Bred samfunnsanalyse av godstransport

Transkript

1 Prosjektleder Else-Marie Marskar Referansegruppen, 21. september 2015 Nasjonal transportplan

2 Godstransportarbeid på norsk område - transportmiddelfordelt Fly 0 % Jernbane 3 % Veg 14 % Sjø, øvrig 51 % Petroleum %% Mrd. tonnkm Kilde: Hovi, 2014

3 Små konkurranseflater mellom transportformene Det er høy grad av stabilitet i næringers tilknytning til transportmidler 80 % utenriks bulktransport 80 % malm og andre bulkvarer 90 % bygge- og anleggsrelatert og lokal vareleveranse åpner markeder som ellers ikke er tilgjengelig Alle transportformene må bli sikrere, mer miljøvennlige og effektive Målt i tonn

4 Mer hast og mer handel mot øst SVERIGE og ØSTERSJØEN: 80 % av utenrikshandelen 70 % TØMMER, INNSATSVARER og BULKVARER 20 % av eksporten er FERSK FISK 20 % av importen er SENTRALLAGRING og FERSKE VARER Kartillustrasjon: Berit Grue, TØI

5 1000 tonnkm All transport vokser, men lastebilen mest Vekst i verdiskapning og internasjonalisering gir vekst i godstransport Økende konkurranse fra lastebilen Tiltak kan dempe eller øke veksten Mange tiltak virker lite, men selv marginale tiltak utgjør mange lastebilturer For ytterligere overføring må tilbud om sjø- og banetransporter forbedres 240% 220% Prognose for relativ vekst i godstransportarbeid Prognose for vekst i godstransportarbeid 200% % 160% 140% % % % Tog Semitrailer og vogntog Containerskip Øvrige skip Tog Semitrailer og vogntog Containerskip Øvrige skip

6 Import via sjø og veg % 260% 240% 220% 200% 180% 160% 140% 120% 100% 80% Oslo Havn, losset, utenriks Havner i Oslofjorden, losset, utenriks Øvrige havner, losset, utenriks Import på veg Havnene 2,5 mill. tonn (TEU): 1,1 mill. tonn vekst 2/3 i Oslofjorden 1/3 i øvrige havner Total importvekst 3 mill. tonn på veg 2 mill. tonn

7 Lange transporter på jernbane og veg % 200% 150% 100% 50% Pendeltog Post/samlast på veg over 500 km Lange transporter på jernbane Fall fra år 2008: 16 % Lange transporter av post/samlast på veg: Fall fra år 2008: 20 % Forbruksvarer på veg over 500 km 0% Jernbanetransport har hatt relativt raskest vekst siste ti år, men er i fare

8 Stor vekst i vestlandshavnene STURE EGERSUND HAVN År 2012 År 2040 MÅLØY HAVN TJELDBERGODDEN FLORØ HAVN KARMSUND HAVN RISAVIKA HAVN TRONDHEIM HAVN KRISTIANSAND HAVN ÅLESUND HAVN KRISTIANSUND HAVN KÅRSTØ BERGEN HAVN MONGSTAD 1000 tonn 35 mill. tonn

9 Stor vekst i Narvik og Mosjøen FAUSKE JERNBANETERMINAL År 2012 År 2040 BODØ JERNBANETERMINAL RANA KOMBITERMINAL NARVIK KOMBITERMINAL 1000 tonn Hvis Mosjøen åpnes (2040): Mosjøen 0,8 mill. tonn Mo i Rana 0,1 mill. tonn

10 Vestlandet effekter av ulike terminalgrep I) Risavika og Bergen 20 % raskere og billigere + øvrige havner stengt for stykkgods/container + ferjefri E39 - nedbetalt II) Risavika og Bergen 20 % raskere og billigere og flere sentrallagre Sikkerhet og miljø mill. kr Effektivitet mill. kr Transportarbeid på veg mill. tonnkm -400

11 Vestlandet effekter av ulike terminalgrep I) Risavika og Haugesund 20 % raskere og billigere + Bergen indre havn stengt + ferjefri E39 - bompengefinansiert + ferjefri E39 - nedbetalt II) Alle havner og jernbaneterminaler 20 % raskere og billigere Sikkerhet og miljø mill. kr Effektivitet mill. kr Transportarbeid på veg mill. tonnkm

12 Havner endringer i 2040 Havner - differanser til referansealternativ A 22B 22D 23A

13 Sentralisering og desentralisering effekter av ulike terminalgrep I) Stamnettshavner og jernbaneterminaler 20 % raskere og billigere II) Arbeidsdeling i Oslofjorden gir 50 % raskere og billigere terminalhåndtering Sikkerhet og miljø mill. kr Effektivitet mill. kr Transportarbeid på veg mill. tonnkm -600

14 Sentralisering øker vegtransporten innenriks 20 % billigere og raskere terminalbehandling kreves for å balansere næringslivets økte kostnader Gir overføring fra sjø til veg På nasjonalt nivå for små og usikre effekter for å forsvare påkrevd tiltaksstyrke Lokalt kan større potensial finns Næringslivet opprettholder bevisst konkurrerende tilbud Trend mot svak desentralisering både i Europa og Norge Statens ansvar for infrastrukturtilknytning til stamnetthavnene framheves og ønskes intensivert

15 Desentralisert terminalstruktur med god arealtilgang gir størst volum på sjø og bane Direkte sjø- og banetransport konkurrerer best Lagerlokaler bygd etter år % lavere terminalkostnader gir mer robuste kombinerte transporter Dagens arealstrategier legger best til rette for vegtransport?

16 Brutto effekt av tiltak Mill. kr JERNBANE SJØ VEG AVGIFTER TILSKUDD Mill. tonnkm

17 MER ULØNNSOMT MER LØNNSOMT Brutto effekt av tiltak Mill. kr JERNBANE SJØ VEG AVGIFTER TILSKUDD Mill. tonnkm

18 MER ULØNNSOMT MER LØNNSOMT Brutto effekt av tiltak Mill. kr JERNBANE SJØ VEG AVGIFTER TILSKUDD MINDRE PÅ VEG MER PÅ VEG Mill. tonnkm

19 Bruksavgifter på veg demper veksten mest Transport på sjø og bane over 300 km 23 mill. tonn Veg 270 mill. tonn 20 mrd. tonnkm Bane 30 mill. tonn 4 mrd. tonnkm Tiltak MOT all vegtransport? Kirurgiske tiltak? Sjø 200 mill. tonn 120 mrd. tonnkm Tiltak FOR all form for sjø og banetransport? Kilde: Hovi, 2014 Transport på veg over 300 km 23 mill. tonn Om lag lastebiler daglig Nasjonal transportplan

20 Overføring av gods fra veg til sjø og bane er mulig Kraftige virkemidler høy bruksavgift på veg billigere og mer effektive havner og baneterminaler desentralisert struktur lengre tog tilskudd til sjø og bane Næringslivet må betale mer sikrere og mer miljøvennlig mindre effektivt samfunnsøkonomisk ulønnsomt 7 mill. tonn innenfor havnenes og jernbanens konkurranseområde 5 mill. tonn intervjuer med 100 store vareeiere og samlastere (til Godsferjen) Krever tilbudsforbedringer og incentiver Inkluderer overføring fra annet sjøtilbud og fra jernbane

21 tonn Sjøtransporten må bli mer miljøvennlig Flåtefornyelse Riks- og fylkesvegferjer Fiskefartøy og off-shore supplyskip Drivstofforbruk i norske farvann i fordelt på skipstyper og trafikktyper Kilde: DNV GL, Report No.:

22 Bruksavgifter på veg demper veksten mest Transport på sjø og bane over 300 km 23 mill. tonn Veg 270 mill. tonn 20 mrd. tonnkm Bane 30 mill. tonn 4 mrd. tonnkm Tiltak MOT all vegtransport? Kirurgiske tiltak? Sjø 200 mill. tonn 120 mrd. tonnkm Tiltak FOR all form for sjø og banetransport? Kilde: Hovi, 2014 Transport på veg over 300 km 23 mill. tonn Om lag lastebiler daglig

23 Rederienes vurdering av overføringstiltak Kilde: Rederiforbundets konjunkturrapport 2015

24 Jernbanen kan ta større andel av godstransporten Må bli mer pålitelig og effektiv det må satses på vedlikehold konkurransekraften må styrkes nytenkning og effektivisering av terminaler Alnabrus posisjon bekreftes Gode jernbaneløsninger mot Europa

25 Vegbruksavgift virker best og er samfunnsøkonomisk lønnsomt øker sikkerheten bedrer miljøet gir overføring fra veg til sjø og bane Negativ virkning på næringslivet er større enn positiv virkning for miljø og sikkerhet Det meste av vegtransporten er ikke aktuell for overføring Med små konkurranseflater er det ønskelig med mer kirurgiske tiltak Bedre tilrettelegging for vegtransport beregnes å ha størst samfunnsøkonomisk lønnsomhet Miljø og sikkerhet påvirkes negativt

26 Stor offentlig innflytelse lite målrettet Offentlig involvering er stor Eiere av infrastruktur og foretak Regulatorer Kjøper varer og tjenester for 400 mrd. årlig I liten grad målrettet eller koordinert Koordinert virkemiddelbruk Teknologi og implementering FoU og fullskalaforsøk Avgifter og goder Krever bred tilnærming, satsing og samarbeid

27 Nasjonal godsstrategi Legge til rette for en effektiv, pålitelig, sikker og miljøvennlig godstransport: redusere næringslivets transportkostnader øke forutsigbarheten sikre samfunnsøkonomisk lønnsomhet styrke det enkelte transportmiddels fortrinn styrke samspillet mellom transportmidlene Nasjonal havnestrategi og tilknytning til stamnetthavnene Overleveres til Samferdselsdepartementet 1. mars 2016 Kartillustrasjon: Berit Grue