Likeverdig og inkluderende opplæring
|
|
- Christopher Ulriksen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Elsa Skarbøvik: 1 Likeverdig og inkluderende opplæring Innlegg 15. oktober 2004 I innstillingen (nr. 268) til St.m. 30 står det om skolens mål: å gi barn og unge allmenndannelse, personlig utvikling, kunnskap og ferdigheter. KUF-komiteen understreker skolens rolle som kultur- og verdibærer, og at lærerne er skolens viktigste ressurs. Derfor ønsker vi å legge til rette for et historisk kompetanseløft som er av sentral betydning for utviklingen av en bedre skole. Ett av problemene i skolen er at mye er regulert på detaljnivå. Derfor vil vi i større grad enn tidligere vise lærerne tillit og gi dem frihet til selv å velge organisering og utforme undervisningsopplegg. Bakgrunnen for St.m. 30 var bl.a. evaluering av Reform 97, OECD-rapporter, kvalitetsutvalgets innstilling og innføringen av et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem. En uforholdsmessig stor gruppe elever tilegner seg ikke de helt nødvendige ferdigheter i skoletiden. Vi ønsker å skape gode og stimulerende lærings- og oppvekstmiljø gjennom tilpasset og inkluderende opplæring.
2 2 For meg består skolens rolle av to like viktige elementer: Den skal både danne og utdanne. De er likeverdige og gjensidig avhengige av hverandre. Alle som deltar i skolesamfunnet, skal bidra til at elevene får en helhetlig kompetanse. Derfor er samspillet mellom skolens dannende og utdannende rolle så viktig. Komiteen viser til den generelle del av læreplanen som bygger på et verdigrunnlag det er stor oppslutning om, og den sier at oppfostringen skal baseres på grunnleggende kristne og humanistiske verdier og bære videre og bygge ut kulturarven, slik at den gir perspektiv og retning for fremtiden. Foreldre er engasjert i skolehverdagen. Det har behandlingen av stortingsmeldingen vist. Jeg har fått mange henvendelser fra bekymrede foreldre som er opptatt av skolen. Dette er bra, for foreldrene har stor betydning for elevenes forhold til skolen. Resultatet av skolens innsats vil være avhengig av samspillet mellom hjem og skole. Jeg mener vi må styrke dette samspillet og stimulere til at foreldrene medvirker mer i skolens arbeid. Departementet er bedt om å følge opp dette.
3 En kvalitativt god utdannings- og yrkesrådgivning kan 3 bidra til sikrere valg, mindre forsinkelser og bedre muligheter for den enkelte elev til å realisere sine evner og anlegg. Det sentrale i rådgiverrollen er spisskompetanse på individuell veiledning og støtte til elever i deres valg. Kompetanseheving for rådgivere er nødvendig og det bør etableres flere etter- og videreutdanningstilbud. Nyere forskning viser at en betydelig prosentandel av elevene i dagens skole sliter med til dels store psykiske problemer blant annet som en følge av det verdimessige presset de lever under samt mangelen på voksenkontakt. Jeg mener det er avgjørende å ta disse problemer på alvor. Det er derfor viktig med en god sosialpedagogisk rådgivningstjeneste. Når inntil 25 pst. av timetallet kan brukes til lokal tilrettelegging, gir det skolene store muligheter for å virkeliggjøre bedre tilpasset opplæring. Vår utfordring er å skape en likeverdig skole for alle i et samfunn med mer mangfold og store krav til kunnskap. For å nå dette må vi ha en opplæring som er bedre tilpasset den enkelte elev. Skolene får nå frihet til å
4 organisere og bruke de arbeidsmetodene skolene selv 4 finner er best. Vi vil vise lærerne tillit og gi dem frihet til å velge organisering og undervisningsopplegg. Derfor er kompetanseløftet så viktig. Det er skoleeier som skal utforme lokale planer for kompetanseutvikling i kommuner og fylkeskommuner. Videre er det nødvendig å styrke den tilpassede opplæringen, slik at alle sider av læringsmiljøet tar hensyn til variasjonene i elevenes forutsetninger og behov. Skolen skal gi elevene likeverdige muligheter for læring i form av tilpasset, og ikke lik, opplæring. En tilpasset opplæring innebærer å ta utgangspunkt i den enkelte elev og la elevens behov være veiledende for opplæringen. Men elevene fungerer også som en del av fellesskapet. Vedtak om spesialundervisning er nødvendig når det er behov for en tilpassing som ikke gis innenfor rammene av ordinær opplæring. Det er nå utviklet en plan for kompetanseutvikling i grunnopplæringen der departementet sammen med KS og lærerorganisasjonene har en rekke tiltak som skal iverksettes rettet mot bl.a. skoleledere, lærere og personalet i PP-tjenesten. Departementet vil legge fram forslag til endringer i Opplæringsloven for å klargjøre
5 skoleeiers ansvar for at personalet i grunnopplæringen 5 sikres nødvednig kompetanseutvikling. Med det nye budsjettforslaget for 2005 er det lagt inn ca. 700 millioner kroner til reformen som ble presentert i St.m. 30 Kultur for læring. Av de er 500 til kompetanseutvikling. Lærereren er avgjørende for elevenes læringsutbytte. Uten kompetente og engasjerte lærere og skoleledere vil alle planer om en bedre skole mislykkes. Samtidig vil jeg påpeke at skolen skal utvikles i dialog med alle som har sitt daglige virke i og for skolen elever og foreldre, andre ansatte, PP-tjenesten og skoleeierne. Det vil alltid være elever som har spesielle behov eller har alvorlige atferdsvansker. Da har skolene stor nytte av spesialpedagogisk kompetanse. Men vi ønsker også å redusere omfanget av elever som mottar spesialundervisning. Stortinget mener at retten til spesialundervisning opprettholdes, samtidig som det må arbeides målrettet for å redusere bruken av den. Lovbestemmelsen er nødvendig for å ivareta elevenes rettssikkerhet. Utgangspunktet for spesialundervisning er den enkelte elev som trenger tiltak når den ordinære undervisningen
6 ikke er god nok. Når vi nå sier at det skal bli mindre 6 spesialundervisning, må den ordinære opplæringen bli bedre. Da må også PPT integreres enda mer i det øvrige utdanningsfeltet. Fleksibilitet er da et stikkord. Det er nå lagt til rette for større variasjon i opplæringa. Dermed kan mangfoldet blomstre ved at arbeidsmåter, organisering, bruk av læremidler vil variere stort. Da må det være nærhet mellom skolestua og PPT. Jeg vet at det er ofte slik i dag også, men nå blir det enda mer viktig. PPT skal være med å utvikle skolen innenfra, ikke bare være en støttespiller. Den skal ikke bare være der for enkelt-elever, men for helheten i skolen. Samarbeid er avgjørende. Jeg vet det innebærer mange møter på flere plan, og det vil fremdeles måtte holdes slike tverrfaglige møter. Men jeg ønsker meg mer tid til samhandling mellom de ulike instanser med henblikk på forebyggende arbeid. Flere gode eksempler på dette er nevnt i St.m. 30. Jeg har hørt om andre, bl.a. Mandalsprosjektet, og i Tønsberg Forebygging av problemadferd i klasser. Antimobbeprosjekter er andre eksempler. Senter for atferdsforskning viste gjennom undersøkelser fra 1995 og 2001 at mobbingen økte i grunnskolen med 70%.
7 Undersøkelsen fra 2004 viser at den negative utviklingen 7 har snudd, og det er fra registrert en reduksjon i mobbingen på grovt regnet 30%. Det er helt klart at det nasjonale krafttaket som ble satt i verk ved Manifest for mobbing, undertegnet av regjeringen sammen med KS, FUG, Utdanningsforbundet og Barneombudet, har hatt sin virkning. Regjeringens strategiplan for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole, utdanning har mange tiltak. Likeverdig utdanning i praksis. Differensieringsprosjeketet som er gjennomført i videregående skole, ble avsluttet i fjor, og det har ført til konkrete utviklingstiltak. Sluttrapporten viser at tilpasset opplæring ikke er et overordnet fenomen, og erfaringer fra prosjektet vil være viktig når stortingsmeldingen skal settes ut i livet. Også evalueringen av Reform 97 viser at omfanget av tilpasset opplæring har stor tilslutning blant lærerne, men praktiseringen står ikke i samsvar med den. Samtak var et kompetanseutviklingsprogram for PPT og skoleledere. Og evalueringen av samtak viser at når det systemrettede arbeidet styrkes, blir kvaliteten på PPT
8 overfor skolene og tilbudet til elevene og foresatte 8 bedre. Gode rolleavklaringer mellom partene er viktig. Jeg mener utfordringen ligger hos de skolene som er lite utviklingsorientert. Fra ble PPT styrket med 300 årsverk gjennom en tilsvarende reduksjon av det statlige spesialpedagogiske støttesystemet. Tanken var at hjelpen skulle komme nærmere brukeren. Tilstandsbeskrivelsen av PPT viser at det er en bedret dekning og færre barn og unge pr. fagstilling. Opplæringsloven understreker at PPT skal utarbeide sakkyndig vurdering når loven krever det. Den skal bistå skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjnsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov ( 5-6). Det vil fortsatt være verdt å se på samarbeidet mellom PPT og Statped. Fra 15. juni er Statped. ledet av Utdanningsdirektoratet. Statped. skal videreutvikles som et nasjonalt tjenesteytende system med overordnet oppdrag i å gi rettledning og støtte til de opplæringsansvarlige instansene lokalt. Kompetansen som finnes der, er en ressurs i det videre arbeid med kompetanseutvikling innenfor tilpasset opplæring og det å utvikle en inkluderende skole for alle. Dagens ordning innebærer en
9 sterk juridisk rettighet til elever med særskilte behov. 9 Men en rettighet er aldri nok, også praksis må være god. Gjennom høringer i Stortinget kom det fram et sterkt ønske om å beholde retten til spesialundervisning. Den gir mulighet til identifikasjon av behov. Kun tilpasset opplæring for alle kan føre til negliserjing av individuelle opplæringsbehov. Men kan også føre til stigmatisering. Med St.m. 30 settes det inn økt fokus på læringsmiljøet, økt spesialpedagogisk kvalitet og tverrfaglig samarbeid. Vi mener at det alltid vil være noen som vil trenge et særlig vern for å sikre et godt nok individuelt opplæringstilbud. PPT bidrar med tverrfaglig kompetanse, både pedagogisk og psykologisk. Foreldrene er en viktig medspiller, og skolen er hjemmets viktigste støttespiller. Alle barn hører til i en sammenheng, og vi vet at foreldre vil det beste for sine barn. Samspill mellom skole og hjem er avgjørende. Vi vet også at enkelte foreldre ønsker å ha en slags uavhengig instans å henvende seg til der PPT kan oppleves som det lavterskeltilbudet de har behov for. Derfor kan det være greit at PPT har kontor utenfor skolestua for å ha en slags distanse, ha et ytre blikk på skolen, samtidig som de skal være delaktige i skolens hverdag.
10 Balansegangen er vanskelig, men viktig. Skolen selv må 10 også se på PPT som en del av helheten ikke bare i forhold til enkeltelever. Jeg vil dreie innsatsen inn mot selve skolemiljøet for å få en bedre skole det er alle tjent med. Karen Blixen: Skolen er ikke livet. Livet innretter seg ikke etter skolen. Det er skolen som skal innrette seg etter livet. Stortinget har behandlet en stortingsmelding om Kultur for læring. Det er vedtatt en spennende innstilling med flere utfordringer til PPT. Vi ønsker en skole med inkluderende og likeverdig opplæring. Der har dere en sentral rolle.
Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015
Vedtatt av FUG-utvalget 2012 2015 Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Det har vært et politisk mål at færre elever får spesialundervisning og at flere elever med behov for og rett til
DetaljerAlle skal med - inkluderende fellesskap for barn og unge. Aalborg
Alle skal med - inkluderende fellesskap for barn og unge. Aalborg 26.04.18 MANDAT FOR EKSPERTGRUPPEN FOR BARN OG UNGE MED BEHOV FOR SÆRSKILT TILRETTELEGGING Det overordnede målet med ekspertgruppens arbeid
DetaljerDepartementet ønsker med denne meldingen å stimulere til at PP-tjenesten i større grad skal kunne arbeide systemrettet (s.91)
TILPASSET OPPLÆRING FORVENTNINGER TIL PP-TJENESTEN I LYS AV MELD. ST. 18 (2010-2011) LÆRING OG FELLESSKAP Departementet ønsker med denne meldingen å stimulere til at PP-tjenesten i større grad skal kunne
DetaljerHer finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har.
Ordforklaring og roller spesialundervisning Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har. ARTIKKEL SIST ENDRET:
DetaljerINKLUDERENDE FELLESSKAP FOR BARN OG UNGE Analyse, tiltak og konsekvenser
INKLUDERENDE FELLESSKAP FOR BARN OG UNGE Analyse, tiltak og konsekvenser EKSPERTGRUPPENS KONKLUSJONER Dagens system er et ekskluderende system Manglende kompetanse Det ventes for lenge med å gi nødvendig
DetaljerUnge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen
Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding
DetaljerHøringsuttalelse - forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. N-0032 Oslo Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato 200502195-166 SARK-2000 10. desember 2007 LIGA Høringsuttalelse - forslag til endringer i opplæringsloven
DetaljerIOP. Landsdelssamlinga for PPT og Statped 31. oktober Terje A. Malin avd.leder sammensatte lærevansker
IOP Landsdelssamlinga for PPT og Statped 31. oktober 2018 Terje A. Malin avd.leder sammensatte lærevansker IOP Det er viktig at en IOP er laget slik at den er til praktisk hjelp for lærerne når de skal
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010
1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,
DetaljerStortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap
Stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap Fylkesmannsmøte i Rogaland, 13. des. 2018 Kristina Kvåle, prosjektleder, KD Stortingsmelding høsten 2019: Tidlig innsats og inkluderende fellesskap
DetaljerKVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16
KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING
DetaljerMeld. St. 18 ( ) Læring og fellesskap. Regionale konferanser. Seniorrådgiver Jens Rydland
Meld. St. 18 (2010 2011) Læring og fellesskap Regionale konferanser Seniorrådgiver Jens Rydland Historisk utvikling Kraftig utbygging av statlige spesialskoler fra 1951 Hjelpeundervisning introdusert som
DetaljerFylkesmannen i Finnmark viser til brev av 19.mars 2015 der NOU-2015 :2 «Å høre til» ble sendt ut på høring.
Fylkesmannen i Finnmark viser til brev av 19.mars 2015 der NOU-2015 :2 «Å høre til» ble sendt ut på høring. Her er Fylkesmannen i Finnmark sin uttalelse: Innledning Finnmark er et fylke bestående av 19
DetaljerSkolelederkonferansen. Johans Tveit Sandvin
Skolelederkonferansen 2010 Johans Tveit Sandvin Rett til læring Prinsipper som inkludering, likeverdig tilbud og tilpasset opplæring følger av rett og plikt til opplæring Retten til opplæring er ikke bare
DetaljerSt.meld. nr 18 ( ) Læring og fellesskap. Unni Dagfinrud, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Hedmark
St.meld. nr 18 (2010 2011) Læring og fellesskap Unni Dagfinrud, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Hedmark 9,00 % 8,00 % 8,4 % 7,00 % 6,00 % 6,2 % 5,00 % 4,00 % 3,00 % 2,00 % 1,00 % 0,00 % 14,00 % 12,00 %
DetaljerHØRING FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN
Kunnskapsdepartementet Pb. 8119Dep. 0032Oslo Deres ref: 200704838 Oslo2007-12-10 HØRING FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN Viser til brev fra Kunnskapsdepartementet av 12. oktober.
DetaljerLikeverdig opplæring. - et bidrag til å forstå sentrale begreper. Likeverdig opplæring Inkludering Tilpasset opplæring Spesialundervisning
Likeverdig opplæring - et bidrag til å forstå sentrale begreper Likeverdig opplæring Inkludering Tilpasset opplæring Spesialundervisning Utdanningsdirektoratet Utdanningsdirektoratet har ansvaret for utviklingen
DetaljerHvordan står det til med PP-tjenesten? Er PP-tjenesten rustet til å møte krav og forventninger som blir stilt?
Hvordan står det til med PP-tjenesten? Er PP-tjenesten rustet til å møte krav og forventninger som blir stilt? Bærekraftig? Får vi løst våre oppgaver Møter vi forventningene? Sikrer vi at barn og unge
DetaljerVeileder s team - sirkel PPT Indre Salten September 2016 Revidert høst 2017
Veileder s team - sirkel PPT Indre Salten September 2016 Revidert høst 2017 NYE PPT Indre Salten Beiarn, Fauske, Saltdal, Steigen, Sørfold Vertskommune Fauske. Besøksadresse: Storgata 52. Tlf. 75 60 45
DetaljerKRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN
Kunnskap Mangfold Likeverd Bakgrunn St.meld. Nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring. Innst. S. Nr. 268 (2003-2004). Realiseres gjennom reform som har fått navnet: Målet Det beste i grunnopplæringen i Norge
DetaljerTilpasset opplæring Geir Nordal-Pedersen Gro Hartvedt
Tilpasset opplæring Sentrale begreper Tilpasset opplæring Spesialundervisning Spesialpedagogisk hjelp Likeverdig opplæring Inkluderende opplæring Opplæringsloven 1-2 Formålet med opplæringen Opplæringa
DetaljerRutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)
Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold
DetaljerNasjonal nettverkskonferanse for PPT-ledere 21. September 2016
Nasjonal nettverkskonferanse for PPT-ledere 21. September 2016 Om kvalitetskriterier for PP-tjenesten Fire kvalitetskriterier Utdanningsdirektoratet har utformet fire kvalitetskriterier for PP-tjenesten
DetaljerMeld. St. 18 og 22 (2010-2011)
Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU
DetaljerHøringsuttalelse fra Lillegården kompetansesenter vedrørende
Høringsuttalelse fra Lillegården kompetansesenter vedrørende NOU2009:18 Rett til læring. Det vises til høringsbrev av 22.07.2009 Innstilling fra utvalget for bedre læring for barn, unge og voksne med særskilte
DetaljerOverordnet del og fagfornyelsen
Overordnet del og fagfornyelsen Innlegg Trøndelagskonferansen 19. oktober Avd. dir Borghild Lindhjem-Godal Kunnskapsdepartementet Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen er en del av
DetaljerREGIONAL SAMLING TILPASSET OPPLÆRING 7. OG 8. MARS
REGIONAL SAMLING TILPASSET OPPLÆRING 7. OG 8. MARS 2013 PPT s rolle Status spes.ped. for Trysil og Engerdal kommuner Gradvis reduksjon av antall elever med enkeltvedtak de siste 2 3 årene Estimatet for
DetaljerKunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?
Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)
DetaljerLæreplanverket for Kunnskapsløftet
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,
Detaljer15. april Skoleutvikling i praksis
15. april 2013 Skoleutvikling i praksis Utgangspunkt Mye er bra i norsk skole men det er også mye som må bli bedre! Kunnskapsgrunnlaget har fremdeles huller men vi vet mer enn noen sinne, og vi vet mye
DetaljerRessursteam skole VEILEDER
Ressursteam skole VEILEDER Innhold 1. Innledning... 2 2. Mål, fremtidsbilder og hensikt... 2 3. Ressursteam... 2 2.1 Barneskole... 2 2.2 Ungdomsskole... 3 2.3 Møtegjennomføring... 3 Agenda... 3 2.4 Oppgaver...
DetaljerStudieplan 2016/2017
Spesialpedagogikk Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2016/2017 Studiet i spesialpedagogikk er et deltidsstudium på 30 studiepoeng. Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng.
DetaljerStyrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no
Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgiveren en nøkkelperson En god rådgivning i skolen bidrar til at elevene får: bedre muligheter til å realisere
DetaljerHva kan Statped bidra med inn i 0 24-satsingen? Røros Lasse Arntsen, regiondirektør
Hva kan Statped bidra med inn i 0 24-satsingen? Røros 30.08.17 Lasse Arntsen, regiondirektør Hva er Statped en nasjonal etat under Utdanningsdirektoratet en statlig spesialpedagogisk tjenesteyter en støtte
DetaljerRETT TIL ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ HVA INNEBÆRER DET PÅ VÅR SKOLE? Samtaler om opplæringsloven kapittel 9A
RETT TIL ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ HVA INNEBÆRER DET PÅ VÅR SKOLE? Samtaler om opplæringsloven kapittel 9A INNHOLD 1. Praktisk informasjon Innledning Skolemiljø fire viktige bestemmelser Arbeidsmåter
DetaljerLi skoles strategiske plan 2012/ /16
Li skoles strategiske plan 2012/13-2015/16 Innledning Den strategiske planen for Li skole er en 4-årig plan i samsvar med Plan for kvalitetsutvikling i Bergen kommune. Den bygger på nasjonale og kommunale
DetaljerPlan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere
Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig
DetaljerStyringsdokument for pedagogisk-psykologisk tjeneste
Styringsdokument for pedagogisk-psykologisk tjeneste Innhold 1. Innledning... 3 2. Rammer og mål... 4 Rammer... 4 3. Rolle og oppgaver... 5 Individrettet arbeid... 5 Systemarbeid... 6 4. Organisering og
DetaljerEkspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging
Ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging Uttalelse - Hovedorganisasjonen Virke Status Innsendt av Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet
DetaljerVerksemdsplan for Vest-Telemark PP-teneste 2011
Verksemdsplan for Vest-Telemark PP-teneste 2011 Visjon : Ei tilpassa opplæring for alle Hovudmål : Vest-Telemark PP-teneste skal vere ei kompetente og samarbeidande rådgivarteneste som bidrar til å styrke
DetaljerNy rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017)
Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Innhold i presentasjonen Kort om bakgrunn for ny rammeplan Innholdet i rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Implementering av ny
DetaljerTilpasset opplæring og spesialundervisning
Tilpasset opplæring og spesialundervisning - Generell utfordring og status - En gang spesialundervisning, alltid spesialundervisning? - Hvordan måle effekten av spesialundervisning? Orkdal/Øy-regionen,
DetaljerMeld. St 18. Læring og fellesskap
Meld. St 18. Læring og fellesskap Meld.St 18 Læring og fellesskap s2 Meldinger: s3 Meld.St 18 Læring og felleskap. Midtlyngutvalgets innstilling Østbergutvalgets innstilling s4 Tilpasset undervisning og
DetaljerEn praksisfortelling Anne-Berit Løkås, PPT Ytre Helgeland
En praksisfortelling Anne-Berit Løkås, PPT Ytre Helgeland Anne- Berit Løkås, leder PPT Ytre Helgeland - Vært leder for PP-tjenesten i 5år - 15 år som lærer/spesialpedagog/skoleleder - 12 år som styrer
DetaljerSamfunnsviternes innspill til ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging
Ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging Oslo, 9. oktober 2017 Samfunnsviternes innspill til ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging INNLEDNING
DetaljerOverganger. Solveig H. Myklestad PP- tjenesten, Halden kommune
Overganger Solveig H. Myklestad PP- tjenesten, Halden kommune Overganger kan beskrives som en prosess av endringer som barnet og familien erfarer når det beveger seg fra en setting til en annen. Disse
Detaljer- et mer inkluderende utviklingsmiljø i Stjørdal
- et mer inkluderende utviklingsmiljø i Stjørdal BARNEHAGELOVEN Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i
DetaljerInkluderende fellesskap for barn og unge.
Inkluderende fellesskap for barn og unge. Ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging 04.04.18 MANDAT FOR EKSPERTGRUPPEN FOR BARN OG UNGE MED BEHOV FOR SÆRSKILT TILRETTELEGGING
DetaljerKvalitetsplan for Balsfjordskolen
Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING
DetaljerDet kongelige kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo
Det kongelige kunnskapsdepartementet 23.11.2009 Postboks 8119 Dep 0032 Oslo HØRING NOU 2009:18 Rett til læring. Innstilling fra utvalg for bedre læring for barn, unge og voksne med særskilte behov. Tromsø
DetaljerTil Kunnskapsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo
Utdanningsforbundet er landets største fagforening for pedagogisk personale med sine ca. 149 000 medlemmer. Utdanningsforbundet vedtok i 2001 å opprette en egen nasjonal avdeling for å ivareta de spesifikke
DetaljerForslag om å innføre plikt til å tilby intensiv opplæring og plikt i flerfaglig samarbeid - høring
Tønsberg kommune JournalpostID 17/62636 Saksbehandler: Inga Marie K. Faleide, telefon: 33 34 83 28 Oppvekst Forslag om å innføre plikt til å tilby intensiv opplæring og plikt i flerfaglig samarbeid - høring
DetaljerSamarbeid mellom skole og hjem. serie HEFTE. Nr
Samarbeid mellom skole og hjem serie Nr. 1 2005 www.utdanningsforbundet.no Innhold Forord............................. 4 En god dialog...................... 5 Informasjon, dialog og medvirkning.. 7 Utfordringer.......................
DetaljerGod opplæring for alle
God opplæring for alle Feil ressursbruk Økt kompetanse i system Vi er på vei! Mange elever går ut av grunnskolen uten å realisert sitt potensial for læring. Alle elever lærer og oppnår gode resultater
DetaljerNasjonal satsing Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring
Nasjonal satsing 2009-2014 Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring Godt læringsmiljø en rettighet og en forutsetning Skolen har ansvar for at
DetaljerÅRSHJUL FOR SAMARBEIDET MELLOM SKOLE OG PPT FOR Å IVARETA GOD TILPASSET OPPLÆRING FOR ALLE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND
ÅRSHJUL FOR SAMARBEIDET MELLOM SKOLE OG PPT FOR Å IVARETA GOD TILPASSET OPPLÆRING FOR ALLE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND For å ivareta og videreutvikle samarbeidet mellom skolen og PPT er det satt
DetaljerTilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole
Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole Kristin Børte, PhD og Lotta Johansson, PhD Forskere ved Kunnskapssenter for utdanning Faglig råd for PP-tjenestens konferanse
DetaljerUtvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Beh.status Beslut. organ Skole, oppvekst og kulturutvalget /09 PS
Moss kommune Saksutredning Høring - NOU 2009:18: Rett til læring Saksbehandler: Tore Hangerhagen Dato: 04.11.2009 Arkivref.: 09/32169/FA-A20, TI-&13 Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Beh.status Beslut. organ
DetaljerSAMMEN SKAPER VI RINGERIKSSKOLEN. Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike
SAMMEN SKAPER VI RINGERIKSSKOLEN Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike 2017 2021 Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike 2017 2021 Norge står foran en nasjonal innholdsreform i skolen, der nye læreplaner
DetaljerTIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere
TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere Innledning: Tidsbrukutvalgets rapport er et konkret og godt dokument. Her er det forslag til tiltak som alle kan ta tak i. Nå
DetaljerInnholdskrav til sakkyndig vurdering. 22. november 2017
Innholdskrav til sakkyndig vurdering 22. november 2017 Formålsparagrafene Barnehageloven 1 «Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN
STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN 9.10.2014 1 INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene
DetaljerEn visuell inngang til den nye rammeplanen
En visuell inngang til den nye rammeplanen Film om ny rammeplan på Udir.no: https://www.udir.no/laring-ogtrivsel/stottemateriell-tilrammeplanen/film-ny-rammeplan/ https://vimeo.com/215833717 Ny rammeplan
DetaljerHvordan ivareta likeverdsprinsippet? Julie Ek Holst-Jæger Avd. leder Bærum PPT
Julie Ek Holst-Jæger Avd. leder Bærum PPT 5 dilemmaer knyttet til vurderingen av likeverdsprinsippet 1) Definisjonsdilemmaet 2) Identifikasjonsdilemmaet 3) Innholdsdilemmaet 5) Ressursfordelingsdilemmaet
DetaljerUtdanningssektoren Virksomhetsplan 2018
Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2018 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord side 2 Utdanningssektorens arbeidsområder side 3 Sektorovergripende mål side 4 Utdanningssektorens viktigste mål 2018 side 6 Åsenhagen
DetaljerPPT no og i framtida.
PPT no og i framtida http://liuandco.uk/news/diversity-within-architecture Har du møtt ei PP-teneste har du møtt ei PP-teneste FINN PPT! Oppgåvene til PPT Opplæringslova 5.6 - Tenesta skal hjelpe skulen
DetaljerHvordan er tilretteleggingen og oppfølgingen av opplæringstilbudet i grunnskolen?
Hvordan er tilretteleggingen og oppfølgingen av opplæringstilbudet i grunnskolen? Presentasjon av Riksrevisjonens undersøkelse av opplæringen i grunnskolen v/ekspedisjonssjef Therese Johnsen Kristiansand
DetaljerHøringsvar på NOU 2015:2 «Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø.»
Høringsvar på NOU 2015:2 «Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø.» Til Kunnskapsdepartementet Fra Norges Blindeforbund 22.06.15 Norges Blindeforbund stiller seg positiv til at det
DetaljerKS ferdig Virke Uke 35 eller 36 Spekter Brudd PBL forhandle i august/september
Tariff 2018 KS ferdig Virke Uke 35 eller 36 Spekter Brudd PBL forhandle i august/september Ragnhild Lied: «Vi må se 3-tallet» «Vi må se 3-tallet» betyr at den gjennomsnittlige lønnsveksten fra 2017 til
DetaljerMotivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet
Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant
DetaljerTiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009
6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Elisabet Roland Arkiv: B00 18/ Dato:
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Elisabet Roland Arkiv: B00 18/3271-2 Dato: 04.06.2018 HØRING: RAPPORTEN INKLUDERENDE FELLESSKAP FOR BARN OG UNGE - BEHOV FOR SÆRSKILT TILRETTELEGGING I BARNEHAGE
DetaljerMIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier
MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av
DetaljerStrategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.
Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen 2016-2019 Versjon 1. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 4 Mål... 6 Mer om målene... 7 1)Alle elever utvikler sosial kompetanse og opplever et godt psykososialt
DetaljerTilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole
Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole Før en eventuell tilmelding til PPS skal skolen vurdere elevenes behov. Med utgangspunkt i egen kompetanse
DetaljerHøring - NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming
Høring - NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming Statped viser til Barne- og likestillingsdepartementets brev av 2. desember 2016
DetaljerFYLKESKOMMUNAL PP-TJENESTE. Strategisk plan
FYLKESKOMMUNAL PP-TJENESTE Strategisk plan FORORD Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) har i opplæringsloven fått et todelt mandat som innebærer at de i tillegg til å være sakkyndig instans i forhold
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Mette Anfindsen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 18/176
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mette Anfindsen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 18/176 SPRÅKKOMMUNE 2018-2019 Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar at Dønna kommune skal bli språkkommune fra høsten 2018 og
DetaljerTønsberg kommune. «Sammen om barna» - samarbeid mellom hjem og skole
Tønsberg kommune «Sammen om barna» - samarbeid mellom hjem og skole INNLEDNING «Sammen om barna» - samarbeid mellom hjem og skole, er utarbeidet både som en forventningsavklaring og som et arbeidsverktøy
DetaljerLærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole
Lærernes Yrkesorganisasjon Politikkdokument om skole Vedtatt av Lærernes Yrkesorganisasjons sentralstyre 16 juli 2016 Lærernes Yrkesorganisasjon `s politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon
DetaljerHvordan skal PP-lederne være med å styre de føringene som er gitt med tanke på tidlig innsats?
Hvordan skal PP-lederne være med å styre de føringene som er gitt med tanke på tidlig innsats? Nasjonal nettverkskonferanse for ledere i PP-tjenesten, Oslo 20.09.17 Gro Bjørnstadjordet Ericson, virksomhetsleder
DetaljerHøringssvar fra Oppland fylkeskommune til NOU 2015:2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø
Videregående opplæring Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Vår ref.: 201502405-84 Lillehammer, 17. juni 2015 Deres ref.: 15/1647- Høringssvar fra Oppland fylkeskommune til NOU 2015:2 Å høre
DetaljerHøring - Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser - Høringsuttalelse fra Asker kommune
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: HOPHUS A20 &13 09.10.2015 S15/10403 L65929/15 Ved henvendelse vennligst oppgi referanse S15/10403 Høring - Fremtidens
DetaljerOppfølging av elever vi bekymrer oss for (Lese-skriveregneløftet)
Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 10.02.2017 10736/2017 2017/1032 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for Oppvekst og kultur 08.03.2017 Bystyret 30.03.2017 Oppfølging av elever
DetaljerKompetanse og kapasitet i tjenestene for utsatte barn og unge hvordan ivareta dette i kommunene? Hege Nilssen, direktør Utdanningsdirektoratet
Kompetanse og kapasitet i tjenestene for utsatte barn og unge hvordan ivareta dette i kommunene? Hege Nilssen, direktør Utdanningsdirektoratet Sektormålene for barnehage og grunnopplæringen Alle barn skal
DetaljerJanuarmøtet 2014 Kompetanse, kapasitet og rettssikkerhet Oppvekst. Ingrid Hernes
Januarmøtet 2014 Kompetanse, kapasitet og rettssikkerhet Oppvekst Ingrid Hernes Ansvarsområder oppvekst og utdanning Barnehage Barnehageloven Rammeplan barnehage Grunnopplæring - grunnskole - videregående
DetaljerInnhold. Forord Bokas formål og innhold... 13
Innhold 5 Forord... 11 Bokas formål og innhold.... 13 Kapittel 1 Veien mot en skole for alle.... 16 1.1 Reformer og endringsarbeid... 16 1.1.1 Fra spesialskole til en skole for alle... 16 1.1.2 Videregående
DetaljerPsykisk helse i Osloskolene
Psykisk helse i Osloskolene Oppdage Ta aksjon Ikke miste av syne Et prosjekt i regi av i Oslo i samarbeid med Helse og velferdsetaten. Tverrfaglig og tverretatlig i Oslo kommune: Skole, PPT, barnevern,
DetaljerHØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø
HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRINGSUTTALELSE FRA LIONS NORGE Innledning I forbindelse med opplæringsprogrammet MITT VALG (MV) er Lions Norge høringsinstans
DetaljerSTRATEGISK PLAN BØNES SKOLE
STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE 2012-2016 1 1. Skolens verdigrunnlag Bergen kommunes visjon for skole er: «Kompetanse for alle i mulighetenes skole» Våre verdier: Likeverd Respekt Utfordring Mestring Stikkord
DetaljerBÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN
BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 02.10. 17/14470 17/111206 Saksansvarlig: Anne Margrethe Lindseth Saksbehandler: Gro Steigum Behandlingsutvalg Møtedato Politisk
DetaljerBarn og unge med behov for særskilt tilrettelegging - hva er hovedutfordringene og hva kan gjøres? Thomas Nordahl
Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging - hva er hovedutfordringene og hva kan gjøres? Thomas Nordahl 16.01.18 MANDAT FOR EKSPERTGRUPPEN FOR BARN OG UNGE MED BEHOV FOR SÆRSKILT TILRETTELEGGING
DetaljerVeiledning av nyutdannede nytilsatte lærere i barnehage og skole. Kunnskapsdepartementet
Veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere i barnehage og skole Kunnskapsdepartementet Våren 2017 fattet Stortinget følgende vedtak: «Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene utforme nasjonale
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerINKLUDERENDE FELLESSKAP FOR BARN OG UNGE. Tiltakskonferansen Oslo, 1. juni 2018 Mari Vaage Wang
INKLUDERENDE FELLESSKAP FOR BARN OG UNGE EKSPERTGRUPPEN FOR BARN OG UNGE MED BEHOV FOR SÆRSKILT TILRETTELEGGING Tiltakskonferansen Oslo, 1. juni 2018 Mari Vaage Wang MANDATET Forslag til endringer som
DetaljerSaksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår
Eidsvoll kommune Tjenesteutvikling og forvaltning Arkivsak: 2008/2810-12 Arkiv: A20 Saksbehandler: Karl Andreas Hansen Dato: 23.11.2011 Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår
DetaljerKultur for læring. Oppvekstforums faggruppe Faggruppeutvalget for FoU-prosjektet 13. februar 2018
Oppvekstforums faggruppe Faggruppeutvalget for FoU-prosjektet 13. februar 2018 «En ska itte setta seg og vente på å få det bra, en ska hjelpe tel det en kæin for å få vara med på livet!» Alf Prøysen, «Visa
DetaljerStortingsmelding om Kunnskapsløftet Ny GIV-konferanse 14. juni Prosjektleder Borghild Lindhjem-Godal
Stortingsmelding om Kunnskapsløftet 2013 Ny GIV-konferanse 14. juni Prosjektleder Borghild Lindhjem-Godal Mandatet Redegjør bredt for status for Kunnskapsløftet og vurderer utviklingen av grunnskolen og
DetaljerSamfunnsviternes synspunkter på rapporten «Inkluderende fellesskap for barn og unge» Høringskonferanse Stjørdal,
Samfunnsviternes synspunkter på rapporten «Inkluderende fellesskap for barn og unge» Høringskonferanse Stjørdal, 20.06.18 Om Samfunnsviterne En fagforening for arbeidstakere med mastergrad/hovedfag innenfor
DetaljerSatsingsområder Foto: Carl-Erik Eriksson
Satsingsområder 2015-2018 Foto: Carl-Erik Eriksson 28.08.2015 Mål i enhetsavtalen = satsingsområder på skolen Enhetsavtalen er Selsbakk skoles overordnede styringsdokument, og bestemmer hvordan Selsbakk
Detaljer