Saksframlegg. ::: &&& Sett inn innstillingen over ( ikke slett denne linjen) &&&

Transkript

1 Saksframlegg Arkivsak: 04/02068 Sakstittel: HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG FRISKOLELOVEN K-kode: A20 &13 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Driftstyret ved Harestad skole Administrasjonens tilråding til vedtak: ::: &&& Sett inn innstillingen under ( ikke slett denne linjen) &&& HOL tar saken til orientering. ::: &&& Sett inn innstillingen over ( ikke slett denne linjen) &&&... &&& Sett inn saksutredningen under ( ikke slett denne linjen) &&& Grunnlagsdokumenter: St. melding nr. 30, Kultur for læring Det kongelige utdannings- og forskningsdepartement, Høring forslag til endringer i opplæringsloven og friskoleloven datert Bakgrunnen for saken: Det er kommet et høringsforslag der ulike deler av opplæringsloven foreslås endret. Høringsfristen er kort, og administrasjonen vurderer at de endringene som er foreslått i høringsutkastet er i tråd med det som innhold i Stortingsmelding 30, Kultur for læring. Det legges derfor ikke opptil at Randaberg kommune gir innspill til høringsskrivet men at politikerne i Randaberg orienteres om aktuelle lovendringer. Dette har også bakgrunn i at Randaberg kommune, sammen med andre kommuner i Midt 2, Rennesøy, Strand, Hjelmeland, Kvitsøy og Forsand deltok i høring i forkant av kultur for læring.

2 Saksopplysninger: Mye av det som har vært behandlet i St.melding 30 ( ) Kultur for læring krever ikke endring i opplæringsloven eller friskoleloven, men endringer i forskrifter gitt med hjemmel i nevnte lover. Forslag til endringer i disse forskriftene vil bli sendt på høring senere og vil derfor ikke bli omtalt i denne omgangen. Områder som i denne omgang er omfattet av høringsskrivet er: Grunnskolen inndeles i ett barnetrinn og ett ungdomstrinn I punkt i St.meld. nr. 30 ( ) heter det: Ved å fjerne nasjonale bestemmelser om inndeling i småskoletrinn og mellomtrinn vil det kunne åpnes for økt tilpasning til den enkelte elevs forutsetninger. Videre følger: Departementet gå derfor inn for at det ikke gis nasjonale bestemmelser om inndeling av grunnskolens barnetrinn i ett småskoletrinn og ett mellomtrinn, men at skoleeier selv velger organisering ut fra lokale forhold og behov. Ungdomstrinnet opprettholdes som eget trinn. Forslag til nytt andre ledd i opplæringsloven 2 3: Grunnskolen er delt i eit barnetrinn og eit ungdomstrinn. Barnetrinnet omfattar årstrinn og ungdomstrinnet omfattar årstrinn. Lovhjemler for fastsetting av læreplaner og omfanget av opplæringen St.meld. nr. 30 ( ) legger opp til at det skal fastsettes nye læreplaner for alle fagene i grunnskolen og videregående opplæring, men at den generelle delen av læreplanen som gjelder for hele grunnopplæringen skal videreføres. Læreplanene skal inneholde forpliktende kompetansebeskrivende mål for fagene som elevene skal kunne nå etter et avgrenset læringsløp. Læreplanene skal imidlertid ikke binde opp bruken av metoder og arbeidsmåter i opplæringen. Læreplanene skal fortsatt være forskrifter. Den delen av læreplanen for grunnskolen som heter Prinsipp og retningslinjer for opplæringa i grunnskulen (også kalt Broen), og som danner overgangen mellom den generelle delen av læreplanen og læreplanene for fagene, skal erstattes av en mer kortfattet Skoleplakat med nærmere angitte krav til opplæringen. Denne plakaten skal gjelde både for grunnskolen og videregående opplæring. Muligheten for at alle kan få tilpasset opplæring i forhold til evner og forutsetninger skal styrkes. Det skal kunne åpnes adgang for tilbud om alternative opplegg i form av unntak fra læreplanene for spesielle elevgrupper. Det skal være mulig for elever i grunnskolen å arbeide med fag innenfor videregående opplæring, mens elever i videregående opplæring skal kunne

3 arbeide med fag innenfor universitets- og høyskolesystemet. Dette innebærer imidlertid ikke innføring av nye rettigheter på området. Meldingen legger opp til at det for begge skoleslagene fortsatt skal fastsettes et samlet minstetimetall som den enkelte eleven har rett til å få. Forslag til nytt første punktum i opplæringsloven 2 3 tredje ledd (tidligere andre ledd, jf. pkt 2.6): Departementet kan gi forskrifter om fag, om mål for opplæringa, om omfanget av opplæringa i faga og om gjennomføringa av denne. Forslag til nytt første punktum i opplæringsloven 3 4 første ledd: Departementet kan gi forskrifter om trinn og programområde, om fag, om mål for opplæringa, om omfanget av opplæringa i faga og om gjennomføringa av denne. Saksbehandlingsregler for spesialundervisning Meldingen legger opp til å styrke muligheten for at alle kan få god tilpasset opplæring. I den sammenhengen er det også sentralt at desto bedre den alminnelige tilpassede opplæringen blir ivaretatt, jo færre elever vil ha behov for spesialundervisning. Det blir likevel foreslått at retten til spesialundervisning blir beholdt, samtidig som det understrekes at det er viktig å styrke kvaliteten på spesialundervisningen. Meldingen foreslår en rekke tiltak for å styrke både den generelle tilpassede opplæringen og spesialundervisningen. Dette omfatter bl.a. forskning og metodeutvikling, erfaringsspredning, utviklingsarbeid og kompetanseutvikling ved den enkelte skolen og på de ulike administrative nivåene i systemet. I denne sammenhengen vil også utviklingen mot et målrettet tilsyn, basert på et godt datagrunnlag, bli tillagt vekt. Selv om meldingen ikke legger opp til å endre selve retten til spesialundervisning, heter det at man vil vurdere om saksbehandlingsreglene, herunder reglene om individuelle opplæringsplaner, kan forenkles. For sammenhengens skyld blir alle bestemmelsene i et justert kapittel 5 i opplæringsloven omtalt nedenfor. I tillegg er opplæringsloven 4A 2 siste ledd og friskoleloven 3 6 første ledd tatt med. Forslag til ny 5 1 Rett til spesialundervisning Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar, jf.

4 2 2 og 3 2. Reglane om mål og innhald i opplæringa i denne lova og i forskrifter etter denne lova gjeld for spesialundervisning så langt dei passar. Forslag til ny 5 2 Saksbehandlinga i tilknyting til vedtak om spesialundervisning Når det vert gjort vedtak der det vert teke stilling til om det skal givast spesialundervisning etter 5 1, gjeld reglane for enkeltvedtak i forvaltningslova. Det må gjerast enkeltvedtak både når det er nødvendig å gjere avvik frå reglane om mål og innhald i opplæringa, og når det er nødvendig å setje inn andre tiltak på individuelt grunnlag for at ein elev skal få eit forsvarleg utbytte av opplæringa. Enkeltvedtaket skal opplyse om kva som skal vere mål for opplæringa, og kva tiltaka elles skal gå ut på (individuell opplæringsplan). Når det er nødvendig for å få opplyst saka, skal det liggje føre sakkunnig vurdering før det blir gjort enkeltvedtak. Skolen har eit sjølvstendig ansvar for å ta opp spørsmålet om nødvendige tiltak, jf. første ledd, og undervisningspersonalet skal vurdere om ein elev treng spesialundervisning, og melde frå til rektor når slike behov er til stades. Tilbod om spesialundervisning skal så langt mogleg utformast i samarbeid med eleven og foreldra, og det skal leggjast stor vekt på deira syn. Når det blir gitt spesialundervisning, skal skolen kvart halvår utarbeide ein skriftleg rapport som gir oversikt over den opplæringa eleven har fått, og ei vurdering av utviklinga til eleven. Skolen sender rapporten til eleven/foreldra og til kommunen/fylkeskommunen. I tillegg til klagerett over enkeltvedtak etter første ledd (jf. også 15 2 om statleg klageinstans), har parten også rett til å klage over at det ikkje er gjort enkeltvedtak innan rimeleg tid, eller at saksbehandlingsreglane på annan måte ikkje er følgde. Forslag til ny 5 3 Samtykke Før det blir gjort sakkunnig vurdering, og før det blir gjort vedtak om å setje i gang spesialundervisning, skal det innhentast samtykke frå eleven/foreldra. Med dei avgrensingane som følgjer av reglane om teieplikt og 19 i forvaltningslova, har eleven/foreldra rett til å gjere seg kjent med innhaldet i den sakkunnige vurderinga. 5 6 om PP-tjenesten foreslås å bli ny 5 4 uten endringer ellers. 5 7 om spesialpedagogisk hjelp foreslås å bli ny 5 5 uten endringer ellers, bortsett fra at det i siste ledd i bestemmelsen foreslås følgende justering av ordlyden: For spesialpedagogisk hjelp gjeld 5 2 og 5 3 så langt dei passar. 5 8 om helsetjenestetilbud foreslås å bli ny 5 6 uten endringer ellers.

5 5 9 om læremiddel foreslås å bli ny 5 7 uten endringer ellers. Ansvar for kompetanseutvikling Av alle ressurser i skolen er lærernes kompetanse og motivasjon den faktoren som påvirker elevenes prestasjoner mest. Kvalitetsutvikling i skolen krever at skolen både har mulighet til å rekruttere kompetente, engasjerte og motiverte lærere og skoleledere, og har virkemidler som gjør det mulig å beholde og utvikle personalressursene. Økt handlefrihet gir både nye muligheter og større ansvar for skoleeieren. Dette innebærer også at skoleeieren må sørge for at det til enhver tid er tilstrekkelig kompetanse i skolene. Forslag til ny overskrift i opplæringsloven 10 8 Kompetanseutvikling Forslag til endring av opplæringsloven 10 8 Skoleeigar har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigar skal ha eit system som gir undervisningspersonell, skoleleiarar og personell med særoppgåver i skoleverket høve til nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide fagleg og pedagogisk kunnskap og halde seg orienterte om og vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet. Skolemiljøutvalg I anmodningsvedtak fra Stortinget , vedtak nr. 519 ( ), heter det: Stortinget ber regjeringen snarest legge frem en sak om sammensetning og organisering av skolemiljøutvalg. Stortinget gjorde første gang et tilsvarende vedtak (anmodningsvedtak nr. 33). Regjeringen valgte da å vente med oppfølgningen. Dette hadde sammenheng med at bestemmelsene i opplæringsloven om samarbeidsutvalg, foreldreråd, skoleutvalg og sammensetning og organisering av eventuelle skolemiljøutvalg ville bli vurdert som ledd i oppfølgingen av Stortingsmelding nr. 30 ( ). er Forslag til ny 11 1a i opplæringsloven Skolemiljøutval ved grunnskolar Ved kvar grunnskole skal det vere eit skolemiljøutval. I skolemiljøutvalet skal det vere representantar for elevane, foreldrerådet, dei tilsette, skoleleiinga og kommunen. Skolemiljøutvalet skal vere sett saman slik at representantane for elevane og foreldra til saman er i fleirtal. Samarbeidsutvalet kan sjølv vere skolemiljøutval. Når samarbeidsutvalet fungerer som skolemiljøutval, må det oppnemnast tilleggsrepresentantar for elevane og foreldra, slik at dei samla får fleirtal. Elevrepresentantane skal ikkje vere til stades når saker som er omfatta av teieplikt etter lover eller forskrifter, blir behandla.

6 Skolemiljøutvalet skal medverke til at skolen, dei tilsette, elevane og foreldra tar aktivt del i arbeidet for å skape eit godt skolemiljø. Skolemiljøutvalet har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolemiljøet, jf. kapittel 9a. Forslag til ny 11 5a i opplæringsloven Skolemiljøutval ved vidaregåande skolar Ved kvar vidaregåande skole skal det vere eit skolemiljøutval. I skolemiljøutvalet skal det vere representantar for elevane, dei tilsette, skoleleiinga og fylkeskommunen. Skolemiljøutvalet skal vere sett saman slik at representantane for elevane er i fleirtal. Skoleutvalet kan sjølv vere skolemiljøutval. Når skoleutvalet fungerer som skolemiljøutval, må det oppnemnast ein eller fleire tilleggsrepresentantar for elevane, slik at dei får fleirtal. Skolemiljøutvalet skal medverke til at skolen, dei tilsette og elevane tar aktivt del i arbeidet for å skape eit godt skolemiljø. Skolemiljøutvalet har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolemiljøet, jf. kapittel Høringen inneholder i tillegg kapittel som omhandler: Nye betegnelser på nivåer og grupper av fag i videregående opplæring Tiltak for å øke rekruteringen av personer med innvandrerbakgrunn til videregående opplæring Endring av retten til videregående opplæring for ungdom. Åremålstilsetting for rektorer Friere valg av skole og skoletilbud i videregående opplæring. Politiattest for personer som skal tilsettes i videregående skole. Administrasjonens vurdering: Administrasjonen i Randaberg kommune har valgt å ikke benytte seg av muligheten til å gi høring i forhold til høringsskrivet. Dette henger sammen med en svært kort tidsfrist for høring samt at de endringene som er er gjort er i samsvar med Kultur for læring. Høringsskrivet er sendt ut til skolene og PPT for at de skulle kunne komme med innspill dersom de ønsker det. Det er ikke kommet innspill fra noen. Skolefaglig ansvarlig har drøftet saken med tillitsvalgte for Utdanningsforbundet som er enige i vurderingen som er gjort i denne saken. Saksbehandler: Jenny Elisabeth Nilssen Særutskrift:... &&& Sett inn saksutredningen over ( ikke slett denne linjen) &&&