VEDLEGG 2 - Nasjonale og fylkeskommunale rapporter

Transkript

1 VEDLEGG 2 - Nasjonale og fylkeskommunale rapporter NASJONALE RAMMER OECD: Skills Strategy Diagnostic Report (2014) Rapporten peker på at Norge ikke utnytter befolkningens kompetanse godt nok selv om utdanningsnivået er høyt. Manglende samordning av ansvar og tiltak trekkes fram som en viktig årsak, blant annet ved at regionalt nivå mangler handlingsrom for bedre å tilpasse politikk og virkemidler til arbeidslivets og innbyggernes behov. Nasjonal kompetansepolitisk strategi For første gang har myndighetene og partene i arbeidslivet utarbeidet en strategi som skal sikre arbeidslivet nødvendig kompetanse. Nasjonal kompetansepolitisk strategi har som mål å bidra til at enkeltmennesker og virksomheter har en kompetanse som gir Norge et konkurransedyktig arbeidsliv, en effektiv og god offentlig sektor, og at flest mulig deltar i arbeidslivet. Strategien trekker fram følgende hovedinnsatsområder: Gode valg for den enkelte og samfunnet Læring i arbeidslivet og god bruk av kompetanse Styrke kompetansen til voksne med svak tilknytning til arbeidslivet Kompetansepolitikken gir fylkeskommunene ansvar for samordning av de regionale aktørene for å sikre iverksetting av strategien. Dette anbefales gjort ved: å skaffe et godt kunnskapsgrunnlag for forholdet mellom utdanning og arbeidslivets behov skape en samhandlingskultur internt i fylkeskommunene og med aktørene på feltet være bevisst på at det er mange målgrupper. Kompetansebehovsutvalget Kompetansebehovsutvalget (KBU) er etablert som direkte følge av nasjonal kompetansepolitisk strategi, i første omgang for en periode på tre år. KBU skal frembringe en faglige vurdering av Norges fremtidige kompetansebehov som grunnlag for nasjonal og regional planlegging. Utvalget avgir en årlig rapport, den andre kom 1. februar 2019, NOU 2019:2. Utvalgets første rapport NOU 2018:2, Fremtidige kompetansebehov I pekte på følgende hovedkonklusjoner: Kompetansenivået i Norge er bra, men det bør bli bedre. Den norske befolkningen har et relativt høyt utdanningsnivå samtidig som vi har en for høy andel unge voksne som ikke fullfører videregående opplæring Det er betydelige rekrutteringsproblemer for noen yrker Dette gjelder i særlig grad innen bygg-/anleggsbransjen, tjenestenæringer som undervisning, overnattings- og serveringsvirksomhet, helseog sosialtjenester og informasjon og kommunikasjon.

2 Tilgangen på kompetent arbeidskraft følger bare delvis etterspørselen Ungdom søker seg til utdanninger de ønsker. Tilbudet om utdanning tilpasses i stor grad ut fra søkertall, i mindre grad ut fra arbeidsmarkedets behov. Arbeidslivet er en sentral læringsarena Kompetansekravene i arbeidslivet er i stadig endring og det er viktig at arbeidslivet legger til rette for at de ansatte kan videreutvikle sin kompetanse. Digitalisering og automatisering endrer kompetansebehovene Som følge av digitalisering endres arbeidsoppgavene og ny kompetanse blir nødvendig. Automatisering medfører at arbeidsoppgaver helt eller delvis overtas av maskiner. Det stiller store krav til omstilling og opplæring. Utvalgets annen rapport NOU 2019:2 Fremtidige kompetansebehov II går nærmere inn på hvilke utfordringer som må håndteres for å møte framtidens kompetansebehov. Rapporten identifiserer følgende åtte utfordringer for kompetansepolitikken. De to første utfordringene er knyttet til den nasjonale inkluderingsstrategien, mens de seks siste er knyttet til den nasjonale kompetansestrategien. For mange går ut fra grunnskolen med svake ferdigheter og lav kompetanse Det er for mange som ikke fullfører videregående opplæring og som ikke oppnår en stabil tilknytning til arbeidslivet Teknologisk og samfunnsmessig utvikling gjør at kompetanse må utvikles og fornyes Mange arbeidstakere deltar i for liten grad i opplæringsaktiviteter i arbeidslivet og etter- og videreutdanning Økende levealder innebærer at flere må bidra mer i arbeidslivet for å finansiere velferdsstaten. Det øker behovet for påfyll av kompetanse for alle arbeidstakere uavhengig av alder Mobilitet over landegrensene gir usikkerhet om fremtidig tilgang på kompetanse Det er vedvarende mangler på kvalifisert arbeidskraft innen noen yrker, særlig i helseog omsorgssektoren, grunnskolelærere, IKT, samt fagarbeidere til bygg og anlegg Arbeidslivsrelevansen bør bli bedre i mange høyere utdanninger Kompetansepolitisk råd Kompetansepolitisk råd ble nedsatt som en direkte følge av nasjonal strategi og har som hovedoppgave å se til at strategien følges opp i tillegg til å gi råd i kompetansepolitiske saker til regjeringen, blant annet innspill til kompetansereformen. Rådet består av består av regjeringen, partene i arbeidslivet og Voksenopplæringsforbundet (VOFO). Meld. St. 6 ( ). Oppgaver til nye regioner Meldingen omhandler de nye regionenes oppgaver. De nye fylkeskommunene skal få bedre muligheter til å påvirke en utvikling i tråd med regionale behov og muligheter. Flest mulig oppgaver skal løses nærmest mulig innbyggerne. Fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler styrkes gjennom blant annet økt ansvar for samferdsel, kompetanse og næringsutvikling. Fylkeskommunen vil få et mer helhetlig ansvar for å sikre at innbyggerne har den kompetansen samfunnet og det lokale næringslivet trenger. Det vil blant annet være en viktig samfunnsoppgave fremover å bidra til at flere innvandrere deltar i arbeidslivet. Samtidig vil regjeringen styrke fylkeskommunen som næringspolitisk aktør. Med sin nærhet til næringslivet, kompetansemiljøer, utdanningsinstitusjoner og regionale partnerskap, vet fylkeskommunen best hva som trengs for å styrke bedriftenes utviklingsmuligheter og hva som fremmer utvikling i regionen.

3 Ekspertutvalget for etter- og videreutdanning (EVU-utvalget) Utvalget skal vurdere behovet for etter- og videreutdanning og om utdanningssystemet er i stand til å imøtekomme behovene. Videre skal utvalget se på rammebetingelsene for å investere i ny kompetanse. Utvalget skal foreslå tiltak knyttet til «livslang læring» og skal levere sin innstilling 1. juni Mange i arbeidslivet må fornye sin kompetanse som følge av hurtige endringer av arbeidsoppgaver. EVU-utvalget går gjennom dagens system som grunnlag for forslag til endringer. Dagens system er komplekst med mange aktører, ordninger og involverer ulike typer forvaltning. Utvalget peker på at det er for dårlig samordning i dagens system. Våren 2020 legger regjeringen fram stortingsmeldingen "Lære hele livet", kompetansereformen som skal sikre at ingen går ut på dato eller slutter i jobben på grunn av manglende kompetanse. EVU-utvalgets innstilling vil være premissleverandør for denne reformen. NOU 2015:8 «Framtidens skole» Utvalget som står bak rapporten (Ludvigsen-utvalget) har vurdert i hvilken grad skolens innhold dekker den kompetansen som elevene vil trenge i framtidens samfunns og arbeidsliv. Utvalget mener at innholdet i skolefagene må fornyes og at følgende må vektlegges i fremtidens skole: Fagkompetanse i kombinasjon med kompetanser som å kunne lære, kommunisere, samarbeide, delta, utforske og skape. NOU 2018:15, «Kvalifisert, forberedt og motivert», om struktur oinnhold i videregående opplæring (Lied-utvalget) For første gang på over 20 år skal videregående opplæring få en helhetlig gjennomgang. Utvalgets mandat handler om hvorvidt dagens modell for videregående opplæring bør fornyes. Utvalget skal vurdere, og eventuelt foreslå konkrete endringer i innhold, organisering og ansvarsforhold i videregående opplæring. Videregående opplærings rolle i et samfunnsperspektiv blir også belyst; samfunnsansvar, integrering, sosial utjevning, demokrati og medborgerskap. Utvalget leverte en delinnstilling desember 2018 med et kunnskapsgrunnlag der det pekes på utfordringer ved dagens opplæring. Hovedinnstillingen med forslag til endringer leveres høsten Noen sentrale momenter: Retten til videregående opplæring Faglig fordypning Organisering av tilbud For lav gjennomføring, særlig innen yrkesfagene Samfunnets behov for voksnes kompetanse Regjeringens integreringsstrategi og inkluderingsdugnad Regjeringens integreringsstrategi inneholder mål og retning og de viktigste tiltakene for å gjennomføre et integreringsløft. Bærebjelken i strategien er en sterk og tydelig satsing på utdanning, kvalifisering og kompetanse. Yrkesdeltakelsen blant innvandrere er for lav. Målet er at innvandrere i større grad skal delta i arbeids- og samfunnsliv. Flere skal komme i jobb, slik at de kan forsørge seg selv og sine, og får ta i bruk egne ressurser.

4 Integreringsstrategien innebærer en forsterket innsats mot segregering og utenforskap. Inkluderingsdugnaden skal fremme deltakelse og felleskap. Strategien har fire satsingsområder hvorav kvalifisering og utdanning og arbeid utgjør to av områdene. Sysselsettingsutvalget (ekspertgruppe) Ekspertgruppen skal analysere utviklingen i sysselsettingen i Norge og leverer sin første innstilling i mars Ekspertgruppen skal foreslå tiltak som kan bidra til at flere kommer i arbeid, at flere får utnyttet sin arbeidsevne, og at færre får unødig langvarige stønadsforløp eller faller utenfor arbeidslivet med en varig stønad. I fase to vil arbeidet bli fulgt opp med deltakelse av eksperter og partene i arbeidslivet. Universitets- og høyskolelovutvalget Utvalget er oppnevnt av regjeringen og skal vurdere endringer i regelverket i høyere utdanning og for studentvelferd. Universitetene og høyskolene skal bidra med kunnskap til å løse vår tids store samfunnsutfordringer og bidra til ny verdiskapning. Mange lovbestemmelser har vært stort sett uforandret over flere tiår. Det er derfor behov for en gjennomgang. Utvalget skal levere en NOU med forslag til nytt regelverk februar Meld. St. 16 ( ), Kultur for kvalitet i høyere utdanning Ett av hovedmålene med denne meldingen er at studentene får en utdanning som er relevant for arbeidslivet. Utdanningen skal forbereder studentene godt for aktiv deltagelse i et demokratisk og mangfoldig samfunn og for en fremtidig yrkeskarriere. Som et av flere mål pekes det på at studieprogrammene skal utvikles i samarbeid med arbeidslivet for å sikre at studiene korresponderer med utfordringer i arbeidslivet til enhver tid. Varslet melding om tettere samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidsliv Regjeringen har varslet at det skal legges frem en stortingsmelding om tettere samarbeid mellom høyere utdanning og virksomheter i arbeidslivet, med vekt på praksis. Bakgrunnen er at studentene skal være bedre forberedt på det arbeidslivet som venter dem gjennom forskningsbasert og praksisrelevant kompetanse. Høyere utdanning og arbeidslivet må derfor involvere seg mer med hverandre. NOU 2016: 7. Norge i omstilling karriereveiledning for individ og samfunn Utvalget har utredet et helhetlig system for livslang karriereveiledning og kommet med vurderinger og anbefalinger knyttet til blant annet kvalitet og samordning av karriereveiledningstilbudet i Norge. Livsoppholdsutvalget (Raaumutvalget) Regjeringen oppnevnte Livsoppholdsutvalget som en oppfølging av stortingsmeldingen Meld. 16 (15-16) «Fra utenforskap til ny sjanse. Samordnet innsats for voksnes læring». Utvalget har utredet modeller for finansiering av livsopphold med sikte på at flere voksne skal ta opplæring på grunnskolens og videregående opplærings nivå. Utvalget har vurdert om strukturelle forhold kan være til hinder for gode løsninger. Utvalget leverte sin innstilling 1.desember Opplæringstilbudene må bli mer fleksible og tilrettelagt for voksne For at flere voksne skal fullføre grunnopplæring, foreslår utvalget endringer i ulike finansieringsordninger som skal gjøre det lettere for voksne å ta grunnutdanning. Digital 21 Seks ekspertgrupper hvorav en ekspertgruppe for området «kompetanse» har utarbeidet rapporten Digital 21 på oppdrag fra regjeringen. Rapporten ble levert august Rapporten er en strategi for seks ulike områder som alle har stor betydning for den evnen og

5 de mulighetene næringslivet har til å utvikle og ta i bruk ny digital teknologi og kunnskap. For hvert område gis konkrete anbefalinger og forslag til tiltak. Det langsiktige målet for Digital21 er å bidra til økt digitalisering i næringslivet. Kompetanse er ett av de seks områdene strategien omhandler. FYLKESKOMMUNALE RAMMER Regionale planstrategi for Akershus fastsetter hvilke regionale planer som skal utarbeides og revideres i perioden Planstrategien trekker fram utdanning og kunnskap sett i sammenheng med næringsutvikling som et viktig tema. Regional plan for kompetanse er en av planene som er prioritert i denne perioden. Videre pekes det på i planstrategien at plan for areal og transport skal legge føringer for andre regionale planer. Regional plan for innovasjon og nyskapning «Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus frem mot 2025» eies i fellesskap av Akershus fylkeskommune og Oslo kommune. Det overordnede målet er å løfte Oslo og Akershus til å bli en innovasjonsledende region i Europa, på nivå med de øvrige nordiske hovedstadsregionene. Arbeidet skal drive fram bærekraftige, smarte og trygge løsninger for et framtidsrettet og konkurransedyktig næringsliv. Regional plan for klima og energi Hovedmålet er at direkte klimagassutslipp fra Akershus skal reduseres med 55% innen 2030 og med 85-90% innen 2050 sammenlignet med utslippsnivået i Satsingen er innen transport, avfall, stasjonær forbrenning og landbruk. Planen peker på betydningen av kompetanse for å løse oppgaver som reduserer utslipp. Det utarbeides årlig en bærekraftrapport som inkluderer et klimaregnskap. Rapporten gir oversikt over aktiviteter og tiltak som er igangsatt og planlagt, og som forventes å redusere utslipp av klimagasser på sikt. Regional plan for areal og transport Oslo og Akershus Planen peker ut en felles retning for areal- og transportutviklingen i regionen. Planen tar høyde for at den forventede befolkningsveksten skal håndteres gjennom et mer konsentrert utbyggingsmønster og en større satsing på kollektivtransport, sykkel og gange. Planperioden går frem mot 2030, med perspektiv mot I den regionale planen for areal og transport er det en målsetting at minst 80-90% av den framtidige arbeidsplassveksten skal komme innenfor prioriterte vekstområder. Dette innebærer at mesteparten av den forventede arbeidsplassveksten i Oslo og Akershus knyttes til ulike former for offentlig, privat og forretningsmessig tjenesteyting som lokaliseres sentralt, nær kollektivknutepunktene i byer og tettsteder.