Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson.

Transkript

1 Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson

2 Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å realisere eigne evner og anlegg eit sikrare utdannings- og yrkesval mindre fråfall og forseinkingar i utdanningsløpet Politikken til Utdanningsforbundet Utdanningsforbundet mener det er avgjørende at rådgivningstjenesten er forankret i skolen. Det er også nødvendig med en økning og sikring av ressursene for å få til den ønskede styrkingen av rådgivningstjenesten. Utdanningsforbundets fråsegn til St. meld. 16 ( ) Rådgjevartenesta har to hovudområde: sosialpedagogisk rådgjeving og utdannings- og yrkesrettleiing. Elevane er best tente med at ein ser områda saman. Det er eit vilkår for god utdannings- og yrkesrettleiing at rådgjevaren kjenner elevane og kompetansen deira. Utdanningsforbundet stør prinsippet om at rådgjevartenesta skal vere delt mellom dei to hovudområda, men det må vere opp til den einskilde skulen å avgjere korleis tenesta skal organiserast. Rådgjevartenesta må tilpassast den trongen elevane har for støtte og rettleiing på ulike trinn. Rådgjevartenesta må utvikle samarbeid med skular og utdanningsinstitusjonar som skal ta over elevane, og ho skal samstundes ha eit forpliktande samarbeid med arbeids- og næringslivet. Rådgjevaren må kunne gi råd om kva val ein kan gjere i Kunnskapsløftet. Ho må såleis ha innsikt i utdanningssystemet.

3 Dette krev: Kompetanse at ein stiller krav om tilleggskompetanse til lærarar som vert tilsette i rådgjevartenesta. Rådgjevarar i skulen må få tilbod om relevant etter- og vidareutdanning. Etter- og vidareutdanningstilbodet i faget må vidareutviklast til å omfatte karriererettleiing og/eller sosialpedagogisk arbeid. Kvalitet at det kjem ei klar forskrift med tydelege krav til kvaliteten og innhaldet i tenesta. Utdannings- og yrkesrådgjevinga skal gi elevane kunnskap om utdanning og arbeid og innsikt i eigne kunnskapar, eigen dugleik og verdiar som er naudsynte for å gjere rette val. Individuell rettleiing er viktig. Tidsressurs rådgjevartenesta må styrkjast, og ein må sikre ressursar til tenesta. Dette må vere eit nasjonalt ansvar. Staten må stille ressursar til disposisjon slik at ein kan avtalefeste å auke tidsressursen til tenesta. Etter gjeldande tariffavtale skal det på den enkelte skule med ungdomssteg og i vidaregåande opplæring avsetjast ein minimum tidsressurs til sosialpedagogisk teneste/rådgjeving. Denne ressursen utgjer 38 årsrammetimar pr. påbegynt 25 elevar pluss 5 prosent av eit årsverk. Organisering lokale tilhøve skal verke avgjerande for val av delt rådgjevartjeneste, det vil seie éi teneste for sosialpedagogiske oppgåver og éi for utdannings- og yrkesrettleiing. På store skular kan delt teneste vere formålstenleg, medan det på små skular kan vere naudsynt å samordne tenesta. Fylkesrettleiingssenter kan vere eit godt supplement, under føresetnad at dei ikkje dreg ut ressursar frå rådgjevararbeidet i skulen.

4 Oppgåver og funksjon for rådgjevaren Utdanningsforbundet meiner at rådgjevarane skal tilsetjast i stilling i skulen og ha funksjon som rådgjevar. Arbeidet skal skje i samarbeid med dei andre tilsette på skulen. Rådgjevaren skal òg samarbeide med arbeids- og næringslivet. Rådgjevaren har både informasjons-, rettleiings- og koordineringsoppgåver. I tillegg skal ho vere pådrivar og koordinere tiltak i karriererettleiinga på kvar einskild skule, mellom skuleslag og mellom skule og arbeidsliv, ved å: Bidra til å utarbeide planar for karriererettleiing på ungdomstrinnet og i vidaregåande opplæring. Tilby elevane individuell karriererettleiing slik at dei får hjelp til å reflektere over utdannings- og yrkesvala sine og får opplæring i og hjelp til å utarbeide eigne karriereplanar. Byggje nettverk mellom skuleslaga og mellom eigen skule og arbeidslivet i tillegg til å koordinere tiltak som skaper gode overgangar for elevane og gjer det mogleg for dei å prøve seg i arbeidslivet. Kvalitetssikre informasjon til elevar og foreldre blant anna ved å informere elevar og foreldre om utdanningssystemet, gje elevane opplæring i bruk av digitalt informasjons- og rettleiingsmateriell og halde oppdateringskurs for lærarar.

5 Dei sosialpedagogiske oppgåvene til rådgjevaren er å støtte kontaktlærar og resten av personalet i arbeidet deira ved å: Samarbeide med pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og dei andre i hjelpeapparatet, m.a. helsesøster og barnevern. Samarbeide om tiltak for elevar med særskilde sosialpedagogiske behov på ungdomstrinnet og i vidaregåande opplæring for å skape gode overgangar mellom skuleslaga. Rådgjevinga skal i størst mogleg grad vere retta mot den einskilde eleven. Den sosialpedagogiske funksjonen og den utdannings- og yrkesrettleiande funksjonen må sjåast saman uavhengig av korleis dei er organiserte. 5

6 Nasjonale referansar for styrking av rådgjevartenesta Soria Moria-erklæringa seier: Regjeringa vil styrke rådgjevartenesta I St.meld. 16 ( ) og ingen sto igjen blir det foreslått å omorganisere rådgjevartenesta for å sikre gode utdanningsval og redusere fråfall frå vidaregåande opplæring. Tenesta skal delast mellom sosialpedagogisk rådgjeving og yrkes- og utdanningsrettleiing. Regelverket skal endrast, og rettleiiande kriterium for kompetanse skal utarbeidast. Opplæringslova ( 9 2) seier at elevane har rett til naudsynt rådgjeving om utdanning, yrkestilbod, yrkesval og sosiale spørsmål. Forskrifta utdjupar dette, men skuleeigar har ansvaret for å oppfylle rettane til elevane. Reform 94, som gav all ungdom rett til tre års vidaregåande opplæring, auka behovet for rådgjeving. Valfridomen i Kunnskapsløftet og formuleringar om oppfølginga av elevane utfordrar rådgjevartenesta yttarlegare. OECD-rapporten Review of Career Guidance Policies (2002) som m.a. var grunnlag for innstillinga til Kvalitetsutvalet og Stortingsmelding 30 ( ) Kultur for læring konkluderer med at rådgjevartenesta må styrkjast. Utdanningsdirektoratets Strategi for kompetanseutvikling seier: «Erfaringer, nasjonalt og internasjonalt, syner at det er ein samanheng mellom kompetanse og kvaliteten på rådgjevartenesta. Difor er dette eit nasjonalt prioritert område for kompetanseutvikling.» 6

7 Meir informasjon Meir informasjon om rådgjevartenesta kan finnast på nettet. Sjå òg under Nasjonale referansar på side 6: under Utdanningspolitikk Rådgjevingstjenesten Skolerådgiverlaget: fagleg interesseorganisasjon for rådgjevarar knytt til karriererettleiing og/eller sosial-pedagogisk rådgjeving. 7

8 Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson Informasjon Kommunikasjon Råd og rettleiing Koordinering Sosialpedagogiske oppgåver Nettverksbygging Døropnar for val av yrke og utdanning Design og produksjon: Wittusen & Jensen April 2007 Alle fotos Ole Walter Jacobsen Hausmanns gate 17, Oslo Telefon Faks post@utdanningsforbundet.no 8