Svar på høring om NOU 2016:7 Norge i omstilling

Transkript

1 Kunnskapsdepartementet Oslo Vår ref: 2016/501 Vår dato: Deres ref:16/4797 Deres dato: Svar på høring om NOU 2016:7 Norge i omstilling Innledningsvis vil Nasjonalt fagskoleråd bemerke at det er uheldig at fagskolen står omtalt i samme kapittel som folkehøyskolen. Dette er villedende, ettersom folkehøyskole og fagskole er to svært ulike skoleslag, og på ulike nivåer i utdanningssystemet. For å synliggjøre fagskolens egenart bør fagskolen enten behandles i et eget kapittel eller stå i samme kapittel som universiteter og høyskoler, som også er på tertiærnivå. Nasjonalt fagskoleråd er opptatt av å styrke Karriereveiledningen i Norge og synes forlagene fra ekspertutvalget peker i riktig retning. Voksne generelt, og fagskolestudenter, har begrenset adgang til karriereveiledning. Mange voksne tar fagskoleutdanning som videreutdanning, og arbeidslivet har et stor behov for flere med fagskoleutdanning. Vi er derfor fornøyd med at langt flere nå skal få tilbud om karriereveiledning, og vil særlig fremheve viktigheten av at lærlinger og lærekandidater nå skal få rett til skolens rådgivingstjeneste. Samtidig savner vi en sterkere vektlegging av samarbeid med arbeidslivet og et tydeligere fokus på karriereveiledning om hvordan fagskolene kan bidra til å imøtekomme arbeidslivets kompetansebehov. Vi er positiv til en styrking av kompetansen til karriereveiledere, men vil minne om at en viktig del av en karriereveileders kompetanse, må være erfaring fra og kunnskap om arbeidslivet. Vi har blitt orientert om at utvalget i sluttrapporten ikke har hatt anledning til å ta hensyn til innspillene som med ble sendt inn i den første høringsrunden om karriereveiledning i en digital verden. Vi vil i den forbindelse minne om vår tidligere høringsuttalelse hvor vi bl.a. påpeker at begrepet e-veiledning med fordel kan utvides til å omfatte digitale tjenester som gir ansikt-til-ansikt kommunikasjon som f.eks. Skype, Facetime og Google Hangout, som allerede i dag er i allment bruk. Livslang karriereveiledning for å løse fremtidige kompetanseutfordringer Nasjonalt fagskoleråd er opptatt av å sikre oppdatert kunnskap om kompetanseutfordringene som norsk arbeidsliv står overfor og arbeidslivets behov for fremtidig kompetanse. Nasjonalt fagskoleråd er et rådgivende organ oppnevnt av Kunnskapsdepartementet. Vox er sekretariat for fagskolerådet. Karl Johansgt. 7, Postboks 236, N-0103 Oslo, telefon: e-post: nasjonaltfagskoleraad@vox.no internett: Organisasjonsnr: , Kontonr:

2 Økt satsing på karriereveiledning vil føre til at arbeidsledige får god veiledning, og at studenter og arbeidstakere nå skal få en mer kvalifisert veiledning for valg av yrke og utdanning, også etter- og videreutdanning. Dette er viktig fordi arbeidslivet er i rask endring. Inkluderingsutfordringen har lenge vært økende og rammer særlig ungdom. Manglende kompetanse og særlig fullført videregående opplæring er en viktig barriere for inkludering i arbeidslivet. I årene som kommer må vi også regne med at kravene til livslang læring og den enkeltes evne til omstilling vil skjerpes ytterligere, bl.a. som følge av teknologiske endringer og flere eldre i arbeidsstyrken. Flere må belage seg på å skifte jobb/yrke underveis. En velfungerende og profesjonell livslang karriereveiledning er viktig for å møte disse utfordringene i arbeidslivet. Et helhetlig system for karriereveiledning må ivareta et livslangt karriereløp som inkluderer både de som er i en eller annen form for utdanning, de som er utenfor arbeidslivet og de som er i jobb eller jobbskiftesituasjoner. Tilbudet og tjenesten må kontinuerlig utvikles for å møte den enkeltes og arbeidslivets behov. Fagskoleutdanningene er godt egnet til å møte endrede kompetansebehov knyttet til omstillingene i norsk næringsliv, og til flyktningers behov for kompletterende utdanning. Fagskoleutdanning Fagskoleutdanningene er korte, yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring. Fagskoleutdanning er attraktivt både som videreutdanning for personer som har en yrkesfaglig bakgrunn og som grunnutdanning. I 2014 ble 61 prosent tatt opp på bakgrunn av yrkesfaglig kompetanse, og 24 prosent med bakgrunn fra studiespesialisering. De resterende ble i hovedsak tatt opp på bakgrunn av realkompetanse. Det er relativt stor aldersspredning blant fagskolestudentene. Halvparten er mellom 21 og 30 år, og 22 prosent er mellom 36 og 50 år. Mange fagskolestudenter har således vært flere år i arbeidslivet, og mange tar utdanning på deltid ved siden av jobb. Fagskolestudenter som tar utdanningen som grunnutdanning, vil oftest ha mindre yrkeserfaring, mens andre igjen benytter fagskoleutdanning som en omskolering til et nytt yrke. Behovene for karriereveiledning vil derfor variere avhengig av bakgrunn. Det vil også prege fagskolenes innretting og prioritering når det gjelder karriereveiledning til studentene. Behov for tilgang til både digital og fysisk karriereveiledning Utvalget forslår en tredelt modell med god og lett tilgjengelig digital informasjon, e- veiledning og stedbasert karriereveiledning. Nasjonalt fagskoleråd støtter dette og mener det gir uttrykk for en god balanse. En stor andel av de reelle og potensielle fagskolestudentene er etablerte voksne som har vært i arbeidslivet i flere år og som ønsker utdanning for å få nye muligheter i arbeidslivet. Disse vil ha et annet ståsted enn unge som skal starte sin førstegangsutdanning. Det medfører at de også kan ha andre behov for karriereveiledning. Et nettbasert tilbud om karriereveiledning vil øke tilgangen til karrieretjenestene, men for en del vil det også være behov for et fysisk møte med karriereveileder på et karrieresenter. Nasjonalt fagskoleråd mener det er viktig at et helhetlig system for karriereveiledning i et livslangt perspektiv også inkluderer fysiske karrieresentre, slik at de som har behov for det, har tilgang til det. Disse bør ikke samlokaliseres med skoler, men være sentralt plassert der folk er, 2

3 f.eks. på bibliotek eller kjøpesentre. Vi tror at en samlokalisering med skoler vil hindre mange voksne i å oppsøke karrieresenteret. 1 Bidra til at flere velger fagskoleutdanning Nasjonalt fagskoleråd har som mål at flere skal velge fagskoleutdanning. For mange elever i yrkesfag velger påbygging til generell studiekompetanse framfor å gå ut i lære. En av årsakene kan være at de mangler kunnskap om karriereveier dersom de velger videre fagopplæring. I universitets- og høyskoleutdanning er frafallet stort. Årsakene kan være flere og sammensatte. For mange kan fagskoleutdanning, som er korte og mer praktisk rettede utdanninger, og som kvalifiserer direkte til arbeidslivet, være et alternativ til universitets- og høyskoleutdanning. Det er viktig at kandidatene får informasjon tidlig nok, slik at de ikke opplever feilvalg, men kan gjøre sitt riktige valg første gang. Fagskolene og karriereveiledning Utvalget vil særlig styrke karriereveiledning i skolen og på universitetene og høyskolene. Nasjonalt fagskoleråd støtter dette, men savner en tilsvarende satsing på karriereveiledning for fagskolestudentene. Nasjonalt fagskoleråd er opptatt av å styrke kunnskapen om fagskolene i en situasjon der det norske samfunnet står overfor store utfordringer med økende arbeidsledighet i årene som kommer. Kunnskap om fagskolene må bli en langt mer synlig del i tilbudet fra skolerådgivningen og i utviklingen av et helhetlig tilbud fra karrieresentrene i fylkene. Behov for kunnskap om fagskoleutdanning Nasjonalt fagskoleråd har erfart at kunnskapen om fagskoleutdanning er svak i samfunnet generelt, og også blant rådgivere i grunnopplæringen og karriereveiledere. Verdifull informasjon om muligheter i arbeidslivet når dermed ikke ut til potensielle søkere. Nasjonalt fagskoleråd har i flere år arbeidet for å styrke informasjon om fagskoleutdanning. Målgruppene har særlig vært fylkeskommunale karrieresentre, rådgivere i videregående skole og utdanningsportaler. Vi har laget informasjonsmateriell og nyhetsbrev, drevet oppsøkende virksomhet overfor rådgivere og karriereveiledere og arbeidet overfor fagskolene for å sikre oppdatert informasjon. Rådet har etablert et fast samarbeid med Senter for IKT i utdanningen for utvikling og kvalitetssikring av innhold om fagskoleutdanning på utdanning.no. For at flere skal velge fagskoleutdanning, må utdanningene være godt kjent i befolkningen, inkludert blant rådgivere og karriereveiledere. God, kvalitetssikret informasjon om fagskoleutdanninger på utdanningssider som f.eks. Utdanning.no vil bidra til økt kunnskap om fagskolen. Rådet anbefaler at det etableres faste rutiner for oppdatering av fagskoleutdanninger av utdanning.no, og at det sikres at rådgivere og karriereveiledere har god kunnskap om feltet. 1 Merknad fra KS: Det er opp til skoleeier å bygge opp karriereveiledning og karrieresentre på en best mulig måte. Hvis skoleeier mener det er mest hensiktsmessig at karrieresentre lokaliseres på skoler, ligger det innenfor lokalt handlingsrom. 3

4 I SSBs kompetanseframskrivninger skilles det ikke mellom fagutdanning og fagskoleutdanning. Det er viktig at arbeidslivets behov er godt kjent blant karriereveiledere. For karriereveiledning vil det være en styrke om også SSB skiller mellom de to utdanningsnivåene. Nasjonalt fagskoleråd er skuffet over at ekspertutvalget ikke har tatt opp dette perspektivet inn i sin utredning. Behov for verktøy for å identifisere arbeidslivets behov Arbeidslivet har stort behov for arbeidstakere med fagskoleutdanning. I NHOs Kompetansebarometer 2015 meldte halvparten av NHOs bedrifter at de i stor eller noen grad har behov for å rekruttere fagskoleutdannede de neste fem årene. Nasjonalt fagskoleråd er opptatt av gode verktøy som identifiserer arbeidslivets kompetansebehov. I NHOs Kompetansebarometer er fagskoleutdanning en egen utdanningskategori. Det gjør det mulig å se trender i næringslivets behov for slike utdanninger. I KS arbeidsgivermonitor rapporterer kommunene årlig både på om det er utfordrende å rekruttere fagskoleutdannede og om det er behov for kompetanse fra fagskoleutdannede. Karriereveiledning og samarbeid med arbeidslivet Nasjonalt fagskoleråd støtter forslaget om et nasjonalt kompetansepolitisk partnerskap om karriereveiledning. Et slikt trepartssamarbeid må involvere partene i arbeidslivet og samtlige berørte departementer, med underliggende relevante etater. Samtidig må partnerskap på regionalt nivå også inkludere samarbeid med partene i arbeidslivet. Utvalgets arbeid reflekterer ikke arbeidslivets viktige funksjon og partens sterke engasjement i denne saken. Nasjonalt fagskoleråd mener at arbeidslivet har avgjørende kunnskap om utfordringene innenfor karrierevalg, og hadde ventet at dette kom tydeligere frem i utredningen. Det er vanskeligere å gi god karriereveiledning når dette perspektivet er fraværende i utredningen. Karrieresentrene må ha et tett samarbeid med arbeidslivet for å sikre kunnskap om arbeidsmarkedets kompetansebehov og for å styrke arbeidslivsrelevansen i karriereveiledningen. Dette kan ivaretas på flere måter: Forum for jevnlig dialog mellom aktørene der arbeidslivet er tydelig representert. Bruke Yrkesopplæringsnemndene og Råd for Samarbeid med Arbeidslivet til også å drøfte karriereveiledning. Det etableres referansegrupper og samarbeidsstrukturer etter modell fra karriereveiledning på nett. Kompetansen til karriereveiledere Vi er positiv til en styrking av kompetansen til karriereveiledere, men vil minne om at en viktig del av en karriereveileders kompetanse også må være erfaring fra og kunnskap om arbeidslivet. Med utgangpunkt i hvilke rolle og ansvar de ulike aktørene har i gjennomføringen av denne strategien, vil det være viktig å beskrive hvilken kompetanse aktørene skal ha. Det vil utgjøre grunnlaget for å utvikle en profesjonsutdanning i karriereveiledning. Karriereveiledning må være en profesjon, og ikke slik som det ofte er i dag en posisjon. Fordi en viktig del av en karriereveileders kompetanse må være erfaring fra 4

5 og kunnskap om arbeidslivet, må dette gjenspeiles både i opptakskrav til utdanninger i karriereveiledning og ved krav til ansettelse som karriereveileder ved skoler og karrieresentere. I tillegg til å utvikle kompetansen til de som skal være veiledere, er det viktig at de som skal veiledes gis mulighet til å utvikle sin egen kompetanse slik at de kan ta informerte valg. Utvalget omtaler det som karrierekompetanse i sin første delrapport. Med vennlig hilsen Kjersti Grindal leder Nasjonalt fagskoleråd Aud Larsen nestleder Nasjonalt fagskoleråd 5