KS Bedrifts møteplass 2011 Nasjonal transportplan og logistikknutepunkt Roar Johansen, Kystverket
Tema: Hva er Kystverkets NTP arbeid? Havnene ønsker sterkere involvering i NTP!
Nasjonal transportplan er samordning av transportformene i en faglig plan og en samlet politikk Kystverket skal bidra til den faglige siden med kompetanse innen Sjøtransport Havner som viktige logistikknutepunkt i et nasjonalt stamnett
Innenfor formell ramme NTP Prosjekt for å belyse utfordringer finne løsninger Transportetatene trekker med interesseorganisasjoner Utenfor formell ramme NTP Etatsinterne prosjekt Effektiv tjenesteproduksjon Regelverk Samarbeid med havner og andre aktører Effektive terminaler Sjøprosjektet HD2008/MIS
Prosjektet Effektive Godsknutepunkt Bakgrunn Retningslinje 1 fra SD/FKD redegjøre for de viktigste flaskehalsene og utfordringene som eventuelt hindrer en effektiv utnyttelse av knutepunktene utpekte havner; Oslo Kristiansand Stavanger Bergen Tromsø fokus på mangelfull veg og banetilknytning, samt tilknytning mellom havn og omlastingsterminal samlet vurdering av knutepunkt i Oslo-fjorden tilrettelegging for overgang mellom transportformer, modernisering av knutepunktsarealer Prosjektrapport presentert1.feb 2011
Globale logistikktrender Sentralisering av vare og tjenesteproduksjon til enkelte regioner (Kina, Asia, Øst-Europa) Spesialisering av produksjon => større enheter, distribusjon over lange avstander Økte servicekrav medfører økt frekvens, mer transportarbeid og høyere trafikkintensitet Konsolidering av transport mot forsyningsnettverk, produsenter og grossister samarbeider, crossdocking i avsenderland/mellomlager Sentralisering av lager => økte transportkostnader oppveies av redusert lagerkostnad
Norske forhold Oslo-områdets rolle stadig viktigere for konsumvareimport Grossistlagre og samlastterminaler samles på Østlandet Konsolidering blant transportører Containere (i antall TEU) ved import og eksport i 2009, etter havn
Transportarbeidet øker Befolkningsøkning, god privatøkonomi, høyt konsum Innbyggertallet øker ifølge siste prognoser med 26% frem mot 2040, 38% for Oslo-regionen Innenriks transportarbeidet er blitt doblet siden 1985, og vil øke ytterligere, kanskje med så mye som 75% innen 2043 Veksten i transportarbeidet er spesielt stor i Oslo-regionen, med over 40% økning allerede i 2020 Mulig dobling av lastebiltransporten i Oslo-regionene innen 2030
Knutepunktenes rolle er i endring Godsvolum Fra å være rene omlastingspunkt til å være drivere for næringsutvikling - men avhengig av volum Oslo og de store byene har potensiale for utvikle næringsklynger rundt terminalen Samlokalisering av relaterte tjenester, etablering av Freight Villages NB. Avstand mellom jernbane-, samlast- og havneterminaler Trafikkterminal Distribusjonssenter Logistikksenter Næringsklynge for logistikk og transport (og andre tjenester) Arbeidsplasser, verdiskapning
Nye roller krever aktiv deltakelse, godsknutepunktene bevisstgjøres i forhold til egen betydning Kommersielle hensyn: -Rask og kostnadseffektiv omlasting av gods mellom transportmidler. -Optimalisering av leieinntektene (totalt og per kvm) for å sikre inntektsgrunnlaget for havna. De offentlige godsknutepunktenes oppgaver Samfunnshensyn: -Utvikling av verdiøkende tjenester som styrker sysselsettingen i regionen og det lokale næringslivets konkurranseevne. - Tiltak som bidrar til forbedring av omgivelser og miljø.
Arealplanlegging som flaskehals Samlokalisering bidrar til effektivitet, lavere kostnader, og kortere mellomtransporter MEN; det forutsetter god arealtilgang og samordnet planlegging Terminalene ligger ofte i konfliktfylte områder Det må legges til rette for en utvikling som er i samsvar med næringslivets behov og aktuelle prognoser
Statlig medfinansiering Utvikling og etablering av godsknutepunkt krever betydelig kapital Utilstrekkelig kapitaltilgang gjennom fristilling av eksisterende arealer Statlig støtte til etablering av infrastruktur? Nasjonal Marco Polo, nasjonal TEN-T ordningen, andre?
Sterkere fagmyndighet Ansvaret for oppfølging av nasjonale godsknutepunkt er fragmentert (stat, kommune, privat) For lite samordning, utydelig styring, uklar strategi Målsetting om effektivisering av godsknutepunkt og bedre transportmiddelfordeling oppnås best gjennom bedre samordning mellom fagmiljø, i form av en sterk felles fagmyndighet KVU er må ses i sammenheng
Mulig å overføre 5% av godstransportvolum til sjø og bane Hva må til for overføring til sjø: Mer effektive godsknutepunkter Kobling sjø-bane-vei Reduksjon av avgifter og gebyrer i sjøfarten Økte drivstoffavgifter på bil Godskonsentrasjon Bedre tilbud og Økt pålitelighet
Veg og banetilknytning Mange havner har kapasitets- og fremkommelighetsproblemer i vegsystem inn mot terminaler Banekapasitet
Oslofjord-regionen, et fremtidsbilde Havnene øker kapasiteten og vil ha en viktig rolle i det fremtidige transportsystemet, men må samarbeide mer for å oppnå kostnadseffektiv drift og utnytte hverandres sterke sider Utvidelse av kapasitet ved Alnabru-terminalen er viktig på kort og mellomlang sikt, men vil alene ikke gi tilfredsstillende kapasitet på lang sikt Stor økning i transportarbeid krever radikale løsninger Fortsatt etablering av terminaler og varelager langs E18 (Vestfold) og E6 (Østfold og Akershus) tilsier satsing på en avlastingsstrategi Det må legges til rette for samlokalisering i multimodale trafikkterminaler med tilhørende arbeidsplasser innen logistikkintensiv virksomhet i ytterkantene av det felles ABS-området Næringsklyngene for gods og logistikk tilpasses lokale behov, samtidig som de supplerer og avlaster godsnavene i hovedstaden Arealer bør reserveres i nærheten av stamnettene og eksisterende godsknutepunkter, før tilgjengelige områder disponeres til andre formål
Oppsummert Havnene vil være med Kystverket og havnene har egnede møteplasser Havnenes interesseorganisasjoner bør prioritere nasjonale møteplasser i NTP Arealer er et knapphetsgode og planlegging er fragmentert -> Sikre fremtidig arealer i viktige logistikknutepunkt Kapitalbehov i knutepunkt -> statens medvirkning må avklares (havner jernbaneterminaler) Framtidens utfordring er bedre samordning > sterkere felles statlig fagmyndighet Veg og banetilknytning -> prioritere adkomst og fremkommelighet Oslofjord-regionen -> kapasitetsøkning Alnabru + langsiktig avlastingsstrategi