Rådgiverundersøkelsen i Buskerud fylkeskommune høsten 2017 Analyse og sammenstilling av respons fra rådgivere og ledere i videregående opplæring

Transkript

1 Rådgiverundersøkelsen i Buskerud fylkeskommune høsten 2017 Analyse og sammenstilling av respons fra rådgivere og ledere i videregående opplæring

2 Forord: Høsten 2017 gjennomførte Buskerud fylkeskommune en spørreundersøkelse om rådgivingstjenesten i de videregående skolene i fylket. Spørreundersøkelsen omhandlet ulike deler av rådgivingstjenesten, som kompetanse og kompetansebehov, organisering, samarbeid, roller m.m. I løpet av oktober ble undersøkelsen sendt ut til alle rådgivere og til skoleledere på de 13 videregående skolene i fylket. I denne rapporten presenteres resultatet, med kommentarer. Der det er relevant vil resultatet bli sammenlignet med andre undersøkelser, som rapporten fra Buskerud kommunerevisjon om rådgivingstjenesten som ble gjennomført i Buskerud i 2014, den landsomfattende undersøkelsen om rådgiving i Norge som ble gjennomført av SINTEF i 2011, og en kvalitativ studie av rådgiverrollen fra SINTEF, NTNU og IRIS fra Rapporten vil kunne nyttes til den videre satsingen på økt kvalitet i rådgivingstjenesten i Buskerud. Dette er noe fylkesutdanningsdirektøren har uttalt er ønskelig i tiden fremover. I rapporten påpeker vi områder som bør endres eller som kan trenge en større innsats for å fungere bedre for elevene. Også sammenfall og avvik i syn hos ledelse og rådgivere vises. Resultatet ses også på i forhold til forskriftene til opplæringsloven, de nasjonale kompetansekriteriene, og nasjonale føringer, som NOU-en, som kom i 2016; «Norge i omstilling- karriereveiledning for individ og samfunn.» Vi takker for samarbeid og god hjelp til å tolke dataene fra Børt-Erik Berntsen, Utdanningsetaten i Oslo, som har flere års erfaring med lignende undersøkelser i Oslo, og Kjell Hjertø som er forsker på Høgskolen i Innlandet. Buskerud Fylkeskommune, Drammen 25. januar 2018 Liv-Marie Bakka (rådgiverkoordinator i Buskerud fylkeskommunen og koordinator for Partnerskap for karriereveiledning) Nina Grønningsæter (nettverksrådgiver i Drammensregionen, Papirbredden karrieresenter) Jorunn Hesjedal (nettverksrådgiver i Kongsberg og Numedalsregionen, Kongsberg karrieresenter) Nina E. Høgmo (nettverksrådgiver i Hallingdal og koordinator på Hallingdal karrieresenter) 2

3 Innledning: Opplæringsloven 9-2 første ledd lyder som følger: Elever har rett til nødvendig rådgiving om utdanning, yrkestilbud og yrkesvalg og sosiale spørsmål I forskrift til opplæringsloven kapittel 22 er det gitt nærmere bestemmelser om denne individuelle rettigheten som elevene har til å få den rådgiving de trenger, både i forhold til karriereveiledning og i forhold til sine personlige, sosiale eller emosjonelle problemer, som kan ha noe å si for opplæringen. I forskriften blir nødvendighetskravet i lovteksten både presisert og tydeliggjort. I 2009 kom de nasjonale anbefalingene fra Utdanningsdirektoratet om kompetansekrav for rådgivere som skal veilede ungdom i skolen. Kravene beskriver hvilken formell kompetanse rådgiverne bør ha og gir veiledende kompetansekriterier innen både karriereveiledning og sosialpedagogisk rådgiverarbeid. Samfunnet er i rask endring og både utdanning og arbeidsliv står overfor flere utfordringer i årene som kommer. Derfor blir tilgangen på karriereveiledning av høy kvalitet avgjørende i en tid der endring er nødvendig og der overganger vil skje kontinuerlig. De fleste må regne med at utdanning og karrierevalg må skje flere ganger gjennom livsløpet. Regjeringen har oppnevnt et ekspertutvalg som har utredet et helhetlig system for karriereveiledning. Ekspertutvalget leverte sin NOU-rapport om karriereveiledning for individ og samfunn, i april Vi ser allerede nå at denne NOU-en danner utgangspunkt for mange store endringer innen karriereveiledningsarbeidet fremover. Dette gjelder spesielt nasjonalt rammeverk for karriereveiledning og bruk av IKT, både i informasjonsarbeidet og i selve veiledning. Flere undersøkelser, deriblant «Ung i Buskerud 2017», viser at mange ungdommer sliter med sin psykiske helse, og at dette har store konsekvenser for gjennomføring av utdanning og videre deltakelse i arbeidslivet. Det sosialpedagogiske rådgiverarbeidet og tidlig innsats på dette feltet er svært viktig for at ungdommen skal lykkes med utdanningen. I denne undersøkelsen har vi i mange av spørsmålene benyttet en skala fra 1 til 6, hvor 1 er helt uenig/ingen grad og 6 er helt enig/stor grad. Gjennomsnittet for henholdsvis rådgivere og skoleledere er regnet ut, og avvik mellom rådgivernes og skolelederes syn vises. Med skoleledere mener vi her rektorer og ledere i videregående skoler i Buskerud. 3

4 Innhold Forord:... 2 Innledning:... 3 Sammendrag... 5 Samarbeid... 5 Lov og forskrift... 5 Dokumentasjon av det sosialpedagogisk rådgiverarbeidet Rådgivernes kompetanse... 6 Kompetansehevingsbehov og kvalitet i tjenesten... 6 På hvilke områder er det størst behov for kompetanseheving?... 6 Avgrensing av roller Tidsressurs Bruk av digitale hjelpemidler og verktøy i veiledningen... 7 Anbefalinger... 8 Hvem er rådgiverne:... 9 Rektorer/ledere:... 9 Hel eller delt rådgivningstjeneste:... 9 Samarbeid... 9 Skole hjem samarbeid Rådgivingstjenesten og nettverksrådgivere Samarbeid og forankring av rådgiverarbeidet på skolene Dokumentasjon av sosialpedagogisk rådgivingsarbeid Rådgivernes kompetanse Kompetansehevingsbehov og kvalitet i tjenesten Kompetansehevingstiltak Kompetanseheving gjennom nettverksarbeid På hvilke områder er det størst behov for kompetanseheving? Avgrensing av roller Tidsressurs Bruk av digitale hjelpemidler og verktøy i veiledningen Referanser

5 Sammendrag Samarbeid I 2014 gjennomførte Buskerud kommunerevisjon en revisjon av rådgivingstjenesten i Buskerud fylkeskommune. En av anbefalingene i revisjonsrapporten var å styrke tverrfaglig samarbeid og fokus på sammenhenger med andre tjenester for å kunne gi helhetlige løsninger. I undersøkelsen den gang kom det fram behov for tverrfaglig jobbing, f. eks mot PPT, samt ønske om styrking av andre områder, slik som for eksempel helsesøster (kommunal tjeneste). I denne undersøkelsen har vi stilt spørsmål omkring samarbeid både internt og eksternt, sett i forhold til begge rådgivingsfeltene. Både rådgivere og ledere er enige om at samarbeid internt og eksternt er viktig. Begge parter mener at samarbeidet i stor grad fungerer godt rådgivere imellom, med skoleledelsen internt og med kontaktlærer. Samarbeidet med oppfølgingstjenesten (OT), helsesøster, og PPT får meget positiv tilbakemelding, over 5 i snitt. 94% av rådgiverne som det er aktuelt for, sier at de i stor grad samarbeider med PPT, mens 83 % av de aktuelle samarbeider med helsesøster. Det er kun enkeltrådgivere som ikke opplever dette samarbeidet, og det kan se ut til at enkelte skoler bør jobbe med å få til bedre samarbeidsrutiner. Ut over disse enkeltrådgiverne/skolene, kan vi si at undersøkelsen viser at det er en positiv utvikling i samarbeidet internt og eksternt fra 2014 til Rådgiverne sier videre at de samarbeider med mange ulike instanser, som politi, barnevern, fastlege, NAV, Ung Invest AIB, lokalt næringsliv og karrieresenter. Lov og forskrift I spørreundersøkelsen er det også et eget spørsmål om respondentene anser lov og forskrift som viktig i den daglige arbeidssituasjonen innen sosialpedagogisk rådgiving? Mens alle (10) av rektorer og/eller avdelingsledere anser dette som viktig, svarer bare 81% av rådgiverne bekreftende på om lov og forskrift er viktig. Dette kan tyde på at det sosialpedagogiske arbeidet som gjøres i skolene, ikke er like godt forankret i forskriftene på alle de videregående skolene. Det er nå mange nye rådgivere i Buskerud, hele 22 % av respondentene har hatt rådgiverstillingen i under ett år. 38 % har hatt stillingen i 1 5 år. Det er meget viktig at lov og forskrift tas opp på fagdager og i de regionale rådgivernettverkene framover, for å sikre et forsvarlig arbeid. Dokumentasjon av det sosialpedagogisk rådgiverarbeidet. Undersøkelsen viser at mange rådgivere i Buskerud ikke opplever systemet for dokumentasjon av det systematiske rådgivningsarbeidet som gjøres for den enkelte elev, som godt nok. Dokumentasjonssystemet må tilfredsstille personvernet, og det må være praktisk og enkelt i bruk. Et bedre og mer hensiktsmessig dokumentasjonssystem bør kjøpes eller lages for det sosialpedagogiske rådgiverarbeidet som gjøres på de videregående skolene. Dette er noe som Buskerud fylkeskommune bør jobbe videre med for å finne en god løsning. 5

6 Rådgivernes kompetanse I forskrift til opplæringslova 22.3 går det fram at begge former for rådgivning i grunnopplæringen skal utføres av personer med relevant kompetanse, men det finnes ingen lovfestede krav til hva denne kompetansen skal bestå av. I 2009 kom Utdanningsdirektoratet med veiledende kompetansekriterier for rådgivere i skolen. Buskerud fylkeskommune har føringer for at tilsetting som rådgiver krever minst 30 studiepoeng rådgiverfaglig utdanning. Av rådgiverne som har svart på undersøkelsen, oppgir bare 3% at de ikke har rådgiverfaglig utdanning fra universitet- eller høyskole. 67 % av respondentene har mellom 30 og 90 studiepoeng innen rådgivingsfeltet og er i gang med masterstudier. 24 % oppgir at de har annen relevant utdanning. NOU 2016: 7 «Norge i omstilling karriereveiledning for individ og samfunn» gir uttrykk for at 60 studiepoeng rådgiverfaglig utdanning er et krav som vil komme. I undersøkelsen oppgir 48 % av rådgiverne at de har 60 studiepoeng eller mer. Det er altså over halvparten av rådgiverne som vil trenge mer utdanning for å tilfredsstille kravet som etter all sannsynlighet vil komme. Å videreføre samarbeidet mellom fylkeskommunen og Høgskolen i Sørøst-Norge blir viktig for å opprettholde kompetansenivået fremover. Det er nå flere år siden Buskerud fylkeskommune i samarbeid med høgskolen ga eget tilbud om rådgiverfaglig utdanning. I undersøkelsen ser vi også at det har kommet mange nye rådgivere i skolene. Alderssammensetningen viser at det bli en utskifting også fremover. Kompetansenivå og kvaliteten i rådgivertjenesten henger nøye sammen. Kompetansehevingsbehov og kvalitet i tjenesten Rådgiverne og skolelederne har ulikt syn på om rådgiverne har tid og rom til å drive faglig utvikling i sin stilling. Flere skoleledere enn rådgivere mener at rådgiverne har tid og rom for faglig utvikling. Rådgiverne har stor spredning i sine svar på dette spørsmålet, noe som kan tyde på at det er variasjoner i vilkårene for arbeid med faglig oppdatering mellom ulike rådgiverstillinger og/eller videregående skoler i fylket. Samtidig er det en større andel rådgivere, 19 %, enn ledere, 13 %, som gir mulighetene for faglig oppdatering i stillingen toppscore. 38 % av rådgiverne, mot 12 % av skolelederne, mener at rådgiverne har svært liten tid og mulighet for faglig oppdatering. Med tanke på rett til rådgiving for elevene, og de store endringene som skjer innen fagfeltene og i samfunnet, anbefaler vi at muligheten for faglig oppdatering blir prioritert for rådgiverne. På hvilke områder er det størst behov for kompetanseheving? De fleste rådgiverne i undersøkelsen (87%) rapporterer at de har et betydelig behov for kompetanseheving innen veiledning av minoritetsspråklige elever. Deretter rangeres kompetanseheving innen spørsmål rettet mot rusproblematikk, psykososiale utfordringer, psykisk helse og oppdatert kunnskap om arbeidslivet lokalt og nasjonalt som viktige satsingsfelt. Dette er områder som blir vektlagt på kurs, samlinger og fagdager, senest på rådgiversamlingen på Sundvolden hotell 6. og 7. desember Undersøkelsen viser at disse temaene må få plass også på nye arrangementer, som fagdager, nettverksmøter og kurs. Svarene i undersøkelsen viser at rådgivernettverkene er viktige arenaer for kompetanseheving, og det er naturlig at dette er temaer som nettverksrådgiverne holder fokus på framover. Avgrensing av roller. I undersøkelsen spurte vi om rollen som sosialrådgiver er tydelig avgrenset mot rollen som spesialpedagogikk-koordinator på egen skole. Rådgiverne gir uttrykk for at disse rollene ikke er tydelig avgrenset mot hverandre. Dette understøttes av kommentarer fra rådgiverne som etterlyser bedre strukturer for å skille arbeid med faglig tilrettelegging, sosialpedagogiske 6

7 rådgivningsoppgaver og spesialpedagogiske oppgaver. Det etterlyses videre en tydeligere avklaring av roller, ansvar og klarere forventninger til hva sosialpedagogisk arbeid skal være. Sammenligner vi med svarene fra skolelederne fremgår det at skolelederne oppfatter at rollen som sosialrådgiver er tydeligere avgrenset mot rollen som spesialpedagogikk-koordinator, enn det rådgiveren opplever at den er. I kommentar til forskrift til opplæringsloven Udir , står det «At sosialpedagogisk rådgivning ikke omfatter faglige problemer begrunnes i oppgavefordelingen på skolen, og at det er kontaktlæreren, eventuelt spesialpedagogen, PPtjenesten eller oppfølgingstjenesten som har ansvar for disse problemene.» (s. 3) Vi anbefaler at det settes fokus på avgrensing av rollene. Tidsressurs. Rådgiverne gir i undersøkelsen et klart uttrykk for at økt tidsressurs er nødvendig for å heve kvaliteten i rådgivingstjenesten, mens skolelederne ser ut til å legge hovedvekt på kompetanseheving og samarbeid. Rådgiverne opplever å ha for liten tid til å gjennomføre veiledning på en god og tilfredsstillende måte, og de oppgir at de mangler tid til grundig oppfølging av de elevene som har behov for dette. Rådgiverne oppgir selv at mangel på tid går ut over tilgjengelighet for både elever og lærere, samarbeid og kompetanseheving. Flere oppgir også at økt ressurs til rådgivningstjenesten vil være en effektiv forebygging av frafall i videregående opplæring. Både rådgiverne og skolelederne gir uttrykk for at økt tidsressurs er viktig for både sosialpedagogisk rådgiving og karriereveiledning. Elevene har et økende behov for rådgiving, mens øking av tidsressursen i Buskerud skjedde siste gang i Om tidsressursen til rådgiving i den videregående skolen i Buskerud skal økes, bør det fremmes for hovedutvalget for utdanning, og eventuelt bli et vedtak politikerne gjør. Bruk av digitale hjelpemidler og verktøy i veiledningen Undersøkelsen viser at digitale verktøy i liten grad blir benyttet i rådgivingen. Mange av kommentarene rådgiverne har lagt til, går på manglende tilgang til verktøyene, kompetanse i forhold til bruk, og ikke minst at bruk av digitale verktøy er tidkrevende. Flere sier at de velger å bruke ressursen de har til samtaler med elevene og gruppeveiledning, framfor digitale verktøy. Dette bør følges opp og undersøkes bedre. Er det mangel på gode verktøy, på kunnskap om bruken av digitalt verktøy eller mangel tid, som gjør at disse hjelpemidlene i liten grad blir benyttet av rådgiverne i Buskerud. 7

8 Anbefalinger Med utgangspunkt i resultatene i denne undersøkelsen anbefales det: At fokus på lov og forskrift løftes fram bl.a gjennom fagdager og i de regionale rådgivernettverkene At et mer hensiktsmessig dokumentasjonssystem for det sosialpedagogiske rådgiverarbeidet utvikles eller kjøpes At den rådgiverfaglige kompetansen i videregående skole kartlegges og vurderes i forhold til nasjonale anbefalinger og krav At det legges til rette for faglig oppdatering for alle rådgivere, både sosialpedagogiske rådgivere og karriereveiledere At det legges til rette for kompetanseheving innenfor temaene veiledning av minoritetsspråklige elever, rusproblematikk, psykososiale utfordringer, psykisk helse og kunnskap om arbeidslivet lokalt og nasjonalt At det med utgangspunkt i forskriften om rådgiving settes fokus på avgrensing av rådgiverrollen i forhold til andre roller og funksjoner på skolen At ressursen til rådgiving i videregående skole vurderes med tanke på framtidig økning At fokus på bruk av IKT i veiledningen styrkes, og at det legges til rette for økt bruk av digitale verktøy 8

9 Hvem er rådgiverne: Undersøkelsen ble besvart av 74% av rådgiverne i videregående skole i Buskerud fylke, det vil si 37 av 50 rådgivere. Opplysningene om buskerudrådgivere er basert på de 74 % som har svart. Av rådgiverne i Buskerud er det 24 % menn og 76% kvinner. Det er ingen markerte ulikheter i forhold til type rådgiving og kjønn. Aldersmessig fordeler rådgiverne seg slik at majoriteten er mellom 40 og 59 år. 14% er over 60 år. Undersøkelsen viser at det pågår en utskiftning av rådgivere i Buskerud for tiden. 22 % sier at de har vært rådgivere i mindre enn 1 år, mens 38 % har vært rådgiver i 1 5 år. Rektorer/ledere: I tillegg til rådgiverne, så ble det på samme tid gjennomført en undersøkelse blant rektorer og ledere i de 13 videregående skolene i Buskerud. Rektorene/lederne fikk aktuelle spørsmål fra rådgiverundersøkelsen, og i denne rapporten ser vi på rådgivernes og rektorers/lederes svar i sammenheng. 21 rektorer/ledere ble spurt, 16 har gitt komplette svar, det vil si en svarprosent på 76 %. Hel eller delt rådgivningstjeneste: Av respondentene i undersøkelsen har 68 % kombinert rådgiverstilling, mens er yrkesog utdanningsrådgivere/karriereveiledere og 14 % er sosialpedagogiske rådgivere. Buskerud fylkeskommune har ikke gjort et politisk vedtak om at rådgivingstjenesten skal reelt deles i en sosialpedagogisk rådgiving og en yrkes og utdanningsrådgiving. Hovedutvalget for utdanning i Buskerud fattet følgende vedtak i 2006: Skolens rådgivertjeneste deles ved at en rådgiver har koordineringsansvaret for karriererådgivingen og en annen rådgiver har koordineringsansvaret for det sosialpedagogiske rådgiverarbeidet. Det gis rom for lokale tilpasninger. På skoler med kun en rådgiver deles ikke tjenesten. Delingen gjennomføres i løpet av skoleåret Dette vedtaket har ingen klaget på, så det kan virke som det har fungert bra. Skolene har løst delinger av rådgiverfeltets arbeidsoppgaver forskjellig, men mange av skolene deler utdanningsprogrammene mellom sine rådgiverne, slik at rådgivere har mulighet til å spesialisere seg mer på utdanningsveier innen disse bransjene og blir nærmere knyttet til elever og lærere på de utdanningsprogrammene de har ansvar for. Samarbeid I forskriften til opplæringsloven 22 presiseres viktigheten av internt og eksternt samarbeid, både i forhold til sosialpedagogisk rådgiving og utdannings- og yrkesrådgiving. Det pålegges en plikt til samarbeid med hjelpeinstanser i forhold til sosialpedagogisk rådgiving, slik at det blir en sammenheng i tiltakene. I forhold til utdannings- og yrkesrådgiving er det en plikt å samarbeide internt på skolen, mens samarbeid med eksterne skal legges til rette for så langt det er hensiktsmessig og mulig, står det i forskriften. I undersøkelsen har vi stilt spørsmål omkring samarbeid internt og eksternt, sett i forhold til begge rådgivingsfeltene. Både rådgivere og ledere er enige om at samarbeid internt og eksternt er viktig. Begge parter mener at samarbeidet i stor grad fungerer godt rådgivere 9

10 imellom, med skoleledelsen internt og med kontaktlærer. Samarbeidet med OT, helsesøster, og PPT får meget positiv tilbakemelding, over 5 i snitt. Det er kun enkeltrådgivere som ikke opplever dette. Det kan være at enkelte skoler bør jobbe med å få til bedre samarbeidsrutiner. Rådgiverne sier videre at de samarbeider med mange ulike instanser, som politi, barnevern, fastlege, NAV, Ung Invest AIB, lokalt næringsliv og karrieresenter. Hvor enig er du i følgende utsagn? Skolen har lagt opp til et systematisk samarbeid mellom rådgiver og kontaktlærer Rådgivere: Skoleledere: % 27% 3 16% Ikke aktuelt % 6% 44% Gjennomsnitt: 4,92 4,73-0,18 I oppsummeringen av svarene på samarbeidet mellom faglærere og rådgivere er det stor variasjon. Det er stor spredning på svarene blant både ledere og rådgivere, Det kan tyde på at skolene ikke legger opp til systematisk samarbeid mellom faglærer og rådgiver. Skole hjem samarbeid I forhold til gode rutiner i skole/hjem-samarbeidet, er rådgiverne noe mer positive enn lederne. Samarbeid med arbeidsliv og opplæringskontor oppleves svært ulikt, svarene spriker fra ganske uenig til helt enig, både hos rådgiverne og lederne. De fleste sosialpedagogiske rådgiverne har sagt at dette ikke er aktuelt, dette utgjør de 14 % i tabellen under. 10

11 Med tanke på egen skole, hvor enig er du i følgende utsagn? Rådgivingstjenesten på skolen samarbeider med arbeidslivet/opplæringskontor. Rådgivere: Skoleledere: % 14% 24% 16% 14% % Gjennomsnitt: 4,19 3,69-0,50 Når det gjelder samarbeid med høyskoler og universitet viser undersøkelsen at lederne opplever at det er et større samarbeid enn rådgiverne opplever. Her kan det ha betydning hvor de ulike rådgiverne har sine oppgaver, om det er på yrkesfag eller studieforberedende utdanningsprogram, og hvorvidt de er sosialpedagogiske rådgivere eller utdannings- og yrkesrådgivere. Rådgivingstjenesten og nettverksrådgivere På spørsmål om i hvilken grad man oppfatter at nettverksrådgiver bidrar til samarbeidet mellom skoleslagene og andre aktører, så svarer oppimot 90 % av rådgiverne at de gjør det i stor grad. Flertallet av lederne støtter opp om dette. Med tanke på egen skole, hvor enig er du i følgende utsagn? Nettverksrådgiver bidrar til samarbeidet mellom skoleslagene og andre aktører Gjennomsnitt: 4,86 4,33-0,52 I 2014 gjennomførte Buskerud kommunerevisjon en revisjon av rådgivingstjenesten i Buskerud fylkeskommune. En av anbefalingene i revisjonsrapporten, var «å styrke tverrfaglig samarbeid og fokus på sammenhenger med andre tjenester for å kunne gi helhetlige løsninger (helsesøster)» (s 24). I undersøkelsen den gang kom det fram «behov for tverrfaglig jobbing, 11

12 f. eks mot PPT, samt ønske om styrking av andre områder, slik som for eksempel helsesøster (kommunal tjeneste)» (s II). Når vi ser på dette i denne undersøkelsen, sier 94 % av rådgiverne som det er aktuelt for, at de i stor grad samarbeider med PPT. 83 % av rådgiverne det er aktuelt for, oppgir at de er svært enig/helt enig i at de samarbeider med helsesøster. I etterkant av revisjonen av rådgivingstjenesten har fylkeskommunen inngått samarbeid med Drammen kommune om økt helsesøsterressurs på de videregående skolene, og det er bevilget midler til skolehelsetjenesten, slik at de kan utvikle prosjekter som hjelper ungdom som sliter. Samarbeid og forankring av rådgiverarbeidet på skolene. Skolene skal arbeide systematisk og helhetlig for å sikre at rådgivningstilbudet blir tilfredsstillende, dette presiseres i paragraf 22-4 annet ledd i forskriften til opplæringsloven. Det er her ikke sagt noe om hva som ligger i dette kravet, men i kommentarer til paragrafteksten skrives det at det må være klart at dette stiller krav til planverk og en systematikk i oppfølgingen av rådgivningstilbudet på skolen. Undersøkelsen i Buskerud viser at på de aller fleste videregående skolene er rådgivingstjenesten godt forankret i skolenes overordnede planer. Rådgivingstjenesten er godt forankret i skolenes overordnede planer: Gjennomsnitt: 5,17 5,44 0,27 De fleste rådgiverne (80 %) er også godt fornøyd med at skolene jobber helhetlig rundt rådgivingstjenesten og at de ulike delene av rådgivingstjenesten er godt samordnet på skolen. Resultatet av svarene fra skolenes ledelse, støtter resultatet fra rådgiverne på dette punktet. Skolen tenker helhetlig rundt rådgivingstjenesten: Gjennomsnitt: 4,86 5,47 0,61 I spørreundersøkelsen er det også et eget spørsmål om respondentene anser lov og forskrift som viktig i den daglige arbeidssituasjonen innen sosialpedagogisk rådgiving? Mens alle (10) av rektorer og/eller avdelingsledere anser dette som viktig, svarer bare 81% av rådgiverne bekreftende på om lov og forskrift er viktig. Det kan da tyde på at det sosialpedagogiske arbeidet som gjøres i skolene, ikke er like godt forankret i forskriftene på alle de videregående skolene. 12

13 Hvor enig er du i følgende utsagn? Lover og forskrifter er viktig i rådgivers daglige arbeidssituasjon med sosialpedagogisk rådgiving: Rådgivere: Skoleledere: % 16% 24% 41% % 13% 44% Gjennomsnitt: 4,91 5,00 0,09 Vi ser at avviket mellom rådgiver og rektorer er lite, men av tabellene kan vi lese at det er stor spredning på svarene, særlig hos rådgiverne. Dokumentasjon av sosialpedagogisk rådgivingsarbeid Det har ved flere anledninger de siste årene kommet fram at rådgiverne i Buskerud savner et godt system for å kunne dokumentere det sosialpedagogiske arbeidet de gjør. I dag skal rådgiverne bruke arkivsystemet ephorte og dette gjøres bare i noen grad på de fleste skolene, EPhorte er et system som er omfattende og lite egnet til å registrere sosialpedagogisk veiledning og hjelp. Noen av skolene har derfor selv laget et mer hensiktsmessig system som de bruker til dette arbeidet, men man kan stille spørsmål om disse tilfredsstiller det personvernet den enkelte elev har krav på i forhold til registrering av personlige forhold. I følge forskriftene 22 2 kan sosialpedagogisk rådgivingsarbeid omfatte både personlige, emosjonelle og sosiale problemer hos enkelt elev, så mye av dette vil være sensitive opplysninger, som bør behandles med stor varsomhet. Svarene i undersøkelsen viser at mange rådgivere i Buskerud ikke synes at de har et godt nok system for dokumentasjon for det systematiske rådgivningsarbeidet som gjøres for den enkelte elev. Det er da mulig de refererer til skolens eget «hjemmelaget» system, for disse fungerer bra i forhold til å kunne dokumentere det de har gjennomført av arbeid i forhold til hver enkelt elev. Et bedre og mer hensiktsmessig dokumentasjonssystem bør kjøpes eller lages for det sosialpedagogiske rådgiverarbeidet, som gjøres på de videregående skolene. Buskerud bør jobbe videre med å finne en god løsning på dette behovet. 13

14 Hvor enig er du i følgende utsagn? Skolen har et godt system for dokumentasjon av sosialpedagogisk arbeid: Rådgivere: Skoleledere: % 1 1 3% 14% 16% % 13% 2 Gjennomsnitt: 4,05 4,50 0,45 Vi ser at det er noe avvik mellom rektorer og rådgivere, og vi ser også av tabellene at det er stor spredning på svarene, spesielt hos rådgiverne. Rådgivernes kompetanse I forskrift til opplæringslova 22.3 går det fram at begge former for rådgivning i grunnopplæringen skal utføres av personer med relevant kompetanse. Det finnes ingen lovfestede krav til hva denne kompetansen skal bestå av, men i 2009 kom Utdanningsdirektoratet med veiledende kompetansekriterier for rådgivere i skolen. I henhold til disse kriteriene bør rådgiverne ha rådgiverrelevant utdanning tilsvarende 60 studiepoeng, hvorav 30 er direkte relatert til sosialrådgiving eller utdannings- og yrkesrådgiving. Utdanningsdirektoratet går i sine veiledende kriterier langt i retning av å formulere en instruks for rådgiverarbeidet, der rådgiver forventes å ivareta omfattende og varierte oppgaver både på individ- og systemnivå. Det er imidlertid opp til den lokale skoleeier å avgjøre hvordan de veiledende kompetansekravene og kriteriene skal tolkes og gjennomføres. Buskerud fylkeskommune var tidlig ute med å legge føringer for at rådgivere i videregående skole skulle ha rådgiverfaglig utdanning. Alt i 1998 ble det fattet politisk vedtak om at rådgivere skulle ha minst 30 studiepoeng. Denne satsningen på relevant utdanning gjenspeiles i kompetansenivået til rådgiverne i undersøkelsen. Av rådgiverne som har svart oppgir bare 3% at de ikke har rådgiverfaglig utdanning fra universitet- eller høyskole. 67 % av respondentene har mellom 30 og 90 studiepoeng innen rådgivingsfeltet og er i gang med masterstudier. 24 % oppgir at de har annen relevant 14

15 utdanning. Av kommentarfeltet går det fram at annen utdanning eksempelvis kan være bachelorgrader innenfor barnevern og sosialt arbeid, mastergrader i helsefremmede arbeid, yrkespedagogikk og sosialt arbeid, samt utdanning innen tilgrensede fagområder som psykologi, pedagogikk, Appreciative Inquiry og coaching. Jeg har gjennomført høyere rådgiverfaglig utdanning tilsvarende I NOU 2016:7 Norge i omstilling - karriereveiledning for individ og samfunn, anbefaler utvalget å lovfeste kompetansekrav til karriereveiledere i grunnopplæringen. Utvalget fremmer forslag om minimum 60 studiepoeng karrierefaglig utdanning, med utvidelse til krav om mastergrad på sikt. Dersom denne anbefalingen tas til følge, vil det være behov for et kompetanseløft for å innfri nye krav. Buskerud fylkeskommune har gjennom sitt samarbeid med Høgskolen i Sørøst-Norge lagt til rette for at både videreutdanningstilbud og masterutdanning innen karriereveiledningsfeltet er tilgjengelig for rådgiverne i fylket, og er således godt rustet for en eventuell fremtidig skjerping av kompetansekrav. Av respondentene i undersøkelsen er det imidlertid ikke mange som er i gang med studier på dette nivået på det nåværende tidspunkt. Det er i denne sammenheng verdt å merke seg at 68% av respondentene jobber i sammensatte stillinger, der karriereveiledning kombineres med sosialrådgiving. Videre er det fortsatt en utbredt praksis at rådgiverstillingene i grunnopplæringen er deltidsstillinger, som gjerne kombineres med lærerarbeid eller annet pedagogiske arbeid på skolen. Karriereveiledningen utgjør dermed for mange av rådgiverne bare en mindre del av stillingen. I en slik situasjon vil masterstudier være krevende å gjennomføre, og vil forutsette god tilrettelegging fra skoleeier som arbeidsgiver. 15

16 Kompetansehevingsbehov og kvalitet i tjenesten Undersøkelsen viser at både rådgivere og skoleledere rangerer kompetanseheving som viktig for å oppnå kvalitet i både karriereveiledning og sosialpedagogisk rådgiving. Det er liten variasjon i svarene for de to ulike gruppene vedrørende sammenhengen mellom kvalitet og kompetanseheving for begge rådgivingsfelt. På spørsmål om rådgiverne har tid og rom til å drive faglig utvikling i sin stilling, fordeler svarene seg imidlertid ulikt mellom rådgiverne og lederne. Det er flere av lederne som mener at rådgiverne har tid og rom for faglig utvikling, enn det er blant rådgiverne. Samtidig er det en større andel rådgivere, 19 %, enn ledere, 13 %, som gir mulighetene for faglig oppdatering i stillingen toppscore. 38 % av rådgiverne, mot 12 % av skolelederne, mener at rådgiverne har svært liten tid og mulighet for faglig oppdatering. Det er stor spredning i rådgivernes svar på dette spørsmålet, noe som kan tyde på at det kan være variasjoner i vilkårene for arbeid med faglig oppdatering mellom ulike rådgiverstillinger og/eller videregående skoler i fylket. Innledningsvis har vi sett at rådgiverstillingene i denne undersøkelsen er sammensatt på flere ulike måter, og kan ha uklare grenser mot andre fagfelt. I tillegg er det store forskjeller i hvor stor stillingsprosenten er. Slike ulikheter i rammefaktorene for rådgiverstillingen vil også kunne påvirke hvor mye tid og mulighet den enkelte rådgiver har til faglig oppdatering i sin stilling. I hvor stor grad er du enig i følgende utsagn på områder som omhandler kompetanseheving for rådgivere Rådgiverne har tid og mulighet for faglig oppdatering Rådgivere: Skoleledere: % 27% % 11% 11% 6% 6% 13% Ikke aktuelt Gjennomsnitt: 3,46 4,06 0,60 16

17 Rådgiverrollen er i endring. I 2015 publiserte SINTEF, NTNU og IRIS en rapport basert på et kvalitativt forskningsprosjekt om rådgiverrollen på tvers av flere fylker. Rådgiverne i undersøkelsen er jevnt over godt utdannet, men uttrykker likevel at de trenger kompetanseheving for å mestre en stilling som er i rask utvikling. «Rådgiverrollen er ( ) en rolle i endring, i en skole og et samfunn i endring. Den nye rådgiverrollen arbeider på både individ og systemnivå. Rådgiver er personlig veileder, system- og nettverksbygger, informasjonsinnhenter og informasjonsformidler.» (SINTEF 2015 s 117) Rådgivere i skolen forventes å håndtere elever med komplekse psykososiale utfordringer, forebygge frafall, sikre et godt læringsmiljø og holde seg oppdatert om yrkes- og utdanningsveier nasjonalt og internasjonalt i et arbeidsmarked som aldri har endret seg raskere. I undersøkelsen i Buskerud ble både rådgivere og ledere derfor bedt om å vurdere behovet for kompetanseheving både på karriereveiledningsfeltet og innenfor sosialpedagogisk rådgiving. Begge grupper angir at det er behov for kompetanseheving innen begge felt. Rådgiverne angir imidlertid et noe større kompetanehevingsbehov på begge felt enn lederne som ble spurt. I hvor stor grad er du enig i følgende utsagn på områder som omhandler kompetanseheving for rådgivere: På vår skole har vi stort behov for kompetanseheving innen karriereveiledning Rådgivere: Skoleledere: % 27% 1 31% 1 3% 14% 14% 11% 1 6% 2 6% 6% 6% Ikke aktuelt Gjennomsnitt: 4,00 3,27-0,73 17

18 I hvor stor grad er du enig i følgende utsagn på områder som omhandler kompetanseheving for rådgivere: På vår skole har vi stort behov for kompetanseheving innen sosialpedagogisk rådgiving Rådgivere: Skoleledere: % % 14% 14% 14% % 2 6% Ikke aktuelt Gjennomsnitt: 3,97 3,47-0,51 Kompetansehevingstiltak Det er skoleeiers ansvar å påse at rådgiverne i grunnopplæringen har tilstrekkelig kompetanse til å utføre de lovpålagte oppgavene på en god måte. Dette er nedfelt i forskrift til opplæringslova Buskerud fylkeskommune bidrar til kompetansefremmede tiltak for rådgiverne på flere måter. Hvert år arrangerer rådgiverkoordinator og nettverksrådgivere i samarbeid med utdanningsavdelingen flere fagsamlinger med interne og eksterne foredragsholdere, der relevante problemstillinger, gode verktøy og faglig utvikling på feltet er tema. Flere av disse samlingene er også åpne for rådgivere i ungdomsskolen, for å sikre helhet og kvalitet i tilbudet på tvers av skoleslag. Dette gjelder også ordningen Hospitering i bedrift for rådgivere, som arrangeres årlig for å styrke kompetansen om lokalt næringsliv. Fylkeskommunen har i tillegg støttet utvikling og gjennomføring av foreldrekurs for heve kompetansen hos elevenes foresatte. Ut over sine egne kompetansehevingstiltak, bidrar fylkeskommunen til å muliggjøre deltakelse på eksterne kurs og konferanser gjennom ulike støtteordninger, både nasjonalt og internasjonalt. Videre har fylkeskommunen i en årrekke samarbeidet tett med Høgskolen i Sørøst-Norge om ulike etterutdanningstilbud, og bistått høgskolen på vei til en etablering av Master i karriereveiledning. I undersøkelsen ble rådgiverne bedt om å vurdere nytteverdien av et utvalg av disse tiltakene. Svarene følger under. Rektorer og ledere støtter i stor grad rådgivernes syn, med noe ulik vekting. 18

19 Følgende tiltak bidrar til kompetanseheving for mitt rådgiverarbeid: Svar fra rådgivere: Fylkets rådgiversamlinger 3 Videreutdanning % 27% % 38% 3% 11% 3% 3% 14% 11% 11% Svar fra rådgivere: Eksterne kurs og seminarer Hospitering i bedrift % % 14% 32% 1 1 8% 8% 16% 8% 14% 27% 19

20 Kompetanseheving gjennom nettverksarbeid I den overnevnte rapporten fra SINTEF, NTNU og IRIS i 2015, understrekes betydningen av nettverk på tvers av skoler for rådgivernes kompetanseheving og rolleforståelse. Nettverkene er viktige tolkningsfelleskap og arenaer for erfaringsdeling, som er av sentral betydning for den samlede kompetansen på rådgivingsfeltet. I Buskerud har rådgiverne i en årrekke samarbeidet i nettverk på tvers av skoleslag og etater. Etter et politisk vedtak i 2008 ble det tilsatt regionale nettverksrådgivere i Buskerud i 2009, og de eksisterende rådgivernettverkene ble formalisert. Rådgivernettverkene ledes av nettverksrådgivere, og bidrar til informasjonsdeling og erfaringsutveksling i tillegg til samarbeid på tvers av skoleslag og sektorer, da de er åpne for rådgivere i ungdomsskolen, PPOT, voksenopplæring, karrieresentre m.fl. Av undersøkelsen går det fram at både rådgivere og ledere opplever at nettverkene er en arena for kompetanseheving, så vel som samarbeid. I hvor stor grad er du enig i følgende utsagn på områder som omhandler kompetanseheving for rådgivere: Rådgivernettverkene bidrar til kompetanseheving Rådgivere: 3 Skoleledere: % 3 24% % 2 11% 13% Gjennomsnitt: 4,11 4,38 0,26 20

21 På hvilke områder er det størst behov for kompetanseheving? I undersøkelsen ble rådgiverne bedt om å angi kompetansehevingsbehov på utvalgte områder knyttet opp mot de føringer som er lagt for rådgivers arbeid i lov og forskrift, samt i NOU 2016:7. Nesten alle rådgiverne i undersøkelsen (87%) rapporterer at de har et stort behov for kompetanseheving innen veiledning av minoritetsspråklige elever. Deretter rangeres kompetanseheving innen spørsmål rettet mot rusproblematikk, psykososiale utfordringer, psykisk helse og oppdatert kunnskap om arbeidslivet lokalt og nasjonalt som viktige satsingsfelt. Disse vektes veldig likt av rådgiverne i undersøkelsen. Mellom 60 og 70 prosent av rådgiverne oppgir også at de har stort behov for kompetanseheving innen veiledningsteori og metodikk, samarbeid med eksterne instanser, digital karriereveiledning og mulighet for å tilegne seg oppdatert kunnskap om yrkes- og utdanningsveier internasjonalt, mens litt i overkant av 5 ønsker seg oppdatert kunnskap om høyere utdanning og samarbeid med foresatte i karriereveiledning. Avgrensing av roller. Et tydelig flertall av respondentene i undersøkelsen har kombinert rådgiverstilling dvs. at de er både yrkes- og utdanningsrådgivere og sosialpedagogiske rådgivere. Mange rådgivere har flere roller ved skolen de arbeider. En del har 100 % rådgiverstilling, men svært mange har andre oppgaver i sin stilling i tillegg til å være rådgivere. Av de rådgiverne som ikke har 10 rådgiverstilling har de aller fleste undervisningsstilling i tillegg. Hvilken type rådgivning er innenfor dine arbeidsoppgaver? % 2 1 Yrkes- og utdanningsrådgivning 14% Sosialpedagogisk rådgiving Kombinert rådgiverstilling Erfaringer har tidligere vist at det kan være vanskelig å skille oppgavene som ligger i sosialpedagogiske rådgivning og oppgavene som skolenes spesialpedagogiske koordinator innehar. Respondentene i denne undersøkelsen har ikke nødvendigvis begge roller ved sin skole men gir et tydelig uttrykk for at disse rollene ikke er tydelig avgrenset mot hverandre. Dette understøttes av kommentarer fra rådgiverne som etterlyser bedre strukturer for å skille arbeid med faglig tilrettelegging, sosialpedagogiske rådgivningsoppgaver og 21

22 spesialpedagogiske oppgaver. Det etterlyses videre en tydeligere avklaring av roller, ansvar og klarere forventninger til hva sosialpedagogisk arbeid skal være. Når svarene fra rådgiverne sammenlignes med svarene fra skolelederne fremgår det at skolelederne oppfatter at rollen som sosialrådgiver er tydeligere avgrenset mot rollen som spesialpedagogikk-koordinator, enn det rådgiveren opplever at den er. Det er svært stor spredning i svarene, både hos rådgivere og skolelederne. Hvor enig er du i følgende utsagn? Rollen som sosialrådgiver ved min skole er tydelig avgrenset mot rollen som spesialpedagogikk-koordinator Rådgivere: 3 Skoleledere: % 16% 14% 24% 8% 16% 11% 1 13% 13% 6% Ikke aktuelt Gjennomsnitt: 3,58 4,46 0,89 Tidsressurs. Diskusjon rundt rådgivernes tidsressurs er et gjennomgangstema når tilgjengelighet og kvalitet i rådgivningen diskuteres. I denne undersøkelsen ble rådgiverne bl. a spurt om hvorvidt større tidsressurs er en viktig faktor for å heve kvaliteten i rådgivningsarbeidet (både den sosialpedagogiske rådgivningen og yrkes- og utdanningsrådgivningen). Svarene i undersøkelsen gir et klart signal om at større tidsressurs er en viktig faktor for å heve kvaliteten i både den sosialpedagogiske rådgivingen og yrkes- og utdanningsrådgivningen. Det er imidlertid verdt å merke seg at det kan oppfattes et skille mellom rådgiverne og skolelederne i tilbakemeldingen på dette spørsmålet. Skolelederne ser jevnt over ut til å mene at økt tidsressurs ikke i like sterk grad er en viktig faktor for å heve kvaliteten i rådgivningen. Som nevnt gir rådgiverne et klart uttrykk for at økt tidsressurs er nødvendig for å heve kvaliteten, mens skolelederne ser ut til å legge hovedvekt på kompetanseheving og samarbeid. 22

23 I Buskerud kommunerevisjons om rådgivingstjenesten, 2014, står det at «Mangel på tid er en kritisk faktor ut fra rådgivernes svar» (s. 19). Revisjonen konkluderer med at det er et stort forbedringspotensial når det gjelder veiledning og informasjon, og sier at den skolen som har fått ekstra ressurser og har prioritert området, scorer best. Responsen fra rådgiverne i denne undersøkelsen samsvarer således med funnene i revisjonen av rådgivingstjenesten. Ressursbestemmelsen om tid til rådgivning finnes i særavtalene om leseplikten og tidsressurs i henholdsvis grunnskolen og videregående skole. Avtalene fastsetter tid til rådgiverfunksjonen ved at rådgiverne har færre undervisningstimer enn øvrige lærere. Bestemmelsen ble fastsatt i 2006 og har siden forblitt uendret. «Skolen eller skoleeier kan bruke større ressurser på rådgivningstjenesten enn det normen tilsier» (NOU 2009:18 s.100) Som skoleeier har Buskerud fylkeskommune hevet ressursen til rådgiving 3 ganger siden NOU 2016:7 fremhever at «ressursen har vært stort sett uforandret over mange år, mens rådgiverne har blitt tildelt stadig flere oppgaver» (NOU 2016:7 s.144), og videre at knapp ressurs til rådgivningsfunksjonen er den første og viktigste tilbakemeldingen forskere får fra skolene når de studerer rådgivningen i grunnopplæringen (ibid). Resultatene i denne undersøkelsen bekrefter dette, der behovet for en økt tidsressurs i rådgivningen er en gjennomgående tilbakemelding fra respondentene. Rådgiverne opplever å ha for liten tid til å gjennomføre veiledning på en god og tilfredsstillende måte, og de oppgir at de mangler tid til grundig oppfølging av de elevene som har behov for dette. Rådgiverne oppgir selv at mangel på tid går ut over tilgjengelighet for både elever og lærere, samarbeid og kompetanseheving. Flere oppgir også at økt ressurs til rådgivningstjenesten vil være en effektiv forebygging av frafall i videregående opplæring. Avviket mellom rådgivernes og skoleledernes syn på mangel på ressurs er stort, men begge parter gir uttrykk for at økt tidsressurs er viktig, for både sosialpedagogisk rådgiving og karriereveiledning. 23

24 Hvor viktig mener du følgende punkter er for å heve kvaliteten i det sosialpedagogiske arbeidet ved skolen? Større tidsressurs Rådgivere: 8 Skoleledere: % 16% 68% 8% % 13% 6% Ikke aktuelt Gjennomsnitt: 5,65 4,56-1,08 24

25 Hva mener du er viktig for å heve kvaliteten i yrkes- og utdanningsrådgivningen/karriereveiledningen Større tidsressurs Rådgivere: 7 Skoleledere: % 3% 14% 6 16% % 13% 31% 2 6% Gjennomsnitt: 5,65 4,40-1,25 Bruk av digitale hjelpemidler og verktøy i veiledningen Retten til nødvendig rådgiving innebærer blant annet at eleven har rett til opplæring i å finne og orientere seg i informasjon og i bruk av veiledningsverktøy ( 22.3) I undersøkelsen i Buskerud ble rådgiverne spurt om i hvilken grad de og elevene benytter ulike nettsteder i rådgivingen. Utdanning.no er nettstedet som brukes i størst grad, 89 % sier at de bruker det i stor grad. Vilbli.no følger tett på, 86 % bruker det i stor grad og 51 % gir det høyeste score. Samordnaopptak.no, tautdanning.no og karrierebuskerud.no følger på de neste plassene. Ansa.no brukes i stor grad av 46 %. 25

26 I hvilken grad benytter du og elevene disse nettstedene i rådgivingen? Utdanning.no % 49% 8% 8% 3% Ikke aktuelt Rådgiverne ble også spurt om i hvilken grad de bruker ulike digitale verktøy i rådgivingen. Undersøkelsen viser at digitale verktøy i liten grad blir benyttet i rådgivingen. Det ble spesifikt spurt om Elevtjenesten.no, WIE, Min utviklingsplan, VIP24 og verktøy på utdanning.no. 43 % sier at de bruker verktøy på utdanning.no i stor grad, men det er også 46 % som sier at de bruker det i ingen grad/det er ikke aktuelt. Det er 18 % som bruker elevtjenesten.no og WIE, mens det er 8 % som bruker Min utviklingsplan og VIP24 i stor grad. Rådgiverne kunne legge inn kommentarer i forhold til bruk av nettsteder og digitale verktøy i rådgivingen. Mange av kommentarene går på manglende tilgang til verktøyene, kompetanse i forhold til bruk, og ikke minst at bruk av digitale verktøy er tidkrevende. Flere sier at de velger å bruke ressursen de har til samtaler med elevene og gruppeveiledning, framfor digitale verktøy. Flere sier også at rådgiverne ved de videregående skolene bør ha tilgang til de samme verktøyene, og at lisenser bør betales av fylket. 26

27 Referanser Forskrift til Opplæringslova S. Nordal, T. Buland og I. H. Mathiesen (2015): Rådgiverrollen mellom tidstyv og grunnleggende ferdighet. Trondheim og Stavanger: SINTEF, NTNU, IRIS NOU 2016: 7 «Norge i omstilling karriereveiledning for individ og samfunn» Buskerud kommunerevisjon (2014): Rådgivingstjenestene i Buskerud fylkeskommune T. Buland, I. H. Mathiesen, B. E. Aaslid, H. Haugsbakken, B. Bungum og S. Mordal (2011): På vei mot framtida men i ulik fart? Sluttrapport fra evaluering av skolen rådgiving UNG DATA: Ung i Buskerud 2017 Forsidebildet er hentet fra 27