnskoler, videregående skoler og skoleeiere (politisk og administrativt) i Sør-Trøndelag vil bli invitert til å delta. Prosjekt er i startfasen og er planlagt å gå over 6 semestre fra høst 2008 til vår 2011, med en oppstartskonferanse høsten Rådmannen vil komme tilbake med nærmere redegjørelse om dette arbeidet. Saksfremlegg - arkivsak 08/

8 5. OPPSUMMERT Frafallet i videregående skole er en av de store utfordringene i det helhetlige 13 årige skoleløpet. Kommunen som skoleeier har en betydelig rolle i å forebygge dette. God utdannings- og yrkesrådgiving er et av hovedelementene i arbeidet med å redusere dette frafallet. I foreliggende sak er det redegjort for det arbeidet som er gjort for å realisere både nasjonale og kommunale føringer. I en senere sak vil andre innsatser i forhold til frafall bli redegjort for. Rådmannen i Trondheim, Jorid Midtlyng kommunaldirektør May Johnsen rådgiver Saksfremlegg - arkivsak 08/