De siste logistikktrender

Transkript

1 De siste logistikktrender Stein Erik Grønland, SITMA, Handelshøyskolen BI, Høgskolen i Molde Logistikkdagen 2010, Østfold

2 Siste logistikktrender? Det skjer alltid noe uventet... Vulkaner Økonomiske overraskelser Fugleinnfluensa Finanskrise... Vær beredt...

3 Hva er de viktigste trender for logistikken? De viktigste trendene innenfor logistikken i dag har allerede vært der lenge i stor grad en videre forlengelse av eksisterende trender de siste år, men med forstyrrelser fra uventende hendelser, og med sterk påvirkning fra mulighetene innenfor informasjons og kommunikasjonsteknologi

4 Trend 1 strukturelle endringer hos transportbruker Økt grad av produktspesialisering (globalt) Sentralisering av lager og distribusjonspunkter (Europeisk / globalt) Økt aktivitet i Asia (Kina, India,..) For enkelte betyr dette større andel av logistikkaktiviteter utføres i Asia

5 Trend 2 trender hos transportører De store blir større strukturelle endringer innenfor bransjen Omfanget av tjenester er økende økt grad av tredjepartslogistikk Krav til serviceevner er økende Økt bruk av lastbærervolum som gir økt utnyttelse av transportmidlene (påland)

6 3. Trender hos det offentlige Fortsatt sterk prioritering av persontrafikk Gods stemmer ikke.. Gods kan ikke presses over til kollektivtrafikk ved køer det kan bare stå i kø og binde opp samfunnets kapital... I planleggingssammenheng økt erkjennelse av den samfunnsmessige betydning av effektiv logistikk Effektiv logistikk er vanligvis den mest miljøvennlige, lavest kostnader er vanligvis sammenfallende med lavest miljøbelastning

7 4. Teknologiske trender IT: Sporings og merkingsteknologi (fra strekkoder til intelligente systemer, RFID, håndholdte terminaler, kobling mot GPS etc.) Bedre styringssystemer, økt grad av optimalisering Ruter, dynamisk ruteplanlegging osv Transportteknologi: Økt effektivitet på terminalleddet (nøkkelfaktor hvis man skal få større andel på sjø eller bane) Lastbærere Mer miljøvennlige transportmidler

8 5. Konseptuelle trender FUNKSJONELL FRAGMENTERING FUNKSJONELL INTEGRASJON ØKT GRAD AV EKSTERN INTEGRASJON Innkjøp Prognoser Netto behovsberegning Produksjonsplanlegging Varer i arbeid Kvalitetsledelse Material administrasjon Pakking og håndtering Materialhåndtering Logistikk Supply Chain Management Lagerdrift og -styring FV lager Ordre håndtering Fysisk distribusjon Transportøkonomi Kunde service Tid

9 Tosidig trendutvikling for logistikkonsepter Kostnadseffektivitet som overordnet mål for logistikken ( Kina varer ) Postponement Høy grad av konsolidering i transportkjedene Ofte lavere grad av pålitelighet Fleksibilitet, hurtighet og lav kapitalbinding som overordnet mål for logistikken (høyverdivarer, produkter med korte levetider) JIT type prinsipper Ofte en høyere grad av integrasjon mellom aktørene i verdikjedene

10 Også konsepter kan resirkuleres Et av de hete begrepene i de siste årene har vært Lean Lean ble lansert på 80 tallet som en forklaringsmodell for suksessen ved Toyotas JIT konsept ( The Machine that changed the world ) Lean resirkulerer JIT prinsippene og har bidratt til økt utbredelse av disse de siste årene. Som alle konsepter kan de også trekkes for langt mye selges under headingen lean og lean prosjekter som ikke er noe annet enn tradisjonelle rasjonaliseringsprosjekter

11 Strategiske posisjoner Høy Verdiskapning produkt Lav Verdiskapning logistikk Produkt differensiering Høy Produkt og service differensiering Kostnadskonkurranse Service differensiering Lav Stein Erik Grønland / SITMA AS

12 Krav til transport (produktdifferensiering) Produktdifferensiering Hurtighet Frekvens Høy tilgjengelighet

13 Krav til transport (kostnadsledelse) Kostnadsledelse Store enheter Høy kapasitetsutnyttelse Optimalisering av logistikkostnader

14 Krav til transport (servicekonkurranse) Servicedifferensiering Høye krav til pålitelighet Korte ledetider Bruk av lager gir åpning for stor grad av kostnadsoptimalisering av transport

15 Mer integrerte og større forsyningsnettverk (dør dør) Produksjonsdeling og sentralisering: Sentralisering og konsentrasjon av varer til og fra et område, med trend mot distribusjon over lengre avstander Økning i frekvenser: Servicekravene driver økning i frekvenser, som driver opp transportvolum og trafikkintensitet. Produsenter eller grossister går sammen i konkurrerende eller supplerende forsyningsnettverk (grossistene overtar produsentenes distribusjon, og produsentene inngår egne samarbeid). Dette skyldes strategiske årsaker, og har ofte lite ågjøre med logistikk som sådan. De store internasjonale transportkjedene blir større, og de mellomstore faller bort. Transportnettverkene integreres, både over landegrenser og mellom transportmidlene. Samtransportørene overtar flere oppgaver i forsyningskjeden, for å gjøre det vanskeligere for kunden å bytte leverandør (tilby merverdi til lav pris). Oslofjorden

16 Mer fokus på næringsklynger, også innen logistikk Samarbeid om terminaler eller felles distribusjon for åskape store enheter (lavere driftskostnader, økt transportfrekvens, bruk av teknologi). Produsenter kjøper lagerplass hos grossister. Fortsatt sentralisering av regionale lagre. Reduksjonen i lagerkostnader er høyere enn veksten i transportkostnader. Transportørene knyttes tettere til sentrallageret (og drifter cross docking oppgavene). Grensen mellom Norge (Østlandet) og Sverige blir mindre i logistikksammenheng (råvarer går til Sverige og ferdigvarer i retur). Generelt mer øst vest trafikk. Oslofjorden

17 Distribusjonsmønstrene endres Kundepakking av containere nærmest mulig produsenten, for direkte distribusjon til kunde Nye aktører prøver nisjestrategier, eller enklere kjøpsmønstre for tjenester Mer foredling og tjenesteproduksjon flyttes til de nye EU landene. De oversjøiske rederiene vurderer å flytte linjer til Polen, der terminalkostnadene er vesentlig lavere enn i tradisjonelle oversjøiske havner Fergefritt stamveinett langs kysten mer trafikk på vei?

18 Finanskrisen styrket kundenes makt og øker kundekravene Skift i makt til kundene Kundekrav: All the above : Øyeblikkelig tilgjengelighet av kundetilpassede produkter til lav pris og pakket inn med høy service Erfaringer fra enkelte bransjer forsterker disse kravene

19 Globalisering mer enn kjøp fra vekstøkonomier Langsiktige skift økonomisk makt Økt globalisering av markeder, globale servicestandarder, globale kvalitetskrav, global etablering

20 Informasjon og kommunikasjon Økende grad av informasjonstilgjengelighet gir økende grad av global frikonkurranse Kraftfulle verktøy for modellering, data analyser og optimalisering øker mulighetene for effektiv drift Økte muligheter for dynamisk optimalisering: Reduserte ledetider og økt pålitelighet, reduserte transaksjonskostnader og styring av virtuelle lagre. Effekten av IKT utviklingen innenfor logistikk er primært en forsterkning av de generelle trendene innenfor logistikken.

21 Miljø Miljødimensjonen er blitt en mer bevist del av beslutningsunderlaget også innenfor logistikk God utnyttelse av transportenhetene er vanligvis bra for miljøet Kan bli økende utfordringer: Knapphet på infrastruktur gir opphopning. Enkelte miljømessige tiltak bidrar til å forverre miljøet og kostnadene

22 Det er bare en trend hvis det er noe som har en viss grad av stabilitet over tid... Mange av utviklingstrekkene som bestemmer grensebetingelsene for logistikken er langsiktige Drivkreftene er internasjonale Men ikke noe varer evig når får vi trendskifter? Endrede kostnadsstrukturer, for eksempel på grunn av betydelig lavere kapitalkostnader og økt relativ betydning av transportkostnader? En kortvarig krise er ikke noe trendskifte, selv om den enkelte ganger kan fremskynde eller utløse endringer...