SKEDSMO KOMMUNE Utdanningssektoren. Lokal læreplan for Utdanningsvalg

Transkript

1 Utdanningssektoren Lokal læreplan for Utdanningsvalg

2 FORORD Kommunaldirektøren for undervisning nedsatte høsten 2008 en arbeidsgruppe bestående av rådgiverne ved ungdomsskolene. Arbeidsgruppen fikk følgende mandat: Utarbeide en lokal læreplan for utdanningsvalg i Skedsmo kommune på grunnlag av retningslinjer i Kunnskapsløftet med tilhørende styringsdokumenter. Faget utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskole og videregående opplæring bedre sammen. I planen er det lagt vekt på at elevene skal få erfaring med de ulike utdanningsprogrammene på videregående skole samt kunnskap om yrkeslivet og videre utdanning. Skedsmo kommune samarbeider med de videregående skolene på Nedre Romerike om På rett kurs, hvor målsettingen er å gi elevene et best mulig grunnlag for å gjøre bevisste utdanningsvalg. En viktig forutsetning for implementering av planen er at faget utdanningsvalg blir hele skolens ansvar. Dette er en revisjon av planen fra 2012 Skedsmo kommune Utdanningssektoren, juni 2013

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. UTDANNINGSPOLITISK FORANKRING Kunnskapsløftet: Utdanningsvalg Fag og timefordeling Formål Vurdering Lov og forskrifter med tilknytning til utdanningsvalg 1 2. LOKAL LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG Bakgrunn for lokal plan Lokale mål og prinsipper Forankring i kommunens plansystem Timefordeling Ansvarsfordeling Sentrale elementer i planen Det pedagogiske innholdet på de ulike årstrinnene Kompetansemål Utdannings- og yrkesperm som del av grunnlaget for uformell 5 vurdering Samarbeid med foreldre Kompetanseutvikling av lærere Utdanningsvalg for 8. trinn Elevbedrift Jobbskygging Utdannings- og yrkesperm Samarbeid med foreldre Utdanningsvalg for 9. trinn På rett kurs Økonomi og karrierevalg Utdannings og yrkeperm Jobbskygging Utdanningsvalg for 10. trinn Om egne valg Samarbeid med foreldre Nettadresser og materiell UTDANNINGS- OG YRKESVEILEDNING Ansvar og oppgaver for rådgiver Samarbeid med foreldre Samarbeidspartnere Kompetanseutvikling av rådgivere Vedlegg 1. Læreplan for utdanningsvalg 13

4 1. UTDANNINGSPOLITISK FORANKRING 1.1 Kunnskapsløftet: Utdanningsvalg (Vedlegg 1) Fra skoleåret 2008/09 er utdanningsvalg et obligatorisk fag for ungdomstrinnet Fag- og timefordeling Fra og med skoleåret 2012/13: 110 timer à 60 min på ungdomstrinnet Formål Utdanningsvalg skal: bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskole og videregående opplæring bedre sammen bidra til at elevene får prøve ut interesser og bli bevisst egne evner og anlegg slik at de kan foreta mer kunnskapsbaserte valg av utdanning og yrke bidra til økt forståelse av arbeidslivets krav om kunnskap og kompetanse og bidra til å skape grunnlag for entreprenørskap gi elevene erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter i ulike utdanningsprogram i videregående opplæring og aktuelle yrker gi elevene mulighet til praktisk aktivitet og fordypning i fag legge til rette for at den enkelte elev kan få prøve ut og reflektere over sine valg legge til rette for bruk av hensiktsmessige arbeidsformer, både i skole og arbeidsliv, og for bruk av ulike læringsarenaer som kan gi bred faglig tilnærming gjennom kontakt og samarbeid med videregående skoler og arbeids- og næringsliv legge grunnlag for videre opplæring, arbeid og livslang læring Vurdering Bestemmelser for sluttvurderingen: Standpunktvurdering på 10. trinn: Deltatt Ikke eksamen i faget Ikke privatistordning i faget 1.2 Lov og forskrifter med tilknytning til utdanningsvalg Opplæringsloven 9-2 om rådgiving: Elevane har rett til nødvendig rådgiving om utdanning, yrkestilbod og yrkesval. Forskriftene kapittel 22: Generelt om retten til rådgiving Den enkelte eleven har rett til to ulike former for nødvendig rådgiving: sosialpedagogisk rådgiving og utdannings- og yrkesrådgiving. Tilbodet skal vere kjent for elevar og føresette, og vere tilgjengeleg for elevane ved den enkelte skolen. Retten til nødvendig rådgiving inneber at eleven skal kunne få informasjon, rettleiing, oppfølging og hjelp til å finne seg til rette på skolen og ta avgjerd i tilknyting til framtidige yrkes- og utdanningsval. Rådgivinga kan vere både individuell og gruppevis. Eleven sitt behov og ønskje vil avgjere forma som blir teken i bruk. Rådgivinga skal medverke til å utjamne sosial ulikskap, førebyggje fråfall og integrere etniske minoritetar. For at rådgivinga skal bli best mogleg for eleven, skal skolen ha eit heilskapleg 1

5 perspektiv på eleven og sjå den sosialpedagogiske rådgivinga og utdannings- og yrkesrådgivinga i samanheng. Eleven skal få den hjelpa han/ho treng for å utvikle seg vidare og utnytte eigne ressursar, utan omsyn til tradisjonelle kjønnsroller Sosialpedagogisk rådgiving Den enkelte eleven har rett til nødvendig rådgiving om sosiale spørsmål. Formålet med den sosialpedagogiske rådgivinga er å medverke til at den enkelte eleven finn seg til rette i opplæringa og hjelpe eleven med personlege, sosiale og emosjonelle vanskar som kan ha noko å seie for opplæringa og for eleven sine sosiale forhold på skolen. Ved behov kan eleven få hjelp til mellom anna å: klarleggje problem og omfanget av desse kartleggje kva skolen kan medverke til, og om det er behov for hjelpeinstanser utanom skolen finne dei rette hjelpeinstansane og formidle kontakt med desse. Eleven skal bli møtt med respekt av personalet på skolen i forhold til sine sosiale, personlege og emosjonelle problem. Personalet på skolen skal ha tett kontakt og samarbeid med hjelpeinstansar utanfor skolen og heimen slik at det blir samanheng i tiltaka rundt eleven Utdannings- og yrkesrådgiving Den enkelte eleven har rett til rådgiving om utdanning, yrkestilbod og yrkesval. Utdanningsog yrkesrådgivinga har som formål å bevisstgjere og støtte eleven i val av utdanning og yrke og utvikle kompetansen til den enkelte til å planleggje utdanning og yrke i eit langsiktig læringsperspektiv. Retten til nødvendig utdannings- og yrkesrådgiving inneber at eleven mellom anna har rett til: rådgiving og rettleiing som er knytt til val av yrke og utdanning oppdatert informasjon om utdanningsvegar i Noreg og andre land oppdatert informasjon om yrkesområde og arbeidsmarknaden lokalt, nasjonalt og internasjonalt opplæring i å finne og orientere seg i informasjon og i bruk av rettleiingsverktøy informasjon om søknadsfristar, inntaksvilkår og finansieringsordningar opplæring og rettleiing om jobbsøking og andre søknadsprosedyrar. Eleven skal gradvis bli bevisst sine eigne interesser, dugleikar og verdiar, og få kunnskap, sjølvinnsikt og evne til sjølv å kunne ta avgjerd om yrkes- og utdanningsval. Rådgivinga skal også utvikle eleven sine evner til å vurdere moglege konsekvensar av val og førebyggje feilval. Frå årstrinn skal rådgivinga leggjast opp som ein prosess. Utdannings- og yrkesrådgiving skal vere eit samarbeid mellom ulike personar og instansar på skolen, og skolen skal så langt det er mogleg og hensiktsmessig trekkje inn eksterne 2

6 samarbeidspartnarar for å gje elevane best mogleg informasjon og tilbod om rådgiving om yrkes- og utdanningsval. Aktuelle samarbeidspartnarar er til dømes andre utdanningsnivå, lokalt næringsliv, partnerskap for karriererettleiing og heimen Ansvar Skoleeigar er ansvarleg for å oppfylle eleven sine rettar etter 22-1 til 22-3, jf. opplæringslova Ansvaret inneber mellom anna at begge formene for rådgiving skal utførast av personale med relevant kompetanse for dei to områda. Skolen skal arbeide systematisk og planmessig for å sikre at rådgivingstilbodet blir tilfredsstillande. 2. LOKAL LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG 2.1 Bakgrunn for lokal plan I tråd med forslaget i Stortingsmelding nr. 30 om lokal utforming av programfag, ble det i 2006 utarbeidet en lokal læreplan i programfag til valg på ungdomstrinnet i Skedsmo. Denne er nå revidert i tråd med læreplanen for utdanningsvalg. Følgende mandat ble gitt for arbeidet: Utarbeide forslag til lokal læreplan for utdanningsvalg i Skedsmo kommune på grunnlag av retningslinjer i Kunnskapsløftet med tilhørende styringsdokumenter. 2.2 Lokale mål og prinsipper Forankring i kommunens plansystem Den lokale læreplanen for utdanningsvalg inngår i utdanningssektorens plansystem og følges opp i skolenes virksomhets- og årsplaner Timefordeling Nasjonalt er timerammen satt til 110 klokketimer (eller 146,7 timer *45 min) fordelt over tre år. I Skedsmo er det fastsatt følgende timefordeling: 8. trinn: 27,5 timer (37 timer * 45 min) 9. trinn: 27,5 timer (37 timer * 45 min) 10. trinn: 55 timer (73 timer * 45 min) Innholdet i hovedområdene i lokal læreplan samsvarer med timefordelingen ovenfor. Timene kan periodiseres. Det er opp til den enkelte skole hvordan rammetimene skal fordeles; på trinnleder/teamleder, kontaktlærer/lærer og rådgiver Ansvarsfordeling Den lokale planen skiller mellom utdanningsvalg som hele skolens ansvar og utdannings- og yrkesrådgivning på individnivå. Veiledning på individnivå er en spesifikk oppgave for rådgivertjenesten ved den enkelte skole. Ressurs til den individrettede veiledningen ligger utenfor tidsressursen til utdanningsvalg. Rådgiverne vil imidlertid være sentrale også i arbeidet med utdanningsvalg, spesielt i forberedelsesfasen på de ulike trinnene, fordi rådgiverne har stor kompetanse når det gjelder struktur og innhold i videregående skole. 3

7 2.3 Sentrale elementer i planen Følgende elementer vil omtales generelt i dette kapitlet og utdypes nærmere under beskrivelsene for hvert årstrinn: Innholdet i faget Kompetansemål Vurdering Samarbeid med foresatte Skolering av lærerne Det pedagogiske innholdet på de ulike årstrinnene 8. trinn: Elevbedrift / Jobbskygging (utplassering på arbeidsplass) 9. trinn: På rett kurs og Jobbskygging (utplassering på arbeidsplass) 10. trinn: Informasjon og prosjekter på egen skole, fagfilm, åpen dag på videregående skoler, hospiterings-/partnerskapsavtaler, Yrkeshenger og Utdanningstorget I tillegg kommer økonomi og karrierevalg, det er den enkelte skole som velger om dette skal ligge på eller 10.trinn. Heftet Min framtid brukes også på alle trinn. Dette innholdet er valgt for å nå formålene med utdanningsvalg, slik de er beskrevet i Kunnskapsløftet: bidra til å prøve ut interesser og bli bevisst egne evner og anlegg slik at de kan foreta mer kunnskapsbaserte valg av utdanning og yrke bidra til økt forståelse av arbeidslivets krav om kunnskap og kompetanse og bidra til å skape grunnlag for entreprenørskap gi elevene erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter i ulike utdanningsprogram i videregående opplæring og aktuelle yrker gi elevene mulighet til praktisk aktivitet og fordypning i fag Spiralprinsippet, gjenkjenning av lærestoffet i nye sammenhenger, er et bærende element i planen. Gjennom aktivitetene nevnt ovenfor, vil elevene få stadig større innsikt i utdanningsprogrammene og et bedre grunnlag for å ende opp med et bevisst utdanningsvalg. Struktur på læringsarbeidet: en forberedelsesfase med en valgprosess en gjennomføringsfase med utprøving en vurderingsfase med refleksjon og oppsummering Kompetansemål I tråd med Kunnskapsløftet beskriver den kommunale planen for utdanningsvalg kompetansemål som angir hva elevene skal kunne mestre etter endt opplæring. Etter 10. trinn: Om videregående opplæring og arbeidsliv Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive de ulike utdanningsprogrammene i videregående opplæring forklare forskjellen på strukturen i studieforberedende utdanningsprogram og yrkesfaglige utdanningsprogram, og samtale om hvordan de kan gi ulike yrkes- og karrieremuligheter 4

8 presentere lokalt arbeids- og næringsliv og vurdere arbeidsmulighetene innenfor noen valgte utdanningsprogram og yrker Utprøving av utdanningsprogram Mål for opplæringen er at eleven skal kunne planlegge, gjennomføre og dokumentere aktiviteter og arbeidsoppgaver knyttet til kompetansemål fra valgte utdanningsprogram i videregående opplæring Om egne valg Mål for opplæringen er at eleven skal kunne reflektere over og presentere utdanninger og yrker i forhold til egne interesser og forutsetninger vurdere videre valg av utdanning og yrke basert på erfaringer fra utprøvingen Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I utdanningsvalg forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke seg muntlig i utdanningsvalg innebærer å kunne samtale om egne kunnskaper, ferdigheter og interesser og gjøre rede for og argumentere for egne valg. Det innebærer også å kunne presentere egne erfaringer for andre. Å kunne uttrykke seg skriftlig i utdanningsvalg innebærer å kunne skrive logg og dokumentere eget arbeid i valgte utdanningsprogram. Å kunne lese i utdanningsvalg innebærer å kunne lese læreplaner fra ulike utdanningsprogram og å kunne nyttiggjøre seg informasjon om fag, utdanninger og yrker. Videre innebærer det å kunne tolke tabeller og grafiske framstillinger knyttet til utdanning og arbeid. Å kunne regne i utdanningsvalg innebærer å kunne bruke, bearbeide og tolke relevant tallmateriale som tabeller og grafer. Å kunne bruke digitale verktøy i utdanningsvalg innebærer å kunne finne, velge ut, bearbeide, ta vare på og presentere informasjon digitalt Utdannings- og yrkesperm som del av grunnlaget for uformell vurdering I Kunnskapsløftet nevnes det at elevene skal dokumentere eget arbeid. Denne dokumentasjonen av prosess, erfaringer, kunnskaper, opplevelser og refleksjoner skal danne grunnlaget for vurdering av den enkelte elevs læringsutbytte. I en utdannings- og yrkesperm kan elevene samle stoff om utdanning og yrker, skrive søknader og CV, dokumentere erfaringer de har gjort med aktivitetene i faget og reflektere over hva disse kan bety for framtidige valg, samt lage sin egen utdanningsplan. Permen skal følge elevene gjennom alle trinnene i ungdomsskolen. Den skal brukes ved erfaringsspredning elevene imellom, og den skal være et utgangspunkt for dialogen mellom elev, foresatte og lærer. Permen kan også tas med til veiledningssamtaler Samarbeid med foreldre Foreldre må få informasjon om utdanningssystemet og muligheter innenfor arbeidslivet. For å redusere bortfall og feilvalg i videregående opplæring er det viktig å nå foreldrene. Forskning viser at foreldrene har stor innvirkning på ungdoms valg av utdanning. Det er også et faktum at foreldrenes kjennskap til utdanningssystemet ofte er mangelfull. For å kunne snakke med egne barn om valg av utdanning, er det nødvendig at foreldre kjenner til dagens skolesystem og utdanningsmuligheter. Grunnskolen har derfor et stort ansvar når det gjelder å gi nødvendig informasjon. For de minoritetsspråklige foreldrene som ikke selv har noen erfaring med norsk skole, kan det være nødvendig med spesiell veiledning. 5

9 Informasjonsmøter kan gi positiv effekt, men foreldre trenger mer enn informasjon for å bli gode veiledere for sine barn. Læreplanen for utdanningsvalg skal angi kompetansemål som skal være formulert slik at de kan danne grunnlag for dialog mellom elever, foreldre og lærere. Dette vil kunne bidra til at foreldre setter eget barn i fokus, lytter til ungdommens tanker om valg av utdanning og begrunnelser for dette og lar egne forventninger komme i bakgrunnen. I dialogen blir det viktig å vise respekt for den unges synspunkter Kompetanseutvikling av lærere Implementering av utdanningsvalg som hele skolens ansvar, krever at lærerne får oppdatert kunnskap om videregående skole generelt, om læreplaner i utdanningsprogrammene og læreplanen i faget Utdanningsvalg. Rektor har det formelle ansvaret for at lærerne på egen skole får skolering. Rådgiverne vil være sentrale i gjennomføringen av skoleringen. 2.4 Utdanningsvalg for 8. trinn Elevbedrift I læreplanen for utdanningsvalg nevnes at faget skal bidra til økt forståelse av arbeidslivets krav om kunnskap og kompetanse og bidra til å skape grunnlag for entreprenørskap. I læreplanen for samfunnsfag er et av kompetansemålene at elevene skal kunne lage en plan, starte og drive en elevbedrift. Elevbedrift er en pedagogisk metode hvor elevene lærer å drive egen bedrift med hjelp fra veiledere. I faser går elevene gjennom prosessen fra etablering til avvikling av elevbedriften. I arbeidet med elevbedrift ligger det til rette for å drive tilpasset opplæring. Her kan den enkelte elev arbeide ut fra sitt eget nivå. Mål og innhold for forberedelsesfasen Elevene skal kartlegge egne evner, anlegg og interesser. I denne fasen kan heftet Min Framtid og ulike nettsteder benyttes. Elevene skal få innsikt i ulike utdanningsprogram. Elevene skal velge å arbeide i en elevbedrift relatert til ett av de tolv utdanningsprogrammene. Mål, innhold og organisering av gjennomføringsfasen Mål Elevene skal få arbeidslivskompetanse. De skal utvikle ferdigheter innenfor - idéutvikling - problemløsning - beslutningstaking De skal kunne - se muligheter til å utnytte ressurser lokalt - bli kjent med/få erfaring med praktisk arbeid Innhold Elevene skal utvikle en forretningsidé. Det kan være et produkt eller en tjeneste. De skal sette seg inn i de oppgavene og arbeidsmåtene deres forretningsidé krever og lage en plan for oppstart av bedriften. Så skal idéen settes ut i livet. 6

10 Organisering Gjennomføringen av elevbedrift kan variere fra noen få uker til å strekke seg over et helt skoleår. Det er opp til den enkelte ungdomsskole hvordan gjennomføringen skal organiseres. Hver elevbedrift skal ha en lærer som veileder. Mål og retningslinjer for vurderingsfasen Elevene skal ha fått innsikt i minst ett utdanningsprogram. De skal ha greid å lage en plan for en elevbedrift, og de skal ha utviklet et produkt eller en tjeneste. Det ferdige produktet skal presenteres på den enkelte skole Jobbskygging Elevene skal skygge et voksent yrkesaktivt familiemedlem eller bekjent. Mål Få en forståelse for hva det innebærer å være arbeidstaker, samt å bidra til å hjelpe elevene med å finne ut hva de er interessert i og hva de kunne tenke seg av fremtidig utdanning og yrke. Innhold og gjennomføring Jobbskygging gir elevene anledning til å følge en yrkesaktiv gjennom en tilnærmet normal arbeidsdag. På 8.trinn kan eleven følge sine egne foreldre eller andre kjente på jobb. Det er trygt å være sammen med noen en kjenner godt i det som for mange er det første møtet med yrkeslivet. Organisering For- og etterarbeid: o Kartlegge yrker og utdanning i egen familie, gjøre avtaler (eleven, familie, skolen) o Undersøke lokalt næringsliv o Forberedelser til intervju og presentasjon av arbeidstaker og arbeidsplass o Holde et foredrag eller utarbeide en reportasje fra jobbskyggingsdagen Utdannings- og yrkesperm I permen samler elevene alt materiellet de har benyttet. Refleksjonen over egne valg, blir viktig. I egenvurderingen inngår også elevens betraktninger om samarbeid, det å ta ansvar og stole på seg selv Samarbeid med foreldre På et foreldremøte gis det informasjon om elevbedrift / jobbskygging. Foreldre trekkes inn som en ressurs. De har kunnskaper og erfaringer innenfor et bredt spekter av yrker. 2.5 Utdanningsvalg for 9. trinn På rett kurs På 9. årstrinn skal alle elever få erfaring med et utdanningsprogram ved å delta på et kurs på en av de videregående skolene på Nedre Romerike. Skolene vil presentere et kursinnhold innenfor de ulike utdanningsprogrammene, og hver elev velger ett av dem. Hver elev vil få kurstimer. 7

11 Mål og innhold for forberedelsesfasen Det beregnes ca 10 timer til forarbeid. Mål Elevene skal få grundigere innsikt i utdanningsprogrammene. De skal bli kjent med nettsteder for utdanning og yrker. De skal relatere fagkunnskap på ungdomsskolen med den de vil møte i videregående skole. De skal kunne foreta valg av utdanningsprogram de vil delta i. Innhold Repetisjon av utdanningsprogrammene Elevene kan blant annet arbeide med arbeidsoppgaver knyttet til nettstedene vilbli.no og jobbfeber.no. - En av arbeidsoppgavene skal være å finne utdanningsveien fram til et yrke. - Elevene skal arbeide med problemstillingen: Hva lærer jeg på ungdomsskolen som jeg vil ha nytte av på videregående? Elevene skal arbeide med heftet Min framtid. Elevene skal søke på På rett kurs.. Mål, innhold og organisering av gjennomføringsfasen Mål Elevene skal få erfare en smakebit av innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer det utdanningsprogrammet eleven har valgt, og de videre studier og/eller yrker dette kan føre fram til. Gi elevene mulighet for praktisk aktivitet på en alternativ læringsarena Kursinnholdet er utarbeidet på grunnlag av kompetanseplattformer og/eller læreplaner for Vg1 på yrkesfaglige utdanningsprogrammer. For studieforberedende utdanningsprogrammer tas det utgangspunkt i programområdene. Mål og retningslinjer for vurderingsfasen Det beregnes ca 10 timer til etterarbeid. Mål Elevene skal kunne reflektere over sine valg relatert til videre utdanning og yrke. Etterarbeid Elevene skal besvare en spørreundersøkelse utarbeidet av videregående skole. Elevene skal arbeide med egenrefleksjon. - De skal skrive ned de erfaringer og opplevelser de har hatt (positive/negative) i løpet av kursperioden på videregående. Elevene deles i grupper (3-5 elever) på tvers av kursene de har deltatt på. - De skal dele sine erfaringer og opplevelser med hverandre. Elevene skal arbeide med heftet Min framtid Økonomi og karrierevalg Dette er et program fra UE som lar elevene reflektere over hva de vil med livet sitt gjennom å bevisstgjøre dem på egne interesser, ferdigheter og verdier. Mål 8

12 Bidra til at elevene får økt selvinnsikt og dermed bedre forutsetninger for å ta riktige beslutninger knyttet til fremtidige utdannings- og yrkesvalg, fritid og personlig økonomi. Innhold, organisering og gjennomføring Programmet Økonomi og karrierevalg er delt inn i tre arbeidsøkter à 90 minutter og gjennomføres av en ekstern veileder rekruttert fra lokalt arbeids- og næringsliv. Økt 1: Elevene får trening i å gjøre egne og selvstendige valg i ulike situasjoner som får konsekvenser. Gjennom diskusjon og refleksjon må elevene begrunne sine valg. Økt 2: Elevene lærer om personlig økonomi og budsjett. Økt 3: Elevene får en forståelse for hvilke tjenester en bank har å tilby. Dette kan flyttes til 10. trinn ved behov Utdannings- og yrkesperm Elevene samler alt egenprodusert og utdelt materiell, fra forberedelsen til På rett kurs og til avslutningen med egenrefleksjon. I tråd med spiralprinsippet vil trolig elevene nå ha et bedre grunnlag for valg av utdanning enn for et år siden Jobbskygging Elevene skal skygge en voksen yrkesaktiv gjennom en arbeidsdag Mål Få en forståelse for hva det innebærer å være arbeidstaker, samt å bidra til å hjelpe elevene med å finne ut hva de er interessert i og hva de kunne tenke seg av fremtidig utdanning og yrke. Innhold og gjennomføring Jobbskygging gir elevene anledning til å følge en yrkesaktiv gjennom en tilnærmet normal arbeidsdag. På 9.trinn skal eleven følge en person han eller hun ikke kjenner så godt men som har et yrke eleven ønsker å få vite mer om. Organisering For- og etterarbeid: o Undersøke lokalt næringsliv o Forberedelser til intervju og presentasjon av arbeidstaker og arbeidsplass o Holde et foredrag eller utarbeide en reportasje fra jobbskyggingsdagen 2.6 Utdanningsvalg for 10. trinn Om egne valg Rådgiver har veiledningssamtaler med elevene Fortsette arbeidet med heftet Min framtid Åpen skole på videregående Elevene kan besøke flere av skolene på Nedre Romerike. Utdanningstorget Rådgivere, faglærere og elever fra videregående skoler informerer ungdomsskoleelevene og deres foreldre om innhold og struktur i videregående, samt høyere utdanning. Andre aktører, som for eksempel Fagopplæringskontor og Forsvaret er til stede. Elevene har møteplikt. Yrkesprosjekt 9

13 På den enkelte ungdomsskole fordyper elevene seg i yrker og presenterer disse via stands eller lignende. Foreldrene kan brukes som ressurspersoner Hospitering på videregående Enkeltelever kan, etter avtale, hospitere på et utdanningsprogram. Partnerskap med videregående skoler i Skedsmo. Utplassering på utdanningsprogram som skolene tilbyr Inntil 60 elever fra Skedsmoskolen får tilbud om å forsere fag (matematikk og engelsk) på Skedsmo/Lillestrøm vgs Samarbeid med foreldre Foreldrene vil bli invitert til ulike informasjonsmøter og arrangementer. Vi ønsker også å bruke dem som informatører om egne yrker. Åpen skole på videregående på kveldstid Utdanningstorg Yrkesprosjekt på ungdomsskolene Kontaktlærer vil bruke noe av tida på utviklingssamtalen (før 1. mars) til samtale omkring valg av utdanningsprogram. I tillegg har rådgiver samtaler med de som ønsker det. 2.7 Nettadresser og materiell

14 Hefter: Min framtid informasjon og oppgaver for 8., 9. og 10. trinn Vil bli noe! informasjon om videregående opplæring gjennom tre år 3. UTDANNINGS- OG YRKESVEILEDNING I planen skilles det mellom utdanningsvalg som hele skolens ansvar, og utdannings- og yrkesveiledning på individnivå. Utdannings- og yrkesveiledning på individnivå er en spesifikk oppgave for rådgivertjenesten ved den enkelte skole. Fordi rådgivertjenesten har så mange mål og oppgaver som er sammenfallende med fagets mål, er det naturlig å ta dette med i denne planen. 3.1 Ansvar og oppgaver for rådgiver Samordning av tiltak Rådgivertjenesten skal samordne tiltak som fremmer evnen til å ta avgjørelser og gjøre modne valg. Dette blir ivaretatt av rådgiver. Oppdatert informasjon om videregående skole Utdeling og gjennomgang av heftet Vil bli noe! Informasjon om utdanningsmuligheter i Norge og andre land Informasjon om søknadsfrister og inntaksvilkår Gjennomgang av søkeprosessen Registrering og oppfølging av frafallsutsatte ved hjelp av IKO-modellen. Samarbeid med veildningssenteret Forberede og gjennomføre søknader med frist 1.februar Forberede og gjennomføre søknader for voksne med rett til videregående opplæring med frist 1.april Individuell utdannings- og yrkesveiledning Samtale med enkeltelever og grupper om valget de står overfor. Elevens behov er styrende for samtalen. Elevens karriereperm tas med til veiledningen. Formål: - gi informasjon - støtte eleven i valget av utdanning - etterspørre begrunnelser for valget for å bevisstgjøre eleven - fokusere på det langsiktige perspektivet i elevens utdanningsplan 3.2 Samarbeid med foreldre Foreldremøte med oppdatert informasjon om videregående opplæring og gjennomgang av søkeprosessen Tilbud om veiledningssamtale med den enkelte elev og hans/hennes foreldre 3.3 Samarbeidspartnere PP-tjenesten for grunnskolen og videregående skole Eksterne hjelpeapparat, spesielt i forbindelse med elever med særskilte behov Rådgivere på videregående skoler Inntakskontoret i Akershus Veiledningssenteret 11

15 3.4 Kompetanseutvikling av rådgivere Mulighet for videreutdanning i Karriereveiledning / Rådgiving Kommunalt nettverk med rådgiverne på ungdomsskolene Interkommunalt nettverk med rådgiverne på videregående Informasjonskurs fra Inntakskontoret Seminarer arrangert av Veiledningssenteret Diverse kurs og seminarer 12

16 Vedlegg 1 Læreplan for utdanningsvalg Formål Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskole og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve ut interesser og bli bevisst egne evner og anlegg kan bidra til at flere foretar mer kunnskapsbaserte valg av utdanning og yrke. Faget skal bidra til økt forståelse av arbeidslivets krav om kunnskap og kompetanse og bidra til å skape grunnlag for entreprenørskap. Opplæringen skal gi elevene erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter i ulike utdanningsprogram i videregående opplæring og aktuelle yrker. Elevene skal gis mulighet til praktisk aktivitet og fordypning i fag. Opplæringen i faget skal legge til rette for at den enkelte elev kan få prøve ut og reflektere over sine valg. Opplæringen skal legge til rette for bruk av hensiktsmessige arbeidsformer, både i skole og arbeidsliv, og for bruk av ulike læringsarenaer som kan gi bred faglig tilnærming gjennom kontakt og samarbeid med videregående skoler og arbeids- og næringsliv. Faget skal legge grunnlag for videre opplæring, arbeid og livslang læring. Struktur Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor. Hovedområdene utfyller hverandre og må sees i sammenheng, og de bør tas i den rekkefølgen som er beskrevet nedenfor. Vektleggingen av hovedområdene er angitt nedenfor. Oversikt over hovedområdene Årstrinn 8 10 Om videregående opplæring og arbeidsliv 20 % Hovedområder Utprøving av utdanningsprogram 60 % Om egne valg 20 % Elever som på ungdomstrinnet får anledning til å ta fag fra videregående opplæring, kan disponere timer fra hovedområdet Utprøving av utdanningsprogram til å arbeide med fag fra videregående opplæring, dersom det ikke kan frigjøres nok timer til dette fra det tilsvarende grunnskolefaget. Beskrivelse av hovedområdene Om videregående opplæring og arbeidsliv Hovedområdet dreier seg om strukturen i videregående opplæring og om innholdet i de ulike utdanningsprogrammene. Videre omfatter hovedområdet hvordan ulike utdannings- og karriereveier kan føre fram til ulike yrker. I hovedområdet inngår kunnskap om arbeidsmuligheter og framtidsutsikter, herunder lokalt arbeids- og næringsliv. Utprøving av utdanningsprogram Hovedområdet omfatter aktiviteter forankret i kompetansemål i utdanningsprogram i videregående opplæring. Utprøvingen kan foregå i både skole og arbeidsliv, og skal som hovedregel omfatte minst to ulike utdanningsprogram. Om egne valg Hovedområdet omfatter kartlegging av og refleksjon over egne interesser og forutsetninger, knyttet til eget utdannings- og yrkesvalg. 13

17 Timetall i faget Timetall er oppgitt i 60-minutters enheter. UNGDOMSTRINNET årstrinn 110 timer Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I utdanningsvalg forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke seg muntlig i utdanningsvalg innebærer å kunne samtale om egne kunnskaper, ferdigheter og interesser og gjøre rede for og argumentere for egne valg. Det innebærer også å kunne presentere egne erfaringer for andre. Å kunne uttrykke seg skriftlig i utdanningsvalg innebærer å kunne skrive logg og dokumentere eget arbeid i valgte utdanningsprogram. Å kunne lese i utdanningsvalg innebærer å kunne lese læreplaner fra ulike utdanningsprogram og å kunne nyttiggjøre seg informasjon om fag, utdanninger og yrker. Videre innebærer det å kunne tolke tabeller og grafiske framstillinger knyttet til utdanning og arbeid. Å kunne regne i utdanningsvalg innebærer å kunne bruke, bearbeide og tolke relevant tallmateriale som tabeller og grafer. Å kunne bruke digitale verktøy i utdanningsvalg innebærer å kunne finne, velge ut, bearbeide, ta vare på og presentere informasjon digitalt. Kompetansemål Etter 10. årstrinn Om videregående opplæring og arbeidsliv Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive de ulike utdanningsprogrammene i videregående opplæring forklare forskjellen på strukturen i studieforberedende utdanningsprogram og yrkesfaglige utdanningsprogram, og samtale om hvordan de kan gi ulike yrkes- og karrieremuligheter presentere lokalt arbeids- og næringsliv og vurdere arbeidsmulighetene innenfor noen valgte utdanningsprogram og yrker Utprøving av utdanningsprogram Mål for opplæringen er at eleven skal kunne planlegge, gjennomføre og dokumentere aktiviteter og arbeidsoppgaver knyttet til kompetansemål fra valgte utdanningsprogram i videregående opplæring Om egne valg Mål for opplæringen er at eleven skal kunne reflektere over og presentere utdanninger og yrker i forhold til egne interesser og forutsetninger vurdere videre valg av utdanning og yrke basert på erfaringer fra utprøvingen 14

18 Vurdering i faget Bestemmelser for sluttvurderingen: Standpunktvurdering Årstrinn Ordning 10. årstrinn eller på det årstrinnet faget blir avsluttet. Deltatt Eksamen for elever Årstrinn Ordning 10. årstrinn eller på det årstrinnet faget blir avsluttet. Det er ikke eksamen i faget. Eksamen for privatister Årstrinn Ordning 10. årstrinn eller på det årstrinnet faget blir avsluttet. Det er ikke privatistordning i faget. De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskrift til opplæringsloven. 15