Varestrømmer, logistikkostnader og logistikkorganisering

Transkript

1 Varestrømmer, logistikkostnader og logistikkorganisering Inger Beate Hovi Smartransseminar om integrerte forsyningskjeder 29/ Side 1

2 TØIs plass i logistikkforskningen Beslutningsunderlag for transportetater, departementer, direktorater og EU (makro, meso) Bransjer og enkeltbedrifter (mikro), for validering av makro/meso-forskningen Bærebjelker: Modeller (Logistikkmodellen, Pingo, Persontransportmodellene) Varestrømmer Prognoser Utviklingstrender Konkurranseflater Ytelsesindikatorer Analyser Side 2

3 Demolog og LIN - 2 KMB-prosjekt Hovemål Demolog: Utvikle en mer detaljert modell for godstransport i Norge og til/fra utlandet Fokus her: Nye varestrømsmatriser Hovedmål LIN: Kvantifisere og analysere logistikkostnader, miljøvirkninger og effektivitet i det norske logistikkmarkedet Fokus er på ulike næringer, regioner, logistikkaktiviteter og delmarkeder Side 3

4 Varestrømsmatriser hva er det? Matriser som skal representere varestrømmer mellom norske kommuner og mellom norske kommuner og utlandet (6 største byer har mer enn 1 sone) Vareinndeling basert på; hvor i verdikjeden varen befinner seg (innsatsvare vs ferdigvare) krav varen har til transportkvalitet 30 (32) varegrupper vurderer en revisjon Skille mellom hvilke forretningsledd leveransen går mellom (PW, WC, PC) Ikke transportmiddelfordelt, modellen beregner beste transportløsning Dagens matriser har basisår 2003, jobber med nye matriser med basisår 2008 Side 4

5 Viktigste grunnlagsdata SSBs varestrømsundersøkelse (detaljert mht næring og stedfesting), gir et fleksibelt fundament Annen SSB statistikk Primærnæringsstatistikk (jordbruk, fiskeri, skogbruk, petroleum) Utenrikshandelsstatistikk Transportstatistikk (massetransporter) Bransjespesifikk informasjon Slakteri, meieri, bryggeri Mineralstatistikk (NGU) SkogData Utfordring å kombinere mest mulig informasjon på en enhetlig og konsistent måte, bør gi mer presise varestrømsmatriser Side 5

6 Varestrømsundersøkelsen Formål: Gi et bilde av varestrømmene fra vareleverende bedrifter til kunder innenlands i Norge Utvalgsundersøkelse blant ca bedrifter USA og Sverige har lignende undersøkelser Ny kunnskap om sendingsmønsteret og leveransestruktur mellom næringer og regioner Vekt, verdi og antall leveranser Stedfesting på postnummer Bedrifter med leveranser over 1 tonn (2008) ble bedt om å rapportere alle leveranser ut til kunder Drøyt 1 mill sendinger LBU har ca /år Side 6

7 Leveranser mellom hovednæringer Dekkes av VSUen Side 7

8 Eksempel: Bergen Uoppblåste tonn fra VSU og soneinndeling i varestrømsmatrisene Side 8

9 Import til Norge med lastebil, 2008 Side 9

10 Logistikkostnader og logistikkorganisering Side 10

11 Komponentene i logistikkostnaden, vår definisjon Transport (egen og leie), lasting og lossing Inngående Utgående Interne transporter Lagerhold Drift og kapitalkostnader knyttet til eie eller leie av lager Lagerutstyr Lønnsutgifter til lagermedarbeidere Kapitalkostnader ved varer bundet på lager og i transport Svinn og ukurans Ved varer på lager og i transport Forsikring Av varer på lager og i transport Transportemballasje F.eks. papp, plast, kasser, paller, containere,etc. Administrasjon Knyttet til logistikkaktivitetene Olav Eidhammer, TØI 11

12 Logistikkostnader i % av omsetning for alle bedriftene i undersøkelsen, eks renovasjons og gjenvinningsbedrifter Side 12

13 Hvilke tredjeparts logistikktjenester kjøper bedriftene i utvalget? Olav Eidhammer, TØI 13

14 Prosentvis fordeling av speditørenes omsetning på ulike tjenester

15 Stordriftsfordeler i logistikkostnadene for kjøpere av 3PL Side 15

16 I - Informasjonsdeling kan bidra til mer effektiv lastebiltransport Felles Riktigere lagerbeholdning Færre mankosituasjoner Redusert ukurrans/svinn Kunde Redusert tid til bestilling og oppfølging Redusert kapitalbinding i lager, økt omløpshastighet Leverandør Bedre kapasitetsutnyttelse (koordinert planlegging produksjon/ plukk/ transport) Økt prognosesikkerhet, redusert etterspørselsvariasjon Side 16

17 II - Informasjonsdeling kan gi redusert lastebiltransport Mange importvarer har i dag følgende varevei: Flere leverandører omlegger til direktedistribusjon: Container ferdigpakket for butikk fra Asia Sjøtransport til havn nær butikk i Norge Gevinster: Sjøtransport fra Asia direkte til sentrallager i Norge Lagring i sentrallager Transport til butikk Alternativt: Sjøtransport fra Asia til produsent sitt lager i Europa Lagring i Europa Lastebiltransport fra lager i Europa til sentrallager i Norge Lagring i sentrallager Lastebiltransport (evt i kombinasjon med jernbane) til butikk Redusert ledetid Reduserte lagerkostnader Reduserte distribusjonskostnader Økt sjøtransport Redusert innenrikstransport Krever store handelsvolum Side 17

18 Endringer i transportstruktur Dagens transportstruktur Region A Dagens situasjon Få leverandører per container Salg for 6-10 uker per container Sentrallager Region B Region C Region D Ønsket situasjon Mange leverandører per container Salg for 2-4 uker per container Krever Mindre innleveranser pr produsent i Asia Konsolidering i Asia Kan gi følgende gevinster Redusert antall liggedager på distribusjonslager Kortere ledetider Økt fylningsgrad på containere Fremtidig transportstruktur Sentrallager Region A Region B Region C Region D

19 Oppsummering TØIs forskning er tradisjonelt mer transportmiddelfokusert enn verdikjedefokusert Utvikler modellverktøy som kan brukes til virkningsanalyse av verdikjeder på makro og meso nivå Kan analysere og kvantifisere hvor i verdikjeden fordeler og ulemper oppstår ved f eks endret logistikkstrategi eller endrede rammebetingelser Bedre kunnskap om verdikjedene i noen bransjer enn i andre Økende lastebiltransport, men trend mot økt direktedistribusjon som kan bidra til økt intermodalitet Side 19

20 Takk for oppmerksomheten! Inger Beate Hovi Side 20 Olav Eidhammer, TØI