Likeverdig og inkluderende opplæring

Transkript

1 Elsa Skarbøvik: 1 Likeverdig og inkluderende opplæring Innlegg 15. oktober 2004 I innstillingen (nr. 268) til St.m. 30 står det om skolens mål: å gi barn og unge allmenndannelse, personlig utvikling, kunnskap og ferdigheter. KUF-komiteen understreker skolens rolle som kultur- og verdibærer, og at lærerne er skolens viktigste ressurs. Derfor ønsker vi å legge til rette for et historisk kompetanseløft som er av sentral betydning for utviklingen av en bedre skole. Ett av problemene i skolen er at mye er regulert på detaljnivå. Derfor vil vi i større grad enn tidligere vise lærerne tillit og gi dem frihet til selv å velge organisering og utforme undervisningsopplegg. Bakgrunnen for St.m. 30 var bl.a. evaluering av Reform 97, OECD-rapporter, kvalitetsutvalgets innstilling og innføringen av et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem. En uforholdsmessig stor gruppe elever tilegner seg ikke de helt nødvendige ferdigheter i skoletiden. Vi ønsker å skape gode og stimulerende lærings- og oppvekstmiljø gjennom tilpasset og inkluderende opplæring.

2 2 For meg består skolens rolle av to like viktige elementer: Den skal både danne og utdanne. De er likeverdige og gjensidig avhengige av hverandre. Alle som deltar i skolesamfunnet, skal bidra til at elevene får en helhetlig kompetanse. Derfor er samspillet mellom skolens dannende og utdannende rolle så viktig. Komiteen viser til den generelle del av læreplanen som bygger på et verdigrunnlag det er stor oppslutning om, og den sier at oppfostringen skal baseres på grunnleggende kristne og humanistiske verdier og bære videre og bygge ut kulturarven, slik at den gir perspektiv og retning for fremtiden. Foreldre er engasjert i skolehverdagen. Det har behandlingen av stortingsmeldingen vist. Jeg har fått mange henvendelser fra bekymrede foreldre som er opptatt av skolen. Dette er bra, for foreldrene har stor betydning for elevenes forhold til skolen. Resultatet av skolens innsats vil være avhengig av samspillet mellom hjem og skole. Jeg mener vi må styrke dette samspillet og stimulere til at foreldrene medvirker mer i skolens arbeid. Departementet er bedt om å følge opp dette.

3 En kvalitativt god utdannings- og yrkesrådgivning kan 3 bidra til sikrere valg, mindre forsinkelser og bedre muligheter for den enkelte elev til å realisere sine evner og anlegg. Det sentrale i rådgiverrollen er spisskompetanse på individuell veiledning og støtte til elever i deres valg. Kompetanseheving for rådgivere er nødvendig og det bør etableres flere etter- og videreutdanningstilbud. Nyere forskning viser at en betydelig prosentandel av elevene i dagens skole sliter med til dels store psykiske problemer blant annet som en følge av det verdimessige presset de lever under samt mangelen på voksenkontakt. Jeg mener det er avgjørende å ta disse problemer på alvor. Det er derfor viktig med en god sosialpedagogisk rådgivningstjeneste. Når inntil 25 pst. av timetallet kan brukes til lokal tilrettelegging, gir det skolene store muligheter for å virkeliggjøre bedre tilpasset opplæring. Vår utfordring er å skape en likeverdig skole for alle i et samfunn med mer mangfold og store krav til kunnskap. For å nå dette må vi ha en opplæring som er bedre tilpasset den enkelte elev. Skolene får nå frihet til å

4 organisere og bruke de arbeidsmetodene skolene selv 4 finner er best. Vi vil vise lærerne tillit og gi dem frihet til å velge organisering og undervisningsopplegg. Derfor er kompetanseløftet så viktig. Det er skoleeier som skal utforme lokale planer for kompetanseutvikling i kommuner og fylkeskommuner. Videre er det nødvendig å styrke den tilpassede opplæringen, slik at alle sider av læringsmiljøet tar hensyn til variasjonene i elevenes forutsetninger og behov. Skolen skal gi elevene likeverdige muligheter for læring i form av tilpasset, og ikke lik, opplæring. En tilpasset opplæring innebærer å ta utgangspunkt i den enkelte elev og la elevens behov være veiledende for opplæringen. Men elevene fungerer også som en del av fellesskapet. Vedtak om spesialundervisning er nødvendig når det er behov for en tilpassing som ikke gis innenfor rammene av ordinær opplæring. Det er nå utviklet en plan for kompetanseutvikling i grunnopplæringen der departementet sammen med KS og lærerorganisasjonene har en rekke tiltak som skal iverksettes rettet mot bl.a. skoleledere, lærere og personalet i PP-tjenesten. Departementet vil legge fram forslag til endringer i Opplæringsloven for å klargjøre

5 skoleeiers ansvar for at personalet i grunnopplæringen 5 sikres nødvednig kompetanseutvikling. Med det nye budsjettforslaget for 2005 er det lagt inn ca. 700 millioner kroner til reformen som ble presentert i St.m. 30 Kultur for læring. Av de er 500 til kompetanseutvikling. Lærereren er avgjørende for elevenes læringsutbytte. Uten kompetente og engasjerte lærere og skoleledere vil alle planer om en bedre skole mislykkes. Samtidig vil jeg påpeke at skolen skal utvikles i dialog med alle som har sitt daglige virke i og for skolen elever og foreldre, andre ansatte, PP-tjenesten og skoleeierne. Det vil alltid være elever som har spesielle behov eller har alvorlige atferdsvansker. Da har skolene stor nytte av spesialpedagogisk kompetanse. Men vi ønsker også å redusere omfanget av elever som mottar spesialundervisning. Stortinget mener at retten til spesialundervisning opprettholdes, samtidig som det må arbeides målrettet for å redusere bruken av den. Lovbestemmelsen er nødvendig for å ivareta elevenes rettssikkerhet. Utgangspunktet for spesialundervisning er den enkelte elev som trenger tiltak når den ordinære undervisningen

6 ikke er god nok. Når vi nå sier at det skal bli mindre 6 spesialundervisning, må den ordinære opplæringen bli bedre. Da må også PPT integreres enda mer i det øvrige utdanningsfeltet. Fleksibilitet er da et stikkord. Det er nå lagt til rette for større variasjon i opplæringa. Dermed kan mangfoldet blomstre ved at arbeidsmåter, organisering, bruk av læremidler vil variere stort. Da må det være nærhet mellom skolestua og PPT. Jeg vet at det er ofte slik i dag også, men nå blir det enda mer viktig. PPT skal være med å utvikle skolen innenfra, ikke bare være en støttespiller. Den skal ikke bare være der for enkelt-elever, men for helheten i skolen. Samarbeid er avgjørende. Jeg vet det innebærer mange møter på flere plan, og det vil fremdeles måtte holdes slike tverrfaglige møter. Men jeg ønsker meg mer tid til samhandling mellom de ulike instanser med henblikk på forebyggende arbeid. Flere gode eksempler på dette er nevnt i St.m. 30. Jeg har hørt om andre, bl.a. Mandalsprosjektet, og i Tønsberg Forebygging av problemadferd i klasser. Antimobbeprosjekter er andre eksempler. Senter for atferdsforskning viste gjennom undersøkelser fra 1995 og 2001 at mobbingen økte i grunnskolen med 70%.

7 Undersøkelsen fra 2004 viser at den negative utviklingen 7 har snudd, og det er fra registrert en reduksjon i mobbingen på grovt regnet 30%. Det er helt klart at det nasjonale krafttaket som ble satt i verk ved Manifest for mobbing, undertegnet av regjeringen sammen med KS, FUG, Utdanningsforbundet og Barneombudet, har hatt sin virkning. Regjeringens strategiplan for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole, utdanning har mange tiltak. Likeverdig utdanning i praksis. Differensieringsprosjeketet som er gjennomført i videregående skole, ble avsluttet i fjor, og det har ført til konkrete utviklingstiltak. Sluttrapporten viser at tilpasset opplæring ikke er et overordnet fenomen, og erfaringer fra prosjektet vil være viktig når stortingsmeldingen skal settes ut i livet. Også evalueringen av Reform 97 viser at omfanget av tilpasset opplæring har stor tilslutning blant lærerne, men praktiseringen står ikke i samsvar med den. Samtak var et kompetanseutviklingsprogram for PPT og skoleledere. Og evalueringen av samtak viser at når det systemrettede arbeidet styrkes, blir kvaliteten på PPT

8 overfor skolene og tilbudet til elevene og foresatte 8 bedre. Gode rolleavklaringer mellom partene er viktig. Jeg mener utfordringen ligger hos de skolene som er lite utviklingsorientert. Fra ble PPT styrket med 300 årsverk gjennom en tilsvarende reduksjon av det statlige spesialpedagogiske støttesystemet. Tanken var at hjelpen skulle komme nærmere brukeren. Tilstandsbeskrivelsen av PPT viser at det er en bedret dekning og færre barn og unge pr. fagstilling. Opplæringsloven understreker at PPT skal utarbeide sakkyndig vurdering når loven krever det. Den skal bistå skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjnsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov ( 5-6). Det vil fortsatt være verdt å se på samarbeidet mellom PPT og Statped. Fra 15. juni er Statped. ledet av Utdanningsdirektoratet. Statped. skal videreutvikles som et nasjonalt tjenesteytende system med overordnet oppdrag i å gi rettledning og støtte til de opplæringsansvarlige instansene lokalt. Kompetansen som finnes der, er en ressurs i det videre arbeid med kompetanseutvikling innenfor tilpasset opplæring og det å utvikle en inkluderende skole for alle. Dagens ordning innebærer en

9 sterk juridisk rettighet til elever med særskilte behov. 9 Men en rettighet er aldri nok, også praksis må være god. Gjennom høringer i Stortinget kom det fram et sterkt ønske om å beholde retten til spesialundervisning. Den gir mulighet til identifikasjon av behov. Kun tilpasset opplæring for alle kan føre til negliserjing av individuelle opplæringsbehov. Men kan også føre til stigmatisering. Med St.m. 30 settes det inn økt fokus på læringsmiljøet, økt spesialpedagogisk kvalitet og tverrfaglig samarbeid. Vi mener at det alltid vil være noen som vil trenge et særlig vern for å sikre et godt nok individuelt opplæringstilbud. PPT bidrar med tverrfaglig kompetanse, både pedagogisk og psykologisk. Foreldrene er en viktig medspiller, og skolen er hjemmets viktigste støttespiller. Alle barn hører til i en sammenheng, og vi vet at foreldre vil det beste for sine barn. Samspill mellom skole og hjem er avgjørende. Vi vet også at enkelte foreldre ønsker å ha en slags uavhengig instans å henvende seg til der PPT kan oppleves som det lavterskeltilbudet de har behov for. Derfor kan det være greit at PPT har kontor utenfor skolestua for å ha en slags distanse, ha et ytre blikk på skolen, samtidig som de skal være delaktige i skolens hverdag.

10 Balansegangen er vanskelig, men viktig. Skolen selv må 10 også se på PPT som en del av helheten ikke bare i forhold til enkeltelever. Jeg vil dreie innsatsen inn mot selve skolemiljøet for å få en bedre skole det er alle tjent med. Karen Blixen: Skolen er ikke livet. Livet innretter seg ikke etter skolen. Det er skolen som skal innrette seg etter livet. Stortinget har behandlet en stortingsmelding om Kultur for læring. Det er vedtatt en spennende innstilling med flere utfordringer til PPT. Vi ønsker en skole med inkluderende og likeverdig opplæring. Der har dere en sentral rolle.