Elevtjenesten i Hedmark Fylkeskommune

Transkript

1 Forvaltningsrevisjon 2018 Utarbeidet av Hedmark Revisjon IKS på oppdrag fra kontrollutvalget i Hedmark Fylkeskommune Elevtjenesten i Hedmark Fylkeskommune Rapport Den Postboks 84, 2341 Løten Telefon: Org.nr: MVA

2 1 Forord Denne rapporten er et resultat av forvaltningsrevisjonsprosjektet: Elevtjenesten i Hedmark fylkeskommune. En foreløpig rapport har vært sendt til Fylkesrådet for uttalelse. Fylkesrådets høringsuttalelse er tatt inn i rapportens kapittel 13. Rapporten, som utgjør prosjektets sluttprodukt, avleveres herved til revisjonens oppdragsgiver, kontrollutvalget i Hedmark fylkeskommune. Kristoffer Svendsen har vært utøvende forvaltningsrevisor for prosjektet og har ført rapporten i pennen. Jo Erik Skjeggestad har vært oppdragsansvarlig revisor for prosjektet og har kvalitetssikret arbeidet. Prosjektets datainnsamling er gjennomført våren Innledningsvis vil man finne et sammendrag av rapporten som oppsummerer kontrollutvalgets bestilling, måten prosjektet er gjennomført på og revisors konklusjoner og anbefalinger. Hedmark Revisjon IKS ønsker å takke fylkeskommunens administrasjon for nødvendig tilrettelegging og bistand i prosjektforløpet. Samtidig vil vi takke kontrollutvalget i Hedmark fylkeskommune for oppdraget. Løten, den Jo Erik Skjeggestad Oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor Kristoffer Myklebust Svendsen Utøvende forvaltningsrevisor 2

3 Innholdsfortegnelse 1 FORORD 2 2 SAMMENDRAG KONKLUSJON ANBEFALINGER 7 3 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BESTILLINGEN FRA KONTROLLUTVALGET 9 4 FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER 9 5 ELEVTJENESTEN OG FORBEREDELSER TIL VIDEREGÅENDE SKOLER OM ELEVTJENESTEN ORGANISERING AV ELEVTJENESTEN FORBEREDELSER TIL VIDEREGÅENDE SKOLE 12 6 AVGRENSNINGER 14 7 METODE FOR REVISJONEN DOKUMENTANALYSE INTERVJUDATA FOKUSGRUPPER QUESTBACK RELIABILITET OG VALIDITET 16 8 PROBLEMSTILLING 1: ELEVENES RETTIGHETSFESTEDE RÅDGIVNING REVISJONSKRITERIER FOR PROBLEMSTILLING GENERELT OM ELEVTJENESTEN I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 17 TRYGT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ 19 SAMARBEID 19 PROGRAM OG TILTAK FOR BEDRE GJENNOMFØRING OG REDUSERT FRAFALL: QUESTBACKRESULTATER INFORMASJON INNHENTET FRA DE FIRE REGIONENE 24 REGION 1- FJELLREGIONEN 24 REGION 2- SØR-ØSTERDAL 27 REGION 3- HEDEMARKEN 31 HAMAR KATEDRALSKOLE 31 STORHAMAR VIDEREGÅENDE SKOLE 35 REGION 4- GLÅMDALEN 37 3

4 8.5 REVISORS VURDERING PROBLEMSTILLING 2: INFORMASJONSFLYT MELLOM KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNE REVISJONSKRITERIER FOR PROBLEMSTILLING GENERELL INFORMASJON OM SAMARBEIDET MELLOM FYLKESKOMMUNEN OG KOMMUNEN 46 BETRAKTNINGER FRA ADMINISTRASJONEN QUESTBACKRESULTATER 47 REGION 1- FJELLREGIONEN 48 REGION 2- SØR-ØSTERDAL 49 REGION 3- HEDEMARKEN 50 REGION 4- GLÅMDALEN REVISORS VURDERING KONKLUSJON ANBEFALINGER FYLKESRÅDET HØRINGSUTTALELSE REFERANSER VEDLEGG A. UTLEDNING AV REVISJONSKRITERIER VEDLEGG B: FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA, KAPITTEL 22. RETTEN TIL NØDVENDIG RÅDGIVING 71 4

5 2 Sammendrag Kontrollutvalget i Hedmark Fylkeskommune vedtok i sak 17/2017 å bestille en forvaltningsrevisjon rettet mot elevtjenestene i videregående skole. Formålet med forvaltningsrevisjonene var å undersøke hvorvidt elevtjenestene gjennomføres på en måte som sikrer at elevene får den rådgivning og veiledning de har krav på. I tillegg skulle revisjonsprosjektet svare på om fylkeskommunen og hedmarkskommunene samarbeider godt for å forberede elevene til videregående skolegang. I forvaltningsrevisjonen er følgende problemstillinger besvart: 1. Blir elevenes rettighetsfestede rådgivning oppfylt av fylkeskommunen? 2. Er det gode informasjonskanaler mellom kommunen og fylkeskommunen som sørger for at elevene forberedes til videregående skolegang på en god måte? Kommunen er kontrollert i henhold til revisjonskriterier utledet fra opplæringsloven, slik den så ut før endringen den , forskrift til opplæringslova, veiledere fra utdanningsdirektoratet, informasjon fra Hedmark Fylkeskommunes nettsider om åpning av karrieresenter, kunnskapsdepartementets «Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring», Mcs: consults rapport: «God sosialpedagogisk praksis», NOU 2015:2 «Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø», og NOU :7 «Norge i omstilling karriereveiledning for individ og samfunn», Stortingsmelding nr. 18 ( ) «Læring og fellesskap», Stortingsmelding nr. 21 (-2017) «Lærelyst tidlig innsats og kvalitet i skolen». 2.1 Konklusjon Vi kan trekke følgende punktvise konklusjoner for elevtjenesten i Hedmark Fylkeskommune: Det sosialpedagogiske tilbudet oppleves som knapp i forhold til behovet. Det er stadig flere elever som har behov for støtte og oppfølging for å kunne mestre skolen og læringsmiljøet i klassen. Det er et utviklingspotensiale i systemjobbingen på dette punktet ved de enkelte skolene, og sosialpedagogisk rådgivning kunne fått høyere prioritet i rådgiversamlingene. I den sammenheng kunne det vært nyttig å øke synligheten av helsesøstrenes sosialpedagogiske arbeid for å avlaste rådgiverne. IKO-programmets 1 implementering i de videregående skolene i Hedmark omfatter nå syv skoler. Skoler som på dette tidspunktet ikke er med i IKO, for eksempel Storhamar, må bruke VIGO som informasjonsprogram, noe som oppleves tungvint i forhold til Engage som brukes av IKO skolene 2. Skolene har alle sine planer for å fremme trygge psykososiale skolemiljø. Skolene har også prosedyrer for oppfølging og tiltak mot mobbing og digital mobbing. Elevundersøkelsen viser at det er flere som føler seg mobbet på yrkesfag enn på studieforberedende. Det bør rettes spesiell oppmerksomhet mot videregående skoler som har høye utslag i elevundersøkelsen om spørsmål som angår mobbing. 1 IKO-modellen: Identifisering, Kartlegging, og Oppfølging. IKO-modellen er et program for frafallsforebygging utarbeidet av Høgskolen i Oslo og Akershus i samarbeid med Akershus fylkeskommune. 2 I perioden hvor revisjonen samlet inn data, var syv av skolene IKO-skoler. Når forvaltningsrevisjonen ble avsluttet, høsten 2018, var alle skolene i Hedmark IKO-skoler. 5

6 Rådgivertjenestene er sentrale i å videreformidle behov, og er et bindeledd mellom skolene og andre hjelpeinstanser. Ved flere skoler opplevde rådgiverne at kontaktlærerne brukte noe tid på å melde fra om eventuelle problemer elevene måtte ha. Ved Elverum videregående skole er det uenighet om tilbudet for varig tilrettelagte arbeidsplasser 3. Kommunen vil heller at elevene skal gå ett år til i skolen, framfor å få lærlingekontrakt. Prioriteringen av økt gjennomføring har ført til en stadig forbedring av gjennomføringen i de videregående skolene i Hedmark Fylkeskommune. Samtlige skoler vi har valgt ut har sett en positiv utvikling. De enkelte videregående skolene vurderer gjennomføringsgraden for hver studieretning i sine årsmeldinger. Det er flere og flere elever som formidles læreplass i Hedmark. Likevel manglet flere av skolene i undersøkelsen en prosentvis oversikt i utviklingsplanene over andelen elever som fikk formidlet læreplass i de enkelte studieretningene. Disse oversiktene bør standardiseres. Rådgiverne ved de videregående skole har tilstrekkelig pedagogisk faglig bakgrunn og kjennskap til skolene. De videregående skolene bruker It s Learning som kommunikasjonsplattform med elevene. Både rådgivere og elever ved Elverum videregående skole mente at bruken av dette verktøyet kunne forbedres. Rådgiverne mente elevene trengte trening i å bruke verktøyet. Elevene på sin side mente formidlingen av dette IKT-verktøyet kunne blitt bedre. Ved Sentrum VGS var de usikre på om elevtjenesten var tilgjengelig på It s Learning. De videregående skolene benytter informasjonsmateriell i ulik grad. Informasjon om elevtjenesten finnes på Tver i fellesområdene, eller informasjonsplakater i klasserommene. Informasjonsvideoer på TV-apparater i fellesområdene vil tydeliggjøre elevtjenesten. Det kan tyde på at karriereveiledningsprogrammet «Min utviklingsplan», et verktøy for ungdomsskoleelever, ikke blir utnyttet. Det er en gruppe ungdomsskoler som ikke anvender programmet, og noen anvender det i liten grad 4. Det er viktig at de hjelpemidlene som er tilgjengelige for ungdomsskolene faktisk benyttes 5 Det er ting som tyder på at rådgiverne i ungdomsskolene er til dels usikre på struktur, tilbud og innhold i videregående opplæring og hvordan arbeidsmarkedet er knyttet til valg av utdanning. Innholdet i videregående skole kunne i enkelte tilfeller bli kommunisert på en bedre måte. Resultatene i elevundersøkelsen underbygger dette. Gjennomføringen av faget «utdanningsvalg» er krevende. Faget har ikke en egen plass på timeplanene, og må ta tid fra andre fag. Lærerne i ungdomsskolen har ikke faglige forutsetninger for å undervise i faget, noe som fører til at det kanskje ikke blir prioritert høyt nok. «Utdanningsvalg» ble i enkelte tilfeller brukt til andre ting. 3 «Varig tilrettelagt arbeid», er et tiltak rettet mot personer som mottar eller i nær fremtid ventes å få innvilget uføretrygd etter folketrygdloven, og som har behov for spesiell tilrettelegging og tett oppfølging jfr. Forskrift om arbeidsmarkedstiltak Hensikten er å gi disse personene arbeid som bidrar til å utvikle ressurser gjennom kvalifisering og tilrettelagte arbeidsoppgaver. 4 Ungdoms- og videregående skoler benytter seg og av «Skole og arbeidsliv», som fungerer som et logistikk- og kommunikasjonsprogram mellom de videregående skolene og ungdomsskolene knyttet til aktiviteter myntet på ungdomsskolene. Fylkesrådet har i sin uttalelse til forvaltningsrevisjonsrapporten gitt uttrykk for at dette verktøyet fungerer godt. 5 Hedmark fylkeskommune har gitt tilbakemelding på at de ønsker å benytte «utdanning.no» i karrierveilednings øyemed. 6

7 Det er antydninger til at informasjonen elevene har fått i ungdomsskolene om yrkesfagene ikke tar høyde for at også disse studieretningene er relativt teoritunge. Service og samferdsel ble spesielt nevnt i denne sammenheng. 2.2 Anbefalinger Revisor gir sine anbefalinger med bakgrunn i de vurderinger og konklusjoner som er gjort i revisjonsprosjektet. For å bedre elevtjenestens tilbud i de videregående skolene i Hedmark fylkeskommune anbefaler vi at en vurderer følgende: 1. Ut fra innhentet informasjon er det sosialpedagogiske tilbudet ikke i tråd med behovet. Tendensen er at behovet for sosialpedagogiske støtteordninger øker. Å skalere opp det sosialpedagogiske tilbudet ved å spesialisere sosialpedagogiske rådgivere, eller ansette f.eks. psykiatriske sykepleiere, eller annet sosialpedagogisk personell, vil gjøre rådgivningstjenesten i stand til å forvalte dette behovet. Fylkeskommunen bør også prioritere dette arbeidet mer systematisk også i rådgivernettverkene. 2. Økt synlighet av helsesøstrenes rolle i det sosialpedagogiske arbeidet vil muligens kunne avlaste rådgiverne. 3. Fylkeskommunen bør utvide IKO-programmet til å omfatte alle de videregående skolene i Hedmark. Fylkeskommunen skal sørge for at alle de videregående skolene benytter IKOprinsippene fra høsten Arbeidet med å forebygge mobbing bør ta sikte på å jevne ut resultatene i elevundersøkelsen mellom yrkesfag og studiespesialiserende. Det bør rettes spesiell oppmerksomhet mot videregående skoler som har høye utslag i elevundersøkelsen på forekomst av mobbing. 5. Kontaktlærerne ved de videregående skolene bør bli bedre på å videreformidle informasjon om eventuelle problemer med elevene, da rådgiverne mente det kunne ta noe tid før de ble involvert. 6. Fylkeskommunen bør sikre dialog med kommunene også med hensyn til de elevene som er aktuelle for varig tilrettelagte arbeidsplasser Karriere- og studieveiledningen bør oppfordre elevene i ungdomsskolen til å reflektere rundt det teoretiske innholdet i de ulike utdanningstilbudene. Det ser ut til at rådgivningen, slik den nå gjennomføres, i større grad kan vektlegge dette. 8. Kommunikasjonen mellom det lokale næringslivet og de videregående skolene bør styrkes for å informere elevene om potensielle yrkesmuligheter. Dette informasjonsarbeidet bør påbegynnes allerede på ungdomsskolen. 9. Sentrum Videregående skole bør forbedre sitt års hjul til å omfatte flere karriereveiledningsaktiviteter mot elevene. Det bør utarbeides et eget års hjul for de studiespesialiserende programmene. 10. De videregående skolene bør vurdere om elevtjenestens arbeid i sterkere grad skal forankres i ledelsen. Dersom det er formålstjenlig kan administrasjonen involveres i arbeidet for å sikre at rådgivning blir hele skolens ansvar. 11. Når It s Learning som kommunikasjonsplattform nå etter hvert erstattes av Visma skole, bør fylkeskommunen prioritere opplæring og formidling av bruken i dette IKT-verktøyet. For skolene som ikke allerede bruker dette, kan informasjonsvideoer på TV-skjermer i fellesområdene vurderes for å tydeliggjøre elevtjenesten. 6 For definisjon på «varig tilrettelagte arbeidsplasser», se fotnote 2, side 6. 7

8 8

9 3 Bakgrunn for prosjektet Forvaltningsrevisjon: Tittel 3.1 Bestillingen fra kontrollutvalget I henhold til forskrift om kontrollutvalg av 15. juni 2004, skal kontrollutvalget påse at fylkeskommunens virksomhet årlig blir gjenstand for forvaltningsrevisjon i samsvar med bestemmelsene i forskriften. På bakgrunn av en foranalyse utarbeidet av Hedmark Revisjon, vedtok Hedmark Fylkeskommune i kontrollutvalgsmøte den 20. juni 2017 at det skulle bestilles et prosjekt om elevtjenesten. Ordlyden i bestillingen var følgende: Kontrollutvalget bestiller en forvaltningsrevisjon om «Elevtjenesten» basert på den framlagte foranalysen, inkludert prosjektplan. Prosjektet har følgende problemstillinger: 1. Blir elevenes rettighetsfestede rådgivning oppfylt av fylkeskommunen? 2. Er det gode informasjonskanaler mellom kommunene og fylkeskommunen som sørger for at elevene forberedes til videregående skolegang på en god måte? 4 Formål og problemstillinger Formålet med denne forvaltningsrevisjonen er todelt: 1. Å undersøke om elevene får oppfylt sin rettighetsfestede rådgivning. b. Å undersøke om sosialpedagogisk-, yrkes-, og fagrådgivning blir gjennomført på en slik måte at elevene får dekket sine behov. c. Å undersøke om rådgiverne har tilstrekkelig tid, ressurser og kompetanse til å oppfylle denne retten i praksis. d. Å undersøke om organiseringen av, og samarbeidet innen tjenesten fungerer på en tilstrekkelig måte. Herunder: Hvordan koordineres karriereveiledning og sosialpedagogisk rådgivning? e. Å undersøke om samarbeidet med andre instanser fungerer tilstrekkelig. 2. Å undersøke om det er gode informasjonskanaler mellom kommunene og fylkeskommunen som sørger for at elevene forberedes til videregående skolegang på en god måte. I tillegg vil vi undersøke om det gis tilstrekkelig informasjon til elevene, og i god tid, slik at de forbereder seg til denne overgangen. a. Å undersøke om rådgivertjenestene og rektorkollegiene mottar informasjon fra kommunene om elevenes utvikling og faglige nivå før de begynner på videregående skole. b. Å undersøke om rådgivningen er prosessorientert fra 8-13 klasse, bl.a. gjennom faget «utdanningsvalg». 9

10 Formålet følges opp ved å besvare følgende problemstillinger: Problemstillinger 1. Får elevene oppfylt sin rettighetsfestede rådgivning? 2. Er det gode informasjonskanaler mellom kommunene og fylkeskommunen som sørger for at elevene forberedes til videregående skolegang på en god måte? Gis elevene tilstrekkelig informasjon i god tid for å forberede seg til denne overgangen? 5 Elevtjenesten og forberedelser til videregående skoler 5.1 Om elevtjenesten «Elevtjenesten» er et samlebegrep for ekstra skoletilbud ut over det ordinære pedagogiske opplegget, som blant annet omfatter rådgivningstjenester. Forskrift til opplæringslovas kapittel 22 omhandler retten til nødvendig rådgivning. I 22-1 heter det at «den enkelte eleven har rett til to ulike former for rådgivning: sosialpedagogisk rådgivning og utdannings- og yrkesrådgivning. Tilbodet skal vere kjent for elevar og føresette, og vere tilgjengelig for elevane ved den enkelte skolen. [ ] Eleven sitt behov og ønskje vil avgjera forma som blir teken i bruk». Dette innebærer at eleven skal kunne få informasjon, rettledning, oppfølging og hjelp til å finne seg til rette på skolen og ta avgjørelser i tilknytning til fremtidige yrkes- og utdanningsvalg. Om sosialpedagogisk rådgivning står det i forskriften at formålet er å medvirke til at den enkelte eleven finner seg til rette i opplæringa og hjelpe eleven med personlige, sosiale og emosjonelle vansker som kan ha noe å si for opplæringen og for eleven sine sosiale forhold på skolen. Om utdannings- og yrkesrådgivning heter det at eleven har rett til rådgivning om utdanning, yrkestilbud og yrkesvalg. Utdannings- og yrkesrådginvingen skal bevisstgjøre og støtte eleven i valg av utdanning og yrke og utvikle kompetansen til å planlegge utdanning og yrke i et langsiktig læringsperspektiv. I tillegg er det forskriftsfestet at rådgivningen skal legges opp som en prosess fra års trinn. Eksterne samarbeidspartnere skal også så langt det er mulig trekkes inn for å gi elevene best mulig informasjon og tilbud om rådgivning om yrkes- og utdanningsvalg. Revisor ble i forbindelse med foranalysen informert at elevtjenesten innebefatter følgende tjenester: Skolehelsetjenesten, karriereveiledning og sosialpedagogisk rådgivning. Karriereveiledning faller under rådgivertjenesten, som gir bistand til å ta beslutninger for elevene med hensyn til utdanning og yrkesvalg. Pedagogiske støtteordninger hjelper til med tilrettelegging av opplæring. Hamar katedralskole og Storhamar VGS tilbyr også NAV-veiledning, hvor målet er økt gjennomføring, forebygging av frafall og varig integrering i arbeidsliv 7. Alle de videregående skolene i Hedmark har sine respektive elevtjenester, med rådgivere og skolehelsetjenesten. Hva angår rådgivertjenesten i de videregående skolene i Hedmark, er disse noe ulikt organisert. I noen skoler er rådgivningstjenesten delt, andre ikke. Der den ikke er delt kan en rådgiver ha ansvar for både sosialpedagogisk rådgivning og karriereveiledning. Det gis likevel adskilt veiledning på de to feltene. Skolehelsetjenesten er et tilbud fra kommunene. For rådgivningstjenesten deles Hedmark Fylkeskommune inn i 4 regioner, og hver region har sin rådgivningskoordinator. 7 Informasjon fra nettsidene til Hamar katedralskole, og Storhamar VGS. 10

11 Nært knyttet til de nevnte tilbudene ligger fylkeskommunens oppfølgingstjeneste, dette er ikke en del av elevtjenesten. Likevel er tjenestene inkludert i denne rapporten, da det er en viktig målsetting med forvaltningsrevisjonsprosjektet å bidra til at fylkeskommunen legger til rette for gjennomføring av videregående skole. Dette innebefatter tjenester også til de som er ved å falle ifra. Oppfølgingstjenesten «[ ] er en lovpålagt tjeneste, som skal kontakte ungdom i aldersgruppen år som har rett til videregående opplæring, men som av ulike årsaker ikke er i offentlig videregående opplæring» 8. Tjenesten skal hjelpe de som lar være å søke plass i videregående opplæring, de som takker nei til skoleplass, og de som avbryter opplæringen. Skoleåret 2015/16 var 1459 ungdommer i kontakt med Oppfølgingstjenesten, et noe lavere antall enn året før. Et overordnet og rapportert mål i Hedmark fylkeskommunes årsberetning for 2015 er «høyere utdanningsnivå og flere attraktive arbeidsplasser». I tillegg er god kvalitet og høy gjennomføring i videregående opplæring hovedmål nummer 1. i nevnte årsberetning. Det heter videre i forskrift til opplæringslova 22-1 at «rådgivinga skal medverke til å utjamne sosial ulikskap, forebygge frafall og integrere etniske minoritetar. For at rådgivinga skal bli best mogleg for eleven, skal skolen ha eit heilskapleg perspektiv på eleven, og sjå den sosialpedagogiske rådgivinga og utdannings- og yrkesrådgivinga i samanheng». Sosial utjevning er et sentralt element for arbeidet med elevene i forskriften. Barn av foreldre uten utdanning så vel som etniske minoriteter 9 har større sannsynlighet for frafall i skolen, presterer lavere på nasjonale prøver, oppnår lavere karakterer, og gjennomfører videregående opplæring i mindre grad enn øvrige elever (Ekren, 2014, s. 20). Frafallsstatistikken tyder videre på at frafallet er størst på yrkesfag, i Hedmark så vel som nasjonalt 10 Rådgivningstjenestens utjevningsmandat vil dermed legge føringer for ressursbruk, faglig pedagogisk tilrettelegging og prioritering. 5.2 Organisering av elevtjenesten Hva angår rådgivningstjenesten har fylkeskommunen ansatt en koordinator for rådgivertjenesten i fylkeskommunens sentraladministrasjon, i tillegg er det en rådgiverkoordinator i hver region. Sentralt ansatt koordinator skal bidra ute i praksisfeltet og stå for den fylkesvise samordningen. Regionrådgiverkoordinatorene skal samkjøre innsatsen til rådgiverne i regionen i samarbeid med rektorkollegiet. Innsatsen omfatter rådgivere både i videregående skole og i grunnskolen. De fleste rådgiverne har gjennomført en 30 studiepoengs videreutdanning på ett eller begge områder. Det gjennomføres også dialogmøter med kommunene/ ungdomsskolene. Fokus på disse møtene er blant annet resultater i enkeltfag, ulik statistikk, kompetansenivået på lærerne og eventuelle tiltak til forbedringer. Rådgivertjenesten i de videregående skolene i Hedmark er ulikt organisert, i noen skoler er rådgivningstjenesten delt, andre ikke. Der den ikke er delt kan en rådgiver ha ansvar for både sosialpedagogisk rådgivning og karriereveiledning. Det gis likevel adskilte veiledning på de to feltene. Kontaktlærere har også ansvar for sosialpedagogisk rådgivning. Skolehelsetjenesten er et tilbud fra 8 Hedmark fylkeskommunes tilstandsrapport videregående opplæring skoleåret 2015/ (s.50). 9 Utdanningsdirektoratet bruker benevnelsen «elever med innvandrerbakgrunn», som omfatter innvandrere og norskfødte. Innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandskfødte foreldre, og norskfødte er født i Norge og har to innvandrerforeldre. Revisor tolker lovtekstens benevnelse «etniske minoriteter», som sammenfallende med utdanningsdirektoratets «elever med innvandrerbakgrunn». 10 På side 8 i denne foranalysen har vi samlet en tabell med statistikk over andel elever som fullførte allmennfaglig og yrkesfaglig videregående opplæring mellom i Hedmark, så vel som Nasjonalt. 11

12 kommunene. For rådgivningstjenesten deles Hedmark Fylkeskommune inn i 4 regioner, og hver region har sin rådgivningskoordinator. Disse regionene er som følger: Region 1-Fjellregionen: Os, Folldal, Alvdal, Tynset, Tolga, Rendalen, Holtålen, Røros, Tydal Region 2-Sør-Østerdal: Engerdal, Åmot, Trysil, Stor-Elvdal, Elverum Region 3-Hedemarken: Hamar, Ringsaker, Løten, Stange Region 4-Glåmdalen: Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Våler, Åsnes, Grue I region 1, fjellregionen, er tre kommuner i Trøndelag involvert i Hedmark-fylkeskommunes elevtjeneste. Disse Trøndelagskommunene inngår i en politisk avtale om samarbeid mellom Hedmark og Sør-Trøndelag, hvor rådgivere og skoleledere er i et samarbeid om elevtjenesten. En av årsakene til dette er at det er en fordeling av utdanningsprogram på Nord-Østerdal VGS og Røros VGS, og elevene flytter i noen tilfeller på tvers av kommunegrenser. Mellom regionene er det forskjeller i systematikken på skoleledernivå. Kommunene i region 3- Hedemarken har fire møter mellom rektorkollegiet og rådgivertjenesten i året, med agenda for hvert møte. I region 4-Glåmdalen, er det færre møter, ca. 2 i året. Glåmdalsregionen gir elevene i forskjellig grad veiledning og informasjon om utdanningsprogram og arbeidsliv. Utprøving av utdanningsprogram i videregående skole gis kun på 10.trinn, i motsetning til de andre regionene og de fleste fylker for øvrig, som gir mulighet for utprøving både på 9. og 10.trinn. 5.3 Forberedelser til videregående skole Hedmark fylkeskommune deltar i forsøksprosjektet «Program for bedre gjennomføring». Det er syv videregående skoler som er en del av dette prosjektet: Hamar katedralskole, Ringsaker-, Trysil-, Sentrum-, Nord-Østerdal-, Storsteigen- og Stange VGS. Sentralt i dette arbeidet er implementeringen av det som kalles IKO-modellen: Identifisering, Kartlegging, og oppfølging. I veilederen «Tidlig innsats når det gjelder» utarbeidet av Høgskolen i Oslo og Akershus i samarbeid med Akershus fylkeskommune heter det at «sjansen for å lykkes med frafallsforebygging er størst når dette arbeidet gjennomføres systematisk ved at tiltakene settes inn tidlig, er godt forankret, tar hensyn til helheten i elevens situasjon, legger til rette for tillitsskapende relasjoner og følges tett opp» (HiOA,, s. 4). Disse ansvarsområdene inngår også i elevtjenestens arbeid, da tjenestene forsøker å bruke helhetsbildet av elevens situasjon som grunnlag for oppfølging gjennom pedagogisk, karriereog utdanningsveiledning, så vel som skolehelsetjenester. Disse funksjonene skal ideelt sett sørge for et tilbud som gir pedagogisk veiledning, emosjonell trygghet, og støtte til å planlegge veien videre i arbeid eller utdanning. Oppfølgingstjenesten har også et ansvarsområde som grenser mot elevtjenestens. På Hedemarken er det også veiledere som er tilknyttet NAV. Tidlig innsats er et nøkkelbegrep i arbeidet med gjennomføring av videregående skole, og det vektlegges at «sjansen for å lykkes med frafallsforebygging i skolen øker jo tidligere skolen kommer i gang. En sentral del av IKO-arbeidet er derfor tidlig identifisering av elever med lav mestring og/eller mistrivsel.» (HiOA,, s.7) Videre står det i veilederen at ferdigheter fra grunnskolen er «den klart viktigste enkeltforklaringen til frafall» (HiOA,, s.8). For at elevenes ferdigheter skal passe med de faglige utfordringene de vil bli stilt ovenfor på videregående, er det viktig at det er informasjonsflyt mellom ungdomsskolene og de videregående skolene. Elevtjenesten og 12

13 Oppfølgingstjenesten bør ha informasjon om det helhetlige elevbildet tilgjengelig for å sette inn tiltak hvor de trengs mest. I tillegg er det viktig at elevene orienteres om videregående opplæring i god tid før de søker skoleplass. I den sammenheng ble faget utdanningsvalg innført med kunnskapsløftet i 2006, og den første læreplanen i faget kom i 2008 (Utdanningsdirektoratet,, s 4). I 2014 gjennomførte Hedmark Revisjon en forvaltningsrevisjon om gjennomføring og frafall i videregående skole og elevene ga generelt negative tilbakemeldinger på dette faget. Det ble gitt uttrykk for at kvaliteten på faget varierte, og en del husket ikke å ha tatt faget i det hele tatt. Elevene ønsket at de var bedre informert og fikk hjelp til å velge utdanningsprogram på ungdomsskolen. Ungdommer som sluttet eller var ute av videregående opplæring trodde også at dette kunne vært unngått om de hadde fått bedre veiledning på ungdomsskolen (Hedmark Revisjon, 2014, s.47). For skoleåret 2015/ kom imidlertid en revidert læreplan i faget «Utdanningsvalg», med eksempler på hvordan læringsmålene kunne utformes lokalt (Utdanningsdirektoratet,, s 4). Data/ Årstall Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til VGS: Hedmark 97,5 97,8 98,1 Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til VGS: Landet 98,0 98,0 98,1 Tabell 6.1: Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til VGS (Kilde: SSB) ,7 77,9 87,6 88,4 87,7 87,1 87,6 87,8 83,5 80,6 79,9 78,6 76,2 76,6 82, ,5 57,9 45,4 45,4 59,9 62,9 48, ,7 63,6 52,4 65,6 51,1 63,7 49, kullet 2005-kullet 2006-kullet 2007-kullet 2008-kullet 2009-kullet 2010-kullet 2011-kullet Aksetittel SF Hedmark Jenter SF Hedmark Gutter YF Hedmark Jenter YF Hedmark Gutter SF Landet Jenter SF Landet Gutter YF Landet Jenter YF Landet Gutter Figur 6.1: Andel elever og lærlinger som har bestått videregående opplæring i løpet av fem år- kjønn og utdanningsprogram (Kilde: SSB). Av tabell 6.1 ser vi at andelen med direkte overgang fra grunnskole til VGS har økt siden 2014, og ligger nå på landsgjennomsnittet. Når vi ser på gjennomføringsgraden ser vi at allmennfagelevene i 13

14 Hedmark fylkeskommune totalt sett har hatt en økning i andelen gjennomføringer på normert tid, gjennomføring på normert tid ligger også konsekvent over landsgjennomsnittet. Det er en økning av elever som fullfører til normert tid i Hedmark. Når det kommer til yrkesfaglige studieretninger er det langt færre som fullfører totalt sett. Fullføringsgraden for gutter i Hedmark er også konsekvent lavere enn landsgjennomsnittet. At det er så få som fullfører yrkesfaglige studieretninger er et risikomoment, som indikerer at det bør settes inn ressurser på å forbedre gjennomføringsgraden på yrkesfaglige studieretninger. Dette ble også kommunisert fra rådgiver i fylkeskommunen. 6 Avgrensninger Prosjektet omhandler elevtjenesten i videregående skole, nærmere bestemt sosialpedagogisk rådgivning og karriereveiledning. I den forbindelse har revisjonen tatt utgangspunkt i videregående opplærings arbeid med rådgivningstjenestene. Revisjonen har valgt ut fem videregående skoler for innhenting av intervjudata og dokumentasjon. Det er valgt ut en videregående skole fra hver av fylkeskommunens regioner for å få en spredning i de innhentede dataene. Revisjonskriteriene omfatter, og vil begrense seg til spørsmål som angår rettighetsfestede rådgivningstjenester. For hver region har vi tatt utgangspunkt i rutiner, prosedyrer og planer for sosialpedagogisk rådgivning og karriereveiledning og samarbeid med eksterne aktører. I og med at frafall og formidling av læreplasser er gode indikatorer på hvorvidt de ulike aspektene ved rådgivningstjenesten fungerer, har vi også behandlet dette i rapporten. Elevtjenestens integrasjon i de ulike skolenes administrasjoner er et annet tema vi har sett på. I tillegg er rådgivernes kompetanse vurdert. Det er viktig at elevene er oppmerksomme på rådgivningstjenestens tilbud i de videregående skolene, vi har derfor sett på kommunikasjonsformen mellom elevene og rådgivningstjenesten. Ut over elevenes rettighetsfestede rådgivningstjenester har revisjonen behandlet informasjonskanaler mellom kommunene og fylkeskommunen i spørsmål som angår elevenes overganger til- og forberedelser til videregående skole. Det er revisjonskriterier med utgangspunkt i disse temaene som vil danne grunnlaget for de vurderingene som gjøres, og prosjektets omfang avgrenses også av disse. 7 Metode for revisjonen Dette prosjektet støtter seg i stor grad på kvalitative data fra administrasjon og rådgiverne ved de videregående skolene. Vi har undersøkt elevenes inntrykk av rådgivningstjenesten gjennom fokusgrupper med elevrådsrepresentanter, og en spørreundersøkelse i programmet «Questback». Dette er supplert med dokumentanalyse av styringsdokumenter og planer sentralt i administrasjonen, samt års hjul for elevtjenesten. 7.1 Dokumentanalyse Med sitt prosjekt for bedre gjennomføring, har Hedmark fylkeskommune satt økt gjennomføring på dagsorden for de videregående skolene. Vi har gjennomgått IKO-modellen, for å se hvordan dette skal bidra i dette arbeidet. Fra de videregående skolene vi har prioritert (Nord-Østerdal, Elverum videregående skole, Hamar katedralskole, Storhamar videregående skole og Sentrum videregående 14

15 skole) å se på utviklingsplan og årsmeldinger. I tillegg har vi studert de regionvise årsplanene for rådgiverne, så vel som årsplanene for de videregående skolenes utdannings- og yrkesrådgivning. 7.2 Intervjudata Elevtjenesten er delt inn i fire regioner, Fjellregionen, Sør-Østerdal, Hedemarken og Glåmdalen, med en koordinator for hver av disse regionene. Vi har valgt å innhente intervjudata fra en, eller to, videregående skoler i hver av disse regionene, samt regionens rådgiverkoordinator. Intervjuene har vært lagt opp som følger: I region 1, Fjellregionen: Rektor, assisterende rektor og rådgiver ved Nord-Østerdal videregående skole. Det er og gjennomført et intervju med regionens rådgiverkoordinator som er lokalisert ved Tynset ungdomsskole. I region 2, Sør-Østerdal, har vi gjennomført intervju med rektor og leder for elevtjenesten, samt utdanningsrådgiver og yrkesrådgiver ved Elverum videregående skole. Vi har også gjennomført intervjuer med rådgiverkoordinator, som er lokalisert ved Midt-Østerdal videregående skole. I region 3, Hedemarken, har vi innhentet intervjudata fra både Storhamar videregående skole og Hamar katedralskole. Ved Storhamar har vi innhentet data fra rektor og pedagogisk leder, skolemiljøveileder, studieveileder og rådgivere. Fra Hamar katedralskole har vi hentet inn data fra utdanningsleder og rådgivere. Rådgiverkoordinator, som er lokalisert på Børstad ungdomsskole er også intervjuet. I region 4, Glåmdalen, har vi også intervjuet, rådgiver og rektor ved Sentrum videregående skole i Kongsvinger. Rådgiverkoordinator for regionen er også lokalisert ved Sentrum videregående skole. Det er også innhentet intervjudata fra koordinator for elevtjenesten i Fylkeskommunen. 7.3 Fokusgrupper I samråd med administrasjonen ved de videregående skolene i Hedmark, har vi gjennomført fokusgrupper med elevrådene i tre av skolene: Elverum videregående skole, Hamar Katedralskole og Sentrum videregående skole. Fokusgruppene tok utgangspunkt i et utvalg av 7-8 deltakere fra elevrådene. Administrasjonen valgte ut elevrådsrepresentanter som skulle reflektere de ulike studietilbudene i sine respektive videregående skoler, deltakerne representerte dermed mangfoldet i skolene de representerte. 7.4 Questback For forvaltningsrevisjonen sendte vi også ut en spørreundersøkelse i Questback, et digitalt publiseringsverktøy for undersøkelser. Denne ble sendt til en yrkesfagsklasse i andre trinn ved Nord- Østerdal- Elverum- og Sentrum videregående skole, samt Hamar Katedralskole. Av 60 respondenter deltok 34 på undersøkelsen, som gir en svarprosent på 57%. Vi ønsket at undersøkelsen skulle gjennomføres ved en av de videregående skolenes yrkesfagsklasser da statistikk tilsier at frafallet, og dermed forbedringspotensialet, er størst i disse klassene. Vi så det som nyttig å finne ut hvordan sosialpedagogisk rådgivning og karriereveiledning oppfattes fra disse klassene. 15

16 7.5 Reliabilitet og validitet Denne forvaltningsrevisjonen er utarbeidet i henhold til RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon vedtatt av Norges kommunerevisorforbund I standardens punkt 27 er det presisert at revisor i valg av metode skal sikre dataenes relevans (gyldighet, validitet) i forhold til problemstillingene. Videre skal revisor sikre at datainnsamlingen gjennomføres på en måte som sikrer dataenes pålitelighet (reliabilitet). Reliabilitet vil si i hvor stor grad resultatene fra en målemetode blir påvirket av tilfeldigheter, eller hvor sikkert og presist vi måler det vi faktisk søker å måle. 11 Betegnelsen sikter til nøyaktigheten i de ulike operasjonene i denne prosessen, herunder utformingen av undersøkelsesopplegget og hvordan datainnsamlingen er blitt gjennomført. Høy reliabilitet betyr at uavhengige målinger skal gi et tilnærmet identisk resultat om en gjennomfører en identisk undersøkelse flere ganger. Reliabilitet har en noe annen betydning for innsamling av de mer kvalitative data. Her er troverdighet en mer hensiktsmessig betegnelse 12. De kvalitative data i undersøkelsen er innhentet ved en grundig gjennomgang av dokumentasjonen og intervjuer av rådgivere og administrasjon ved de videregående skolene, samt rådgiver i fylkeskommunen. Etter vår oppfatning er dataenes troverdighet høy. Reliabiliteten er sikret ved at det ved intervjuer i hovedsak har deltatt to representanter fra revisjonen. Den ene har stått for utspørringen, mens den andre har hatt ansvaret for å ta notater. Det er skrevet referater som er kvalitetssikret internt ved revisjonen. Referat fra oppstartmøte, og øvrige intervjuer/ samtaler er videre verifisert av deltakerne. I tillegg er det i forbindelse med fylkesrådets høring av foreløpig rapport bedt om tilbakemelding på fremstillingen av innhentede data (faktadel) i rapporten. Validitet sier noe om hvor treffende eller relevante dataene er for det vi har tenkt å undersøke. For en forvaltningsrevisjon refererer begrepet seg til datamaterialets gyldighet i forhold til de problemstillinger som skal belyses, og det forutsetter at det er samsvar mellom problemstillinger, revisjonskriterier, data og dataanalyse. En enkel vurdering av validitet tilsier, at den er tilfredsstillende dersom det er åpenbart at de innsamlede data er gode og treffende i forhold til undersøkelsens intensjoner 13. I dette prosjektet har vi på grunnlag av problemstillingene utledet revisjonskriterier for å undersøke hvorvidt elevene i den videregående skolen får oppfylt sin rettighetsfestede rådgivning, og hvorvidt det er gode informasjonskanaler mellom kommunene og fylkeskommunen for å sørge for at elevene forberedes til videregående skole. Revisjonskriteriene er utledet for å belyse hvordan Hedmark Fylkeskommune drifter en tjeneste som skal gi elevene sosialpedagogisk rådgivning og karriereveiledning. Vi har gjennomført intervjuer med de i fylkeskommunen vi mener er best skikket til å besvare tematikk knyttet til disse problemstillingene: rektorer, designerte ledere for rådgiverne, rådgivere og rådgiverkoordinatorer. I tillegg har vi gjennomført intervju med rådgiver i fylkeskommunen om det overordnede arbeidet. Ut over intervjuene har vi analysert relevante planer og rutiner fra utvalgte skoler 14, for å få et bilde av hvordan rådgivningstjenesten koordineres og operasjonaliseres i de fire regionene i fylket. Vi har i tillegg gjennomført en questbackundersøkelse 11 Veileder i forvaltningsrevisjon, 2006 s Veileder i forvaltningsrevisjon, 2006 s Veileder i forvaltningsrevisjon, 2006 s Vi har valgt en skole i hver region, og to skoler i region 3-Hedemarken. 16

17 med VG2 yrkesfagsklasser ved Hamar katedralskole, Elverum videregående skole og Sentrum videregående skole. Fokusgrupper med representanter fra elevrådene ved disse skolene er også gjennomført. Dette for å få et inntrykk av hvordan elevene opplever tjenestene. Analyse av disse dataene favner et bredt spekter av deltakere i den videregående skolen, både ansatte og elever, og vi mener at dette sikrer undersøkelsens validitet: dataene er relevante for undersøkelsens intensjoner. 8 Problemstilling 1: Elevenes rettighetsfestede rådgivning Problemstilling 1: Får elevene oppfylt sin rettighetsfestede rådgivning? 8.1 Revisjonskriterier for problemstilling 1 Revisjonskriteriene for denne problemstillingen er beskrevet i sin helhet i vedlegg A til rapporten. Følgende oppsummerte kriterier gjelder for denne problemstillingen: 1 Den sosialpedagogiske rådgivningen og karriereveiledningen har systematiserte regler, rutiner og prosedyrer for å sikre at elevene finner seg til rette i opplæringa, og bistår ved personlige, sosiale og emosjonelle vansker. 2 Den sosialpedagogiske rådgivningen har planer for å fremme et trygt psykososialt skolemiljø, og iverksetter tiltak mot mobbing, og digital mobbing. 3 Rådgivningstjenesten har kontakt og samarbeider med forskjellige fagmiljøer og hjelpeinstanser etter elevenes behov for støtte og tiltak. 4 Rådgivningstjenesten har målsetninger og planer for å redusere frafall og omvalg på videregående skole. 5 De videregående skolene fører statistikk over frafall og undersøker årsaker til at yrkesfagelevene ikke fullfører videregående opplæring. 6 Karriereveiledningen gir elever og foresatte informasjon om valg av yrke og utdanning, og bistår i formidlingen av læreplasser og yrkesvalg i videregående skole. 7 Elevtjenestenes arbeid er integrert i administrasjonen og ledelsen støtter opp om arbeidet. 8 Ansatte rådgivere bør ha utdanning på bachelornivå, med rådgiverrelevant utdanning innen den grenen av rådgivningen vedkommende er ansvarlig for. Rådgiveren bør også ha yrkeserfaring og kjennskap til skolene. 9 Elevtjenestene har virkemidler for kommunikasjon med elevene ut over internettsidene. Dette i form av tilstedeværelse i klassemiljø/ fellesområder og informasjonsmateriell. 8.2 Generelt om elevtjenesten i videregående opplæring Hedmark fylkeskommunes videregående skoler har en elevtjeneste som består av yrkes- og studieveiledere, sosialpedagogiske rådgivere, helsesøstertilbud og skolebibliotek. I denne rapporten har vi avgrenset oss til den delen av elevtjenesten som omfatter rådgiverne, herunder sosialpedagogisk rådgivning og karriereveiledning. Arbeidet med rådgivningstjenesten er organisert 17

18 noe forskjellig etter størrelsen på skolene. De store skolene har en mer delt tjeneste (karriere-, studieveiledning og sosialpedagogisk rådgivning) enn de små. I fylkeskommunens administrasjon er det ansatt en rådgiver som har ansvar for rådgivningstjenesten på videregående opplæring. Rådgiver i fylkeskommunen har ansvaret for samarbeidet med rådgiverkoordinatorene som er en 20% funksjon som reserveres for koordinering av rådgivertjenestene. Rådgiverkoordinatorene i fylket er ansatt som lærere og rådgivere i de videregående skolene og ungdomsskolene. Rektorkollegiene i grunnopplæringen samarbeider med rådgiver i fylkeskommunen. Regionale års hjul gir informasjon om de viktigste datoene og ukene for felles aktiviteter. Skolene utvikler også egne års hjul for rådgivningsaktiviteter. Sosialpedagogiske rådgivere er med i de samme nettverkene som yrkes- og utdanningsrådgivere både på fylkesnivå og i de lokale nettverkene, og jobber også mellom skolene når det gjelder overgangen fra ungdomsskole til videregående skole. Rådgiver i fylkeskommunen gjorde revisjonen oppmerksom på at antallet som behøvde sosialpedagogisk rådgivning var noe lavere enn de som forespurte karriereveiledning. Men antallet med behov for sosialpedagogisk rådgivning er økende. Hedmark Fylkeskommune gjennomførte en kartlegging av rådgivningstjenestene vinteren 2017/18. De kunne på grunnlag av denne undersøkelsen uttale at den sosialpedagogiske rådgivningen oppleves som knapp i forhold til elever som har behov for rådgivning, det er behov for mer formell kompetanse og at et finnes et utviklingspotensial i systemjobbingen ved den enkelte skole (Hedmark fylkeskommune, 2018, s.2). I undersøkelsen heter det at «det er stadig flere elever som har behov for støtte og oppfølging for å kunne mestre skolen og læringsmiljøet i klassen. Ofte med årsaker utenfor skolen, og disse er desto mer utfordrende for både elev, lærere og rådgivere» (Hedmark Fylkeskommune, 2018, s.11). Nedenunder er resultatene i grafisk form fra følgende påstander: 60,00% 50,00% 40,00% 30,00% 20,00% 10,00% 0,00% "Det er et økende antall elever med behov for sosialpedagogisk rådgivning" "Vi har et godt system som fanger opp elever med behov for sosialpedagogisk rådgivning". "Jeg har kompetanse til å "Jeg har behov for en legge til rette for eleven i større ressurs for å utføre prosessen til en bedre det sosialpedagogiske læringssituasjon". arbeidet på en forsvarlig måte". Uenig Litt uenig Verken enig eller uenig Litt enig Enig Figur 9.1: Resultater fra Hedmark Fylkeskommunes kartlegging av rådgivningstjenesten, sosialpedagogisk rådgivning. 18

19 Trygt psykososialt skolemiljø Skolene vi har undersøkt i denne rapporten har ulike rutinebeskrivelser og planer for å fremme et trygt psykososialt skolemiljø. Statistikk over mobbing kan gi indikasjoner på hvordan arbeidet med å trygge det psykososiale skolemiljøet lykkes i praksis. I tilstandsrapport for videregående opplæring i Hedmark skoleåret /2017 er resultatene fra elevtjenesten som angår mobbing presentert. Elevene har svart gradert fra alternativet «ikke i det hele tatt», til «flere ganger i uken». Vi fikk tilsendt statistikk fra elevundersøkelsen høsten 2017 fra fylkeskommunen. Elevundersøkelsen spørsmål vedr. mobbing Er du blitt mobbet av andre elever på skolen de siste månedene? Er du blitt mobbet digitalt (mobil, ipad, PC) de siste månedene? Er du blitt mobbet av voksne på skolen de siste månedene? Andel elever som oppgir at de i en eller annen kombinasjon er mobbet av medelever, digitalt mobbet av noen på skolen, eller mobbet av voksne på skolen 2-3 ganger i måneden eller oftere Har du selv vært med på å mobbe en eller flere elever på skolen de siste månedene? Har du mobbet andre digitalt (mobil, ipad, PC) de siste månedene? Landet Hedmark Gutt (H) Jente (H) St.forb. Yrk.fag ,9% 3,1% 2,8% 3,1% 2,8% 3,1% 2,8% 3,1% 2,0% 2,5% 3,6% 3,8% 1,7% 1,7% 1,9% 1,6% 1,7% 1,5% 2,2% 1,6% 1,6% 1,2% 2,3% 2,0% 2,2% 2,4% 2,0% 2,1% 2,4% 2,8% 1,6% 1,4% 1,9% 1,7% 2,2% 2,6% 4,7% 4,8% 4,5% 4,6% 4,8% 5,0% 4,3% 4,3% 3,5% 3,7% 5,5% 5,6% 1,0% 1,1% 0,9% 1,1% 1,2% 1,7% 0,5% 0,4% 0,8% 0,8% 1,0% 1,4% 0,8 % 0,7% 0,8% 0,7% 1,2% 1,2 0,4% 0,2% 0,9% 0,7% 0,7% 0,8% Tabell 9.1: Elevundersøkelsen høsten og høsten 2017: andeler som svarer i bekreftende kategorier til gitte spørsmål. Høsten 2017 oppga 3,1% av elevene fra Hedmark som deltok i elevundersøkelsen at de følte seg mobbet av andre elever på skolen. Dette er på linje med det nasjonale gjennomsnittet. I Hedmark er det imidlertid forskjeller mellom yrkesfag og studieforberedende i forekomsten av mobbing. Det var prosentvis flere på yrkesfag som følte seg mobbet, og dette var gjennomgående på alle spørsmål for kategorien i undersøkelsen. Samarbeid Hedmark fylkeskommune inngår også i østlandssamarbeidet, hvor 8-9 fylkeskommuner utvikler og deler kompetanse og erfaringer, her inngår også flere forskningsmiljøer, og samarbeid med Kompetanse Norge. Skolene har direkte kontakt med eksterne aktører som NAV og PPT. Det er tidligere gjennomført et prøveprosjekt med NAV-veiledere ved Storhamar VGS Hamar katedralskole og Ringsaker VGS. Dette er nå avsluttet, men Storhamar og Ringsaker ønsket en videreføring av dette tilbudet. Fylkeskommunen har også startet et karrieresenter med tre 100% stillinger i Hedmark. Dette er et samarbeid mellom fylkeskommunen og NAV Hedmark. Dette skal gi alle over 19 år i fylket tilgang på god karriereveiledning. Karrieresenteret skal samarbeide med videregående opplæring for å styrke skolenes kompetanse i karriereveiledningsarbeidet med elevene. Rådgiver i fylkeskommunen bemerket at tjenesten ikke var forankret i hele organisasjonen, det kunne forstås slik at det ikke var et systematisk samarbeid og god nok kommunikasjon mellom 19

20 rådgiverne og ledelsen. Ledelsen må også legge til rette for møte mellom rådgivere og kontaktlærere. Rådgiver i fylkeskommunen mente også at praksis enda ikke var at rådgivning var hele skolens ansvar, slik det ble forespeilet i kunnskapsløftet Program og tiltak for bedre gjennomføring og redusert frafall: Systematisk arbeid for at bedrifter skal gjøre avtaler om lærekontrakt før sommerferien for å redusere frafall i overgangen. Lærlingekoordinator i alle skolene som skal styrke formidlingsprosess fra elev til lærling. «Studieverksted» på mange av skolene, i stedet for vanlig undervisning, med ekstra faglig hjelp slik at eleven kan løftes til et nivå der en kan delta i ordinær undervisning. «Skoletrøkk» er et tilbud i tillegg til vanlig undervisning for å motivere elevene når det nærmer seg eksamen. «Sommerskole» for yrkesfagelever som trenger å ta opp fag de har strøket i. Nettverksbygging med bransjer og opplæringskontor. På tidspunktet for datainnsamling til denne forvaltningsrevisjonen deltar 7 skoler i IKOprosjektet, som er et statlig forskningsprosjekt hvor målet er å sikre alle elever et læringsutbytte og redusere frafall. I skoleåret er alle skolene IKO-skoler. FYR, yrkesretting av fellesfag. Alle skolene jobber systematisk med å yrkesrette fellesfagene knyttet til yrkesfaglige studieprogram. SKUP, skolebasert utviklingsprogram for alle skolene med alle pedagoger og ledere. Emner er klasseledelse, læringsledelse Programmet har valgfrie moduler med tema som vurdering, tilpasset opplæring, pedagogisk bruk av IKT, motivasjon og mestring. «Ny GIV», er avsluttet, men videreføres i små lokale tiltak, som for eksempel studieverksteder. Egen opplæringsdag for nytilsatte rådgivere, i grunnskole og videregående opplæring. 2 dagers samling for alle rådgivere, oppfølgingstjenesten, PPT og NAV-veiledere hver høst. Det gis informasjon fra inntak, presentasjoner og foredrag om aktuelle tema: psykisk helse, arbeidskraftbehov i Hedmark eller bruk av sosiale medier. Egne fagdager for NAV- veiledere i fylket. Disse tiltakene har muligens vært en grunn til at nivået for gjennomføring i Hedmark har økt siden Statistisk sentralbyrå publiserte rapporten «Fullføring av videregående opplæring og effekter av tiltak mot frafall» i 2018 (Huitfeldt et.al., 2018). Rapporten er en effektevaluering av overgangsprosjektet Ny Giv. Selv om rapporten ikke kunne finne noen effekter på gjennomføring av videregående opplæring ved bruk av Ny GIV alene, var flere lokale fylkesvise tiltak bidragsytende til økningen av gjennomføring i videregående opplæring. Disse tiltakene var imidlertid vanskelig evaluerbare (Huitfeldt et. al., 2018, s.4). I listen presentert over, ser vi at Ny GIV er ett av mange tiltak for å tilpasse videregående opplæring og forbedre gjennomføringen. Rapporten har gitt en grafisk fremstilling av fullføringsandelen for Hedmark, denne er presentert i figur 9.2. Vi kan se at nivået for gjennomføring fortsatt er noe lavere enn det nasjonale snittet, men at fylket har hatt en positiv utvikling gjennom hele perioden, og for 2011 kullet ligger gjennomføringen tettere opp mot det nasjonale snittet enn hva som var tilfelle for 2002 kullet (Huitfeldt, et.al, s.59). 20

21 Figur 9.2.: Utvikling av gjennomføringen i videregående skole i Hedmark (kilde: SSB). 8.3 Questbackresultater På spørsmålet «jeg har en voksen å snakke med om problemer», svarte 11,8 % «ingen», 26,5 % svarte «noen». Majoriteten, 61,8%, svarte «jeg vet helt klart hvem jeg skal gå til». Elevene ble videre bedt om å rangere hvilke voksenpersoner de kunne snakke med om problemer 15, skolemiljøveileder var den som fikk høyest score med 3,70, med rådgiver som nummer to med 3,40 poeng. Faglærer fikk 3,31 poeng, helsesøster 2,10 og kontaktlærer 1,45. Av «andre» nevnte elevene ofte venner. Mange nevnte også familien. Kontaktlærer og faglærer ble nevnt av en respondent hver. Kontaktlærer 1,45 Rådgiver Faglærer 3,40 3,31 Skolemiljøveileder 3,70 Helsesøster 2,10 Andre 1,00 2,00 3,00 4,00 5,00 6,00 Gjennomsnitt Figur 9.3: Poengscore: «ranger hvilke voksenpersoner du kan snakke med om problemer». 15 I undersøkelsen ble det gitt eksempler på problemer: «Problemer kan være relatert til venner, familie, klassekamerater, lærere, skilsmisseproblematikk, seksualitet, ensomhet og sorg». 3,67 21

22 Prosent Prosent Elevene ble også stilt spørsmålet «jeg kjenner til rådgiverne ved skolen». Resultatene er presentert i figur ,2 % av respondentene svarte «i svært liten grad», 27,3 «i liten grad», 39,4 % svarte «i noen grad», 12,1 % «i høy grad» og 6,1 % «i svært høy grad». Majoriteten svarer at de i noen grad kjenner til rådgiverne ved skolen. Det er likevel større vekt på respondenter som i svært liten grad og i liten grad kjenner til rådgiverne ved skolen, enn i svært høy grad og i høy grad kjenner til rådgiverne. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 15,2% I svært liten grad 27,3% 39,4% 12,1% 6,1% I liten grad I noen grad I høy grad I svært høy grad Figur 9.4: Resultater fra spørsmålet «jeg kjenner til rådgiverne ved skolen». På spørsmålet «jeg vet hvor jeg skal finne informasjon om yrkesvalg eller utdanningsmuligheter svarte majoriteten også her «i noen grad», 47,1 % av respondentene valgte dette alternativet. På dette spørsmålet er det større vekt av respondenter som mener de «i stor grad» (29,4%) og «i svært stor grad» vet hvor de skal finne informasjon. Det er en liten andel som «i svært liten grad» (8,8 %) og «i liten grad» (5,9 %) vet hvor de skal finne informasjon om 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 8,8% I svært liten grad 5,9% Figur 9.5: Resultater fra spørsmålet «jeg vet hvor jeg skal finne informasjon om yrkesvalg eller utdanningsmuligheter». 47,1% 29,4% 8,8% I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad 22

23 Prosent Prosent På spørsmålet «jeg får god nok informasjon om det lokale arbeidsmarkedet fra skolen» var majoriteten (44,1 %) nøytrale. 17,6 % mente at de fikk «for lite informasjon», den samme andelen mente at de fikk «noe informasjon». 14,7 % mente de fikk «mye informasjon» og en liten andel, 5,9 %, mente de fikk «for mye informasjon. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 44,1% 30% 20% 17,6% 17,6% 14,7% 10% 0% 5,9% Vi får for lite informasjon Vi får noe informasjon Nøytral Vi får mye informasjon Vi får for mye informasjon Figur 9.6: Resultater fra spørsmålet «jeg får god nok informasjon om det lokale arbeidsmarkedet fra skolen». Elevene ble også stilt spørsmålet «jeg får god nok informasjon om jobbmulighetene i den bransjen/ yrket jeg er interessert i». Her var 38,2 % nøytrale. 23,5 % mente de fikk «mye informasjon», 17,6 % mente de fikk «for lite informasjon», og 17 % mente de fikk «noe informasjon». En liten andel på 5,9 % mente de fikk «for mye informasjon». 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 14,7% Vi får for lite informasjon 20,6% Vi får noe informasjon Figur 9.7: Resultater fra spørsmålet «Jeg får god nok informasjon om jobbmulighetene i den bransjen/det yrket jeg er interessert i». 38,2% Nøytral Elevene svarte i overveiende grad bekreftende på spørsmålet «jeg vet hva jeg skal gjøre etter videregående skole». 29,4 % vet i «svært høy grad» hva de skal. 23,5 % vet i «høy grad» hva de skal 23,5% Vi får mye informasjon 2,9% Vi får for mye informasjon 23

24 Prosent Forvaltningsrevisjon: Tittel og 35,3 % «i noen grad». En liten andel vet i «svært liten grad» og «i liten grad» hva de skal, med 5,9 % på hver av disse alternativene. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 5,9% 5,9% I svært liten grad 35,3% 23,5% 29,4% I liten grad I noen grad I høy grad I svært høy grad Figur 9.8: Resultater fra spørsmålet «jeg vet hva jeg skal gjøre etter videregående skole». Elevene fikk oppfølgingsspørsmål hvor de ble bedt om å skrive om det var noe som kunne gjøres bedre med karriereveiledningen i skolen. Her ble det listet opp noen forbedringspunkter som at de godt kunne fått mer informasjon og bli fulgt opp bedre. Rådgivningen kunne hatt en mer praktisk tilnærming, med formidling om lærlingeordninger og jobbmuligheter, undervisningstimer om karriereveiledning, en synligere rådgivningstjeneste, og at elevene skulle hatt plikt til å gå til rådgiver en gang i året. På spørsmål om det var noe som kunne blitt gjort bedre innen psykososial rådgivning, svarte en at mer synlighet var etterspurt også her. Det kunne vært flere helsesøstre, og at dette var et tilbud hver dag ved skolen. I kommentarene kom det fram at det var flere som hadde lite kjennskap til begrepet «psykososial rådgivning». 8.4 Informasjon innhentet fra de fire regionene I og med at Hedmark fylkeskommunes rådgivningstjeneste er delt inn i fire regioner, Fjellregionen, Sør-Østerdal, Hedemarken og Glåmdalen, har vi innhentet intervjudata og dokumentasjon fra de fire regionene. Vi vil også presentere disse resultatene regionvis. Innledningsvis vil revisjonen også påpeke at vi har mottatt kompetanseoversikt fra skolene vi gjennomførte intervjuer med. Real- og formalkompetanse i skolene er, i revisjonens øyne, tilstrekkelig. Region 1- Fjellregionen Fjellregionen omfatter kommunene Os, Folldal, Alvdal, Tynset, Tolga og Rendalen. Regionen omfatter også de tre trøndelagskommunene Holtålen, Røros og Tydal, da elever fra disse kommunene i noen tilfeller søker seg inn på videregående skole i Nord-Østerdal. De videregående skolene i denne regionen er Nord-Østerdal- og Storsteigen videregående skole. 24

25 I regionen har vi gjennomført intervju med rektor, assisterende rektor og yrkesrådgiver ved Nord- Østerdal videregående skole, samt rådgiverkoordinator, som er ansatt ved Tynset ungdomsskole i 80 % stilling. De resterende 20 % omfatter arbeidsoppgaver som rådgiverkoordinator. I tillegg har vi mottatt dokumentasjon fra rektor og leder for elevtjenesten ved Nord-Østerdal VGS. Skolen har to ansatte med 50 % av sin stilling dedikert til karriereveiledning. Ved Nord-Østerdal videregående skole er den sosialpedagogiske rådgivningen kontaktlærerens ansvar. Skolen har også en elevkontakt i 50 % stilling, som de vurderer å øke. Skolen har også daglig besøk av en kommunalt ansatthelsesøster. Rutiner, prosedyrer og planer Nord-Østerdal VGS er en IKO-skole, som syv av 14 skoler i Hedmark fylke. IKO er forkortelse for Identifisering, Kartlegging og Oppfølging, en modell for systematisk frafallsforebygging for å gjøre alle elever best mulig faglig og sosialt utrustet til å komme seg videre i utdanningsløpet. Modellen er utviklet av Akershus fylkeskommune i samarbeid med Høyskolen i Oslo og Akershus. Modellen tar sikte på tidlig identifisering av elever med lav mestring og/eller mistrivsel. IKO-modellen bidrar med en mal for kartlegging av elevens helhetlige situasjon. Gjennom implementering av IKO-systemet har Nord-Østerdal VGS tilgang til databasen Engage, for å se resultatene til elever med lave karakterer og/ eller mye fravær i ungdomsskolen 16. Tallene gir en indikasjon på behovet for ekstra tiltak gjennom skoleåret. Skolen har opprettet et IKO-team som har fast møtetid en gang i uken. Teamet får inn meldinger om elever som trenger ekstra oppfølging. Meldingene kommer fra kontaktlærer, og skolens IKO-team består av en avdelingsleder, spesialpedagog, rådgiver og elevkontakt. IKO-teamet behandler bekymringsmeldinger, finner tiltak og iverksetter disse. Kontaktlærer skal gjennomføre en elevsamtale med alle elevene, men prioritere de identifiserte elevene. IKO-systemet har en mal for elevsamtalen som tar utgangspunkt i sosialpedagogisk tematikk (ønsker om framtiden, trivsel på den tidligere skolen, meninger om fravær, vansker, mobbing, fritidsaktiviteter, venner). Gjennom IKO systemet har skolen en rutine for tidlig identifisering av sosiale utfordringer. Dersom dette avdekkes i elevsamtalen skal, ifølge IKO-systemets rutinedokumenter, kontaktlærer varsle IKOansvarlig. Under intervjuene meddelte rektor og assisterende rektor at skolen jobbet med holdningsskapende arbeid for å fremme godt psykososialt skolemiljø, og satte i gang tiltak mot mobbing raskt hvor det behøvdes. I skolens årsmelding dedikeres et eget kapittel til læringsmiljø og mobbing. Tall som presenteres fra elevundersøkelsen i dette kapittelet viser at andelen som oppgir at de er mobbet ved skolen, er lav 17. Nord-Østerdal videregående skole har og en handlingsplan mot mobbing, hvor ansvarliggjøring av kontaktlærere, klassetillitsvalgte, faglærere og elever nedfelles. Rutinen tydeliggjør også handlingsplikten i opplæringslovens 9A. Handlingsplanen redegjør også for oppfølging av enkeltsaker. Årshjul for skolemiljøarbeid gir oversikt over sosialpedagogiske tiltak, når de skal gjennomføres, hvem som er de ansvarlige og hvilken målgruppe tiltakene er rettet mot. 16 Kriterier for identifisering er om elevene er: Tatt inn på primærønsket med et karaktersnitt under eller likt 2,5, tatt inn på lavere ønske og karaktersnitt under eller likt 3, har fravær høyere enn 6 prosent, har karakter 1 eller ukjent karakter i ett eller flere enkeltfag, tidligere hatt spesialundervisning, eller er under kritisk grense i grunnleggende ferdigheter. 17 Elevundersøkelsen administreres av Utdanningsdirektoratet, og svarprosenten i Elevundersøkelsen er 88,7 %. På spørsmålet «er du blitt mobbet av andre elever på skolen de siste månedene?», er resultatet en poengscore på 2,3 %. Tallet for Hedmark er 2,8 % og for landet 2,9 %. I årsmeldingen heter det at skolen fortsatt ikke er mobbefri, men at arbeidet foregår kontinuerlig. 25

26 Samarbeid IKO-rutinene beskriver at dersom det dukker opp sosiale utfordringer i elevsamtalen skal kontaktlærer i samarbeid med elevtjenesten gjennomføre en ytterligere vurdering av elevens sosiale utfordringer, og hvor det er aktuelt tilstrebe tett dialog med kommunale hjelpe- og helsetjenester. I intervjuene kom det fram at elevkontakten har kontakt med det kommunale hjelpeapparatet, kontakten med oppfølgingstjenesten er også tett. Rådgiver mente også at IKO-teamet fikk beskjed noe sent fra kontaktlærere om eventuelle utfordringer som angikk elevene. Disse kunne vært tidligere ute med å involvere rådgivere, oppfølgingstjenesten og IKO-teamet. Oppfølgingstjenesten, IKO-teamet og NAV har noe kontakt. Frafallsreduksjon og formidling av læreplasser Årsmeldingens kapittel 3 omhandler resultater og gjennomføring. Andelen som fullførte og besto for var 87,7 %. Skolens mål for var 90 %, og ifølge utviklingsplanen for ble dette målet nådd. Nord-Østerdal videregående skoles arbeid med IKO-modellen involverer også frafallsforebygging. Årsmeldingen for Nord-Østerdal VGS tar for seg andelen som fullfører og består for hvert studieprogram, og analyserer også årsakene til dette. Rektor og assisterende rektor meddelte at skolen fører oversikt over årsakene til frafall, dette føres på sluttmeldingen og registreres i det skoleadministrative systemet SATS. Årsakene til frafall analyseres og drøftes i styringsdialoger og, som nevnt, i årsmeldingen. Nord-Østerdal videregående skoles hovedmål 3 i utviklingsplanen er at skolene «skal være aktive samarbeidspartnere i lokalmiljøet for å bidra til regional utvikling». Dette målet kjennetegnes av økt andel som formidles til læreplass. Fagområde Andel formidlet pr Andel formidlet pr Bygg og anlegg 85,7 88,9 Elektro Helse og oppvekstfag 62,5 100 Restaurant- og matfag ,4 Teknikk og industriell produksjon 66,7 77,8 For å bedre formidlingen til læreplass har skolen blant annet prosjektet «fra elev til lærling», med lærlingekoordinator ved skolen, og samarbeid med lokale bedrifter og bedrifter i andre deler av landet. Det er utarbeidet et års hjul for yrkes og utdanningsaktiviteter som gjelder for region 1. I dette involveres Nord-Østerdal- og Storsteigen videregående skole. Nord-Østerdal videregående skoles årsplan for karriereveiledning er en oversikt over rådgivernes aktiviteter ut mot elever og foresatte. Gjennom året i Vg1 og Vg2 får elever og foresatte ved studiespesialisering og yrkesfag jevnlig informasjon om utdanningsvalg og videre yrkesveier. VG3 studieforberedende gis informasjon om utdanningsvalg også i tredje klasse. Rektor, assisterende rektor og rådgiver mente at de i de fleste tilfeller hadde god kontakt med hjemmet til elevene. 26

27 Integrering i administrasjonen og kommunikasjon mot elevene Integrering i administrasjonen I intervju ble revisjonen gjort oppmerksomme på at rådgivningsteamet har ukentlige møter med assisterende rektor og rektor er noen ganger med i IKO-møtene.. Elevtjenesten inviteres også til å delta på avdelingsledermøter ved behov, dette gjøres imidlertid ikke fast. Virkemidler for kommunikasjon med elevene. For å informere elevene om elevtjenesten bruker skolen Tver i fellesområdene. Det finnes informasjon om at skolen har en elevtjeneste på skolenes nettsider, men ikke kontaktinfo til rådgivere og helsepersonell. Skolen publiserer informasjon på It s Learning, og har en plan om å bruke sosiale medier mer aktivt fremover. Rådgiver mener elevtjenesten og deres arbeid godt kunne komme bedre ut i de informasjonskanalene som elevene benytter. Skolen har to miljøarbeidere som er ute i skolemiljøet og kan gi beskjed til lærere og avdelingsledere. Region 2- Sør-Østerdal Region 2- Sør-Østerdal omfatter kommunene Engerdal, Åmot, Trysil, Stor-Elvdal og Elverum. Elverum-, Midt-Østerdal- og Trysil videregående skole ligger i denne regionen. I regionen har vi gjennomført intervju med rektor, leder for elevtjenesten, yrkes- og studierådgiver ved Elverum videregående skole. Rådgiverkoordinator er ansatt ved Midt-Østerdal videregående skole, og er også intervjuet. I tillegg har vi mottatt dokumentasjon fra rektor og leder for elevtjenesten ved Elverum videregående skole. Elverum videregående skole har ikke egne sosialpedagogiske rådgivere. Rådgiverne på skolen er først og fremst karriererådgivere, men disse påpeker at karriereveiledning og sosialpedagogisk rådgivning henger tett sammen, og vektlegger relasjonskompetanse for å fremme et godt psykososialt skolemiljø. Det er ansatt fire rådgivere i skolen, med 50%, 50%, 75% og 60% stillingsandeler. Skolen har psykolog og helsesøstre til stede hver dag, med totalt 120 % kapasitet. Disse kan fungere som en slags psykologisk førstehjelp, og gi sosialpedagogisk rådgivning. Rutiner, prosedyrer og planer Under intervju med rektor og leder for elevtjenesten ble vi presentert med skolens egenutviklede IVO-system. Dette er noe likt HiOA og Akershus fylkeskommunes IKO-program. En av forskjellene er at Elverum VGS ikke bruker programmet «Engage». Forkortelsen IVO står for identifisering, vurdering og oppfølging. Modellen gir en oversikt over risikogrupper for frafall, og hvordan disse skal identifiseres. Modellen gir videre en oversikt over hvordan man vurderer elevene, og hvem som har ansvar for dette. På grunnlag av dette presenterer modellen hvilke oppfølgingstiltak utfordringene skal møtes med, og hvem som har ansvaret for dette. Elverum videregående skoles «rutine for ivaretakelse av elevene sitt skolemiljø» har som formål å fremme helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og forebygge sykdom og skade. I denne rutinen opplyses om aktivitetsplikten i opplæringslovens 9A. Elverum VGS har også gjennomført kurs i tydeliggjøringen av aktivitetsplikten i opplæringslovens 9A. Skolen er pålagt informasjonsplikt og opplysningsplikt i samsvar med folkehelseloven 12 om forhold som blant annet gjelder utfordringer i det psykososiale miljøet. Elverum VGS har og plakater hvor det opplyses om at Elverum videregående skole har nulltoleranse for mobbing og krenkende adferd. 27

28 Det opprettes en aktivitetsplan dersom det forekommer avvik knyttet til elevenes rett til et godt skolemiljø. Skolen kartlegger problemet ved samtaler med elever og foreldre, vurderer og iverksetter tiltak for å lukke avviket. Elverum VGS årsmelding kapittel 4 om læringsmiljø, omhandler elevundersøkelsens resultater om mobbing. Elverum VGS ligger på linje med, eller under snittet for Hedmark for de fleste spørsmålene som omhandler mobbing. Elverum VGS har også utviklet en elevstøttemodell hvor skole- og læringsmiljø, orden og adferd. Elevtjenestens oppgave er ifølge denne modellen å gi støtte i 9A-saker, tilrettelegging og gi oppfølging i.h.t. rutiner og tiltak. Bidra til pedagogisk analyse og vurdere tiltak mot gruppa eller enkeltelever, evt. vurdere melding til PPT som systemsak. Elevtjenesten skal også drive forebygging, miljøarbeid og rådgivning for å sørge for god adferd ved skolen. Det iverksettes tiltak mot digital mobbing, og skolen har også hatt politiet innom for å snakke om dette. Skolen har samarbeid med organisasjonen MOT 18 om å skape et trygt skolemiljø. Organisasjonen skal bidra til arbeidet med klassemiljøet for å motvirke mobbing. Skolen har og tatt i bruk «elevmeklere», som er elever som involveres ved konflikter mellom elever. Elevmeklerne er kurset i konflikthåndtering, og opplegget er tilknyttet konfliktrådet i Hedmark. Samarbeid Rådgivertjenesten er sentral i å videreformidle behov. I intervju fortalte rektor, leder for elevtjenestene og rådgiverne ved Elverum VGS om samarbeidet med forskjellige fagmiljøer og hjelpeinstanser. Elevtjenesten og skolen for øvrig har god kontakt med sin kontaktperson i politiet. Helserelaterte problemer kan følges opp ved å henvise til helsesøster, skolelege eller fastlege. Rådgiverne kontakter barne- og ungdomspsykiatrien ved behov. PP tjenesten er innom en gang i uka. NAV er aktuelt for ungdom som sliter økonomisk. NAV bistår også ungdom som har behov for varig tilrettelagt arbeidsplass. Dette har vist seg vanskelig å fremskaffe, da kommunen har få tilbud for slike plasser. Rådgiver bemerket at kommunen heller ville at elevene skulle gå ett år til i skolen. Rådgiver mener at dette problemet er kjent for kommunen og NAV, og disse kan kritiseres for ikke å ha tilstrekkelig tilbud. Rådgiver mener at dette gjør dialogen unødvendig tidkrevende. Frafallsreduksjon og formidling av læreplasser I Elverum videregående skoles utviklingsplan er økt gjennomføring hovedmål 1. Delmål 1.1 er at flere elever skal fullføre og bestå et planlagt opplæringsløp. Måloppnåelse kjennetegnes ved at en økt andel elever fullfører og består. Resultatet for skoleåret var 81,6 % fullført og bestått, for skoleåret /17 var det samme tallet steget til 85.6%, og målsetning for skoleåret 2017/18 var 87,0%. Elverum videregående skole har en rekke utviklingstiltak for å nå målene i utviklingsplanen. Blant disse er IVO-modellen, som tidligere nevnt. Programmet «Finn din vei» inngår også i disse utviklingstiltakene, og rektor informerte oss om at skolen har 11 elever på dette programmet. Elevene lærer kommunikasjon og får sosial trening. Fokuset i klassen er på helse, kosthold og fysisk 18 En ideell organisasjon som jobber med holdningsskapende arbeid. Det holdningsskapende arbeid er rettet mot blant annet narkotikabruk og mobbing. 28

29 aktivitet. Faget legger opp til samtaler om psykisk helse. Skolen har også to grupper på tilrettelagt opplæring med spesialpedagog og assistenter. Elverum videregående skole behandler resultater og gjennomføring i årsmeldingen. Det er en økende andel elever som fullfører og består eksamen, og i 2017 var det 85,6 % som fullførte videregående opplæring. Elverum VGS fører også en oversikt over andelen som fullfører og består i hvert enkelt studieprogram, og analyserer potensielle årsaker til disse tallene. Årsmeldingen har en utførlig oversikt over utviklingstrekkene i hver enkelt studieretning. Elverum videregående skole fører statistikk over andel VG2 yrkesfagelever som har søkt læreplass, denne er gått ned fra 61 % i skoleåret til 59,9 % i skoleåret Ifølge årsmeldingen har andelen læreplassøkere med kontrakt pr. 1/9 økt med 16 % fra til 2017, fra 67 % til 83,5 %. Dette er en positiv utvikling. I Elverum videregående skoles utviklingsplan for skoleåret er det imidlertid ingen oversikt over andelen søkere til læreplass for de ulike linjene ved skolen, eller andelen som er formidlet for hvert enkelt studieprogram. Det er utarbeidet et års-hjul for yrkes og utdanningsaktiviteter som gjelder for region 2, i dette involveres Midt-Østerdal, Trysil og Elverum videregående skole. Elever ved Elverum VGS informeres om valg av yrke og utdanning gradvis. På VG1 blir elevene kjent med sine muligheter og orienteres om fagvalgene de skal gjennomføre. For studiespesialiserende elever har skolen eget års hjul med karriereaktiviteter i VG2 og VG3, med veiledning og informasjonsopplegg om studiemuligheter lokalt, nasjonalt, og internasjonalt. Det foreligger også et separat års hjul for yrkesfagene med informasjonsaktiviteter og frister. Rådgiverne påpeker viktigheten av at elevene selv lærer seg å innhente informasjon framfor at de gis all informasjonen de trenger. Rådgiver mener de har flere kontaktflater med hjemmet til eleven. De presenterer seg på foreldremøter, og ringer til foreldre dersom de er bekymret. I VG2 gjennomføres det også foreldremøter i forbindelse med fagvalg. I VG1 og VG2 klassene som har yrkesfaglig fordypning er alle i praksis, enten intensivt eller en dag i uka. Mange legger grunnlaget for lærlingekontrakt under praksisarbeidet. Rådgivere, kontaktlærere ved de yrkesfaglige studieretningene, så vel som opplæringskontorene bistår i formidlingen av læreplasser. Integrering i administrasjonen og kommunikasjon mot elevene Integrering i administrasjonen Rådgiverne ved Elverum VGS fortalte oss i intervjuer at de har tettest kontakt med avdelingslederne. Disse rapporterer månedlig til leder for elevtjenester om enkeltelever. Koordinator for region 2 informerte i intervju at det finnes rådgivernettverk og rektornettverk i regionen. De to kan spille saker inn til hverandre. En sak som er viktig i dette henseende er utprøvningen av faget «utdanningsvalg». Det ble bemerket at rektorene ikke hadde klart å få til et like tett nettverk som rådgiverne, og at kontakten har vært noe uregelmessig i regionen. 29

30 Virkemidler for kommunikasjon med elevene Skolen har to miljøarbeidere som er ute i skolemiljøet og kan gi beskjed til lærere og avdelingsledere. Revisor ble informert om at rådgiverne har brukt programmet «It s Learning» for å nå ut til elevene. De opplever at det er problematisk å få gitt ut informasjon i dette forumet, og at elevene trenger trening i å bruke verktøyet. Elevene foretrekker andre medier for kommunikasjon. It s Learnings chattefunksjon ble likevel fremholdt som en god måte å kommunisere med elevene på. Det henger oppslag om rådgivere og potensielle besøkstider i klasserommene. Fokusgruppe med elevrådet ved Elverum VGS I forbindelse med revisjonsarbeidet gjennomførte Hedmark Revisjon en fokusgruppe med 8 representanter fra elevrådet ved Elverum videregående skole. Deltakerne gikk i første og andre klasse, med representanter fra yrkesfaglige og studiespesialiserende studieretninger. Deltakerne ble stilt spørsmål med bakgrunn i revisjonskriteriene. Revisor opplevde at det var god spredning i responsen, hvor hele gruppen deltok med sine svar. Elevrådsrepresentanter fra både yrkesfag og studiespesialiserende mente at rådgiverne var imøtekommende, faglig dyktige og strukturerte. Likevel ble det bemerket at rådgivernes formidling av IKT-plattformer hadde forbedringspotensiale. Elevene måtte hjelpe til i enkelte tilfeller. Elevrådet opplevde at informasjon om veien videre etter videregående opplæring hadde sitt fokus i tredje klasse for de studiespesialiserende linjene. Dessverre var det ingen fra tredje klasse til stede i fokusgruppen som kunne gi tilbakemelding om hvordan de opplevde tilbudet. Yrkesfagelevene opplevde at rådgiverne hadde god oversikt over det lokale arbeidsmarkedet, og ga assistanse ved søknadsprosesser mot læreplasser. Det ble også gitt god informasjon om tidsfrister elevene skulle forholde seg til. Elevene fikk informasjon om arbeidsmuligheter i avisutlysninger. Det var imidlertid lærerne de hadde mest omgang med, og rådgiverne ga ekstra hjelp i disse spørsmålene. Det ble nevnt i fokusgruppen at elevene kanskje ikke var godt nok opplyst om hvilken kontaktperson de skulle henvende seg til dersom de trengte hjelp til personlige problemer. Det kunne se ut som om mange ville benytte kontaktlærer til slike spørsmål. Hvorvidt elevene fikk nok hjelp til slike spørsmål var imidlertid vanskelig å svare på. Elevrådsrepresentantene mente at skolemiljøet i hovedsak var bra, men at det likevel varierte. Uheldige episoder ble tatt hånd om ved skolen. Elevmeklerne kunne også yte bistand ved konkrete konflikter av mindre skala. Videre ble det bemerket at elevene fikk informasjon om rådgivning i starten av skoleåret, men at dette ble glemt i løpet av året. Det virket imidlertid som om respondentene visste hvor de skulle finne rådgiverne om de trengtes. Det ble gitt signaler om at deltakerne i fokusgruppen syntes studieveiledningen i stor grad var tilrettelagt for tredje klasse, med studiemesser, turer og foredrag. Elevene får kursing om studiemuligheter i 1. klasse, men elevene på studiespesialisering mente likevel de kunne fått mer informasjon tidligere, da man velger programfag tidlig i studieløpet 19. Yrkesfagelevene mente også at de kunne fått mer informasjon i VG2. 19 I VG1 har man 842 timer fellesfag. Deretter spesialiserer elevene seg, og kan velge IKT-servicefag, International Baccalaureate, Laboratoriefag, eller Realfag. For språk, samfunnsfag og økonomi har man i VG2 420 timer fellesfag, og 420 timer programfag. 280 timer av disse programfagene skal brukes til programfag fra språk, samfunnsfag og økonomi

31 Region 3- Hedemarken Region 3-Hedemarken består av Hamar, Ringsaker, Løten, Stange. De videregående skolene i regionen er Hamar Katedralskole, Jønsberg-, Ringsaker-, Stange- og Storhamar videregående skole. Vi har gjennomført intervjuer med rådgiverkoordinator i regionen, utdanningsleder ved Hamar katedralskole, og et fellesintervju med rådgivere og miljøveileder ved Hamar katedralskole. De to intervjuede rådgiverne har både ansvaret for sosialpedagogisk rådgivning og karriereveiledning. Ved Storhamar har vi gjennomført fellesintervju med rektor og pedagogisk leder, skolemiljøveileder, studieveileder og rådgivere. Rådgiverkoordinator er ansatt ved Børstad ungdomsskole. Denne mente at det var mye fokus på karriereveiledning i rådgiversamlingene. Koordinator mente at det burde etableres rom for å diskutere stress og prestasjonsjag i rådgiversamlingene. Det kunne være en idé å spesialisere den sosialpedagogiske rådgivningen på videregående skole. Koordinator mente videre at det sosialfaglige måtte sterkere inn i skolen, allerede fra barneskolen av. Hamar katedralskole Hamar katedralskole har 5 rådgivere i 49% stillinger, disse er både yrkesveiledere og sosialpedagogiske rådgivere. Skolens helsesøster og psykiatriske sykepleier, inngår også i elevtjenesten, og har oppgaver som inngår i den delen av rådgivningstjenesten som angår sosialpedagogiske problemstillinger. Hamar Katedralskole har også to skolemiljøveiledere hvis hovedoppgave er oppfølging av elevens skolemiljø etter opplæringslovens 9A. Rutiner, prosedyrer og planer Hamar katedralskole er en IKO-skole, og benytter dermed dette rammeverket for tidlig identifisering av elever som trenger oppfølging. Kontaktlærerne får informasjon om de svake elevene. Fra før har Hamar katedralskole utformet rutinebeskrivelser og informasjon angående elevenes læringssituasjon, med flytskjema ved bekymring for elevers adferd, utsending av varselbrev melding om fravær, fri fra undervisningen, og tilrettelegging ved prøver og eksamen. Flytskjemaet beskriver oppfølgingsprosess ved mistanke om avvikende adferd i form av depresjon eller isolasjon, unormalt stort fravær eller fraværsmønster, utagerende festing, eller annen utagerende adferd. Ved bekymring for enkeltelever skal, ifølge disse rutinene, rådgiverne ta en samtale med eleven og handle ut fra dette. Ifølge IKO-ansvarlig ved Hamar katedralskole var noen av elementene i IKOsystemet dekket i de eldre rutinene, men det nye med IKO for Hamar katedralskoles vedkommende, var bruken av Engage, midtveisvurderinger, og oppfølgingen av disse. Hamar katedralskoles årsmelding for har et eget kapittel om læringsmiljø og mobbing. I spørsmålene fra elevundersøkelsen som angår hvorvidt eleven har blitt mobbet av voksne på skolen de siste månedene, om eleven selv har vært med på å mobbe en eller flere elever på skolen de siste månedene, og om eleven har mobbet andre digitalt de siste månedene, er det flere på Hamar katedralskole som svarer mer bekreftende på disse spørsmålene enn fylkes- og landsgjennomsnittet. Samtidig ligger skolen under lands- og fylkesgjennomsnittet på spørsmålet om de er blitt mobbet av andre elever på skolen. Årsrapporten beskriver tiltak for å forebygge og motvirke mobbing. timer skal brukes til programfag fra studieforberedende utdanningsprogram. Elevene kan velge mellom programfag fra språk, samfunnsfag og økonomi, eller programfag fra andre programområder i studieforberedende utdanningsprogram. I VG3 videreføres i hovedregel to programfag fra språk, samfunnsfag og økonomi som eleven valgte på VG2. For realfag er fag- og timefordelingen i VG2 420 timer fellesfag og 420 timer programfag. Elevene må ha to programfag fra realfag om de velger denne retningen i VG2, disse fagene videreføres på VG3. 31

32 Hamar Katedralskole deltar også i skoleprogrammet VIP 20, et landsdekkende prosjekt om psykisk helse i skolen. Helsesøstrene informerer om dette i klassene, elevene deltar også i oppgaveløsning om psykisk helse. Utdanningsleder fortalte at dette har tatt noe tid, grunnet begrensede ressurser fra helsesøstrene. Rådgivere, skolemiljøveiledere og miljøveiledere har dermed også jobbet med psykisk helse i VG1-klassene. Elevtjenesten bistår også elevene i å oppsøke annen hjelp dersom de trenger å snakke med noen. Utdanningsleder meddelte at skolen kunne trengt mer ressurser til helsesøster og spesialpedagogisk koordinator, i og med at rådgiverne ikke har myndighet til å utføre mange av disse oppgavene. Det ble og bemerket at det kanskje ville vært enklere for elevene dersom helsesøstertjenesten hadde samme journalsystem som resten av skolen. Utdanningsleder bemerket også at den sosialpedagogiske rådgivningen tok mye tid, og at karriereveiledning ble gjennomført med den tiden man deretter har til rådighet. Rådgiverne informerte om at de brukte mer og mer tid på den sosialpedagogiske rådgivningen, da det er noen som får psykiske problemer, har rusproblemer, og dropper ut. Rådgivere mente at det er mange elever med problemer på både yrkesfag og studiespesialiserende, og at karriereveiledningen ofte blir lidende. Rådgiverne fortalte at det kunne ta for lang tid før kontaktlærerne meldte ifra til rådgivningstjenesten om problemer, og rådgiverne ønsket å vite om elevene tidligere på høsten. Rådgiverne mistenkte at noen kontaktlærere kanskje prioriterte det faglige i større grad enn det sosialpedagogiske. Rådgiverne fortalte at tydeliggjøringen av opplæringslovas kapittel 9A fordret en umiddelbar reaksjon fra ansatte ved skolen. Ved tilfeller av mobbing og digital mobbing, kobles avdelingsleder inn raskt og det innkalles til samtale med de involverte partene. Samarbeid Hamarregionens interkommunale pedagogisk psykologiske tjeneste, og barne- og ungdomspsykiatri, barnevern og fastlege er viktige ressurser for Hamar katedralskole. Oppfølgingstjenesten kommer inn når elevene er i ferd med å droppe ut. Skolen har tidligere hatt et prøveprosjekt med NAV-veileder, men denne har nå fått en mindre stilling ved skolen. Utdanningsleder bemerket at avstanden til NAV nå har blitt større, både for elever og rådgivere. Rådgiverne sa i intervju at de ønsket mer tid til samarbeid med lærere, miljøarbeidet, helsepersonell og næringsliv. Skolen har besøk fra universitetsturneen, som skal gi elevene informasjon om mulige karriereveger. Skolen har ekstra kontakt med Høyskolen i Innlandet. Skolen ønsker å starte prosessen rundt det å tenke over videre valg på VG2. Rådgiverne i VGS oppdateres med informasjon om studietilbudene under universitetenes rådgiverdager. Frafallsreduksjon og formidling av læreplasser Hovedmål 1 i Hamar katedralskoles utviklingsplan er at flere skal gjennomføre videregående opplæring med bedre resultat innenfor et planlagt opplæringsløp. I skoleåret fullførte og besto 86.5 % av elevene skoleåret. Målsetningen for var 87 %, og for dette skoleåret var det 87,9 % som fullførte og besto. Utviklingen for Hamar katedralskoles vedkommende har vært positiv for disse årene. 20 Veiledning og informasjon om psykisk helse i skolen. 32

33 For å nå delmålene og hovedmålene skisserer utviklingsplanen satsninger i skoleåret Tilpasset opplæring, digital skolehverdag, fra elev til lærling, yrkesretting og relevans i alle fag, samt oppfølging og refleksjon rundt læringsarbeidet. I årsmeldingen vurderer også administrasjonen gjennomføringsgrad i de yrkesfaglige programmene. Det er fremdeles en forskjell i gjennomføringsgrad mellom yrkesfag og studieforberedende utdanningsprogrammer, men det er en positiv utvikling for de fleste yrkesfaglige linjene. Design og håndverk har imidlertid opplevd en nedgang i gjennomføringsgrad i forhold til det foregående året. Ifølge utdanningsleder gjør den skjerpede fraværsgrensen at skolen må kommunisere med elevene tidligere. Fokus på fravær synliggjør at elevene holder på å slutte. Det blir tilsendt fraværsoversikter til skolen daglig i et elektronisk system. Avdelingsledere og rådgivere har tilgang til dette systemet, som er ment å fange opp elevene. Rådgiverne blir knyttet på av kontaktlærerne dersom de ser at det er risiko for frafall. Rådgiverne mente imidlertid at informasjonen om elevene som slutter i noen tilfeller ikke kommer tidlig nok. Hamar katedralskoles hovedmål 3 i utviklingsplanen er at skolen «skal være aktiv samarbeidspartner i lokalmiljøet for å bidra til regional utvikling». I utviklingsplanene for skoleårene og var det ingen prosentvis oversikt over andelen elever som ble formidlet til læreplass. Elever som gikk elektro søkte ordinært på VG3 elektro, og for medier og kommunikasjon søkte også elevene VG3. Av søkerne i design og håndverk fikk 12 av 15 søkere læreplass. For service og samferdsel fikk 14 av 29 søkere læreplass. Rådgiverne ved skolen bemerket at det stadig er færre læreplasser i service og samferdsel, og at læreplassene ikke samsvarer med søkertallet. For teknikk og industriell produksjon var antallet som fikk formidlet læreplass 25 av de 30 elevene som søkte. Studieretning Andel formidlet pr Andel formidlet pr Design og håndverk 13 av 18 søkere 12 av 15 søkere Elektro 0 av 0 søkere 3 av 5 søkere Service og samferdsel 16 av 30 søkere 14 av 29 søkere Teknikk og industriell produksjon 28 av 42 søkere 25 av 30 søkere Medier og kommunikasjon 0 av 0 søkere 13 av 14 søkere I Hamar katedralskoles årsmelding står det at andelen VG2 yrkesfagelever som har søkt læreplass har gått ned fra 64,0 % i skoleåret til 57,8 % i skoleåret Andelen læreplassøkere med kontrakt pr. 1/9 har imidlertid økt fra 54,3 % skoleåret til 78,5 % i skoleåret Skolen har hatt et mål om å heve andelen som formidles læreplass i skoleåret Utviklingstiltakene for å oppnå dette i 2017 og 2018 er å gjennomføre målsetningene i prosjektet 33

34 «fra elev til lærling», videreutvikle «YFF 21 -forum», og videreutvikle samarbeidet med det lokale næringslivet og andre samarbeidspartnere. I års hjulet for region 3 sine yrkes og utdanningsaktiviteter inngår VGO-dager og utprøvningsdager, hvor elevene får informasjon om videregående opplæring. Dette er lagt opp mot tiende-klasse, og rådgiverne for videregående skole og ungdomsskolene er involvert i dette arbeidet. Hamar Katedralskoles års hjul over kollektive Utdanning- og yrkesvalg tiltak beskriver de ulike informasjonsaktivitetene overfor elevene og foreldre. I de første ukene etter skolestart tilbyr elevtjenesten læreplasskurs og kurs i privat økonomi. Informasjon om utveksling gis til aktuelle elever etter et foreldremøte på kveldstid. I starten av skoleåret prioriteres karriereveiledning for VG1 og VG2 yrkesfag. Informasjon om utdanningssystemet og arbeidsmarkedet gis i ulike former gjennom hele skoleåret til elever fra VG1 3. Søknadsfrister for ordinært inntak i VGS gis av rådgiverne til elever i trinnene 10. trinn til og med Vg2. For studiespesialiserende emner gis det informasjon i VG1 om fagvalg og utvekslingsønsker. I VG2 gis det foredrag om arbeidsmarkedet ved NAV, og informasjon fra Høyskolen i Innlandet. I VG3 er prioriteringene samordna opptak, skolen får besøk fra universitetsturneen, og andre eksterne aktører. For yrkesfag er informasjonen lagt opp mot hvilke veier elevene kan følge videre. Yrkesfaglig fordypning gis 6 timer i uka i VG1. Det legges opp til mer yrkesfaglig fordypning i VG2. Skolen har en egen lærlingekoordinator og et eget prosjekt for overgangene fra skole til lærlingeordning. Rådgiverne bidrar også i møter mellom elevene og næringslivet. Integrering i administrasjonen og kommunikasjon mot elevene Integrering i administrasjonen Rektor har ikke faste møtepunkter med elevtjenesten, men utdanningsleder har delegert ansvar for rådgiverne, og gjennomfører faste rådgivermøter hver 14 dag. Utdanningsleder og rådgiverne har kontorer like ved hverandre, og har dermed mye uformell kommunikasjon. Rådgiverne har også møter med avdelingslederne. Virkemidler for kommunikasjon med elevene. Hamar katedralskole har publisert informasjon om elevtjenesten på nettsiden. I tillegg bruker elevtjenesten en informasjonsfolder til å informere elever og foresatte. Elever og foresatte informeres også ved skolestart om tjenestene. De første ukene i skoleåret er rådgiverne ute i klassene for å vise seg fram og si hva de gjør. Rådgivningstjenesten er også inne i VG2 og VG3- klassene. Tidlig på høsten er rådgiverne til stede på foreldremøtene. Fokusgruppe med elevrådet ved Hamar katedralskole I forbindelse med revisjonsarbeidet skulle Hedmark Revisjon gjennomføre en fokusgruppe, det viste seg imidlertid at det kun var én deltaker til stede, vedkommende var yrkesfagelev. Vi valgte likevel å gjennomføre intervjuet, og deltaker ble stilt spørsmål med bakgrunn i revisjonskriteriene. Revisor bemerker at dette vil påvirke representativiteten i utvalget. 21 Yrkesfaglig fordypning. Yrkesfaglig fordypning skal gjøre det mulig å veksle mellom læringsarenaer og gi elevene mulighet til å oppleve realistiske arbeidssituasjoner i læringsarbeidet. Faget tilbys i VG2 og VG3 (Utdanningsdirektoratet, ). 34

35 Respondent var stort sett fornøyd med veiledningen han har fått. Det har vært tilstrekkelig med informasjon fra rådgiverne ved skolen om den videre veien i studieløpet. Det har likevel vært lite informasjon fra bedrifter, men skolen hadde fått besøk fra Stange Energi og fra Forsvaret. Respondenten mente at de fikk nok faglig rådgivning ved skolen, men var mer usikker på det sosialpedagogiske. Elevrådet har heller ikke sett at dårlig skolemiljø har vært et problem. Respondent hadde fått informasjon om rådgivningstjenesten på starten av året. I tillegg hang det skjermer på skolen med nødvendig informasjon. Skolen hadde og en Instagram- og Facebookprofil. Respondenten mente at rådgiverne var veldig lett tilgjengelige. Respondent mente at for yrkesfagelevene var det et klart løp over til lærlingeplass. For elever som søkte påbygg mente respondenten at informasjonen om videre retninger hadde forbedringspotensiale. Det ble kun gitt informasjon om fagbrev ved yrkesfaglige retninger, men ikke videreutdanning. Elevene fikk imidlertid informasjon dersom man spurte rådgiverne. Storhamar videregående skole Storhamar videregående skole har en elevtjeneste bestående av to rådgivere, en skolemiljøveileder, og en NAV-veileder som er til stede en dag i uken, som kan bistå innen psykososiale områder. Skolen har i tillegg helsesøster og psykiatrisk sykepleier, og henviser på sine nettsider til helsestasjon for ungdom ved rådhuset i Hamar. Rutiner, prosedyrer og planer Storhamar videregående skoles verdigrunnlag sammenfattes i «PLUSS»-dokumentet: Profesjonalitet, Læring, Utvikling og Samarbeid ved Storhamar videregående skole. Dokumentet tar utgangspunkt i at alle ansatte og elever ved Storhamar VGS har felles ansvar for et godt lærings- og utviklingsmiljø. Skolens stillingsbeskrivelser for skolemiljøveileder beskriver at dennes ansvarsoppgave er elevenes fysiske og psykososiale skolemiljø. Hovedoppgaven er oppfølging av elevenes skolemiljø etter opplæringslovas 9A. Rådgivers stillingsbeskrivelse beskriver at rådgiver sammen med skolens øvrige personale skal arbeide for å skape et godt miljø i skolen, sosialpedagogisk rådgivning, i tillegg til karriereveiledning. Skolen benytter seg og av VIP-makkerskap programmet 22. Storhamar var ikke på intervjutidspunktet en IKO-skole, noe som av administrasjonen ble oppfattet som tungvint, da de måtte innhente informasjon om elevene fra VIGO. Kapittel 4 i Storhamar videregående skoles årsmelding -2017, omhandler skolens læringsmiljø. Av resultatene fra elevundersøkelsen, som presenteres i kapittelet, kan vi lese at det er en vesentlig høyere andel av elevene ved Storhamar videregående skole som opplever å bli mobbet sammenliknet med gjennomsnittet for fylket og resten av landet. Det er flere som opplever å bli mobbet av andre elever, også digitalt, enn for fylkes- og landsgjennomsnittet ved skolen. Det er imidlertid, isolert sett, færre som opplever å bli mobbet av voksne på skolen, sammenliknet med fylkes- og landsgjennomsnittet. 22 VIP makkerskap har utgangspunkt i skoleprogrammet VIP, Veiledning og informasjon om psykisk helse i skolen. Et makkerskap består av to eller tre personer, og utnevnes i starten av skoleåret. Makkerskapet varer i tre uker, før det skiftes ut med et nytt. Det skal gjennomføres tre makkerskap i starten av videregående opplæring. 35

36 Skolens kriseplan har en egen del om mobbing vold og trusler, som tar utgangspunkt i holdningsskapende arbeid blant ansatte og elever, oversikt over hva som regnes som mobbing og hvem som skal varsles dersom elev, pårørende, lærer eller annen ansatt melder om mobbing. Rutinebeskrivelsen beskriver registrering, tiltak og oppfølging i etterkant av mobbetilfeller. Ved en eventuell krisesituasjon på Storhamar videregående skole, har kriseplanen 10 handlingskort for blant annet håndtering av volds og trusselsituasjoner, bekymring for elevers adferd 23. Handlingskortene beskriver også aktsomhets-/ beredskapsnivåer ved trusler mot skolen. For å undersøke fravær tar skolemiljøveileder en runde hver morgen i hver klasse. Alle som ikke er til stede uten beskjed får tekstmelding, og disse gir som regel svar. Skolemiljøveileder er mye ute i skolemiljøet, er kontaktperson til elevrådet, og russestyret. Ved tilfeller av digital mobbing oppfordrer skolemiljøveileder om å ta vare på bevismaterialet. Skolemiljøveileder diskuterer også nettvett i klassene. Rådgiverne ved skolen er også ansvarlig for sosialpedagogisk bistand, og henvender seg til kontaktlærer om sosialpedagogisk tematikk i klassen. Samarbeid Rådgiverne tar stilling til samarbeidspartnere ved behov. Rådgiverne og PP tjenesten har faste møter hver 3 uke. Rådgiverne forklarte også at fylkeskommunen har et tverrfaglig ungdomsteam, og rådgiverne har faste møter med dette teamet. Rådgiverne forklarte at sakens art avgjorde hvem som ble med på disse møtene. Rådgiverne var også i kontakt med koordinerende enhet i kommunen, politiet, BUP, barnevernet og Fossum kollektivet, en institusjon for rusmisbrukere. Frafallsreduksjon og formidling av læreplasser Hovedmål 1 i Storhamar videregående skoles utviklingsplan er at flere skal gjennomføre videregående opplæring med bedre resultat innenfor et planlagt opplæringsløp. Skolen hadde en andel elever som fullførte og besto i skoleåret 2017 på 80,7 %. Dette var en økning fra 71,7% i For å nå delmålene og hovedmålene skisserer utviklingsplanen satsninger i skoleåret «Tett på» ved skolestart, og med videre oppfølging av elever med negativ karakterutvikling. Skolen gjennomfører også overgangsmøter ved slutten av skoleåret for å diskutere faglig fremgang og gi individuell tilbakemelding til elevene. Rådgiverne kan også benytte seg av kartleggingsverktøy fra NAV. Årsaker til avbrudd i videregående skole blir ført inn i det skoleadministrative systemet, Corporator. Den mest brukte kategorien var «personlige årsaker/sykdom». Delmål 3 i skolens utviklingsplan, at den videregående skolen «skal være en aktiv samarbeidspartner i lokalmiljøet for å bidra til regional utvikling», kjennetegnes av at en økt andel elever skal formidles til læreplass. Utviklingen i andel formidlede læreplasser er som følger. Studieretning Andel formidlet pr Andel formidlet pr Helse og oppvekstfag 81 % 85,7 % Restaurant og matfag 82,4 % 75,0 % 23 Avvikende adferd i form av utagerende festing, bruk av narkotiske stoffer, unormalt stort fravær, tegn på depresjon eller isolasjon, utagerende verbal eller fysisk uttrykksform. Bekymring for radikalisme eller voldelig ekstremisme beskrives også i disse handlingskortene. 36

37 Storhamar videregående skole henviser i sine rutiner til kapittel 20 i forskrift til opplæringsloven for formålet med foreldresamarbeid. Skolen har en plan for skole-hjem samarbeid, og maler for hvordan foreldremøter skal gjennomføres fra oppstart i VG1 og ut VG3. Skolens rådgivere bistår i arbeidet med formidling av læreplasser og yrkesvalg. Skolen har også samarbeid med ulike opplæringskontor i formidlingen av læreplasser. Rådgiverne har også karrieresamtaler. I slutten av januar er det foreldremøte hvor rådgiverne bidrar med informasjon om utdannings- og yrkesveier. Rådgiverne hjelper også elevene med å søke. Yrkesfaglig fordypning er et fag for yrkesfagelever som gir elevene mulighet til å få praksis i bedrift. Rektor informerte om at administrasjonen ved Storhamar jobbet med å synkronisere års hjulene for Storhamar videregående skole og ungdomsskolene. De var også i ferd med å utarbeide en lokal læreplan for «arbeidslivsvalg» som tilsvarer den lokale læreplanen for «utdanningsvalg». Integrering i administrasjonen og kommunikasjon mot elevene Integrering i administrasjonen Det formelle ansvaret for rådgivningstjenesten er delegert leder for pedagogisk støtte. Leder for pedagogisk støtte har faste møter med rådgiverne en gang i uka, og det gjennomføres daglig uformelle samtaler om elevene. Rektor har ingen formelle møtearenaer med rådgiverne, men møter disse ved behov, og informeres ved særskilte tilfeller. Virkemidler for kommunikasjon med elevene Elevtjenesten, inkludert helsetjenesten, informerer ved skolestartom hvem de er, deres tilbud og tilgjengelighet. Skolemiljøveileder er den voksenpersonen som er mest ute i skolemiljøet, og kan være tilgjengelig umiddelbart. Administrasjonen og elevtjenesten er også i utarbeidelsen av en informasjonsvideo om elevtjenesten. Denne vil gå på skolens TV-skjermer. Region 4- Glåmdalen Region 4-Glåmdalen består av Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Våler, Åsnes, Grue. De videregående skolene i regionen er Sentrum-, Skarnes-, Solør- og Øvrebyen videregående skole. Hedmark revisjon har gjennomført intervjuer med rektor, rådgiverkoordinator og rådgiver ved Sentrum videregående skole. Vi har i tillegg innhentet dokumentasjon fra Sentrum Videregående skole for å svare på enkelte revisjonskriterier. Sentrum videregående skoles elevtjeneste består av helsesøster i 80,1 % stilling, tre rådgivere og en skolemiljøarbeider. Disse ledes av pedagogisk leder ved skolen, og utgjør skolens pedagogiske støtteteam som samarbeider med PPT og lærlingekoordinator. Rutiner, prosedyrer og planer Sentrum videregående skole har en handlingsplan for å sikre elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø. Det forebyggende og holdningsskapende arbeidet involverer rektor, kontaktlærere, elever, så vel som de øvrige ansatte. Stillingsbeskrivelsen til kontaktlærerne involverer også tiltak for å trygge det psykososiale skolemiljøet. Elevene lærer også om nettvett for å unngå digital mobbing, og i IT-reglementet som Hedmark Fylkeskommune har utformet, informeres det om aktsomhet i bruk av IKT-utstyr. Skolen har også handlingsplakater for prosedyrer og aktivitetsplikt ved mobbing, samt handlingsplakat for å sikre elevens rett til et trygt skolemiljø ift. Rus. Handlingsplakatene beskriver hvordan de ansatte skal håndtere forekomst av mobbing og rusproblematikk. 37

38 Basert på opplæringslovens kapittel 9a har Sentrum videregående skole også utformet et års hjul for aktiviteter med fokus på trivsel og godt læringsmiljø. Års hjulet angir punkter som skal følges opp gjennom skoleåret. I års hjulet gis kontaktlærer ansvaret for å introdusere klassene for ordningen «VIP makkerskap». Dersom noen får kjennskap eller mistanke om at eleven ikke har et trygt og godt skolemiljø, skal det opprettes en tiltaksplan. Rådgiverkoordinator opplever at det ofte er elevene som sier fra på vegne av andre, og at det ikke nødvendigvis er lærerne som melder fra om mobbing. Digital mobbing behandles av ledelsen, og rådgiverne jobber ikke så mye med dette. Rådgiverne ved sentrum videregående skole er både karriereveiledere og sosialpedagogiske rådgivere. Rådgiver fortalte i intervju at de ikke hadde nok kapasitet til å dekke begge disse ansvarsområdene, da tilrettelegging i sosialpedagogikk tar mer tid enn karriereveiledning. Rådgiver mente det var viktig å tidlig fange opp tegn på når elevene ikke var kommet i riktig studieprogram, men at kapasiteten for å sikre dette var begrenset. Skolen har også en rutine for utnevnelse av trivselselev som skal bidra positivt til trivselen i klassen, og følge med så ingen elever føler seg utenfor. Klassen velger to slike per klasse, og fire medlemmer til skolemiljøutvalget velges fra trivselselevene. Sentrum videregående skole er en IKO-skole. Ved skolen er pedagogisk leder, og assisterende rektor sentral i dette arbeidet. Assisterende rektor, avdelingsleder og rådgivere møtes hver tirsdag for å diskutere elevene som identifiseres etter IKO-kriteriene 24. Det settes inn ekstra tiltak for disse elevene. Alle elever som står i fare for å ikke få vurdering, eller karakteren 1 får oppfølging underveis. Ved Sentrum videregående skole er det enkelte klasser med høy andel av elever som kommer inn med overgangsskjema. Disse klassene har fokus på tilrettelegging av opplæringen med assistenter og tolærer opplegg i fellesfagene. Skolen jobber med å bevisstgjøre lærerne på å levere bekymringsmeldingsskjema når det er elever som sliter, dette blir også tatt opp i IKO-møtene. Det blir deretter satt i gang tiltak. Disse blir lagt inn i elevmappen. Ved avbruddsmøter er oppfølgingstjenesten til stede, og eleven skriver under på et avbruddsskjema. Årsaken til at elevene slutter føres opp i avbruddsskjemaet til eleven. Dette fyller eleven ut sammen med rådgiver. Grunnen til at oppfølgingstjenesten er med er at de da kan følge opp eleven videre. Årsaken til at de slutter føres i skolens system (SATS) noe som også da blir med videre i de nasjonale systemene/statistikkene. Samarbeid Rådgiver informerte revisor om at PP-tjenesten har møte med Sentrum VGS hver 14. dag. Rådgiverne har tett dialog, og godt samarbeid med disse. Det er også noe dialog med barne- og ungdomspsykiatrien. «Regionalt, oppsøkende arbeid» tilbyr hjelp med psykiatri, rus og spilleavhengighet 25. Rådgiverkoordinator meddelte at elevtjenestens samarbeid med BUP og DPS er varierende, og ønsket at samarbeidet med disse var bedre. Det er likevel ikke alle elever som ønsker at skolen involveres. Det kan gjøre samarbeidet litt vanskeligere i denne rapporten. 25 ROS er, ifølge rådgiver, et brukernært, tverrfaglig samarbeid mellom DPS Kongsvinger og dennes 6 tilhørende kommuner. Fokus er på oppsøkende arbeid, samhandling og tidlig intervensjon. 38

39 Frafallsreduksjon og formidling av læreplasser Sentrum videregående skoles utviklingsplans delmål 1.1 er at flere elever skal fullføre og bestå et planlagt opplæringsløp. Måloppnåelse kjennetegnes ved andelen som fullfører og består skoleåret. I /17 hadde skolen en andel som fullførte og besto på 85,7 % (med en målsetning på 86%), en økning fra skoleåret 2015/16 hvor det samme tallet var på 84,4 % (med en målsetning på 85%). Selv om målene ikke ble nådd, opplevde likevel Sentrum videregående skole en positiv utvikling i fullføringsgrad i perioden. I utviklingsplanen er målsetningen for 2017/18 satt til 86,5 %. Rådgiver opplyste revisor om at samtaler med de som har vansker er et kortsiktig virkemiddel for å redusere frafall. Et mer langsiktig mål ville være å ha mer tid til karriereveiledning. Rådgiverne tolker blant annet fraværsstatistikk som et varsel på at elevene vil slutte. Etter at den nye fraværsregelen ble innført ble fraværet mer enn halvert, og gikk ned fra 14,6 dager pr. elev i 2015-, til 7,0 i /17. Sentrum videregående skole fører statistikk over andelen som fullfører videregående opplæring i årsmeldingen. Skolen har også en oversikt over hvorfor elevene slutter, og det at en elev ikke kommer inn på sitt førstevalg er en viktig forklaringsvariabel. Avviket mellom ønsket skolested og karakterer fra grunnskolen er en av de viktigste årsakene som ble nevnt i intervjuene. Sentrum videregående skoles hovedmål 3 i utviklingsplanen er at skolene «skal være aktive samarbeidspartnere i lokalmiljøet for å bidra til regional utvikling». Dette målet kjennetegnes av økt andel som formidles til læreplass. I utviklingsplanen for skoleårene og , ser vi at elektro, helse og oppvekst og restaurant og matfag, service og samferdsel og teknikk og industriell produksjon har en andel som har fått formidlet læreplass som følger: Fagområde Andel formidlet pr Andel formidlet pr Elektro Helse og oppvekstfag 67,9 100 Restaurant og matfag 70 88,9 Service og Samferdsel 33,3 33,3 Teknikk og industriell produksjon 77,8 66,7 Vi ser at de fleste fag har opplevd en positiv utvikling, bortsett fra service og samferdsel, som har en vedvarende lav andel som får formidlet læreplass, og teknikk og industriell produksjon, som har gått ned noe fra Det gjennomføres to foreldremøter i året, hvor foreldrene får informasjon om det som skjer på skolen, samt informasjon om søkeprosessen til neste skoleår. Rådgiver er til stede på disse møtene, og i februar gjennomføres foreldremøter med rådgiver og lærlingekoordinator. Det gjennomføres også to elevsamtaler med elev og kontaktlærer hvor foreldre får tilbud om å være med. Kontakt med rådgiverne er frivillig, og elevene kontakter rådgiver på SMS dersom de ønsker veiledning. I VG3 klassene informerer rådgiverne om samordna opptak sine frister. Rådgiverne informerer også om hvilke karakterer på vitnemålet som er gjeldende fra vg1, vg2 og vg3. Koordinator fortalte at denne informasjonen i noen tilfeller kommer som en overraskelse på elevene. 39

40 Lærlingekoordinator og faglærere i yrkesfaglig fordypning har kontakt med bedriftene. Rådgiverkoordinator er også YFF-lærer, og har mye kontakt med næringslivet. Rådgiverne ved Sentrum VGS er både karriereveiledere og sosialpedagogiske rådgivere. Rådgiverkoordinator og rådgivere mente at det var mye sosialpedagogisk rådgivning som måtte gjøres i tillegg til yrkesveiledningen. Dette medfører at det blir for lite tid til å yrkesveilede elevene, og ifølge koordinator blir det for lite karriereveiledning på VG1 og VG2. Kapasiteten for å sikre at elevene var på riktig sted var begrenset. Sentrum videregående skole har en plan for karriereveiledning som gir en oversikt over tilbud for elever og foresatte. Planen dreier seg blant annet om oppfølging av elever som ikke har fått læreplass, og ulike tema om jobbsøking, CV, søknadsskrivning og jobbintervju. I tillegg gir lærlingekompaniet informasjon om lærlingeordningen. Det er imidlertid ingen av programmene som er myntet på VG1 klassene. Rektor mente at års hjulet for karriereveiledning enda ikke var på plass, og at karriereveiledning på studieforberedende linjer var en utfordring. Integrering i administrasjonen og kommunikasjon mot elevene Integrering i administrasjonen Rektor, assisterende rektor, pedagogisk leder og rådgiverne deltar i et pedagogisk støttemøte hver uke, hvor tema er elevene og utfordringer knyttet til disse. PPT er med annenhver gang i disse møtene. Rådgiverne ved Sentrum VGS er tilknyttet rådgivernettverket i regionen. Virkemidler for kommunikasjon med elevene. Elevtjenestene gir informasjon om tilbudet på foreldremøtene. I tillegg jobber alle rådgiverne også som lærere, så de får informert elevene også i sin kapasitet som lærere. Rådgiverne informerer om veien videre, og forsøker å være tydelige på at elevene må ta kontakt før problemene blir for store. I alle klasserom henger det oppslag med mobilnummer hvor elevtjenesten kan kontaktes. Elevtjenesten er ikke på Facebook, men bruker It s Learning i sin kommunikasjon med elevene. Fokusgruppe med elevrådet ved Sentrum VGS Hedmark Revisjon gjennomførte en fokusgruppe med syv elevrådsrepresentanter fra Sentrum VGS. Deltakerne hadde gode erfaringer med rådgivningstjenesten. Rådgiverne informerte i klassene ved starten av året, men det ble ikke gjennomført mange samtaler med elevene deretter. En respondent mente at kontaktlærer var den som informerte om veien etter videregående opplæring. Det ble gitt noe karriereveiledning ved linjen for kunst, design og arkitektur. Yrkesfagelevene hadde hatt kontakt med GK byggetjenester og Eidsiva energi. Fra to av respondentene ble det kommentert at de hadde fått lite informasjon om veien etter videregående opplæring. Sosialpedagogisk rådgivning ble ytt av helsesøster og miljøarbeider. De var fornøyde med skolens helsesøstertjeneste, og det virket som om elevene syntes det var godt miljø ved skolen. Når det kom til informasjon om rådgivningstjenesten, meddelte deltakerne i fokusgruppen at rådgivningstjenesten kom inn i klasserommene og informerte. Det var også informasjon på en plakat i klasserommene. Fokusgruppen visste ikke om elevtjenesten var tilgjengelig på It s Learning. En av respondentene mente «det kunne vært greit å snakke med noen», angående tilbudet på videregående opplæring, så vel som tilbudet etter videregående skole. 40

41 8.5 Revisors vurdering 1 Den sosialpedagogiske rådgivningen og karriereveiledningen har systematiserte regler, rutiner og prosedyrer for å sikre at elevene finner seg til rette i opplæringa, og bistår ved personlige, sosiale og emosjonelle vansker. Ifølge Hedmark fylkeskommunes kartlegging av rådgivningstjenestene er det ting som tyder på at den sosialpedagogiske rådgivningen oppleves som knapp i forhold til behovet. Det er behov for mer formell kompetanse, og det er utviklingspotensial i systemjobbingen ved de enkelte skolene. Rapporten peker også på at det stadig er flere elever som har behov for støtte og oppfølging for å kunne mestre skolen og læringsmiljøet i klassen. I intervjuer med rådgiverne til dette revisjonsprosjektet var det gjennomgående at sosialpedagogisk rådgivning tok mer og mer tid, noe som gikk ut over tidsbruken til karriereveiledning ved de enkelte skolene. Koordinator i region 3- Hedemarken mente også at sosialpedagogisk rådgivning burde fått høyere prioritet i rådgiversamlingene. Det er revisors vurdering at fylkeskommunen bør vurdere å skalere opp det sosialpedagogiske tilbudet, spesialisere sosialpedagogiske rådgivere, og prioritere dette systematisk, i og med at tendensen er at behovet for dette tilbudet øker. Flere av skolene har innført skoleprogrammet VIP, noe som kan bidra til å møte det økende behovet for sosialpedagogisk rådgivning. Det kan se ut til at implementeringen av dette programmet har ført til en videre arbeidsbelastning på elevtjenesten som igjen kan tenkes å gå ut over karriereveiledningen. Resultatene fra questbackundersøkelsen ga signaler om at de viktigste voksenpersonene for elevene ved skolen var skolemiljøveileder, rådgiver og faglærer. Helsesøster, som også er en ressurs for den sosialpedagogiske rådgivningen, fikk en noe lavere score enn disse. Det er revisors vurdering at man bør se på muligheten for å øke synligheten av helsesøstrenes rolle i det sosialpedagogiske arbeidet. Dette vil også kunne avlaste rådgiverne. Av de undersøkte skolene er Nord-Østerdal videregående skole, Hamar katedralskole og Sentrum videregående skole IKO-skoler. Disse skolene har opprettet IKO-team for tidlig innsats mot elever som behøver det. Rådgiverne inngår i disse teamene. Rutinene for tidlig identifikasjon, kartlegging og oppfølging kommer i de fleste tilfeller i tillegg til skolens øvrige rutiner for ivaretakelse av elevenes sosialpedagogiske skolemiljø. Det nye, for skolenes vedkommende i denne sammenheng, var bruken av databasen «Engage», for tidlig identifisering av elever som kunne behøve mer oppfølging. Det er revisors inntrykk at dette var en forbedring av informasjonsflyten og at skoler uten tilgang til denne databasen syntes det var mer krevende å innhente tilstrekkelig informasjon om elevene. Det er revisors vurdering at IKO-programmets implementering i de videregående skolene i Hedmark bør fortsette til å omfatte alle de videregående skolene. Også forut for implementeringen av IKO-prosjektet hadde de videregående skolene rutiner for å sikre at elevene fant seg til rette i opplæringa. IKO-prosjektet kom, for de skolene som var involvert i dette prosjektet, i tillegg til de rutinene som allerede var på plass. Skolene som ikke deltok på IKOprosjektet har også utviklet sine egne prosedyrer for å sørge for at elevene skulle finne seg til rette i opplæringa. Konkretisering av opplæringslovas 9A, og ansvarliggjøring av skolens personell var sentral i flere av disse. 41

42 2 Den sosialpedagogiske rådgivningen har planer for å fremme et trygt psykososialt skolemiljø, og iverksetter tiltak for mobbing, og digital mobbing. Skolene vi har gjennomført intervjuer med har alle sine planer for å fremme trygge psykososiale skolemiljø. Skolene har også prosedyrer for oppfølging og tiltak mot mobbing og digital mobbing. Disse er noe ulikt utformet, men er utformet for å møte samme formål: trygge psykososiale skolemiljø. Likevel er det grunn til å vise til elevundersøkelsen, som viser at det for Hedmark sitt vedkommende er flere som føler seg mobbet på yrkesfag enn for studieforberedende. Det er videre noen skoler som har høyere forekomst enn andre. Det er revisors vurdering at arbeidet med forebygging av mobbing bør ta sikte på å jevne ut resultatene i elevundersøkelsen mtp. forskjellene mellom yrkesfag og studiespesialiserende, og at de skolene som har høy forekomst av mobbing i elevundersøkelsen prioriteres spesielt. 3 Rådgivningstjenesten har kontakt og samarbeider med forskjellige fagmiljøer og hjelpeinstanser etter elevenes behov for støtte og tiltak. Rådgivertjenestene er sentrale i å videreformidle behov, og er ofte et bindeledd mellom skolen og andre instanser som kommunene, helsetjenester, NAV, PPT og politiet. Tidligere er det gjennomført et prøveprosjekt med NAV-veiledere ved noen av Hedmarksskolene, men dette tilbudet er nå nedjustert. Ved Hamar katedralskole, hvor stillingen som NAV-veileder er nedjustert, ble det bemerket at avstanden til NAV har blitt større. IKO-teamene har kontakt med oppfølgingstjenesten og NAV. Ved Nord-Østerdal videregående skole, mente rådgiver at IKO-teamet fikk beskjed noe sent fra kontaktlærerne om eventuelle problemer elevene måtte ha. Det ble også gitt signaler ved Hamar katedralskole og sentrum videregående skole om at det kunne ta noe tid før kontaktlærerne meldte fra til rådgivningstjenesten om problemer. Det er revisors vurdering at kontaktlærere ved skolene bør bli bedre i å videreformidle informasjon ved disse skolene. Det ble signalisert at det enkelte steder var mangler på varig tilrettelagte arbeidsplasser for ungdom som behøvde dette. Det er revisors vurdering at fylkeskommunen, kommunene og NAV bør prøve å bedre denne situasjonen. 4 Rådgivningstjenesten har målsetninger og planer for å redusere frafall og omvalg på videregående skole. Hedmark Fylkeskommune har en rekke tiltak for å bedre gjennomføring, og å redusere frafall og omvalg. Økt gjennomføring er også hovedmål 1 i fylkessjefens utviklingsplan for den videregående opplæringen i Hedmark fylkeskommune. Prioriteringen av økt gjennomføring har ført til en stadig forbedring av gjennomføringen i de videregående skolene i Hedmark fylkeskommune. I utviklingsplanene for de enkelte videregående skolene vi har gjennomgått har samtlige skoler sett en positiv utvikling. Det er revisors vurdering at skolene har målsetninger for å redusere frafall. Disse målene nås ikke nødvendigvis hos alle de undersøkte skolene, men i sin helhet opplever de videregående skolene i Hedmark en positiv utvikling. 5 De videregående skolene fører statistikk over frafall og undersøker årsaker til at yrkesfagelevene ikke fullfører videregående opplæring. 42

43 I utviklingsplanene for de enkelte videregående skolene vi har gjennomgått har samtlige skoler sett en positiv utvikling hva angår frafall. Denne statistikken presenteres både i utviklingsplaner og årsmeldinger. Det er revisors vurdering at det er flere tiltak både sentralt og lokalt, som til sammen trekker i samme retning for å bedre gjennomføringsraten i de videregående skolene. De videregående skolene vurderer også gjennomføringsgraden for hver enkelt studieretning i sine årsmeldinger. Det er revisors vurdering at arbeidet mot frafall går i riktig retning, og i årsmeldingen vurderer skolene årsakene til at elevene avbryter opplæringen. 6 Karriereveiledningen gir elever og foresatte informasjon om valg av yrke og utdanning, og bistår i formidlingen av læreplasser og yrkesvalg i videregående skole. I Hedmark fylkeskommune er det god utvikling i formidling av elever til læreplass. VGO har oppdaterte oversikter på fylkesnivå innen det enkelte utdanningsprogram og per skole. Dette er sammenlignbart og har grafer som viser utvikling og prognoser. Service og samferdsel har et vedvarende lavt antall elever som får formidlet læreplasser. Samtidig er det blitt gitt signaler om at rådgivningen som gis om dette faget i ungdomsskolene ikke tar høyde for at faget er relativt teoritungt. Det er revisors vurdering at karriere- og studieveiledningen i større grad bør oppfordre til refleksjon rundt det faglige innholdet i de yrkesrettede fagene. Fra fokusgruppene ble det gitt signaler om at kontakten med næringslivet i enkelte tilfeller kunne blitt bedre. Det var enkelte respondenter som ikke visste hva de skulle gjøre etter videregående skole. I questbackundersøkelsen kunne vi imidlertid se antydninger til forbedringspotensiale angående formidling av informasjon om det lokale næringslivet. Det er revisors vurdering at kommunikasjon mellom det lokale næringslivet og de videregående skolene bør styrkes. Alle de fire regionene har års hjul for yrkes- og utdanningstiltak. De undersøkte skolene har også utviklet sine egne års hjul for yrkesfag og studiespesialiserende, hvor det gis informasjon til elever og foreldre. For Sentrum videregående skole sitt vedkommende var års hjulet noe mangelfullt. Det var få aktiviteter rettet mot de yrkesfaglige elevene i dette års hjulet, og informasjon mot de studiespesialiserende linjene var fraværende. Det ble også kommentert fra rektors side at års hjulet fortsatt ikke var innarbeidet. Det er revisors vurdering at Sentrum videregående skole bør forbedre års hjulet til å inneholde flere karriereveiledningsaktiviteter mot elever og lærere. Det bør også utarbeides et eget års hjul for de studiespesialiserende emnene. 7 Elevtjenestenes arbeid er integrert i administrasjonen og ledelsen støtter opp om arbeidet. Det ble fra fylkeskommunens side bemerket at samarbeidet mellom ledelse og rådgivere i de videregående skolene kunne blitt mer systematisk for å forankre tjenesten i hele organisasjonen. I intervjuene ble vi også informert om at det var ulikheter i organisasjonsstrukturen med hvem elevtjenesten kommuniserte med i administrasjonen, og hvor ofte. Kontaktperson og møtefrekvens mellom elevtjenesten og administrasjonen i de videregående skolene er skjematisk oppstilt slik: 43

44 Skole Elevtjenestens Frekvens kontaktpersoner Nord-Østerdal VGS Assisterende rektor Ukentlige møter Elverum VGS Avdelingsledere Hamar Katedralskole Utdanningsleder Møte med rådgiverne hver 14 dag Storhamar VGS Leder for pedagogisk støtte Møte en gang i uka Sentrum VGS Rektor, assisterende rektor og pedagogisk leder Pedagogisk støttemøte en gang i uka Det er revisors vurdering at skolene bør vurdere om elevtjenestens arbeid i større grad skal forankres i ledelsen ved de enkelte skolene. Dersom det er formålstjenlig kan administrasjonen med fordel involveres i arbeidet for å sikre at rådgivning blir hele skolens ansvar. 8 Ansatte rådgivere bør ha utdanning på bachelornivå, med rådgiverrelevant utdanning innen den grenen av rådgivningen vedkommende er ansvarlig for. Rådgiveren bør også ha yrkeserfaring og kjennskap til skolene. Vi har gjennomgått den faglige kompetansen og praktiske erfaringen til rådgiverne ved de utvalgte videregående skolene, og ser at rådgiverne har tilstrekkelig pedagogisk faglig bakgrunn og kjennskap til skolene. I tillegg har rådgiverne formell rådgivningskompetanse, og/eller sosialpedagogisk utdannelse og erfaring for sitt ansvarsområde. I tilfellet hvor rådgiver ikke hadde formell sosialpedagogisk utdanning, eller utdanning knyttet til rådgivning, hadde denne lang erfaring fra sitt designerte felt. 9 Elevtjenestene har virkemidler for kommunikasjon med elevene ut over internettsidene. Dette i form av tilstedeværelse i klassemiljø/ fellesområder og informasjonsmateriell. De videregående skolene bruker It s Learning som kommunikasjonsplattform med elevene. I tillegg er skolemiljøveileder ute i fellesområdene ved de skolene som har dette. De videregående skolene har informasjon om elevtjenesten, enten på Tver i fellesområdene, eller på informasjonsplakater i klasserommene. Rådgivere ved Elverum videregående skole kommuniserte at de har opplevd det som problematisk å nå ut til elevene i It s Learning, og at elevene trenger trening i å bruke verktøyet. I fokusgruppen ved denne skolen ble det også bemerket at formidlingen av bruk av IKT-plattformer hadde forbedringspotensiale. Ved Sentrum videregående skole ble det i fokusgruppen signalisert at noen av deltakerne ikke visste om elevtjenesten var tilgjengelig på It s Learning. Det er revisors vurdering at man bør bedre kompetansen om It s Learning hvor det behøves, og kommunisere bruken av denne plattformen ut til elevene. Det ble signalisert at de videregående skolene burde vurdere å bruke sosiale medier for å nå ut i kanaler hvor elevene kommuniserer, som for eksempel Facebook. Informasjonsvideoer på skolenes TV-apparater kan og vurderes for å tydeliggjøre elevtjenesten. Det er revisors vurdering at tilstedeværelse på sosiale medier bør vurderes for de videregående skolene i Hedmark 44

45 Fylkeskommune i og med at det fremdeles er en relativ andel som kunne hatt mer kjennskap til rådgivningstjenesten I questbackundersøkelsen var det 15,2 % som «i svært liten grad» kjente til rådgiverne ved skolen. Det var 27,3 % som «i liten grad» kjente til rådgiverne. Dette tyder kanskje på at rådgiverne burde bli mer synlige i enkelte av skolene. 45

46 10 Problemstilling 2: Informasjonsflyt mellom kommuner og fylkeskommune Problemstilling 2: Er det gode informasjonskanaler mellom kommunene og fylkeskommunen som sørger for at elevene forberedes til videregående skolegang på en god måte? 10.1 Revisjonskriterier for problemstilling 2 Revisjonskriteriene for denne problemstillingen er beskrevet i sin helhet i vedlegg A til rapporten. Følgende oppsummerte kriterier gjelder for denne problemstillingen: 1 Skolens ledelse og rådgivningstjenesten samarbeider med ungdomstrinnet om elevene i deres overgang til videregående skole. 2 Rådgivingen er prosessorientert fra 8-13 klasse, bl.a. gjennom faget «utdanningsvalg». Det er god kommunikasjon mellom sosialpedagogiske rådgivere, utdannings- og yrkesrådgivning ved videregående skole, og rådgivere ved ungdomsskolene Generell informasjon om samarbeidet mellom fylkeskommunen og kommunen Hedmark Fylkeskommune har utformet en kartleggingsrapport om noen tema innen rådgivningstjenesten i grunnopplæringen hvor det heter at fylkeskommunen har fullfinansiert et digitalt karriereveiledningsprogram: «min utviklingsplan». Dette er prøvd i ett år, og ved skoleårets slutt er det enda noen kommuner som ikke har benyttet tilgangene. I rapporten tolkes det dithen at enkelte ungdomsskoler ikke begynner med faget utdanningsvalg i særlig grad på 8. trinn, eller at elevene ikke skal bruke dette før på 9. trinn. I spørreundersøkelsen som ble gjennomført i forbindelse med kartleggingen hadde respondentene et positivt inntrykk av «min utviklingsplan» 27. Rapporten ga imidlertid inntrykk av at rådgiverne til dels var usikre på struktur, tilbud og innhold i videregående opplæring, og arbeidsmarkedet knyttet til valg av utdanning, og at det var et klart forbedringspotensial her 28. Betraktninger fra administrasjonen Rådgiver i fylkeskommunen mente ungdomsskolerådgiverne burde videreutvikle kompetansen om videregående opplæring, strukturen og det særskilte ved utdanningsprogrammene. Det var for lite forkunnskaper og kompetanse om videregående opplæring blant rådgiverne i grunnskolen, og at 27 Respondenter i spørreundersøkelsen er rådgivere fra ungdomstrinnet og videregående skole. Av 101 inviterte, hadde spørreundersøkelsen en svarprosent på 54 %. På påstanden «alle elever starter med det digitale verktøyet Min utviklingsplan på 8. trinn» svarte 82,8 % «litt enig» eller «enig». På påstanden «min utviklingsplan/ min framtid engasjerer elevene og bidrar til større bevissthet om egne styrker, interesser og valgmuligheter på Vg1» svarer 69 % enten «litt enig» eller «enig» (Hedmark fylkeskommune, 2018, s. 8). 28 På påstanden «rådgiver har kompetanse om arbeidsmarkedet og valgmuligheter innen utdanning og yrker» var prosenten som var «enig» 24 % og «litt enig» 59 % (ibid.). 46

47 Prosent dette ville påvirke veiledningsprosessen med elevene. Rådgiver i fylkeskommunen mente at det var for få rådgivere med formell veiledningskompetanse, og at kommunene kunne bli bedre på å prioritere kompetanseutvikling på dette feltet. I elevundersøkelsen blir det for Hedmark sitt vedkommende gitt lavere poengscore enn for videregående skole i spørsmål som angår rådgivning, herunder kunnskap om videregående opplæring, kunnskap om videre utdanning, ut over videregående, kunnskap om ulike yrker, og individuell veiledning. Dette er imidlertid en nasjonal tendens. Fylkeskommunen har som mål at rådgivningstjenesten skal forholde seg til internasjonale prinsipper for karriereveiledning. Det vil si at elevene i en prosess skal lære seg å innhente informasjon, for å ta kunnskapsbaserte valg videre. Skolen skal legge til rette for at eleven skal ta «informerte valg». Ungdomsskolefaget «utdanningsvalg» skal gi elevene denne kompetansen. Dette faget har en felles lokal læreplan, men utøves på litt ulike måter i praksis. Dette faget har ikke en egen plass på timeplanen, og tid må tas fra andre fag, noe som kompliserer gjennomføring og prioritering av læreplanen. Det er kontaktlærere og rådgivere som har ansvaret for faget i praksis. «Skole og arbeidsliv» er et digitalt logistikkverktøy knyttet til utprøvning på videregående skoler, og «Min utviklingsplan» skal være elevens prosessverktøy fra 8-10 klasse. Fylkeskommunen betalte bruken av disse systemene for grunnskolen, men rådgiver i fylkeskommunen fortalte at verktøyet i noen tilfeller ikke ble benyttet. Det skulle evalueres hvorvidt dette hadde sin årsak i mangler ved programmet, eller manglende planer for dette arbeidet Questbackresultater Revisors undersøkelse i Questback omfattet også spørsmål knyttet til overgangen mellom ungdomsskolen og videregående skole. Elevene ble bedt om å vurdere denne overgangen fra «helt uproblematisk» til «svært problematisk». Majoriteten, 47,1 %, svarte at denne overgangen var «helt uproblematisk». Det var likevel en andel på 29,4 % som mente den var «noe problematisk», og en andel på 11,8 % som mente den var «problematisk». Svaralternativet «svært problematisk» ble også benyttet i undersøkelsen. 8,8 % var usikre. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 8,8% 47,1% 29,4% 11,8% 2,9% 47

48 Figur 10.1: Vurderinger av spørsmålet «overgangen mellom ungdomsskolen og videregående var for min del». I undersøkelsen stilte vi også spørsmålene «hvor tilfreds er du med informasjonen du fikk om videregående skole da du gikk på ungdomsskolen?» og «hvor tilfreds var du med faget «utdanningsvalg» på ungdomsskolen?» Over halvparten av respondentene, 52,9 %, var tilfreds med informasjonen de fikk på ungdomsskolen om videregående opplæring. 29,4 % var nøytrale. Det var og en liten andel på 5,9 % som var svært lite tilfreds og 11,8 % var lite tilfreds. Det var til sammen 47,1 % som var tilfreds og svært tilfreds med faget «utdanningsvalg» på ungdomsskolen. 8,8 % var imidlertid svært lite tilfreds, og 5,9 % var lite tilfreds med dette faget. Elevene ble og bedt om å komme med forbedringsforslag til informasjonen som ble gitt om videregående opplæring. Her var opplysninger om nærmiljøets arbeidsmuligheter gjentatte ganger nevnt som et forbedringspotensiale. 60,00% 50,00% 40,00% 30,00% 20,00% 10,00% 0,00% 5,90% 11,80% 29,40% 52,50% 0,00% "Hvor tilfreds er du med informasjonen du fikk om videregående skole da du gikk på ungdomsskolen"? 8,80% 5,90% 41,20% 38,20% 5,90% "Hvor tilfreds var du med faget "utdanningsvalg" på ungdomsskolen"? Svært lite tilfreds Lite tilfreds Nøytral Tilfreds Svært tilfreds Figur 10.2: Tilfredshet med informasjon om videregående opplæring og faget «utdanningsvalg» i ungdomsskolen. Region 1- Fjellregionen Nord-Østerdal videregående skole har overføringsmøter med PP-tjenesten samt rådgivere, rektorer og lærere på de ulike skolene. Rådgivere og rektor informeres om elevenes faglige nivå gjennom Engage, i forbindelse med IKO prosjektet. Eventuelle faglige eller sosiale utfordringer med elevene er også tema på planleggingsdager ved skolestart. Revisjonen gjennomførte intervju med rådgivningskoordinator for fjellregionen i datainnsamlingen til denne rapporten. Koordinator mener at overgangene til videregående skole har forbedringspotensial. Informasjon som kommer fram i overgangsskjema bør brukes på en måte som gjør at opplegget for eleven er klart når denne begynner i videregående opplæring. Dette arbeidet bør starte på våren, og ikke ved skolestart, ifølge koordinator. Videre bemerket koordinator at informasjonen som samles inn på grunnskolen ikke benyttes i tilstrekkelig grad av videregående skole. Koordinator mener det kan oppleves som at mye tid er bortkastet ved at informasjon som 48

49 samles inn om eleven i grunnskolen 29 ikke brukes til det beste i fortsettelsen. Koordinator påpekte imidlertid at de videregående skolene er forskjellige i dette arbeidet. Ifølge rådgiver ved videregående skole, ble det gitt beskjed til kontaktlærerne om enkeltelever de burde kjenne til, men at denne informasjonen ikke alltid ble tatt hensyn til. Alle kontaktlærerne fikk også en IKO-perm med informasjon om krevende elever, men det varierte hvorvidt denne informasjonen ble brukt. Ved Nord-Østerdal VGS er det kontaktlærerne som er delegert ansvar for det sosialpedagogiske arbeidet, og disse inngår i så henseende også i elevtjenesten som den er definert av fylkeskommunen. Elever, foreldre og lærere vil ofte at elevene skal starte med blanke ark, men både koordinator for regionen og rådgiver ved videregående skole mente at dette ikke nødvendigvis fungerte. Hedmark Fylkeskommune har en lokal læreplan i faget «utdanningsvalg», og rådgiverkoordinator i fjellregionen har vært med på å utvikle den lokale læreplanen i faget. Bruken av dette faget er ifølge koordinator noe ulikt fordelt mellom skolene, men at det mer og mer blir et fast punkt på timeplanen. Rådgiver ved Nord-Østerdal VGS mente også at kunnskapene om videregående skole var varierende hos elevene. Koordinator jobber også med å endre verdisynet for å forenkle gjennomføringen av dette faget. Videregående skole arrangerer fagdag for kontaktlærerne på ungdomsskolene for å videreformidle kunnskap. Ut over faget «utdanningsvalg» legges det også opp til praktisk yrkesopplæring. Koordinator mener at elevene er godt rustet når de kommer til tiende klasse. Rådgiver informerte om at lærerne mente de ikke har forutsetninger for å undervise i «utdanningsvalg» og at faget med det ikke ble prioritert nok. Region 2- Sør-Østerdal Del 1 av Elverum videregående skoles IVO-system omhandler overgang og oppstart. Elever i ordinært inntak med behov for tidlig tilrettelegging av faglige og/ eller sosialpedagogiske årsaker identifiseres av ungdomsskolene, og disse sender meldingsskjema for enkeltelever. Det avtales overgangsmøter med rådgiver på ungdomsskolen ved behov. Rådgivere gjennomfører forberedende overgangsmøter med foreldre og/eller elever etter behov. Det kan avtales tilpasninger i oppstarten i et eget møte med kontaktlærer før skolestart. Rådgivere i samarbeid med avdelingsleder og kontaktlærer får ansvaret for å følge opp avtalene fra overgangsmøtene. Administrasjonen ved Elverum VGS var av det inntrykket at gjennomføringen av faget «utdanningsvalg» var i ferd med å gå seg til. Det varierer imidlertid om elevene var klare til å søke videregående opplæring. Rådgiverne mente at det ble gitt god informasjon om det akademiske tilbudet i videregående skole, men at det kanskje ble gitt lite informasjon om yrkesfag. Ungdomsskoleelevene besøker Elverum VGS og andre skoler i 9. og 10. klasse for å informeres om tilbudet. Elverum VGS har likevel noe ulik kontakt med ungdomsskolene, men at samarbeidet med de nærliggende ungdomsskolene i all hovedsak var godt. Rådgiverkoordinator for denne regionen har arbeidssted ved Midt-Østerdal videregående skole. Koordinator påpekte at faget utdanningsvalg ikke er underlagt formelle krav fra 29 Revisors anmerkning: Det er i denne sammenheng viktig at skolen ber om samtykke fra foresatte. 49

50 utdanningsdirektoratet, og med det ble gitt lav prioritet fra lærerne. Koordinator var også usikker på bruken av den felles læreplanen i faget. Fokusgruppe med elevrådet ved Elverum VGS I fokusgruppe med Elverum videregående skoles elevråd hadde en av representantene erfaring med at rådgiver ved ungdomsskolen formidlet et bilde av hverdagen ved VGS som ikke nødvendigvis korresponderte med de faktiske forholdene. Dette dreide seg om graden av selvstendighet som krevdes i videregående opplæring. Angående forberedelser til videregående opplæring som en del av timeplanen, så svarte flere i fokusgruppen at de hadde undervisningstimer hvor de førte inn notater i et hefte om sin egen framtid. De fikk en god oversikt over de ulike fagene i studieløpet over hva de kunne gå videre med. Representantene mente også at det kunne være en idé å vurdere to besøksdager i tiende klasse siden elevene har ulike forutsetninger for å ta valg. Region 3- Hedemarken Rådgiverkoordinator for region 3 er lokalisert på Børstad ungdomsskole. Rådgiverkoordinator skal i utgangspunktet skifte mellom ungdomsskole og videregående opplæring i to år av gangen. Formålet er at samarbeidet mellom ungdomsskole og VGS skal bli tettere, og koordinator ga uttrykk for at dette er tilfellet. Rådgiverne i ungdomsskolen og på videregående skole har rådgiversamlinger fire ganger i året. De møtes også når de fyller ut og jobber med overgangsskjemaer. I den sammenheng har rådgiverne også overgangsmøter for overgangen mellom grunnskole og videregående opplæring hver vår. Hamar Katedralskole Rådgiverne fremhevet viktigheten av å samarbeide om den sosialpedagogiske rådgivningen. De mente det var viktig å samarbeide med foreldre, helsepersonell, administrasjon og miljøveiledere for å danne et nettverk rundt eleven. Det arrangeres utprøvningsdager i videregående skole for elever i niende og tiende klasse. I tillegg deltar elevene i tiende klasse på åpen dag. Dette arbeidet inngår i års hjulet for yrkes- og utdanningstiltak i region 3, og UY tiltak for Hamar katedralskole. Faget «utdanningsvalg» er ofte kontaktlærers ansvar, ifølge koordinator. Denne mener det er et problem at det ikke er noen lærere som er utdannet i dette faget, og en del av kontaktlærerne synes gjennomføringen av faget er vanskelig. Rådgiverne ved Hamar katedralskole mente at det var en utfordring å informere godt nok, spesielt mot foreldrene. I tillegg kunne arbeidet med å realitets orientere elevene i grunnskolen gjøres på en bedre måte. Rådgiverne bemerket også at service og samferdsel blir for teoritungt for en del av elevene og mener det bør informeres bedre om dette i ungdomsskolen. Fokusgruppe med elevrådet ved Hamar katedralskole Som tidligere nevnt var det én deltaker til stede ved denne fokusgruppen. Revisor bemerker at dette vil påvirke representativiteten i utvalget. 50

51 Respondent mente han fikk god rådgivning ved ungdomsskolen, med en god rådgiver som ga grundig gjennomgang av mulighetene. Det ble gitt informasjon i plenum, så vel som individuell rådgivning, og ungdomsskolen besøkte den videregående skolen i 9 og 10 klasse. I 10 klasse fikk elevene foredrag om tilbudene og praktisk arbeid med disse. Respondenten kunne ikke melde å ha gjennomført et fag, eller undervisning om videregående opplæring på ungdomsskolen. Den viktigste årsaken til valg av utdanningsretning var for respondenten at han ville drive med det han ville, både i videregående og senere. Dette medførte for dennes del at karaktersnittet ble høyere, og interessen ble større. Det var også mulig med allmennfaglig påbygning i etterkant. Storhamar videregående skole Det informeres med overgangsskjema om elever som har utfordringer. Skolen gjennomfører også overgangsmøter om våren. Storhamar videregående skole er ikke en IKO-skole. Disse har utvidet tilgang på informasjon om elevene i ungdomsskolen. Skolen kunne hente ut denne informasjonen i VIGO, men dette er mer tidkrevende enn tilgangene i Engage. Storhamar videregående skole nevner at arbeidet med faget «utdanningsvalg» er ressurskrevende, og krever tett samarbeid med ungdomsskolene. Gjennomføringen av dette faget varierer også fra ungdomsskole til ungdomsskole. Fylkeskommunen bidrar økonomisk til gjennomføringen av dette faget på ungdomsskolene. Storhamar videregående skole har også et samarbeidsprosjekt med bransjen om å informere om tilbudet ved restaurant og matfag. Region 4- Glåmdalen I rådgivertjenestens års hjul for yrkes og utdanningstiltak i region 4, inngår utdanningsmesser og frister for elever i 10 trinn. Hver høst, i august og november, gjennomfører rådgiverne i regionen et møte med rådgivere i videregående skole. I mai gjennomføres også overføringsmøter med elever i 10. trinn som behøver dette. Informasjon fra ungdomsskolen er tilgjengelig i Engage, i forbindelse med IKO-programmet. Her får skolen tilgang på karakterer og kartleggingsprøver fra alle elever. Oversikt over fravær i ungdomsskolen og om elevene har kommet inn på førstevalget ligger også inne i programmet. Karaktererer og fravær evalueres løpende. Ved karakterer lavere enn 2, tas dette opp på IKO-møter. Elever med overgangsskjema diskuteres i overgangsmøter. I intervjuene ble revisjonen gjort klar over at informasjonsflyten mellom videregående skole og ungdomsskolene var varierende. Rådgiver meddelte at det har hendt seg at elever fra grunnskolen har hatt fritak i enkelte fag, og dette ikke har blitt informert om. Rektor ved Sentrum videregående skole mente at rådgiverne ved ungdomsskolen vet mye om inntakskravene i videregående skole, men kommunikasjon til elevene om det faglige tilbudet i videregående skole har et forbedringspotensiale. Koordinator ved Sentrum videregående skole nevnte at det som skal være en prosessorientert rådgivning fra 8. klasse kan bli bedre. I forskrift til opplæringsloven står det at utdannings- og yrkesrådgivningen skal være en prosess fra og med 8. klasse, men at dette ikke alltid er tilfelle. Rådgiver mente at det varierte hva slags prosess elevene hadde vært gjennom med rådgivning. 51

52 Fokusgruppe med elevrådet ved Sentrum VGS Fokusgruppedeltakerne hadde besøkt Sentrum VGS gjennom besøksdager, noe som ble ansett som nyttig av flere. Det var likevel en av deltakerne som mente at informasjonen fra grunnskolen om VGS ikke var god nok. En annen fikk vite om hvilke utdanningsløp som fantes ved videregående skole, men ikke innholdet i undervisningen. Deltakerne ble spurt om forberedelser til videregående opplæring ble gitt som en del av timeplanen. Flere svarte at denne undervisningen kun ble gitt i tiende klasse, noen fikk imidlertid denne undervisningen mer spredt utover utdanningen fra åttende til tiende klasse. Det ble nevnt at det ble satt av timer til faget «utdanningsvalg», men at disse timene ofte ble brukt til andre ting Revisors vurdering 1 Skolens ledelse og rådgivningstjenesten samarbeider med ungdomstrinnet om elevene i deres overgang til videregående skole. Fylkeskommunen har fullfinansiert et digitalt karriereveiledningsprogram: «min utviklingsplan». «Skole og arbeidsliv» er et digitalt verktøy for utprøvning på videregående skole. Det er enda noen kommuner som ikke har benyttet tilgangene til disse. Dette kan tyde på at bruken av disse verktøyene enda ikke er fullt ut implementert i ungdomsskolene. Det er revisors vurdering at fylkeskommunen bør sørge for at kommunene i større grad benytter disse verktøyene. I elevundersøkelsen får veiledningen i ungdomsskolene også en noe lavere score enn veiledningen i videregående opplæring. Dette kan være et tegn på at denne bør styrkes. I Fjellregionen ble det kommunisert at opplegget for elever med behov for tilrettelegging bør planlegges tidligere, slik at opplegget er klart når elever begynner i videregående opplæring. Det var også et problem at informasjonen som innhentes på grunnskolen ikke brukes av kontaktlærerne i videregående skole. Kontaktlærerne får informasjon om elever i forbindelse med IKO-prosjektet, men denne informasjonen ble ikke alltid benyttet. Det er revisors vurdering at kontaktlærerne i større grad må benytte seg av den informasjonen som finnes om elever som trenger ekstra oppfølging. I Hedmark Fylkeskommunes rapport om elevtjenestene, ble det gitt inntrykk av at rådgiverne i ungdomsskolene til dels var usikre på struktur, tilbud og innhold i videregående opplæring og arbeidsmarkedet knyttet til valg av utdanning. I questbackundersøkelsen ble det kommentert at de kunne fått mer informasjon om videregående skole, yrkesfag, og yrkesmulighetene etter endt utdanning. I fokusgruppen ved Sentrum videregående skole ble det gitt eksempler på at rådgivningen i ungdomsskolen kunne kommunisert innholdet i de ulike utdanningsprogrammene på en bedre måte. Rektor ved sentrum videregående skole mente også at det var et forbedringspotensiale i rådgivningen om det faglige tilbudet i videregående skole. På grunnlag av dette er det revisors vurdering at rådgivningstjenesten i ungdomsskolene kan være tjent med at fylkeskommunen i større grad informerer i ungdomsskolene om tilbudene og innholdet i de ulike utdanningsprogrammene ved videregående skole. Denne rådgivningen bør ses i sammenheng med yrkesmulighetene etter videregående skole. 52

53 2 Rådgivingen er prosessorientert fra 8-13 klasse, bl.a. gjennom faget «utdanningsvalg». Det er god kommunikasjon mellom sosialpedagogiske rådgivere, utdannings- og yrkesrådgivning ved videregående skole, og rådgivere ved ungdomsskolene. Rådgiver i fylkeskommunen ga inntrykk av at gjennomføringen av faget «utdanningsvalg» var krevende, da dette faget ikke hadde en egen plass på timeplanene, og måtte ta tid fra andre fag. Likevel så fylkeskommunen en stadig bedring i prioriteringene av dette faget. I spørreundersøkelsen var det også en liten andel av respondentene som ikke var tilfreds med gjennomføringen av faget. I og med at «utdanningsvalg» ikke er et fag som lærerne har bakgrunn i, mente rådgiver ved Nord- Østerdal videregående skole at de ikke har forutsetninger for å undervise i dette faget. Noe som førte til at det ikke ble prioritert nok. Rådgiverne i Sør-Østerdal mente at det kanskje ble gitt lite informasjon om yrkesfaglige studieretninger i dette faget. I fokusgruppen ved Sentrum videregående skole sa respondentene at timene som ble satt av til faget «utdanningsvalg» ofte ble brukt til andre ting. Det er revisors vurdering at «utdanningsvalg» ved ungdomsskolene i større grad bør prioriteres. Hva angår kommunikasjon mellom sosialpedagogiske rådgivere og utdannings- og yrkesrådgivere i ungdomsskolen og videregående møtes disse i rådgiversamlingene. Det ser imidlertid ut til at karriereveiledning er mest på dagsorden i disse samlingene. Det er også kontakt mellom rådgiverne i overføringsmøter for de elevene som behøver dette. Ved Hamar Katedralskole bemerket rådgiverne at service og samferdselslinjen ble for teoritung for enkelte elever, og at det burde informeres bedre om dette i ungdomsskolen. Det er revisors vurdering at kunnskapsformidlingen om service og samferdsel bør forbedres. Dette er også viktig sett i lys av at formidlingen til læreplass i dette faget er relativt lav. 53

54 11 Konklusjon Vi kan trekke følgende punktvise konklusjoner for elevtjenesten i Hedmark Fylkeskommune: Det sosialpedagogiske tilbudet oppleves som knapp i forhold til behovet. Det er stadig flere elever som har behov for støtte og oppfølging for å kunne mestre skolen og læringsmiljøet i klassen. Det er et utviklingspotensiale i systemjobbingen på dette punktet ved de enkelte skolene, og sosialpedagogisk rådgivning kunne fått høyere prioritet i rådgiversamlingene. I den sammenheng kunne det vært nyttig å øke synligheten av helsesøstrenes sosialpedagogiske arbeid for å avlaste rådgiverne. IKO-programmets 30 implementering i de videregående skolene i Hedmark omfatter nå syv skoler. Skoler som på dette tidspunktet ikke er med i IKO, for eksempel Storhamar, må bruke VIGO som informasjonsprogram, noe som oppleves tungvint i forhold til Engage som brukes av IKO skolene 31. Skolene har alle sine planer for å fremme trygge psykososiale skolemiljø. Skolene har også prosedyrer for oppfølging og tiltak mot mobbing og digital mobbing. Elevundersøkelsen viser at det er flere som føler seg mobbet på yrkesfag enn på studieforberedende. Det bør rettes spesiell oppmerksomhet mot videregående skoler som har høye utslag i elevundersøkelsen om spørsmål som angår mobbing. Rådgivertjenestene er sentrale i å videreformidle behov, og er et bindeledd mellom skolene og andre hjelpeinstanser. Ved flere skoler opplevde rådgiverne at kontaktlærerne brukte noe tid på å melde fra om eventuelle problemer elevene måtte ha. Ved Elverum videregående skole er det uenighet om tilbudet for varig tilrettelagte arbeidsplasser 32. Kommunen vil heller at elevene skal gå ett år til i skolen, framfor å få lærlingekontrakt. Prioriteringen av økt gjennomføring har ført til en stadig forbedring av gjennomføringen i de videregående skolene i Hedmark Fylkeskommune. Samtlige skoler vi har valgt ut har sett en positiv utvikling. De enkelte videregående skolene vurderer gjennomføringsgraden for hver studieretning i sine årsmeldinger. Det er flere og flere elever som formidles læreplass i Hedmark. Likevel manglet flere av skolene i undersøkelsen en prosentvis oversikt i utviklingsplanene over andelen elever som fikk formidlet læreplass i de enkelte studieretningene. Disse oversiktene bør standardiseres. Rådgiverne ved de videregående skole har tilstrekkelig pedagogisk faglig bakgrunn og kjennskap til skolene. De videregående skolene bruker It s Learning som kommunikasjonsplattform med elevene. Både rådgivere og elever ved Elverum videregående skole mente at bruken av dette verktøyet kunne forbedres. Rådgiverne mente elevene trengte trening i å bruke verktøyet. 30 IKO-modellen: Identifisering, Kartlegging, og Oppfølging. IKO-modellen er et program for frafallsforebygging utarbeidet av Høgskolen i Oslo og Akershus i samarbeid med Akershus fylkeskommune. 31 I perioden hvor revisjonen samlet inn data, var syv av skolene IKO-skoler. Når forvaltningsrevisjonen ble avsluttet, høsten 2018, var alle skolene i Hedmark IKO-skoler. 32 «Varig tilrettelagt arbeid», er et tiltak rettet mot personer som mottar eller i nær fremtid ventes å få innvilget uføretrygd etter folketrygdloven, og som har behov for spesiell tilrettelegging og tett oppfølging jfr. Forskrift om arbeidsmarkedstiltak Hensikten er å gi disse personene arbeid som bidrar til å utvikle ressurser gjennom kvalifisering og tilrettelagte arbeidsoppgaver. 54

55 Elevene på sin side mente formidlingen av dette IKT-verktøyet kunne blitt bedre. Ved Sentrum VGS var de usikre på om elevtjenesten var tilgjengelig på It s Learning. De videregående skolene benytter informasjonsmateriell i ulik grad. Informasjon om elevtjenesten finnes på TVer i fellesområdene, eller informasjonsplakater i klasserommene. Informasjonsvideoer på TV-apparater i fellesområdene vil tydeliggjøre elevtjenesten. Det kan tyde på at karriereveiledningsprogrammet «Min utviklingsplan», et verktøy for ungdomsskoleelever, ikke blir utnyttet. Det er en gruppe ungdomsskoler som ikke anvender programmet, og noen anvender det i liten grad 33. Det er viktig at de hjelpemidlene som er tilgjengelige for ungdomsskolene faktisk benyttes 34 Det er ting som tyder på at rådgiverne i ungdomsskolene er til dels usikre på struktur, tilbud og innhold i videregående opplæring og hvordan arbeidsmarkedet er knyttet til valg av utdanning. Innholdet i videregående skole kunne i enkelte tilfeller bli kommunisert på en bedre måte. Resultatene i elevundersøkelsen underbygger dette. Gjennomføringen av faget «utdanningsvalg» er krevende. Faget har ikke en egen plass på timeplanene, og må ta tid fra andre fag. Lærerne i ungdomsskolen har ikke faglige forutsetninger for å undervise i faget, noe som fører til at det kanskje ikke blir prioritert høyt nok. «Utdanningsvalg» ble i enkelte tilfeller brukt til andre ting. Det er antydninger til at informasjonen elevene har fått i ungdomsskolene om yrkesfagene ikke tar høyde for at også disse studieretningene er relativt teoritunge. Service og samferdsel ble spesielt nevnt i denne sammenheng. 12 Anbefalinger Revisor gir sine anbefalinger med bakgrunn i de vurderinger og konklusjoner som er gjort i revisjonsprosjektet. For å bedre elevtjenestens tilbud i de videregående skolene i Hedmark fylkeskommune anbefaler vi at en vurderer følgende: 1. Ut fra innhentet informasjon er det sosialpedagogiske tilbudet ikke i tråd med behovet. Tendensen er at behovet for sosialpedagogiske støtteordninger øker. Å skalere opp det sosialpedagogiske tilbudet ved å spesialisere sosialpedagogiske rådgivere, eller ansette f.eks. psykiatriske sykepleiere, eller annet sosialpedagogisk personell, vil gjøre rådgivningstjenesten i stand til å forvalte dette behovet. Fylkeskommunen bør også prioritere dette arbeidet mer systematisk også i rådgivernettverkene. 2. Økt synlighet av helsesøstrenes rolle i det sosialpedagogiske arbeidet vil muligens kunne avlaste rådgiverne. 3. Fylkeskommunen bør utvide IKO-programmet til å omfatte alle de videregående skolene i Hedmark. Fylkeskommunen skal sørge for at alle de videregående skolene benytter IKOprinsippene fra høsten Arbeidet med å forebygge mobbing bør ta sikte på å jevne ut resultatene i elevundersøkelsen mellom yrkesfag og studiespesialiserende. Det bør rettes spesiell oppmerksomhet mot videregående skoler som har høye utslag i elevundersøkelsen på forekomst av mobbing. 33 Ungdoms- og videregående skoler benytter seg og av «Skole og arbeidsliv», som fungerer som et logistikk- og kommunikasjonsprogram mellom de videregående skolene og ungdomsskolene knyttet til aktiviteter myntet på ungdomsskolene, Fylkesrådet har i sin uttalelse til forvaltningsrevisjonsrapporten gitt uttrykk for at dette verktøyet fungerer godt. 34 Hedmark fylkeskommune har gitt tilbakemelding på at de ønsker å benytte «utdanning.no» i karrierveiledningsøyemed. 55

56 5. Kontaktlærerne ved de videregående skolene bør bli bedre på å videreformidle informasjon om eventuelle problemer med elevene, da rådgiverne mente det kunne ta noe tid før de ble involvert. 6. Fylkeskommunen bør sikre dialog med kommunene også med hensyn til de elevene som er aktuelle for varig tilrettelagte arbeidsplasser Karriere- og studieveiledningen bør oppfordre elevene i ungdomsskolen til å reflektere rundt det teoretiske innholdet i de ulike utdanningstilbudene. Det ser ut til at rådgivningen, slik den nå gjennomføres, i større grad kan vektlegge dette. 8. Kommunikasjonen mellom det lokale næringslivet og de videregående skolene bør styrkes for å informere elevene om potensielle yrkesmuligheter. Dette informasjonsarbeidet bør påbegynnes allerede på ungdomsskolen. 9. Sentrum Videregående skole bør forbedre sitt års hjul til å omfatte flere karriereveiledningsaktiviteter mot elevene. Det bør utarbeides et eget års hjul for de studiespesialiserende programmene. 10. De videregående skolene bør vurdere om elevtjenestens arbeid i sterkere grad skal forankres i ledelsen. Dersom det er formålstjenlig kan administrasjonen involveres i arbeidet for å sikre at rådgivning blir hele skolens ansvar. 11. Når It s Learning som kommunikasjonsplattform nå etter hvert erstattes av Visma skole, bør fylkeskommunen prioritere opplæring og formidling av bruken i dette IKT-verktøyet. For skolene som ikke allerede bruker dette, kan informasjonsvideoer på TV-skjermer i fellesområdene vurderes for å tydeliggjøre elevtjenesten. 35 For definisjon på «varig tilrettelagte arbeidsplasser», se fotnote 2, side 6. 56

57 13 Fylkesrådet høringsuttalelse Forvaltningsrevisjon: Tittel 57

58 58

59 59

60 14 Referanser Ekren, Rachel (2014) «Sosial reproduksjon av utdanning?» Forskrift til opplæringsloven. Tilgjengelig fra Hedmark Fylkeskommune: (2018) «Kartlegging om rådgivningstjenesten». (2017) «Tilstandsrapport for videregående opplæring i Hedmark skoleåret -2017». «Utdanningsvalg, lokal læreplan for kommuner i Hedmark 8-10 trinn». «Utviklingsplan for Elverum videregående skole ». «Utviklingsplan for Hamar katedralskole ». «Utviklingsplan for Nord-Østerdal videregående skole ». «Utviklingsplan for Sentrum videregående skole ». «Utviklingsplan for Storhamar videregående skole ». «Årsmelding for Elverum videregående skole -2017». «Årsmelding for Nord-Østerdal videregående skole -2017». «Årsmelding for Sentrum videregående skole -2017». «Årsmelding for Storhamar videregående skole -2017». Huitfeldt, Kirkebøen, Strømsvåg, Eielsen, Rønning (2018): «Fullføring av videregående opplæring og effekter av tiltak mot frafall». SSB. Høgskolen i Oslo og Akershus (): «Tidlig innsats når det gjelder». Kunnskapsdepartementet (): «Stortingsmelding 21: Lærelyst tidlig innsats og kvalitet i skolen». Norges Kommunerevisorforbund (2006): «Veileder i forvaltningsrevisjon». Norges Kommunerevisorforbund (2011): RSK001 Standard for forvaltningsrevisjon.. Norges offentlige utredninger (): «Norge i omstilling karriereveiledning for individ og samfunn». Norges offentlige utredninger (2015): «Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø». Utdanningsdirektoratet (2015): «Hva er rådgiving?». Utdanningsdirektoratet (): «Veiledning i utdanningsvalg». Utdanningsdirektoratet (): «Yrkesfaglig fordypning for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene (YFF)». Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringslova). Riksrevisjonen (): «Riksrevisjonens undersøkelse av oppfølging av ungdom utenfor opplæring og arbeid». 60

61 SSB (2018): «Fullføring av videregående opplæring og effekter av tiltak mot frafall. Sluttrapport fra effektevalueringen av overgangsprosjektet i Ny GIV». Huitfeldt, I; Kirkebøen, L.J; Strømsvåg, S; Eielsen, G og Rønning, M. SSB: «Gjennomføring i videregående opplæring». ( MSSubjectArea=utdanning&checked=true) Tabell 09253: Gjennomføring i videregående opplæring, etter kjønn, studieretning og fullføringsgrad (Hentet ) Tabell 10994: Gjennomføring i videregående opplæring etter kjønn, studieretning (todelt), og fullføringsgrad (F) (Hentet ) 61

62 15 Vedlegg A. Utledning av revisjonskriterier Kontrollutvalget i Hedmark Fylkeskommune vedtok i sak 17/2017 å bestille en forvaltningsrevisjon rettet mot elevtjenestene i videregående skole. Formålet med forvaltningsrevisjonen var å undersøke hvorvidt elevtjenestene gjennomføres på en måte som sikrer at elevene får den rådgivning og veiledning de har krav på. I tillegg skulle revisjonsprosjektet svare på om fylkeskommunen og hedmarkskommunene samarbeider godt for å forberede elevene til videregående skolegang. Formålet belyses ved å besvare følgende problemstillinger: 1. Får elevene oppfylt sin rettighetsfestede rådgivning? 2. Er det gode informasjonskanaler mellom kommunene og fylkeskommunen som sørger for at elevene forberedes til videregående skolegang på en god måte? Gis elevene tilstrekkelig informasjon i god tid for å forberede seg til denne overgangen? Om revisjonskriterier Revisjonskriterier skal begrunnes i/utledes av autoritative kilder innenfor det reviderte området. Autoritative kilder kan være lover, forskrifter, forarbeider, rettspraksis, politiske vedtak/mål/føringer, administrative retningslinjer/mål/føringer, statlige føringer/veiledere, andre myndigheters praksis, teori og reelle hensyn som vurderinger av hva som er rimelig/ formålstjenlig/effektivt. Revisjonskriteriene utledes med utgangspunkt i problemstillingene og danner grunnlaget for hva de innsamlede data vurderes opp mot. I og med at revisjonskriteriene er uttrykk for en norm eller et ideal for hvordan tilstanden bør være på området, danner kriteriene også utgangspunkt for revisjonens anbefalinger. Det er utledet revisjonskriterier fra følgende kilder: Opplæringsloven, slik den så ut før endringen den Forskrift til opplæringslova Utdanningsdirektoratet: «Anbefalt formell kompetanse og veiledende kompetansekriterier for rådgivere» (2009), «Hva er rådgivning?» (2015), «UDir Informasjon om endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 22» Informasjon fra Hedmark Fylkeskommunes nettsider om åpning av karrieresenter Kunnskapsdepartementet: «Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring» (2015) Mcs: consult: «God sosialpedagogisk praksis» (2011) NOU 2015:2 «Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø» NOU :7 «Norge i omstilling karriereveiledning for individ og samfunn» Stortingsmelding nr. 18 ( ) «Læring og fellesskap» Stortingsmelding nr. 21 (-2017) «Lærelyst tidlig innsats og kvalitet i skolen». Utledning av revisjonskriterier «Elevtjenesten» er et samlebegrep for ekstra skoletilbud ut over det ordinære pedagogiske opplegget. I lov om grunnskolen og den videregåande opplæringas (opplæringslova) 9-2. heter det 62

63 at «elevene har rett til nødvendig rådgiving om utdanning, yrkestilbod og yrkesval og om sosiale spørsmål. Departementet gir nærmare forskrifter». I forskrift til opplæringslovas 22-1 spesifiserer Utdanningsdepartementet hva slags rådgivning som skal gis: «Den enkelte eleven har rett til to ulike former for nødvendig rådgiving: sosialpedagogisk rådgiving og utdannings- og yrkesrådgiving. Tilbodet skal vere kjent for elevar og føresette, og vere tilgjengeleg for elevane ved den enkelte skolen». Dette innebærer at «eleven skal kunne få informasjon, rettleiing oppfølging og hjelp til å finne seg til rette på skolen og ta avgjerd i tilknytning til framtidige yrkes- og utdanningsval». I Hedmark fylkeskommune gir de lov- og forskriftsfestede krav om rådgivning seg utslag i elevtjenestene ved fylkets videregående skoler. Av Hedmark Fylkeskommune har vi blitt informert om at elevtjenesten i Hedmark sine videregående skoler innebefatter følgende tjenester: Skolehelsetjenesten, karriereveiledning og sosialpedagogisk rådgivning. Informasjon om disse tjenestene finnes på de videregående skolenes hjemmesider, og rådgivernes kontaktinfo finnes også på disse nettsidene. Problemstilling 1: Får elevene oppfylt sin rettighetsfestede rådgivning? Forskrift til opplæringslova kapittel 22 rettighetsfester sosialpedagogisk rådgivning ( 22-2), samt utdannings- og yrkesrådgivning ( 22-3). I paragraf 22-2, som omhandler sosialpedagogisk rådgivning heter det at: «Den enkelte eleven har rett til nødvendig rådgiving om sosiale spørsmål. Formålet med den sosialpedagogiske rådgivinga er å medverke til at den enkelte eleven finn seg til rette i opplæringa og hjelpe eleven med personlege, sosiale og emosjonelle vanskar som kan ha noko å seia for opplæringa og for eleven sine sosiale forhold på skolen». Videre sier forskriften at eleven ved behov skal kunne få hjelp til blant annet å klarlegge problem og omfanget av disse, kartlegge hva skolen kan medvirke til, og om det er behov for hjelpeinstanser utenom skolen, finne de rette hjelpeinstansene og formidle kontakt med disse. I tillegg skal personalet i henhold til forskriften ha tett kontakt og samarbeid med hjelpeinstanser utenfor skolen og hjemmet slik at det blir sammenheng i tiltakene rundt eleven. Utdanningsdirektoratet skriver at sosialpedagogisk rådgivning har «sterke berøringspunkter med læringsmiljøfeltet og arbeidsområder knyttet både til PP-tjenesten og skolehelsetjenesten» (Utdanningsdirektoratet, 2015). Opplæringslova 9a-4 fastslår at arbeidet med å fremme et trygt og godt psykososialt skolemiljø ikke bare er den sosialpedagogiske rådgivningstjenestens ansvar: Det heter her at «skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i, eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet». Disse skal også varsle rektor dersom de får mistanke eller kjennskap til at en elev ikke har et godt skolemiljø. I alvorlige tilfeller skal rektor varsle skoleeier. Både i media og i forskning har digital mobbing har fått økt oppmerksomhet de senere årene. Begrepet er viet et eget kapittel i NOU 2015: 2 «Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø». Ungdom er i større grad enn før påkoblet sosiale medier gjennom mobiltelefoner og nettbrett, og mobbing begrenser seg med det ikke til den tiden eleven er på skolen. Dette kan forsterke en allerede vanskelig skolesituasjon. Selv om digital mobbing opphever skillet mellom skole og fritid i sin kommunikasjonsform, gjør sosiale medier også mobbingen mer sporbar. Dette kan gjøre det enklere å oppdage, og bevise at mobbingen har funnet sted. 63

64 God oppfølging i skolen, med velfungerende sosialpedagogisk rådgivning og karriereveiledning vil ideelt sett bidra til å redusere omvalg og frafall. I NOU :7 «Norge i omstilling karriereveiledning for individ og samfunn» skriver utredningsutvalget at dette er viktig «på det personlige plan, men det er også god samfunnsøkonomi å utnytte de ressursene som ligger i arbeidsstokken. Når OECD peker på at Norge i alt for liten grad utnytter og utvikler den kompetansen som ligger i befolkningen, og norsk arbeidsliv etterlyser kompetente medarbeidere, kan karriereveiledning i mange tilfeller være nøkkelen» (NOU :7, s.10). NOU :7 viser at karriereveiledning kan være en nøkkel til bedre ressursbruk ved at arbeidslivet får møtt sine kompetansebehov, og viser at dette har nasjonal prioritet. Utvalget skriver også at det bør etableres karrieresentre med tilstrekkelig kapasitet i alle fylker, med et samarbeid med NAV og kommunene (NOU :7, s.11). Hedmark fylkeskommune har igangsatt arbeidet med å etablere et karrieresenter, og dette skal åpne 1. januar 2018 (Hedmark fylkeskommune, 2018). På bakgrunn av dette kan vi formulere følgende revisjonskriterier: 1) Den sosialpedagogiske rådgivningen og karriereveiledningen har systematiserte regler, rutiner og prosedyrer for å sikre at elevene finner seg til rette i opplæringa, og bistår ved personlige, sosiale og emosjonelle vansker. 2) Den sosialpedagogiske rådgivningen har planer for å fremme et trygt psykososialt skolemiljø, og iverksetter tiltak for mobbing, og digital mobbing. 3) Rådgivningstjenesten har kontakt og samarbeider med forskjellige fagmiljøer og hjelpeinstanser etter elevenes behov for støtte og tiltak. Forskrift til opplæringslovas 22-3 omhandler utdannings- og yrkesrådgivning, og her sier forskriften at: «Den enkelte eleven har rett til rådgiving om utdanning, yrkestilbod og yrkesval. Utdannings- og yrkesrådgivinga har som formål å bevisstgjere og støtte eleven i val av utdanning og yrke og utvikle kompetansen til den enkelte til å planleggje utdanning og yrke i et langsiktig læringsperspektiv». Ifølge «NOU :7 Norge i omstilling karriereveiledning for individ og samfunn» kan god karriereveiledning bidra til mindre frafall og færre omvalg, både i grunnopplæring og høyere utdanning. OECD peker i rapporten «Skills Strategy Diagnostic Report Norway. Paris: OECD» på at Norge i alt for liten grad utnytter og utvikler den kompetansen som ligger i befolkningen, og at norsk arbeidsliv etterlyser kompetente medarbeidere. Karriereveiledning kan i mange tilfeller være nøkkelen. I arbeidet med NOUen fikk utvalget innspill fra arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner om at det er viktig at man får på plass et mer helhetlig system, og øker tilgangen på karriereveiledning. 4) Rådgivningstjenesten har målsetninger og planer for å redusere frafall og omvalg på videregående skole. I forarbeidene til dette revisjonsarbeidet innhentet Hedmark Revisjon statistikk fra fylkeskommunen over andel elever som fullførte videregående opplæring mellom For studiespesialiserende studieretninger har andelen elever som fullførte på normert tid vært høyere enn landsgjennomsnittet for jenter, og mer varierende for gutter. For yrkesfaglige studieretninger viser 64

65 statistikken at fullføringsgraden er svakere samlet sett enn for studiespesialiserende studieretninger. For jenter har gjennomføringsgraden vært sterkere enn landsgjennomsnittet de siste årene, men for gutter har gjennomføringen konsekvent vært lavere enn landsgjennomsnittet ,7 87,6 88,4 87,7 87,1 87,6 87,8 83,5 82,4 80,6 77,9 78,6 79,9 76,2 76,6 65,6 62,9 63,6 63,7 59,9 57, ,5 53,7 52,4 51,1 48, ,2 45,4 45, kullet 2005-kullet 2006-kullet 2007-kullet 2008-kullet 2009-kullet 2010-kullet 2011-kullet Aksetittel SF Hedmark Jenter SF Hedmark Gutter YF Hedmark Jenter YF Hedmark Gutter SF Landet Jenter SF Landet Gutter YF Landet Jenter YF Landet Gutter Figur 1: Andel elever og lærlinger som har bestått videregående opplæring i løpet av fem år- kjønn og utdanningsprogram (Kilde: SSB). Vi ser at det finnes et forbedringspotensiale hva yrkesfag angår, både nasjonalt og for Hedmark fylke. På grunnlag av dette har vi formulert følgende revisjonskriterie: 5) De videregående skolene fører statistikk over frafall og undersøker årsaker til at yrkesfagelevene ikke fullfører videregående opplæring. Stortingsmelding nr. 21, påpeker viktigheten av tidlig innsats i opplæringsløpet. Her påpeker departementet utfordringer ved at retten til rådgivning er forskriftsfestet: «det er en utfordring at skolens ansvar er regulert i forskriftens regler om retten til nødvendig rådgivning, som innebærer at plikten først inntrer der eleven ber om det» (Meld. St. 21, s. 54). Kunnskap er ulikt distribuert i jordbruks-, industri- så vel som postindustrielle samfunn. Kvantitativt er dette demonstrert i følgende grafer fra en oversikt Hedmark fylkeskommune har publisert: 65

66 Figur 2.: Utdanningsnivå hos personer over 16 år i hedmarksfylkene, og utdanningsnivå etter kjønn og alder i Hedmark og landet. ( Ulik kunnskap om skolens tjenestetilbud kan medføre at enkelte elever ikke er klar over sine rettigheter om å få nødvendig rådgivning. Stortingsmeldingen beskriver skolens ansvar som at den har «kompetanse til å vurdere om det er grunn til å være bekymret for en elev, og om det er behov for støtte fra andre tjenester for å avklare elevens behov» (ibid.). Forskrift til opplæringslova 22-3 spesifiserer videre at «retten til nødvendig utdannings- og yrkesrådgiving inneber at eleven mellom anna har rett til: rådgiving og rettleiing som er knytt til val av yrke og utdanning oppdatert informasjon om utdanningsvegar i Noreg og andre land oppdatert informasjon om yrkesområde og arbeidsmarknaden lokalt, nasjonalt og internasjonalt opplæring i å finne og orientere seg i informasjon og i bruk av rettleiingsverktøy informasjon om søknadsfristar, inntaksvilkår og finansieringsordningar opplæring og rettleiing om jobbsøking og andre søknadsprosedyrar». Forskriften gir en oversikt over punkter som spesifiserer noe av kunnskapen eleven skal informeres om med hjelp fra rådgivningstjenesten. Om forskriften følges, skal eleven gradvis bli «bevisst sine eigne interesser, dugleikar og verdiar, og få kunnskap, sjølvinnsikt og evne til sjølv å kunne ta avgjerd 66

67 om yrkes- og utdanningsval. Rådgivinga skal også utvikle eleven sine evner til å vurdere moglige konsekvensar av val og forebyggje feilval». Revisjonen vil på grunnlag av denne listen formulere følgende revisjonskriterie, som i all hovedsak vil være rettet mot karriereveiledningen: 6) Karriereveiledningen gir elever og foresatte informasjon om valg av yrke og utdanning, og bistår i formidlingen av læreplasser og yrkesvalg i videregående skole. «God sosialpedagogisk praksis» Mcs: consult utga i 2011 rapporten «god sosialpedagogisk praksis, en kunnskapssyntese» (Synnevåg, 2011). Utgangspunktet for rapporten var til sammen femten ungdoms- og videregående skoler, med en nærmere presentasjon av fem eksempler på sosialpedagogisk organisering. Disse eksemplene dannet utgangspunktet for utformingen av en modell, med en håndfull suksesskriterier for en velfungerende rådgivningstjeneste. En slik modell er et nyttig verktøy for å få en oversikt over organisatoriske strukturer og kommunikasjonskanaler for å drifte en god rådgivningstjeneste. Revisor har benyttet denne modellen for å utlede de videre revisjonskriteriene (Synnevåg, 2011, s.6). Figur 3: Modell for rådgivning. Når det gjelder intern og ekstern organisering, så fremhever rapporten viktigheten av en fast møtearena, eller et forum, med sosialpedagogiske rådgivere, så vel som karriereveiledere. Et slikt forum bør integreres i den daglige driften ved at kontaktlærere involveres i dette forumet. Dette for å spre bevisstheten om sosialpedagogisk rådgivning i organisasjonen, og utvikle en kultur hvor dette prioriteres også av kontaktlærere. Det blir også nevnt at tillitsvalgte i form av for eksempel elevråd bør inngå i slike fora, for å involvere elevenes stemme med tanke på det psykososiale arbeidsmiljøet og spørsmål knyttet til rådgivning i skolen. 67

68 Videre påpeker rapporten viktigheten av å integrere skolens ledelse i dette arbeidet. For å gi handlingsrom og støtte opp om dette arbeidet bør skolens ledelse gi sin støtte og aktive engasjement til arbeidet. 7) Elevtjenestenes arbeid er integrert i administrasjonen og ledelsen støtter opp om arbeidet. Når det kommer til kompetansekrav, heter det i opplæringsloven 10-1 at «Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling i grunnskolen og i den videregående skolen, skal ha relevant fagleg og pedagogisk kompetanse». Utdanningsdirektoratet har formulert anbefalt formell kompetanse for rådgivere, men har også presisert at det er opp til skoleeier å avgjøre hva som er nødvendig for å oppfylle kravene til rådgivning. Anbefalt formell kompetanse er at: Alle som tilsettes som rådgiver i skolen bør ha en utdanning på minst bachelornivå. Utdanningen bør inneholde rådgiverrelevant utdanning på minst 60 studiepoeng. 30 studiepoeng eller mer av denne utdanningen bør dekke hovedoppgavene innen sosialpedagogisk rådgiving og/eller utdannings- og yrkesrådgiving som rådgiveren skal ha særlig ansvar for. Dette innebærer at det kan være ulikt innhold i rådgiverrelevant utdanning for en sosialpedagogisk rådgiver og en utdannings- og yrkesrådgiver. I tillegg bør den som ansettes som rådgiver ha yrkeserfaring og kjennskap til skolen. I og med at dette forvaltningsrevisjonsprosjektet har som hensikt å komme med anbefalinger for potensielle forbedringer, vil et krav som dreier seg om rådgivernes formelle kompetanse kunne være et godt utgangspunkt. Formelle krav til kompetanse kan også danne grunnlag for å sammenlikne tilbudet i fylkeskommunen. 8) Ansatte rådgivere bør ha utdanning på bachelornivå, med rådgiverrelevant utdanning innen den grenen av rådgivningen vedkommende er ansvarlig for. Rådgiveren bør også ha yrkeserfaring og kjennskap til skolene. Elevtjenestene ved de videregående skolene har alle sine egne informasjonssider på skolenes nettsider. Dette er et verktøy for å skape synlighet for elevene. Ved enkelte skoler brukes imidlertid også synliggjøringsverktøy ut over dette, siden rådgivningstjenesten er mindre synlig på skolen enn ønskelig. Markedsføring som et verktøy for synliggjøring og «alminneliggjøring», kan redusere terskelen for at elevene oppsøker rådgivertjenestene. Eksempler på dette er tilstedeværelse i klasserommene, brosjyrer, plakater og logoer. 9) Elevtjenestene har virkemidler for kommunikasjon med elevene ut over internettsidene. Dette i form av tilstedeværelse i klassemiljø/ fellesområder og informasjonsmateriell. 68

69 Problemstilling 2: Er det gode informasjonskanaler mellom kommune og fylkeskommune? For denne forvaltningsrevisjonen har Hedmark Revisjon IKS også formulert en problemstilling som i sin helhet lyder «Det er gode informasjonskanaler mellom kommunene og fylkeskommunen som sørger for at elevene forberedes til videregående skolegang på en god måte. Elevene gis tilstrekkelig informasjon i god tid for å forberede seg til denne overgangen.» Denne problemstillingens hovedanliggende er utdanningsinstitusjonenes tilrettelegging for elevenes forberedelser til videregående opplæring. I NOU :7 «Norge i omstilling karriereveiledning for individ og samfunn», påpeker utvalget viktigheten av grunnopplæringen som arena for karriereveiledning: «[ ]grunnopplæringen er den største og viktigste arenaen for karriereveiledning i Norge, slik det også er i de fleste andre land vi kan sammenlikne oss med. Karriereveiledning i grunnopplæringen er etter utvalgets oppfatning avgjørende for å motvirke frafall i videregående opplæring og for god valgkompetanse, og henger uløselig sammen med skolens samfunnsoppdrag slik det er formulert blant annet i formålsparagrafen og generell del av læreplanen». Tidlig innsats i utdanningssektoren vektlegges i stortingsmelding 21 «Lærelyst tidlig innsats og kvalitet i skolen». Om tidlig innsats skriver utdanningsdepartementet at «det er stor enighet om at tidlig innsats er langt mer virkningsfullt enn å prøve å kompensere for forskjeller senere i opplæringsløpet» (Kunnskapsdepartementet,, s.12). Fylkeskommunen kan i så måte spare ressurser på å være proaktive med hensyn til godt forberedte og informerte elever. «En sammenfatting av det erfaringsbaserte kunnskapsgrunnlaget», er en oversikt over innsatsområder og tiltak for elever på videregående skole. Denne ble skrevet av kunnskapsdepartementet og kom ut i Rammeverket som presenteres er som følger: Figur 4: Rammeverket for bedre gjennomføring i videregående opplæring. Det vektlegges i denne modellen at ved overgang fra grunnskolen til videregående skole skal man i samarbeid med kommunene og grunnskolene identifisere og forberede elevene som trenger ekstra oppfølging før de starter i videregående opplæring. Dette fordrer arenaer for kommunikasjon mellom elevtjenesten i videregående skole, og grunnskolen i kommunene. 69