2011/2012. Utdanningsvalg 9. trinn. Dette dokumentet er ment til informasjon for foreldre, lærere og elever i utdanningsvalg 9. trinn.

Transkript

1 Rådgiver Marte S. Karset 2011/2012 Dette dokumentet er ment til informasjon for foreldre, lærere og elever i utdanningsvalg 9. trinn.

2 Kunnskapsløfte Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor. Hovedområdene utfyller hverandre og må sees i sammenheng, og de bør tas i den rekkefølgen som er beskrevet nedenfor. Vektleggingen av hovedområdene er angitt nedenfor. Prosentvis fordeling av de 3 hovedområdene. Årstrinn Hovedområder 8 10 Om videregående opplæring og arbeidsliv 20 % Utprøving av utdanningsprogram 60 % Om egne valg 20 % Elever som på ungdomstrinnet får anledning til å ta fag fra videregående opplæring, kan disponere timer fra hovedområdet Utprøving av utdanningsprogram til å arbeide med fag fra videregående opplæring, dersom det ikke kan frigjøres nok timer til dette fra det tilsvarende grunnskolefaget. 1. Om videregående opplæring og arbeidsliv Hovedområdet dreier seg om strukturen i videregående opplæring og om innholdet i de ulike utdanningsprogrammene. Videre omfatter hovedområdet hvordan ulike utdannings- og karriereveier kan føre fram til ulike yrker. I hovedområdet inngår kunnskap om arbeidsmuligheter og framtidsutsikter, herunder lokalt arbeids- og næringsliv. Etter 10. årstrinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive de ulike utdanningsprogrammene i videregående opplæring forklare forskjellen på strukturen for studieforberedende utdanningsprogram og yrkesfaglige utdanningsprogram, og samtale om hvordan disse kan gi ulike yrkes- og karrieremuligheter presentere lokalt arbeids- og næringsliv og vurdere arbeidsmulighetene innenfor noen valgte utdanningsprogram og yrker 2. Utprøving av utdanningsprogram Hovedområdet omfatter aktiviteter forankret i kompetansemål i utdanningsprogram i videregående opplæring. Utprøvingen kan foregå i både skole og arbeidsliv, og skal som hovedregel omfatte minst to ulike utdanningsprogram. Etter 10. årstrinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne planlegge, gjennomføre og dokumentere aktiviteter og arbeidsoppgaver knyttet til kompetansemål fra valgte utdanningsprogram i videregående opplæring 3. Om egne valg Hovedområdet omfatter kartlegging av og refleksjon over egne interesser og forutsetninger, knyttet til eget utdannings- og yrkesvalg. Etter 10. årstrinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne reflektere over og presentere utdanninger og yrker i forhold til egne interesser og forutsetninger vurdere videre valg av utdanning og yrke basert på erfaringer fra utprøvingen 2

3 Innhold ved. (beskrivelse av de ulike bolkene side 4.) 1. Delta på Gründercamp (prosjekt i samarbeid med Ungt entreprenørskap). 2. Jobbsøkekurs (skrive jobbsøknad, CV, skaffe seg arbeidsplass). 3. Jobbskygging (prosjekt i samarbeid med Ungt entreprenørskap). 4. Samtaler alene og i grupper om tanker rundt utdanning, yrker og mål for skoleåret. 5. Praktisk utprøving av Utdanningsprogram med en forestilling som produkt. Eller Fordypning i Hovedområdene videregående opplæring og arbeidsliv og Om egne valg Skoleårets inndeling. I forbindelse med forestillingen så blir det satt av to uker hvor hele trinnet jobber med UV. Undervisningen i de andre fagene disse to ukene tas inn på forhånd i ukene før i UV-timene. (Hvert arbeidslag lager egen plan) Elevene skal ha 114 timer UV i løpet av 8-10 trinn. På Rosenborg er disse timene fordelt på 9. og 10. årstrinn med 2 undervisningstimer i uken. Dette fører til at begge trinnene avspaserer på slutten av skoleåret. Uke Antall timer Innhold Uke 34 uke 7 Uke 4 Uke 8 45 timer Innhenting av fagtimer Gründercamp Vinterferie Uke 9 uke 11 6 timer UV - praktisk utprøving av utdanningsprogram Uke 12 uke timer Forestilling Uke 14 Påskeferie Uke 15 uke 17 5 timer UV Jobbsøking og Jobbskygging. Uke 18 uke timer Avspasering 3

4 1. Gründercamp for ungdomsskolen Hentet fra : Veiledende plan for UTDANNINGS VALG I TRONDHEIM KOMMUNE Gründercamp er en treningsleir i kreativitet og nyskaping. Elevene får et oppdrag som de skal presentere en løsning på innen et avgrenset tidsrom. Oppdraget er reelt og blir gitt av en oppdragsgiver fra en privat eller offentlig virksomhet. Elevene jobber med oppdraget i grupper på 3-6 elever og presenterer løsningene for en jury som kårer en vinner ut fra gitte kriterier. Metode: Samarbeid med lokalt nærings- og arbeidsliv er sentralt i en Gründercamp. Den eksterne oppdragsgiveren gir elevene den bakgrunnsinformasjonen de trenger for å løse oppdraget de får presentert. Elevene får trening i å jobbe kreativt og løsningsorientert i grupper i et avgrenset tidsrom. Tilbud om veiledning underveis i prosessen øker elevenes læringsutbytte. Det er naturlig at oppdragsgiver stiller som veiledere. Gründercampen avsluttes med at elevene presentere sine løsninger for en jury. Fag og forankring: Hvilke fag som dekkes gjennom programmet Gründercamp kommer an på hvilken vinkling man velger. Basisfag er samfunnsfag, og norsk siden de får mer kjennskap til lokalt næringsliv og norsk. Andre Fag kommer mer inn som en følge av bedriften man velger å jobbe med. I tillegg er øvrige delene av læreplanverket, generell del og læringsplakaten dekket. 2. Jobbsøking - skriving av jobbsøknader og CV - Praktiske øvelser som hvordan gjennomføre en telefonsamtale, intervju og presentere seg selv. 4

5 3. Jobbskygging Hentet fra : Veiledende plan for UTDANNINGS VALG I TRONDHEIM KOMMUNE - Jobbskygging gir elevene en unik mulighet til å erfare hva som finnes av mulige yrkes- og utdanningsvalg. På ungdomstrinnet står elevene foran store valg. De skal om ikke lenge inn på en videregående utdanning før de etter hvert finner sin plass i et framtidig arbeidsliv. For å gi dem et godt grunnlag til å foreta slike valg på er det viktig å skape møteplasser der elevene får førstehånds kjennskap til noen alternativer. Metode: På 8. trinn skal eleven skygge en bekjent eller et familiemedlem på jobb en tilnærmet normal arbeidsdag. Dette vil for mange være det første møtet med yrkeslivet, og da er det trygt at de ledsages av en de kjenner. På 9. trinn skygger eleven en arbeidstaker som har et yrke de er interessert i løpet av en normal arbeidsdag. På 10. trinn skygger elevene en elev i den videregående skole på et utdanningsprogram som ungdomsskoleeleven finner interessant. (gjennomføres gjennom Hospitering som organiseres av Trondheim Kommune og Sør Trøndelag fylkeskommune) Programmet forutsetter derfor nært samarbeid med lokalt arbeids - og næringsliv og videregående skoler. Hvorfor Jobbskygging? Ungdom som blir bevisste de ulike mulighetene som finnes innen utdanning og arbeidsliv, har større sjanse til å velge riktig. Ungdom må kjenne til arbeidsmuligheter i eget lokalmiljø for å kunne vende tilbake hvis de har utdannet seg andre steder. Ungdom er en viktig fremtidig arbeidskraft som arbeids- og næringsliv tidlig bør møte! 5

6 4. Samtaler I løpet av skoleåret skal elevene ha samtaler enten alene eller i grupper med kontaktlærer og utdanningsfaglærer. Hvor det samtales rundt tanker om utdanning, yrker og mål for skoleåret. 5. Praktisk utprøving av Utdanningsprogram. Elevene kan velge mellom følgene utdanningsprogram: (for utdyping av kompetansemål fra VG1 for de ulike utdanningsprogrammene se side 7) Restaurant og Matfag Design- og håndverk Medier- og kommunikasjon Bygg- og anleggsteknikk Musikk, dans og drama Eller Fordypning i hovedområdene Videregående opplæring og arbeidsliv og Om egne valg Det skal legges vekt på følgende mål fra kunnskapsløftet (10. årstrinn): reflektere over og presentere utdanninger og yrker i forhold til egne interesser og forutsetninger beskrive de ulike utdanningsprogrammene i videregående opplæring forklare forskjellen på strukturen for studieforberedende utdanningsprogram og yrkesfaglige utdanningsprogram, og samtale om hvordan disse kan gi ulike yrkes- og karrieremuligheter presentere lokalt arbeids- og næringsliv og vurdere arbeidsmulighetene innenfor noen valgte utdanningsprogram og yrker 6

7 Kompetansemål for vg 1 hentet fra kunnskapsløfte for de valgte utdanningsprogrammene til praktisk utprøving. Restaurant og Matfag. Råstoff og produksjon oppbevare og emballere mat i samsvar med gjeldande krav praktisere god produksjonshygiene, godt reinhald og personleg hygiene og gjere greie for kvifor dette er viktig for god produksjonsflyt bruke, reingjere og utføre dagleg vedlikehald av lokale, reiskapar og maskiner som blir nytta i opplæringa klargjere lokale og omsetje og servere mat og drikke i samsvar med metodar som gjeld for restaurant- og matbransjane Bransje, fag og miljø drøfte og demonstrere kva det vil seie å yte service, og kvifor dette er viktig for yrkesutøvinga i restaurant- og matfaga handtere avfall på ein miljømessig forsvarleg måte Design- og håndverk. Produksjon velge og bruke verktøy, materialer og teknikker på en hensiktsmessig og forsvarlig måte bruke farger og formelementer i praktisk arbeid for å skape bestemte uttrykk i produkter lage og bruke arbeidstegninger og annen relevant dokumentasjon i arbeid med produktutvikling og produksjon 7

8 Medier- og kommunikasjon. Mediekommunikasjon bruke grunnleggende arbeidsmetoder innen reklame, informasjon og journalistikk følge regelverk og etiske normer som regulerer medie- og kommunikasjonsvirksomhet, i arbeid med egne medieprodukter Mediedesign og medieuttrykk bruke aktuelle teknikker for idéskaping og idéutvikling innen tekst, lyd og bilde eller kombinasjoner av dem bruke skisseteknikker til å visualisere ideer velge typografi som passer til budskap, uttrykk og layout, og bruke typografiske prinsipper for å oppnå god lesbarhet i ulike medier Medieproduksjon bruke tidsmessig verktøy, programvare og annet teknisk utstyr på en forsvarlig måte oppbevare råmateriale og bearbeidet materiale på en faglig forsvarlig måte beregne kostnader ved en medieproduksjon Bygg- og anleggsteknikk. Produksjon velge egnede verktøy og maskiner knyttet til enkle arbeidsoppgaver innenfor bygg- og anleggsteknikk velge, bruke og bearbeide materialer som benyttes i enkle konstruksjoner innenfor bygg- og anleggsteknikk bruke verktøy og utstyr på en riktig måte i følge regelverk og normer Tegning og bransjelære bruke enkle måleverktøy knyttet til arbeidsoppgaver innen bygg- og anleggsteknikk tegne enkle skisser knyttet til egne arbeidsoppgaver 8

9 Musikk Musikk beherske grunnleggende pusteteknikk og oppvarmingsøvelser for stemmen beherske god tekstuttale følge instruksjon og ledelse valgfrie programfag: Hovedinstrumentet framføre musikkstykker vise grunnleggende teknikk bruke instrumentet som et individuelt musikalsk uttrykksmiddel innstudere nytt repertoar spille/synge prima vista etter noter anvende teknikker for oppvarming og forebygging av belastningsskader vise ferdigheter i gehørspill/sang Samspill framføre musikk i samspill med andre bidra aktivt til det musikalske fellesskapet bidra til den praktiske gjennomføringen av samspillaktiviteter Anvendt musikklære beherske noteskrift, besifringsnotasjon og vanlige musikkuttrykk Dans Dans utføre grunnleggende bevegelsesprinsipper i sceniske danseformer planlegge, gjennomføre og reflektere over framføringer der ferdigheter i dans inngår 9

10 Drama Drama bruke grunnleggende øvinger for oppvarming, konsentrasjon og ensemblearbeid bruke bevegelse, kropp og stemme i forhold til det sceniske rommet utvikle improvisasjon til scenisk form med utgangspunkt i ulike typer materialer, temaer og tekster planlegge, gjennomføre og reflektere over framføringer der ferdigheter i drama inngår 10