Samarbeidsavtalene om folkehelsearbeid

Transkript

1 Samarbeidsavtalene om folkehelsearbeid Bakgrunn Nordland fylkeskommune starter høsten 0 prosessen med å revidere samarbeidsavtalene med kommunene om folkehelsearbeidet. I den anledning gjennomførte Folkehelseavdelingen en spørreundersøkelse blant rådmenn og folkehelsekoordinatorer (eventuelt annen kontaktperson) i kommunene i Nordland. Formålet med undersøkelsen var å skaffe kunnskap om hvordan samarbeidet har fungert så langt, og hvordan de nye avtalene bør utformes for å styrke det helsefremmende arbeidet i kommunene. Svarene på undersøkelsen vil bli brukt som grunnlag for videre samtaler med kommunene høsten 0. Gjennomføring Undersøkelsen ble gjennomført i perioden. august til. september 0. Den var varslet i brev datert.0. vedrørende oppsigelse av gjeldende avtale. Invitasjon til å delta ble sendt til alle rådmenn og folkehelsekoordinatorer i fylket (eventuelt annen kontaktperson). Det ble sendt totalt påminnelser for å øke svarprosenten. Undersøkelsen var ikke-anonym, men det vil ikke offentliggjøres informasjon som kan knyttes til enkeltpersoner eller -kommuner. Resultater Denne rapporten presenterer svarene fra respondenter i 9 av de 0 kommunene som har inngått samarbeidsavtale med fylkeskommunen om folkehelsearbeid. Av de 0 som svarte at undersøkelsen er svart av er det to kommuneoverleger, fire kommunalsjefer, og fire andre administrative ledere. Undersøkelsen er besvart av: Antall Totalt På alle spørsmål med svaralternativer ble respondentene bedt om å svare på en skala fra til der er dårligst og er best. I tillegg var det mulig å svare på alle spørsmål. Se tabell-/figurtekst for definisjon av skalaen på det enkelte spørsmål.

2 Antall Interne forhold De fleste respondentene svarer at både politisk engasjement og administrative ledelses engasjement er viktig for å lykkes med folkehelsearbeidet i kommunen. 0 av respondentene svarer eller. Også når det gjelder eksterne tilskudd, samarbeid med frivillig sektor og folkehelseloven svarer de fleste eller, men mange svarer også midt på skalaen ( og ) på dette spørsmålet. I åpne kommentarer til dette spørsmålet er det også særlig politisk engasjement og administrativt engasjement som vektlegges som viktig. Dette trekkes fram av flere, for eksempel sier en folkehelsekoordinator: «For at forebyggende arbeid skal prioriteres er det imperativt at det «eies» av administrativ og politisk ledelse». Andre tema som nevnes i kommentarfelt er kompetanse/fagpersonell, forståelse, økonomi og ildsjeler. Svarfordeling (antall) på spørsmålet: Hvor viktig er følgende faktorer for å lykkes med folkehelsearbeidet i din kommune? Svar på en skala fra til der er "Uten betydning" og er "Svært viktig". Politisk engasjement Administrativ ledelses engasjement Samarbeid med frivillig sektor Eksterne tilskudd Folkehelseloven Totalt Nærmere 9 av respondentene mener at stillingsressurs for koordinering av folkehelsearbeidet i kommunen i stor grad er en forutsetning for å lykkes med folkehelsearbeidet. Hele 8 av respondentene svarer eller på dette spørsmålet. Svarfordeling (antall) på spørsmålet: I hvilken grad er stillingsressurs for koordinering av folkehelsearbeidet i kommunen en forutsetning for å lykkes med utvikling av folkehelsearbeidet? Svar på en skala fra til der er "Ingen grad" og er "Svært stor grad"

3 I kommentarfeltet sier en av respondentene at «Koordinatorstillingen er ikke så sterkt knyttet til etatsgrenser og letter samarbeidet mellom etatene». Andre trekker fram at engasjement, hvordan kommunen er organisert og hvor langt man er kommet med arbeidet er viktig, så kommentarene viser et litt mer nyansert bilde. «Det kreves langt mer enn en stillingsressurs for å lykkes!». Det er svært liten forskjell i svarfordelingen mellom rådmenn, folkehelsekoordinatorer og andre på dette spørsmålet. Prosentvis svarfordeling på spørsmålet: I hvilken grad er stillingsressurs for koordinering av folkehelsearbeidet i kommunen en forutsetning for å lykkes med utvikling av folkehelsearbeidet? Svar på en skala fra til der er "Ingen grad" og er "Svært stor grad". Etter respondentens tittel. 0 8 Eksterne forhold På spørsmål om hvor viktig ulike offentlige myndigheter eller aktører har vært for utviklingen av folkehelsearbeidet kommer fylkeskommunen betydelig bedre ut enn de andre aktørene. Her svarte hele av respondentene (8) eller. På vurderingen av de andre aktørene (andre kommuner, regionråd, fylkesmannen, helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet) svarer de fleste midt på skalaen ( og ). Svarfordeling (antall) på spørsmålet: Hvor viktig har følgende offentlige myndigheter/aktører vært for utviklingen av folkehelsearbeidet i din kommune? Svar på en skala fra til der er "Uten betydning" og er "Svært viktig". Andre kommuner Regionråd Fylkeskommunen Fylkesmannen Helsedirektoratet Helse- og omsorgsdepartementet Totalt

4 Antall I tillegg til fylkeskommunen trekker flere fram friluftsrådene som viktige samarbeidsaktører i kommentarfeltet. «Tips og hjelp fra Friluftsrådet har vært svært viktig i vår kommune». I tillegg nevnes koordinatornettverk. Svarfordelingen på dette spørsmålet er noe forskjellig mellom rådmenn og folkehelsekoordinatorer/annen: Rådmennene gir fylkeskommunen noe lavere score. Prosentvis svarfordeling på spørsmålet: Hvor viktig har fylkeskommunen vært for utviklingen av folkehelsearbeidet i din kommune? Svar på en skala fra til der er "Uten betydning" og er "Svært viktig". Etter respondentens tittel. 0 8 Samarbeidsavtalen med fylkeskommunen 0 av respondentene (7 %) rapporterer at samarbeidsavtalen med fylkeskommunen i stor grad har bidratt til å videreutvikle folkehelsearbeidet i kommunen (svarte eller på dette spørsmålet). Svarfordeling (antall) på spørsmålet: I hvilken grad har samarbeidsavtalen med fylkeskommunen bidratt til å videreutvikle folkehelsearbeidet i kommunen? Svar på en skala fra til der er "Ingen grad" og er "Svært stor grad"

5 Antall I kommentarfeltet er det flere som trekker fram og utdyper betydningen av samarbeidsavtalen. Eksempler på kommentarer er at avtalen kan «holde fokuset oppe», er «fundamentet for arbeidet i kommunen», «virker forpliktende», «har bidratt til å sette folkehelsearbeid på agendaen i kommunen», og «gjør at kommunen har fokus på mer enn fysisk aktivitet». En av respondentene skriver at «Det er dette «spleiselaget» med fylkeskommunen som har gjort det mulig at vi som en liten kommune har mulighet til å kunne drive et systematisk arbeid med folkehelsearbeid». På dette temaet er det små forskjeller i svarfordelingen mellom folkehelsekoordinatorer, rådmenn og andre. Prosentvis svarfordeling på spørsmålet: I hvilken grad har samarbeidsavtalen med fylkeskommunen bidratt til å videreutvikle folkehelsearbeidet i kommunen? Svar på en skala fra til der er "Ingen grad" og er "Svært stor grad". Etter respondentens tittel. 0 8 Respondentene er tydelige på at tilskuddet var/er viktig for etablering og for opprettholdelse av koordinatorstillingen. 9 % svarte eller på dette spørsmålet. Noen få svarte eller "", mens ingen brukte den nederste delen av skalaen. Svarfordeling (antall) på spørsmålet: Hvor viktig var/er avtaletilskuddet for: Svar på en skala fra til der er "Uten betydning" og er "Svært viktig" Etablering av koordinatorstillingen Opprettholdelse av koordinatorstillingen

6 I utdypende kommentarer er folkehelsekoordinatorene tydelige på at tilskuddet har vært viktig for etablering og for opprettholdelse av koordinatorstillingen. Flere nevner at stillingen står utsatt til. «Hvis tilskuddet forsvinner er signalene at kommunen ikke har mulighet til å prioritere egen stillingsressurs». En høyere andel av folkehelsekoordinatorene svarte på dette spørsmålet, men hvis man ser på andelen som svarte eller er det små forskjeller i svarfordelingen mellom folkehelsekoordinatorer, rådmenn og andre. Prosentvis svarfordeling på spørsmålet: Hvor viktig var/er avtaletilskuddet for etablering av koordinatorstillingen? Svar på en skala fra til der er "Uten betydning" og er "Svært viktig". Etter respondentens tittel. 0 8 Prosentvis svarfordeling på spørsmålet: Hvor viktig var/er avtaletilskuddet for opprettholdelse av koordinatorstillingen? Svar på en skala fra til der er "Uten betydning" og er "Svært viktig". Etter respondentens tittel. 0 8

7 Antall Fylkeskommunens støtte og oppfølging På spørsmålene om hvor god fylkeskommunens støtte og oppfølging på ulike områder har vært hadde svarene mer spredning. Her svarte de fleste eller. På dette spørsmålet var det også en betydelig andel som hadde svart "", noe som sannsynligvis har sammenheng med at flere er nye i stillingen og ikke har opparbeidet seg erfaring på disse områdene, og at mange av disse områdene retter seg mot folkehelsekoordinatorer eller annet fagpersonell i kommunene. I åpne kommentarer nevner folkehelsekoordinatorer at «Vi får alltid hjelp når vi spør», og at «Det er veldig viktig å ha fagpersoner å spørre når vi sitter "alene" rundt i kommunene». Koordinatorene gir i hovedsak gode tilbakemeldinger på fylkeskommunens støtte og oppfølging: «Fylkeskommunen er alltid tilgjengelig for råd og veiledning. Dette har stor betydning i det daglige arbeidet». Men en respondent nevner at han «Savner nettverk og faglig påfyll». Svarfordeling (antall) på spørsmålet: Hvordan vurderer du fylkeskommunens støtte og oppfølging på følgende områder: Svar på en skala fra til der er "Svært dårlig" og er "Svært god". Årlige oppfølgingsmøter knyttet til samarbeidsavtalen Konferanser Temakurs Tilskudd til tiltak veiledning og rådgivning Totalt De fleste respondentene er i stor grad enige i påstandene om at fylkeskommunen har bidratt med økt kunnskap om folkehelseutfordringene og økt kompetanse om folkehelsearbeidet. Omtrent 8 hadde svart eller på disse to spørsmålene. Svarfordeling (antall) på spørsmålet: Fylkeskommunen har bidratt til: Svar på en skala fra til der er "Helt uenig" og er "Helt enig" Økt kunnskap om folkehelseutfordringene Økt kompetanse om folkehelsearbeidet 7

8 En høyere andel av folkehelsekoordinatorene svarte på disse spørsmålene, men hvis man ser på andelen som svarte eller er det små forskjeller i svarfordelingen mellom folkehelsekoordinatorer, rådmenn og andre. Prosentvis svarfordeling på spørsmålet: Fylkeskommunen har bidratt til økt kunnskap om folkehelseutfordringene: Svar på en skala fra til der er "Helt uenig" og er "Helt enig". Etter respondentens tittel. 0 8 Prosentvis svarfordeling på spørsmålet: Fylkeskommunen har bidratt til økt kompetanse om folkehelsearbeidet: Svar på en skala fra til der er "Helt uenig" og er "Helt enig". Etter respondentens tittel. 0 8 Innspill til kommende samarbeidsavtale Undersøkelsen ble avsluttet med et åpent spørsmål: Hvordan kan kommende samarbeidsavtale fremme utvikling av et bredt anlagt folkehelsearbeid i kommunen i tråd med folkehelselovens kap. (om kommunens ansvar, oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer, mål og planlegging, tiltak)? Beskriv også temaer som bør tas opp i møte mellom kommunen og fylkeskommunen høsten 0. 8

9 Her presenteres først innspill til kommende samarbeidsavtale. Det var i mange fellestrekk i kommentarer fra rådmenn, folkehelsekoordinatorer og respondenter med annen funksjon. - Mange trekker fram behov for forventningsavklaringer; «hvem gjør hva og hvor skal lista ligge». «Kommunen må formidle hva kommunen trenger bistand til innen folkehelsearbeid. Fylkeskommunen må formidle hva fylkeskommunen kan bistå med. Avtalen må være konkret. Avtalen må forplikte partene». «Arbeidet med avtalen må være tuftet på innspill fra begge parter og ivareta begge partenes behov.» - Mange nevner også behovet for mer fokus på tverrsektoriell forankring av folkehelsearbeidet. En av respondentene skriver for eksempel: «Vi sliter fortsatt med litt for sterk sektortenkning, hvor folkehelsearbeidet gjerne kobles mot sektor for helse. Kunne samarbeidsavtalen inneholdt noen forpliktelser i forhold til tverrsektoriell deltakelse fra kommunene?» Når det gjelder fokusområder for folkehelsearbeidet skriver en respondent at: «Det burde også gis mer oppmerksomhet (større trykk mot kommunene) mot de bakenforliggende faktorene som påvirker helse (utdanning, jobb, bolig og oppvekstmiljø etc.). Det har vært for sterkt fokus på levevaner». «Sterkere vekt på helsefremmende arbeid». - Når det gjelder innretning på avtalen er det flere som peker på at det må være rom for fleksibilitet og lokale tilpasninger. For eksempel skriver en respondent at «Avtalen må være rammepreget, og peke retning. Så må kommunen selv få legge prioriteringer og detaljer med henhold til fokus og organisering». Dette temaet er det imidlertid delte meninger om (se kommentarer knyttet til ulike tema lenger ned). En rådmann sier også i kommentarfeltet at avtalen «Kan videreføres noenlunde som i dag». - Det temaet som flest respondenter nevner i kommentarfeltet er behov for støtte i oversiktsarbeidet. Det er i hovedsak folkehelsekoordinator/annen for trekker fram dette temaet, men det nevnes også av flere rådmenn. Kommunene uttrykker et stort behov for verktøy og metoder, støtte til undersøkelser og analyser, samt kompetanseheving på dette området. - I tillegg er ønske om samarbeidsfora/møteplasser et tema som går igjen i mange av kommentarene. Kommentarene fra folkehelsekoordinatorene og respondenter med annen funksjon var generelt mer utdypende og gikk mer i detalj på ulike tema. Samtidig som mange respondenter gir uttrykk for et ønske om lokale tilpasninger av avtalen, er det mange som ønsker at avtalen skal stille mer konkrete krav. - Mange folkehelsekoordinatorer understreker at tilskuddet til koordinatorstillingen bør videreføres. For eksempel sier en respondent at: «Støtten som gis av NFK til stillingen og tiltaksutvikling er viktig for opprettholdelsen og satsningen på folkehelsearbeidet i kommunene. Dette gjelder særlig for små kommuner». En annen skriver at: «Avtalen kan med fordel si noe anbefalt stillingsprosent (minimumskrav) og gjerne også anbefalt organisering av stillingen, for å gi folkehelsearbeid den riktige "tyngden" i kommunal forvaltning». s plassering i organisasjonen nevnes også som viktig av flere. 9

10 - Flere kommentarer handler om at avtalen bør tydeliggjøre at folkehelse skal ivaretas i kommunal planlegging. «Ønskelig med mer fokus på planarbeid i avtalen, viktigheten av at folkehelseperspektivet ivaretas i kommunalt planarbeid». - Mange fokuserer på behovet for kompetanse og trekker fram at «Avtalen kan forplikte til samarbeid om økt kompetanse». Spesielt kompetanseheving innen tiltak, utvikling og oversikt over helsetilstand er viktig. - Når det gjelder fylkeskommunens støtte mer generelt skriver en av respondentene at fylkeskommunen må «Fortsette med å være "nær" samarbeidspartner «Være pådriver, motivere og engasjere» og «Legge til rette for å formidle kunnskap på ulike måter». Noen nevner også ønske om tettere oppfølging/veiledning, at fylkesforum for folkehelse må videreføres, at fylkeskommunen kan bidra til nettverksbygging, og at fylkeskommunen må arrangere flere kurs/fagdager. - Andre tema som nevnes er tilrettelegging for samarbeid med frivillig sektor, fokus på helsefremmende skoler og barnehager, og at samarbeidsavtalen må korrespondere med samarbeidsavtalene som helseforetakene har overfor kommunene. Temaer som bør tas opp i møte mellom kommunen og fylkeskommunen høsten 0. - Innspill fra rådmenn: Ansvarsfordeling og økonomi, begrunnelse for å prioritere folkehelsearbeidet og etablering av samarbeidsforum. - Innspill fra folkehelsekoordinatorer: Sosial ulikhet i helse, kommunal ressursplanlegging og individuelt tilpassede avtaler, differensiert tilskudd etter stillingsstørrelse, lokalsamfunnsarbeid, tverrsektorielt arbeid, verktøy for folkehelsearbeid, psykisk helse (depresjon blant ungdom), utvikling av folkehelseplaner i kommunene, og kartlegging/oversikt over helsetilstanden i kommunen. 0

11 Konklusjon/sammendrag Av interne forhold i kommunen er det særlig politisk engasjement og administrativt engasjement som vektlegges som viktig for å lykkes med det lokale folkehelsearbeidet. Omtrent 9 av respondentene mener at stillingsressurs for koordinering av folkehelsearbeidet i kommunen i stor grad er en forutsetning for å lykkes med folkehelsearbeidet. 8 av respondentene mener at fylkeskommunen har vært en viktig aktør for utviklingen av folkehelsearbeidet i kommunen. 7 % av respondentene rapporterer at samarbeidsavtalen med fylkeskommunen i stor grad har bidratt til å videreutvikle folkehelsearbeidet i kommunen. Videre svarte hele 9 % av respondentene at tilskuddet var/er viktig for etablering og for opprettholdelse av koordinatorstillingen. På spørsmålene om hvor god fylkeskommunens støtte og oppfølging på ulike områder har vært hadde svarene mer spredning. Dette er i samsvar med åpne kommentarer hvor mange uttrykker behov for faglig støtte, kompetanseutvikling og nettverk. De fleste respondentene er imidlertid i stor grad enige i påstandene om at fylkeskommunen har bidratt med økt kunnskap om folkehelseutfordringene og økt kompetanse om folkehelsearbeidet. Svarene på de åpne spørsmålene helt til slutt i undersøkelsen gir store mengder nyttig informasjon for fylkeskommunens videre arbeid. Mange tema ble nevnt av respondentene, men noen tema skiller seg ut ved at de trekkes fram i mange av kommentarene: forventningsavklaringer, tverrsektoriell forankring, arbeidet med helseoversikt, kompetanse og møteplasser, tilskudd til koordinatorstilling, folkehelse i kommunal planlegging og lokale tilpasninger av avtalen. Kommentarene på disse siste spørsmålene spriker i stor grad mellom kommunene. Dette kan tolkes som et bilde på at kommunene har kommet på veldig ulikt sted i folkehelsearbeidet. Noen har jobbet systematisk med folkehelsearbeid gjennom mange år, mens andre står mer i startgropa. I tillegg er det store forskjeller mellom kommunene når det gjelder organisering av folkehelsearbeidet, kompetanse og ressurser. Kommentarene må ses i lys av at de er skriftlige svar på et veldig åpent spørsmål, og at det ikke har vært noen mulighet for avklaringer hvis kommentarene er utydelige. I et intervju ville man hatt muligheter til å stille oppfølgingsspørsmål og fått fram tydeligere nyanseringer. Alle respondentene har nok heller ikke prioritert å svare like utfyllende. Men: kommentarene gir uansett et bilde av hva som er ønsker og behov fra kommunenes side. Undersøkelsen gir generelt et inntrykk av at samarbeidsavtalen med kommunene om folkehelsearbeidet har fungert godt, noe som støttes av blant annet denne kommentaren: «Fylkeskommunen har gjort og gjør en formidabel jobb i folkehelsearbeidet og bør fortsatt være driverne i dette. Uten denne støtten, både menneskelig og pengemessig, kan det være vanskelig å drive folkehelsearbeid i kommunene. Kanskje med tid og stunder vil dette arbeidet være så forankret at det går av seg selv:-)».