Forord Denne rapporten er et resultat av forvaltningsrevisjonsprosjektet Ressurser i rådgivningstjenesten.

Transkript

1 Forord Denne rapporten er et resultat av forvaltningsrevisjonsprosjektet Ressurser i rådgivningstjenesten. Kontrollutvalget vedtok i møte den at fylkesrevisjonen skulle gjennomføre et forvaltningsrevisjonsprosjekt knyttet til Rådgivningstjenesten. Forvaltningsrevisjon er en lovpålagt oppgave for fylkeskommunen, etter Kommunelovens 77 nr.4, som har følgende ordlyd: Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte. Kontrollutvalget skal videre påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon). Fylkesrevisjonen vil takke ansvarlige hos Fylkessjefen for videregående opplæring og rektorer, rådgivere og kontaktlærere ved de videregående skolene, for bistand i løpet av prosjektet. Hamar den Tove Marie Martinsen Fylkesrevisjonssjef Jo Erik Skjeggestad Forvaltningsrevisor 1

2 2

3 INNHOLD: 0. SAMMENDRAG INNLEDNING Hjemmel og bakgrunn for forvaltningsrevisjon Prosjektets formål og problemstillinger Definisjoner og avgrensing av prosjektet METODISK TILNÆRMING OG DATAGRUNNLAG FAKTAGRUNNLAG Generelt om rådgivningstjenesten - fellestiltak Overordnede planlegging for rådgivningstjenesten Overordnet rapportering Rådgiverkoordinator Rådgivertjenesten ved de videregående skolene Organisering og styring av funksjonen Tidsressurs Kompetanse Arbeidsmetoder og samarbeide med andre Effekt ved tilsetting av rådgiverkoordinator Suksessfaktorer for sosialpedagogisk rådgivningstjeneste REVISJONSKRITERIER Bestemmelser i opplæringsloven/sentrale myndigheters forventninger Organisering og styring av tjenesten Arbeidsmetoder og samarbeid med andre VURDERINGER Organisering og styring av tjenesten Ansvarsfordeling Planlegging Rapportering Økonomiplanlegging og rapportering Samhandling, rolle og ressursfordeling Delt eller ikke delt rådgivningstjeneste Arbeidsinstruks eller annen oversikt over arbeidsoppgavene Langsiktig eller kortsiktig perspektiv på arbeidsoppgavene Forebyggende arbeid Internt samarbeid og samarbeid med eksterne instanser Opplæringslovens bestemmelser og sentrale myndigheters forventninger Avsatt tidsressurs Kompetanse Koordinerende organ Fylkeskommunens forventninger til tjenesten KONKLUSJON Hvordan er rådgivningstjenesten i videregående skole organisert Samhandling, rolle og ressursfordeling Opplæringslovens bestemmelser og sentrale myndigheters forventninger Fylkeskommunens egne forventninger til tjenesten ANBEFALINGER FYLKESRÅDETS MERKNADER KILDER OG REFERANSER OVERSIKT OVER VEDLEGG

4 4

5 0. SAMMENDRAG I møte vedtok kontrollutvalget at det skulle gjennomføres et forvaltningsrevisjonsprosjekt rettet mot Ressurser i rådgivningstjenesten. Med prosjektet ønsker kontrollutvalget å bidra til å sikre den interne kontroll og styring omkring rådgivningstjenesten i fylkeskommunen. Prosjektet skal først og fremst sette fokus på den sosialpedagogiske rådgivningens plass. Det er likevel forutsatt at det tas utgangspunkt i rådgivningstjenesten totalt for å se på samhandlingen og rolle- og ressursfordelingen mellom de to typene rådgivning. Formålet med forvaltningsrevisjonsprosjektet er: Å kartlegge den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten og vurdere denne opp mot opplæringslovens bestemmelser. Kontrollutvalget er spesielt opptatt av om tjenesten tilfredsstiller de krav og forventninger sentrale myndigheter har i forhold til ressurser og ressursbruk. Dette kan være tidsressurs, ansvars- og arbeidsdeling, kompetanse og samarbeide med andre aktører. Videre hvorvidt rådgivningstjenesten er delt eller ikke, og hvilke arbeidsmetoder som benyttes. Det er også et ønske fra kontrollutvalget, å vurdere ressursbruken i forhold til fylkeskommunens egne forventninger til tjenesten. Av dette er det utledet følgende problemstillinger: Hvordan er rådgivningstjenesten i videregående skole organisert? Hvordan er samhandling, rolle- og ressursfordeling mellom utdannings- og yrkesveiledning og sosialpedagogisk rådgivningstjeneste? Tilfredsstiller den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten opplæringslovens bestemmelser og sentrale myndigheters forventninger? Tilfredsstiller den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten de forventninger fylkeskommunen selv har til tjenesten? Prosjektet avgrenses til rådgivningstjenesten i de videregående skolene i Hedmark som har ordinære opplæringstilbud. Hoveddelen av rapporten er basert på en spørreskjemaundersøkelse rettet mot rektorer, rådgivere og et utvalg av kontaktlærere ved de videregående skolene. Hvordan er rådgivningstjenesten i videregående skole organisert? I forhold til organisering og styring av rådgivningstjenesten har vi gjort en vurdering av hvordan ansvaret er fordelt mellom de ulike nivåer i fylkeskommunen. Videre har vi gjort en vurdering av hvordan det planlegges og hvordan det rapporteres i forhold til rådgivningstjenesten. Det er skoleeier som har ansvaret for å oppfylle elevene sine rettigheter til rådgivning. I den videregående skolen i Hedmark er ansvaret i stor grad delegert til den enkelte rektor. I og med at det er skoleeier som har det overordende ansvaret for tjenesten, vil det også være behov for overordnet styring. Skoleeier har blant annet opplysningsplikt vedrørende retten til rådgivning overfor elever og foresatte. Denne opplysningsplikten er ved flere av skolene ivaretatt ved at elever og foreldre bekrefter at skolereglementet 5

6 er lest og forstått. Fylkesrevisjonen mener dette bør være fast rutine ved alle de videregående skolene. I planverket på fylkesnivå finnes det målsettinger for utdannings- og yrkesveiledning. De fleste målsettingene er imidlertid vanskelige å måle. Det finnes i liten grad klare målsettinger som gjelder for den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten, og det er i stor grad utdannings- og yrkesrådgivning som har vært i fokus. Nasjonal forskning viser at en stadig større del av rådgiverkapasiteten går med til å løse akutte sosialpedagogiske problemer, at de sosiale og psykososiale problemene blant elevene stadig blir tyngre og at rådgiverne har behov for ny kompetanse for å løse oppgavene. Disse utfordringene vil også være gjeldene for Hedmark. Fylkesrevisjonen mener at mer spesifikk planlegging for sosialpedagogisk rådgivning på overordnet nivå vil gi bedre styring og sikre tilbudet for denne delen av rådgivningstjenesten, i hele fylket. I fylkeskommunens rapporter finner vi status for yrkes- og utdanningsrådgivning. Det rapporteres i noen grad i forhold til målsettingene i planverket. Det er likevel enkelte målsettinger og/eller tiltak vi ikke finner at det er rapportert i forhold til. Det er sannsynlig at målbarheten for fastsatte mål har betydning for manglende rapportering. Videre vil en del av de mål og tiltak som er iverksatt først gi resultater over noe tid. Det rapporteres ikke spesielt i forhold til sosialpedagogisk rådgivning. Planlegging og rapportering ved den enkelte skole skjer via virksomhetsplanen og årsmelding. Det finnes i liten grad dokumentasjon på hvordan rådgivningstjenesten styres utover dette. Fylkesrevisjonen stiller spørsmålstegn ved om den planlegging og rapportering som finnes i dag er tilstrekkelig som styringsverktøy dersom rådgivningstjenesten, og da spesielt sosialpedagogisk rådgivningstjeneste skal være et satsningsområde. Når det gjelder muligheten for å holde oversikt over økonomien for rådgivningstjenesten, anser vi denne som tilfredsstillende. Når det gjelder organisering av tjenesten ved de videregående skolene vil denne variere etter størrelse på skolen, hvor mange rådgivere skolen har, hvor mange, og hvilke typer avdelinger og utdanningsprogrammer som finnes ved skolen. Det er vårt inntrykk at tilgjengelighet er hovedfokus når tjenesten skal organiseres ved skolene. Hvordan er samhandling, rolle- og ressursfordeling mellom utdannings- og yrkesveiledning og sosialpedagogisk rådgivningstjeneste? Samhandling, rolle, og ressursfordeling mellom utdannings- og yrkesveiledning og sosialpedagogisk rådgivning vurderes her i forhold til om fylkeskommunen har delt rådgivningstjeneste eller ikke, og om det finnes arbeidsinstruks eller annen oversikt over arbeidsoppgavene som rådgiver har. Vi har også gjort en vurdering av samarbeidet om rådgivningstjenesten internt, og samarbeid med eksterne instanser. Når det gjelder ressursfordeling har vi sett på om rådgiverne har et langsiktig eller kortsiktig perspektiv på arbeidsoppgavene, og om de har ressurser til å arbeide forebyggende. I forhold til organisering og styring av rådgivningstjenesten kan vi slå fast at intensjonen til Kunnskapsdepartementet, om å dele rådgivningstjenesten, i liten grad er fulgt i Hedmark. Med økende behov og mer krevende oppgaver innen den sosialpedagogiske rådgivningen mener vi det vil være behov for å kunne drive målrettet planlegging, også for den sosialpedagogiske rådgivingstjenesten. Å dele 6

7 tjenesten i en sosialpedagogisk del og en del for karriereveiledning kan gi bedre mulighet til målrettet innsats innen de ulike delene av tjenesten. Under halvparten av skolene har arbeidsinstruks for sosialpedagogisk rådgiver. Dette betyr mindre mulighet for skoleledelsen til å styre tjenesten, og mindre mulighet for rådgiveren til å styre arbeidsdagen sin. En felles instruks for alle skolene kunne, etter vår oppfatning, vært et hjelpemiddel til å oppnå et felles innhold i tjenesten for hele fylkeskommunen. Vi har konkludert med at skolene gjennom planlegging av tjenesten ønsker å ha et langsiktig perspektiv på arbeidsoppgavene og å vektlegge forebyggende virksomhet. Det er imidlertid vanskelig å si om de lykkes eller ikke. Dette fordi det i liten grad finnes dokumentasjon på hva som oppnås. Det er videre sannsynlig at knappe ressurser gjør at fokus i realiteten blir annerledes. Dette gjelder både i forhold til om rådgiverne har et kortsiktig eller langsiktig perspektiv på arbeidsoppgavene, og om de har ressurser til å drive forebyggende arbeid. Når det gjelder samarbeidet mellom rådgivere og kontaktlærere ser dette stort sett ut til å fungere godt. Ut fra de innspill vi har fått, synes det imidlertid som at det er behov for en tettere dialog rundt arbeidsdeling og forventninger til hverandres innsats. Vi mener videre det ligger et potensial i å la rådgiverne utøve internopplæring. Blant annet i forhold til kontaktlærerne. I forhold til samarbeid med eksterne instanser har rådgivningstjenesten et vidt spekter av samarbeidsparter i lokalmiljøet. Det er likevel behov for å arbeide videre for å oppnå nærmere kontakt med samarbeidsparter som lokalt næringsliv, barne- og ungdomspsykiatrien og barnevernet i de ulike kommunene. Fylkesrevisjonen mener at engasjement fra sentraladministrasjonen i forhold til å utarbeide avtaler på et høyere nivå, vil kunne gjøre det enklere å få til samarbeid lokalt. Tilfredsstiller den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten opplæringslovens bestemmelser og sentrale myndigheters forventninger? Overholdelse av opplæringslovens bestemmelser er i stor grad behandlet i forbindelse med de øvrige problemstillingene. Vi har i forhold til denne problemstillingen vurdert tidsressursen som er avsatt til den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten. Vi har videre gjort en vurdering av kompetansen til rådgiverne og sett hvorvidt det er opprettet et koordinerende organ for rådgivningstjenesten i Hedmark. Når det gjelder avsatt tidsressurs for rådgivningstjenesten totalt, er det to skoler som etter vår definisjon ligger under minstekravet. Det signaliseres fra rådgivere og kontaktlærere at behovet for sosialpedagogisk rådgivning er økende, og det er ikke uvanlig at både rådgivere og kontaktlærere bruker mer tid på sin funksjon enn hva det er avsatt av tid til. Når det gjelder tidsressursene avsatt til sosialpedagogisk rådgivning, har disse økt de siste årene. Selv om det har vært størst fokus på karriereveiledning de siste årene, ser det altså ikke ut til at dette har gått på bekostning av den sosialpedagogiske rådgivningen. Rådgiverne i de videregående skolene i Hedmark tilfredsstiller i stor grad de kompetansekriterier som Utdanningsdirektoratet har anbefalt. Et av kriteriene er at 30 studiepoeng av den rådgiverrelaterte utdanningen bør dekke hovedoppgavene innen den type rådgivning som rådgiver skal ha særlig ansvar for. Fylkesrevisjonen er 7

8 usikker på i hvor stor grad dette kriteriet er oppfylt i forhold til sosialpedagogisk rådgivning. Det har vært gjort en god jobb med hensyn til videreutdanning av rådgivere de senere år. Resultatene fra spørreundersøkelsen tyder imidlertid på at det fortsatt er viktig å satse på kompetanseutvikling. Både overfor rådgivere og kontaktlærere. De siste års kompetanseutvikling har i stor grad vært rettet mot utdannings- og yrkesrådgivning. Fylkesrevisjonen mener det i tiden fremover også bør satses på kompetanseutvikling innen sosialpedagogisk rådgivning. Vi mener Hedmark fylkeskommune sin opprettelse av funksjonen som rådgiverkoordinator er i tråd med departementets intensjoner om et koordinerende organ for utdannings- og yrkesrådgivning på regionalt nivå. De viktigste formålene med opprettelsen av det koordinerende organet var å gi et godt kurstilbud og å bedre samarbeidet mellom ungdomskolene og videregående skole. Vi er usikre på i hvor stor grad funksjonen som rådgiverkoordinator var ment å påvirke den enkelte rådgivers hverdag. Videre er vi i tvil om funksjonen har vært operativ så lenge at det er mulig å trekke klare slutninger ut fra innsamlet materiale. Ut fra våre undersøkelser er det mange rådgivere som ikke oppfatter kurstilbudet som mer relevant nå enn før funksjonen som koordinator ble opprettet. Videre er det kun et fåtall av rådgiverne som opplever at samarbeidet mellom ungdomsskolene og videregående skole har blitt styrket. Årsaken til at rådgiverne ikke har oppfattet effekter ved tilsetting av rådgiverkoordinator, kan være at funksjonen har eksistert såpass kort tid. En annen årsak kan være at ressursene som er avsatt til funksjonen er for små. Tilfredsstiller den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten de forventninger fylkeskommunen selv har til tjenesten? Hedmark fylkeskommune har i liten grad plandokumenter som sier noe om hvilken retning den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten skal bevege seg. Ut fra dette antar vi at fylkeskommunen ønsker en utvikling som er i tråd med de anbefalinger som sentrale myndigheter ønsker for denne delen av rådgivningstjenesten 1. Vi legger videre til grunn at fylkeskommunen forventer at tjenesten drives i samsvar med gjeldene regelverk. Disse forhold er behandlet andre steder i rapporten. I spørreskjemaundersøkelsen rettet mot rådgivere og kontaktlærere har vi kartlagt hvilke suksesskriterier som disse mener er viktigst for en best mulig sosialpedagogisk rådgivningstjeneste. Vi anser disse suksesskriteriene som en del av fylkeskommunens forventninger til tjenesten. Rådgivere og kontaktlærere er enige om at det å fange opp elever med problemer så tidlig som mulig, ha nok ressurser (tidsmessig) og å ha et nært samarbeid mellom rådgiver og kontaktlærer, er de viktigste suksesskriteriene for en god sosialpedagogisk rådgivningstjeneste. Nesten halvparten av rådgiverne og kontaktlærerne mener at disse suksesskriteriene ikke er godt nok ivaretatt ved deres skole. Dette gir, etter vår mening, indikasjon på forhold det blir viktig å ta hensyn til i tiden fremover. 1 Eksempler på slike anbefalinger er delt rådgivningstjenesten, kompetansekrav, kompetanseutvikling og opprettelse av koordinerende organ for rådgivningstjenesten. 8

9 Anbefalinger Med bakgrunn i de vurderinger og konklusjoner som er gjort, anbefaler fylkesrevisjonen å: Sikre felles rutiner i forhold til å innhente bekreftelse fra elever og foresatte på at de er inneforstått med de rettigheter og plikter elevene har i videregående skole. Vurdere om planlegging og rapportering av den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten er tilstrekkelig til å møte de utfordringer som tjenesten vil stå overfor i tiden fremover. Videre, tilstrebe en nær sammenheng mellom planer og rapportering for tjenesten for å sikre en tett oppfølging av de målsettinger som er fastsatt. Fortsette arbeidet med å knytte til seg samarbeidspartnere. Spesielt i forhold til lokalt næringsliv, barne- og ungdomspsykiatrien og barnevernet. Det bør vurderes om dette arbeidet kan intensiveres i form av drahjelp fra sentraladministrasjonen. Vurdere å innføre felles instruks for rådgivere for å sikre en mer ensartet tjeneste for alle de videregående skolene i Hedmark. Vurdere om det er mulig å bedre samhandlingen mellom rådgivere og kontaktlærere. For eksempel i form av nye felles møtearenaer, felles opplæring etc. Vurdere ressursene som er avsatt til rådgivningstjenesten. Dette for å holde seg over minimumsgrensen for tidsressurs for rådgivningstjeneste og å ha mulighet til både å arbeide forebyggende og følge opp elever over tid. Det bør vurderes spesielt om dagens ressurser er tilstrekklig i forhold til signalene om økende behov for sosialpedagogisk rådgivning. Fortsette arbeidet med kompetanseutvikling for rådgivere og legge til rette slik at alle rådgiverne får mulighet til kompetanseutvikling. Det bør videre sørges for at også kontaktlærere får opplæring. Spesielt opplæringen rettet mot sosialpedagogisk rådgivning bør intensiveres. Vurdere å innføre delt rådgivningstjeneste slik at det er mulig med tettere oppfølging av de to typene rådgivningstjeneste, spesialisere kompetansen etc. Vurdere å styrke funksjonen som rådgiverkoordinator. Fylkesrådets merknader Foreløpig rapport ble oversendt fylkesrådet for uttalelse den Det er ikke gjort vesentlige endringer i rapporten som følge av denne høringen. Fylkesrådets merknader er vedlagt 2. De er videre kommentert i rapportens kapittel 8. 2 Se vedlegg nr. 8 9

10 1. INNLEDNING 1.1 Hjemmel og bakgrunn for forvaltningsrevisjon Kommunelovens 77 nr. 4 pålegger kontrollutvalget å påse at det blir utført forvaltningsrevisjon. Forvaltningsrevisjon innebærer å gjennomføre systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra Fylkestingets vedtak og forutsetninger. I møte vedtok kontrollutvalget at det skulle gjennomføres et forvaltningsrevisjonsprosjekt rettet mot Ressurser i rådgivningstjenesten. Fylkesrevisjonen fikk i oppdrag å gjennomføre forvaltningsrevisjonsprosjektet i henhold til bestilling fra kontrollutvalget. Elever i grunnskole og videregående opplæring er gjennom Opplæringsloven 9-2 gitt rett til nødvendig veiledning om utdanning, yrkestilbud, yrkesvalg og sosiale spørsmål. Forskrift til opplæringsloven presiserer at skoleeier er ansvarlig for at elevenes rett til veiledning oppfylles, men at skoleeier står fritt i forhold til hvordan retten skal ivaretas. Stortingsmelding nr. 16 ( ) angir retningen for den innsats som må gjøres for at man skal utvikle et sosialt utjevnende utdannings- og kompetansesystem. Rådgivningstjenesten er et av områdene som må utvikles, og det påpekes at en god rådgivningstjeneste vil redusere sannsynligheten for omvalg og frafall. Kunnskapsdepartementet vil at rådgivningstjenesten som hovedregel skal deles mellom sosialpedagogiske formål, og yrkes- og utdanningsveiledning. Hensikten med delt tjeneste er blant annet å synliggjøre hvilke ressurser som brukes på de ulike delene av rådgivningstjenesten. Man ønsker at den delen av tjenesten som omfatter utdannings- og yrkesveiledning styrkes. Det er imidlertid presisert at denne styrkingen ikke skal gå på bekostning av den sosialpedagogiske rådgivningen. Med forskriftsendring fra 1 januar 2009 er skillet mellom sosialpedagogiske formål og yrkes- og utdanningsveiledning presisert i større grad. Når det gjelder den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten er det i stortingsmeldingen påpekt at det er viktig å se tjenesten i en helhet, slik at det er sammenheng i tiltakene rundt eleven. Dette forutsetter et nært samarbeid med instanser som for eksempel PPtjenesten, skolehelsetjenesten og oppfølgingstjenesten. Det er også en målsetting å få flere rådgivere med formell kompetanse på området. 1.2 Prosjektets formål og problemstillinger Kontrollutvalget ønsker med prosjektet å bidra til å sikre den interne kontroll og styring omkring rådgivningstjenesten i fylkeskommunen. Prosjektet skal først og fremst sette fokus på den sosialpedagogiske rådgivningens plass. Det er likevel forutsatt at det tas utgangspunkt i rådgivningstjenesten totalt for å se på samhandlingen og rolle- og ressursfordelingen mellom de to typene rådgivning. Formålet med forvaltningsrevisjonsprosjektet er: Å kartlegge den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten og vurdere denne opp mot opplæringslovens bestemmelser. 10

11 Kontrollutvalget er spesielt opptatt av om tjenesten tilfredsstiller de krav og forventninger sentrale myndigheter har i forhold til ressurser og ressursbruk. Dette kan være tidsressurs, ansvars- og arbeidsdeling, kompetanse og samarbeide med andre aktører. Videre hvorvidt rådgivningstjenesten er delt eller ikke, og hvilke arbeidsmetoder som benyttes. Det er også et ønske fra kontrollutvalget, at fylkesrevisjonen vurderer ressursbruken i forhold til fylkeskommunens egne forventninger til tjenesten. Av formålet og tilleggsopplysningene utledes følgende problemstillinger: Hvordan er rådgivningstjenesten i videregående skole organisert? Hvordan er samhandling, rolle- og ressursfordeling mellom utdannings- og yrkesveiledning og sosialpedagogisk rådgivningstjeneste? Tilfredsstiller den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten opplæringslovens bestemmelser og sentrale myndigheters forventninger? Tilfredsstiller den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten de forventninger fylkeskommunen selv har til tjenesten? 1.3 Definisjoner og avgrensing av prosjektet Som nevnt i kapittel 1.2 er prosjektet avgrenset til rådgivningstjenesten i den videregående skolen i Hedmark, og det fokuseres spesielt på den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten. I forhold til hva rådgivning i videregående skole innebærer legger vi bestemmelsene i forskrift til opplæringslova til grunn. Sosialpedagogisk rådgivningstjeneste er etter forskriften, rådgivning om sosiale spørsmål. Formålet med denne typen rådgivning er å hjelpe den enkelte elev til å finne seg til rette i opplæringen, og å hjelpe eleven med personlige, sosiale og emosjonelle vansker som kan ha betydning for opplæringen og for eleven sine sosiale forhold på skolen. Utdannings- og yrkesrådgivning (karriereveiledning) er rådgivning om utdanning, yrkestilbud og yrkesvalg. Formålet er å bevisstgjøre og støtte eleven i valg av utdanning og yrke og utvikle kompetansen til den enkelte til å planlegge utdanning og yrke i et langsiktig læringsperspektiv. Ressurser i rådgivningstjenesten definerer vi som avsatt tid, kompetanse til de som skal utføre rådgivningen, arbeidsmetoder, organisering/styring av tjenesten og samarbeide med andre. Vi har i prosjektet forholdt oss til rektorer, rådgivere og kontaktlærere. Kontaktlærerne er tatt med fordi de er et viktig bindeledd mellom elevene og rådgivningstjenesten. Vi har ikke gjort undersøkelser i forhold til annet personell som bistår elevene med sosiale spørsmål. Slik personell kan for eksempel være miljøarbeidere, avdelingsledere og lærere med ansvar for spesialundervisning. Vi har videre foretatt undersøkelser ved de skolene som har ordinære opplæringstilbud. Skoler hvor det i tillegg til ordinære tilbud også finnes spesielle 11

12 tilbud til grupper av elever, er inkludert i undersøkelsen. Vi har imidlertid ikke gjennomført egne undersøkelser ved skoler/avdelinger som driver ren institusjonsopplæring, så som Tyriliskolen og Frankmotunet. 2. METODISK TILNÆRMING OG DATAGRUNNLAG Fylkesrevisjonens undersøkelse innebærer en kartlegging av ulike retningslinjer for ressursbruk i rådgivningstjenesten, samt en kartlegging av de intensjoner sentrale myndigheter har i forhold til ressursbruk. De videregående skolenes praksis er vurdert mot dette materialet. Det er videre gjennomført analyse av interne dokumenter med hensyn til å finne fram til målsettinger for tjenesten i planer for fylkeskommunen og den enkelte skole. Analysen omfatter også gjennomgang av reglementer og instrukser for rådgivningstjenesten ved den enkelte skole Det er gjennomført en spørreskjemaundersøkelse rettet mot rektorer 3, rådgivere 4 og et utvalg av kontaktlærere 5 ved de videregående skolene. Rektorene ved alle de 14 videregående skolene i Hedmark har svart på undersøkelsen. Det er tilsatt 33 rådgivere i Hedmark fylkeskommune. 32 av disse har svart på spørreundersøkelsen. Når det gjelder kontaktlærerne ble det sent ut spørreskjema til 28 tilfeldig utvalgte. Vi har fått besvarelser fra 22 av disse. Spørreskjemaundersøkelsen ble gjennomført i perioden desember 2008 til februar I tillegg til spørreskjemaundersøkelsen er det i etterkant foretatt oppfølgingsintervjuer med et utvalg av rektorer og rådgivere. Vi har videre skaffet til veie supplerende opplysninger fra rådgiverkoordinatoren i Hedmark fylkeskommune, fra ledelsen hos Fylkessjefen for videregående opplæring og fra hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet i Hedmark fylkeskommune. Vi mener svarprosenten i spørreskjemaundersøkelsen tilsier at undersøkelsen har høy validitet for rektorer og rådgivere. Når det gjelder kontaktlærerne er antall besvarelser få i forhold til populasjonen og validitet for disse besvarelsene er dermed lavere. Vi mener likevel at de gir en god indikasjon på status for kontaktlærerne. 3. FAKTAGRUNNLAG 3.1 Generelt om rådgivningstjenesten - fellestiltak Det er skoleeier som har ansvaret for å oppfylle retten til rådgivning. I Hedmark fylkeskommune er ansvaret for rådgivningstjenesten delegert til den enkelte rektor. Retten til rådgivning er videre nedfelt i Skolereglementet for den enkelte skole. Ved noen skoler samles det hvert år inn bekreftelser fra elever og foresatte på at skolereglementet er lest og forstått. 3 Vedlegg 1 4 Vedlegg 2 5 Vedlegg 3 12

13 3.1.1 Overordnede planlegging for rådgivningstjenesten Yrkes- og utdanningsrådgivning har vært et satsningsområde for fylkeskommunen de siste årene. Både Fylkesplan for Hedmark , Regional utviklingsplan , Økonomiplan for og strategisk plan for videregående opplæring i Hedmark ( ) skisserer ulike tiltak for å bedre veiledningsarbeidet ved de videregående skolene. Fylkesplan for ( (20)) gir enkelte overordna mål for tjenesten. Det er en målsetting å tilrettelegge og motivere alle elever og lærlinger til å fullføre den 13 årige grunnopplæringen i skole og bedrift. Man skal tilrettelegge for en bedre yrkes- og studieveiledning og motivere mennesker med ulike forutsetninger til å ta ansvar for egen utvikling og læring gjennom hele livet. I Regionalt utviklingsprogram for hedmark er det nedfelt egne mål og strategier for veiledning for yrkes- og samfunnsliv. Det er en målsetting å gi hvert enkelt individ gode forutsetninger for å ta ansvar for seg selv og sine valg av utdanning og yrke. Karriereveiledning skal bidra til å gi en opplæring tilpasset den enkeltes forutsetninger og gi muligheter for å klare seg i arbeidslivet. Det er også en målsetting å redusere antall omvalg i videregående opplæring. Strategi for å nå målene er å styrke veiledningsapparatet ved å inngå partnerskapsavtaler med NAV, NHO, KS og kommunene i den enkelte region. Tilrettelegge for bistand overfor næringslivet for å kartlegge kompetansebehov og bygge opp et fast godt samarbeid med grunnskolen. Man har også som strategi å bedre samarbeidet mellom ulike aktører som hver for seg har delansvar i arbeidet med å gi utdannings- og yrkesveiledning, systematisere tiltakene og skape en helhet i yrkes og veiledningssystemet og utvikle karriereplaner for alle. I økonomiplan slås det fast at karriereveiledning er nøkkelord for å bedre gjennomføringen. Som tiltak av betydning for planen nevnes partnerskap for karriereveiledning som ble inngått med flere aktører i 2006 og opprettelse av koordinatorstilling fra Videre nevnes etterutdanning av rådgivere i karriereveiledning og interreg-prosjektet Din framtid. I Opplæringspolitisk plattform for videregående opplæring finnes også målsettinger for rådgivningstjenesten. Det slås fast at elevene skal ha en god karriereveiledning. Verktøyet for å gi god karriereveiledning er utdanningsvalg, prosjekt til fordypning og et bredt samarbeid med aktuelle partnere. Strategisk plan for videregående opplæring i Hedmark har eget strategiområde for karriereveiledning. Det er en målsetting å legge til rette for at Hedmarks befolkning skal bli tilbudt en karriereveiledning med god kvalitet. Strategiene for å nå målsettingen er de samme som er beskrevet i Regional utviklingsplan. Aktuelle tiltak for å nå målsettingen er blant annet å gi veiledningsapparatet mulighet til kompetanseutvikling, arbeide for et nærmere samarbeid med ulike aktører i arbeidslivet og utvikle hensiktsmessige informasjonssystemer. Andre aktuelle tiltak er å utnytte muligheten til å gi veiledning mot ulike kompetansenivå, gjennomføre forsknings- og utviklingsarbeid og brukerundersøkelser. Videre skal man implementere erfaringer fra forsknings- og utviklingsarbeid i egen virksomhet. 13

14 Fylkeskommunen har ikke nedfelt mange mål og tiltak som retter seg spesielt mot sosialpedagogisk rådgivning. I forhold til overordnet planlegging på fylkesnivå vil imidlertid flere av de generelle målsettingene for skoledrift være gyldig i forhold til sosialpedagogisk rådgivning. I Opplæringspolitisk plattform for videregående opplæring , under fokusområde gjennomføring/fravær, finnes mål og tiltak vedrørende det sosiale aspektet ved læringsmiljøet. Dette er målsettinger som går på tilpasset opplæring, informasjon/kommunikasjon med elevene, oppfølging av elever med fravær og det sosiale læringsmiljøet. I Strategisk plan for videregående opplæring, under tilpasset opplæring, kan vi også finne målsettinger som har tilknytning til den sosialpedagogisk rådgivningstjenesten. Målsettingen er å stimulere til læringslyst og motivasjon for bedre resultater og høyere fullføringsgrad for elever, lærlinger og voksne. Under strategi for organisatorisk og pedagogisk tilrettelegging for læring i samme plan, er målsettingen at opplæringsansvarlige i skole og bedrift skal kunne tilrettelegge for å gi alle elever og lærlinger en tilpasset og differensiert opplæring. Planverket på fylkesnivå inneholder imidlertid ikke spesielle målsettinger rettet konkret mot sosialpedagogisk rådgivning Overordnet rapportering På overordnet nivå rapporteres det i forhold til rådgivningstjenesten i den årlige tilstandsrapporten for videregående skole. Rapporten legges fram for fylkestinget. Det utarbeides videre egen årsrapport for fylkeskommunens virksomhet. Rapportering på overordnet nivå baserte seg i 2007 på årsmeldingene/dialogmøter med de videregående skolene. Videre legges resultater fra en brukerundersøkelse som ble gjennomført i 2006, til grunn. I tilstandsrapport årsmeldinger fra de videregående skolene 2006/2007 FT sak 0014/08 rapporteres det om at ordningen med rådgiverkoordinator har fungert meget bra, og har resultert i en bedre overgang mellom ungdomsskolen og den videregående skole. Utdanningsvalg, eller tidligere programfag til valg (PVT) 6 ble obligatorisk fra høsten I følge rapporten har de fleste videregående skolene prøvd ut utdanningsvalg sammen med ungdomstrinnet og gjort gode erfaringer. Det rapporteres om at flere elever endrer skolevalg etter en god karriereveiledningsprosess. Ordningen beskrives imidlertid som ressurskrevende. Faget prosjekt til fordypning (PTF) 7 er et tilbud i yrkesfaglige utdanningsprogram som kan resultere i et mer bevisst valg på Vg2, og man har håp om at det kan redusere antall avbrudd og omvalg. Det rapporteres imidlertid intet om status og eventuelle oppnådde effekter av tiltaket. Interreg-prosjektet Din fremtid er avsluttet etter 2 år. 6 Programfag til valg (PTV) har endret navn til Utdanningsvalg. Ettersom betegnelsen Programfag til valg benyttes i den dokumentasjon vi baserer oss på, bruker vi samme betegnelse i rapporten. Faget er beregnet på elever i ungdomsskolen og skal, i følge utdanningsdirektoratet, bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring tettere sammen. Faget skal gi elevene erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer ulike utdanningsprogram i videregående opplæring, og dermed gi grunnlag for mer reflekterte/planmessige utdanningsvalg. 7 Prosjekt til fordypning på skal gi elever på Vg1 og Vg2 yrkesfag anledning til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag innen relevante utdanningsprogrammer, få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer de ulike yrkene innen utdanningsprogrammene. Videre fordype seg i kompetansemål fra læreplanene på Vg3 nivå og ta relevante fellesfag fra VG3, fellesfag i fremmedspråk og programfag fra studieforberedende utdanningsprogrammer (kilde; Utdanningsdirektoratet). 14

15 De skolene som har vært involvert i dette prosjektet er Sentrum-, Nord-Østerdal- og Solør videregående skoler. Om prosjektet rapporteres det blant annet at det har vært fokus på tilpasset opplæring og ulike læringsstiler, og det har ført til bedre samarbeid mellom deltagende ungdomskoler og de videregående skolene. Det har videre bidratt til bedre karriereveiledning for elevene, og lærerne har fått flere pedagogiske verktøy/metoder å spille på. Det rapporteres videre om at det skjer en kontinuerlig prosess i kompetanseutvikling for rådgivere og kontaktlærere. Utdannings- og yrkesmesse er videre et viktig tillegg til karriereveiledningsprosessen både i ungdomsskolen og videregående skole. Det har vært gjennomført slike messer siden I Årsrapport 2007 rapporteres det i forhold til strategiområdet for tilpasset og fleksibel opplæring at karriereveiledningen har blitt bedre. Blant annet på grunn av Programfag til valg, velger elevene mer bevisst hvilke program de vil søke på. Det meldes samtidig om at samarbeidet med ungdomskolene kan bli bedre Når det gjelder strategiområdet vedrørende veiledning for yrkes- og samfunnsliv, nevnes opprettelse av koordinatorstilling for rådgivningstjenesten, Programfag for valg, Prosjekt til fordypning, interreg-prosjektet Din fremtid og utdannings- og yrkesmesse. Erfaringen med disse tiltakene er beskrevet i tilstandsrapport årsmeldinger fra de videregående skolene. Årsrapporten tar også for seg strategiområdet for karriereveiledning og rådgivning. Det nevnes her at fylkeskommunen har som mål at elever i ungdomsskolen og videregående skole i større grad skal delta i egen utviklingsprosess for å kunne gjøre gode valg om fremtidig utdanning og yrkesvalg. Opprettelse av koordinatorstilling har vært viktig for å samordne arbeid og tiltak i forhold til dette. Ellers rapporteres det om at de fleste rådgivere har gjennomført videreutdanning i karriereveiledning på 30 studiepoeng. Det har også vært gjennomført mange samlinger, konferanser og kurs som videreutvikler kompetansen og samarbeidet på tvers av nivåene, skolene og regionene. Det understrekes avslutningsvis at et tettere samarbeid mellom skolenivåene, lærere og rådgivere gir en bedre helhet og smidigere overgang fra ungdomstrinnet til videregående skole. Og at dette er en viktig faktor for å redusere frafallet. Økonomirapportering i forhold til rådgiverressursen skjer i regnskapet på tjenestefunksjon 2200 administrasjon. Dette er en felles tjenestefunksjon for administrasjon ved de videregående skolene, og det er ikke noe skille mellom yrkesog utdanningsrådgivning og sosialpedagogisk rådgivning. I den grad det fokuseres på kostnadene ved rådgivningstjenesten, ser man på stillingsstørrelsene ved den enkelte skole og lønnskostnaden forbundet med disse Rådgiverkoordinator Fra høsten 2006 har fylkeskommunen tilsatt en rådgiverkoordinator i 50 % stilling. Koordinatorens oppgaver er å: - Holde fylkeskommunen oppdatert i forhold til styringsdokumenter fra sentralt hold - Legge til rette for kompetanseutviklingstiltak - Koordinere og styrke samarbeidet mellom grunnskolen og videregående skole 15

16 - Legge til rette og koordinere samarbeidet om faget utdanningsvalg på ungdomstrinnet - Kvalitetssikre og evaluere arbeidet med utvikling av utprøvingskurs Før opprettelsen av funksjonen som rådgiverkoordinator ble disse oppgavene ivaretatt på annen måte hos Fylkessjefen for videregående opplæring. Rådgiverkoordinatoren skal også bidra til utvikling og etablering av karrieresentra i alle 4 regioner og være fylkeskommunes kontaktperson/representant internt i fylkeskommunen og i forhold til samarbeid med kommunene, partnerskap etc. Tilsvarende som i fylkeskommunen har Fylkesmannen også en person tilsatt i 50 % stilling som samarbeider med fylkeskommunens koordinator om mange av de nevnte oppgavene. Hedmarks koordinator er aktivt med i landsdekkende nettverkssamarbeid for karrieresenterutvikling, og nettverk for koordinatorer fra hele landet. Det finnes også et nettverk for koordinatorer innen østlandssamarbeidet. Målsettingen med de ulike nettverkene er utvikling, erfaringsspredning, kvalitetssikring og samarbeid om videreutdanning, kurs og tiltak. Opprettelse av koordinatorfunksjonen gjør at rådgivere, OT veiledere 8, kontaktlærere og ledere har en bestemt person å henvende seg til. Koordinatoren deltar også på samlinger med næringsliv og i skolesamarbeidsutvikling. Det er her viktig å være kjent med begge nivå i grunnopplæringen. Koordinatoren er også fylkeskommunens bindeledd i forhold til de andre partnere i partnerskapsavtalen med blant annet NAV, NHO, KS og kommunene. I forhold til koordinatorens planer for 2009/2010 har vi fått opplyst at det er en prioritert oppgave å videreutvikle den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten i form av samlinger, etter- og videreutdanning av rådgivere og kontaktlærere. 3.2 Rådgivertjenesten ved de videregående skolene I forhold til hvordan rådgivningstjenesten fungerer ved de videregående skolene baserer vi oss på spørreskjemaundersøkelsen rettet mot rektorene, rådgiverne og et utvalg av kontaktlærere. Vi har stilt spørsmål som er rettet mot organisering og styring av funksjonen, avsatt tidsressurs og kompetanse/kompetanseutvikling. Spørreundersøkelsene har også hatt som mål å kartlegge arbeidsmetoder, hvem rådgivningstjenesten samarbeider med og hva samarbeidet går ut på. Vi har også stilt spørsmål i forhold til hva slags virkninger opprettelsen av rådgiverkoordinatorstillingen har hatt, og hva rådgivere og kontaktlærere oppfatter som suksesskriterier for en godt fungerende rådgivningstjeneste. Det har vært viktig for oss å få svar på denne typen spørsmål fra de som opplever rådgivningstjenesten på nært hold. Det vil i første rekke si rådgiverne selv, men også rektorer og kontaktlærere. 8 OT er forkortelse for Oppfølgingstjenesten. 16

17 3.2.1 Organisering og styring av funksjonen Tre av de videregående skolene har delt rådgivningstjenesten. Ti av skolene har kombinert rådgivningstjeneste, mens en skole har organisert tjenesten på annen måte. Ved denne skolen er den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten tillagt kontaktlærerne, men da i samarbeid med rådgiverne og teamet for spesialpedagogikk. Av de ti skolene som har kombinert rådgivningstjeneste er det likevel flere som har definerte stillingsstørrelser i forhold til sosialpedagogisk- og yrkes- og utdanningsrådgivning. På spørsmål til rådgiverne om de mener det er en fordel med delt tjeneste, har halvparten svart at de er delvis uenige eller uenige. Rådgiverne ved skoler hvor delt tjeneste er innført er mer positiv til delt rådgivningstjeneste enn rådgiverne ved skoler med kombinert tjeneste. 78 % av rådgiverne mener at rådgivningstjenesten ved deres skole er effektivt organisert i forhold til å gi elevene den hjelpen de har behov for. På tilsvarende spørsmål til kontaktlærerne er 68 % enige eller delvis enige i at en todeling av funksjonen er en fordel. Videre mener 46 % av kontaktlærerne at rådgivningstjenesten ved deres skole er effektivt organisert. På begge spørsmålene har en stor andel av kontaktlærerne svart vet ikke. Planlegging Alle skolene 9 svarer at rådgivningstjenesten generelt, utdannings- og yrkesveiledning og/eller sosialpedagogisk rådgivning, er omtalt med egne punkter i skolens utviklingsplan. Herav er det fem skoler som kun har egne punkter om utdannings- og yrkesveiledning, mens det bare er en skole som kun har egne punkter om sosialpedagogisk rådgivning. Det er fire skoler som oppgir at rådgivningstjenesten også er omtalt med egne punkter, mål eller tiltak i andre planer. Slike planer kan være kompetanseutviklingsplan, ulike handlingsplaner og prosjektplaner. Dette gjenspeiles også i svarene fra rådgiverne og kontaktlærerne. Ved flere av skolene opplyser rådgiverne at det planlegges etter årshjulet. Årshjulet henviser til planleggings- og rapporteringsrutinene ved skolene og er tilpasset videre rapportering til Fylkessjefen for videregående opplæring. Ved en del skoler utarbeider rådgiverne egne årsplaner. Ellers er fastsatte rutiner eller arbeidsinstruks retningsgivende for det arbeidet som skal gjennomføres ved skolene. I svarene fra rådgiverne understrekes også at rådgiverne har en del løpende oppgaver som ikke er så enkelt å planlegge i detalj på forhånd. Ni av skolene oppgir at de har skriftlige planer for forhold som gjelder kompetanseutvikling og videreutdanning for utdannings- og yrkesrådgivere, sosialpedagogiske rådgivere eller kontaktlærere. Av disse er det tre skoler som har skriftlige planer for alle tre grupper, og tre skoler som har skriftlige planer bare for kontaktlærere. De øvrige har skriftlige planer for en eller to av gruppene. Seks av skolene oppgir at de har egne planer for kompetanseutvikling. Disse planene omfatter de fleste funksjonene på skolene. Det er videre flere av skolene som sier at forhold som gjelder kompetanse og kompetansebehov for sosialpedagogiske rådgivere er beskrevet i skolenes utviklingsplan eller fra referater fra medarbeidersamtaler. 9 Opplysninger om skolene er i denne sammenheng basert på informasjon fra spørreundersøkelsen rettet mot rektorene 17

18 Rapportering Ved 12 av skolene oppgis at rådgiverne rapporterer til ledelsen. Blant disse har halvparten mer eller mindre formaliserte møter en gang pr. uke. I møtene fokuseres det i stor grad på hva som er gjennomført, og det henvises til oppnådde resultater i forhold til planlagte tiltak. Det fokuseres også på oppnådde resultater i forhold til enkeltelever. Ved noen av skolene er rådgiverne også involvert i utarbeidelse av årsmelding/årsrapport, og tjenesten nevnes da med egne punkter i rapporten. Grunnlaget for rapporteringen kan være målsettinger for tjenesten, i for eksempel skolens utviklingsplan. Rapportering utover det som rapporteres i årsmelding/årsrapporten, skjer vanligvis muntlig. Økonomi/ressursinnsats Den vanlige måten å holde oversikt over økonomi og ressursbruk ved skolene, er å holde oversikt over lønnskostnadene til de som er rådgivere. Det er to skoler som har skilt tjenesten ut med egen fri dimensjon Tidsressurs Med bakgrunn i opplysninger om stillingsprosentene for rådgivere ved den enkelte skole, har vi beregnet antall timer rådgiverressurs pr. elev ved den enkelte skole. Vi har lagt til grunn at et årsverk i skolen er 1687 timer. Der skolene selv har definert fordelingen mellom sosialpedagogisk- og yrkes/utdanningsrådgivning har vi lagt denne fordeling til grunn. Der fordelingen ikke er definert har vi lagt til grunn en 50/50 fordeling mellom sosialpedagogisk- og yrkes/utdanningsrådgivning. Antall elever er basert på fylkeskommunens telling pr. 1/ Resultatet kan oppsummeres i følgende diagram: Rådgivertimer pr. elev Utdannings-og yrkesveiledning Sosialpedagogisk rådgivning Timer pr. elev 9,00 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0, Skoler Figur 1 Søylene beskriver antall timer rådgivertjeneste totalt pr. elev ved den enkelte skole. Den blå delen av søylene er antall timer sosialpedagogisk rådgivning den enkelte skole 18

19 har til rådighet pr elev. Den røde delen er antall timer yrkes- og utdanningsrådgivning pr. elev. Syv av skolene oppgir at de også har tilsatt annet personale enn rådgivere som har arbeidsoppgaver innen sosialpedagogisk rådgivning. Dette kan være miljøarbeidere, assistenter og personell tilknyttet spesialundervisning. Kontaktlærerfunksjonen er også sentral i forhold til sosialpedagogisk rådgivning. Ved en av skolene er det blant annet gjennomført en økning av kontaktlærerressursen slik at deler av funksjonen benyttes til rådgivning. Det er imidlertid ikke vanlig at deler av kontaktlærerfunksjonen er øremerket til sosialpedagogisk arbeid, selv om enkelte skoler har arbeidsinstrukser med innslag av slike oppgaver. I de svarene vi har fått fra skolene er det videre en del som har presisert at også rektor og ledelsen for øvrig ved skolen er involvert, og har ansvar i forhold til sosialpedagogisk arbeid. Åtte av skolene sier de har økt ressursen til rådgivning i løpet av de siste 5 år. Ved fem av skolene er ressursen uendret, mens ved en skole er ressursen redusert. En av skolene har økt ressursen for yrkes- og utdanningsrådgivning, mens de andre skolene som har økt ressursen har styrket den sosialpedagogiske delen, eller begge deler. Følgende diagram viser endringene i ressursen for sosialpedagogisk rådgivning de siste 5 år, ved de videregående skolene i Hedmark 10 : Endring sosialpedagogisk rådgivning de siste 5 år Prosentvis endring av stillingsressurs Økning/reduksjon Skoler Figur 2 Når vi har spurt rådgivere og kontaktlærere om hvordan behovet for sosialpedagogisk rådgivning har utviklet seg de siste 5 årene, er det en stor andel av begge grupper som mener dette behovet har økt. 88 % av rådgiverne mener etterspørselen etter sosialpedagogisk rådgivning er større enn hva man kan tilby med dagens ressurser. Tendensen er ikke like klar blant kontaktlærerne, men 64 % er enige eller delvis enige i at ressursene ikke dekker etterspørselen. Det er de elevene som trenger oppfølging 10 Der det er oppgitt at tjenesten har økt uten at det er angitt hvilken del av tjenesten som har økt, har vi forutsatt at begge deler har økt like mye. De blå søylene viser endringen i sosialpedagogisk rådgivning. Ved de skolene det mangler søyler, har ressursen vært uendret. 19

20 over tid som ressursene i minst grad strekker til for. Dette er en oppfatning som både rådgivere og kontaktlærere har. I oppfølgingsintervju har vi spurt en del rådgivere om ressurssituasjonen er slik at elever med behov for hjelp må avvises. Vi har fått opplyst at det ved skolene planlegges slik at rådgivningstjenesten skal være mest mulig tilgjengelig. Tilgjengeligheten vil variere fra skole til skole. Ved store skoler organiseres tjenesten slik at det vil det være en rådgiver tilstede stort sett hele dagen. Det vurderes fra tilfelle til tilfelle om det er behov for akutt hjelp. Er det snakk om akutt hjelp prioriteres alltid eleven. I andre tilfeller kan det hende at det avtales tidspunkt senere, men alle elever får hjelp. 75 % av rådgiverne mener at de siste års satsning på yrkes- og utdanningsrådgivning ikke har medført at den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten har blitt nedprioritert. Kontaktlærerne ser imidlertid ikke ut til å være like enige i dette. 45 % er delvis enig eller enig i at den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten er blitt nedprioritert. Når det gjelder tidsressursen til kontaktlærerne oppgir de fleste at det ikke er uvanlig at de bruker mer tid enn hva som er avsatt til kontaktlærerfunksjonen, for å hjelpe og følge opp elever som har personlige og/ eller sosiale vanskeligheter Kompetanse Rådgiverne i de videregående skolene i Hedmark har i gjennomsnitt 8,7 års erfaring i funksjonen. De finnes imidlertid i alle spektre, fra helt ferske til erfarne medarbeidere med 20 år praksis. Samtlige rådgivere hadde mer enn tre års praksis fra skoleverket da de ble tilsatt som rådgivere. Alle så nær som en rådgiver (31 av 32 stk.) har lærerutdanning eller annen høyere utdanning med pedagogikk. 6 av rådgiverne har etterutdanningskurs på 30 studiepoeng eller mer innenfor sosialpedagogisk rådgivning. Det er 18 av rådgiverne som har svart at de har gjennomført tilsvarende etterutdanningskurs rettet mot utdannings- og yrkesrådgivning. Flertallet av disse har gjennomført 30 studiepoengskurs i karriereveiledning ved Høgskolen i Lillehammer. 18 av rådgiverne har videre gjennomført annen utdanning som har relevans for rådgiverfunksjonen. Dette kan være utdanning innen spesialpedagogikk, sosialpedagogikk, veiledningspedagogikk etc. Litt over halvparten av rådgiverne er uenige eller delvis uenige i at kompetansen innen sosialpedagogisk rådgivning ved deres skole er mangelfull. Halvparten av kontaktlærerne er uenige eller delvis uenige i at kompetansen er mangelfull. 27 av rådgiverne sier de ikke har fått tilbud fra arbeidsgiver om etterutdanning på høgskole/universitet rettet mot sosialpedagogisk arbeid. Tilsvarende er det bare 9 som har svart at de ikke har fått tilbud om tilsvarende etterutdanning rettet mot yrkes- og utdanningsrådgivning. Når det gjelder mer kortvarige kurs med tema rettet mot sosialpedagogisk rådgivning oppgir 23 av rådgiverne at de har deltatt på kurs i løpet av det siste året. Det er 18 av rådgiverne som har fra 1-3 kursdager, 4 som har fra 4-9 kursdager og 1 som har mer enn 10 kursdager. For kortvarige kurs rettet mot yrkes- og utdanningsrådgivning oppgir 24 av rådgiverne at de har deltatt på kurs. For denne typen kurs er det 19 20