Utfordringer for framtidens transportsystem

Transkript

1 Utfordringer for framtidens transportsystem Hovedrapport fra analyse- og strategifasen NTP Hovedtrekk Alberte Ruud NTP-sekretariatet Foto: Knut Opeide Referansegruppen

2 Forslag fra transportetatene Overordnet mål: Et transportsystem for framtiden

3 Mobilitet og effektivitet «Transportetatene og Avinors hovedoppgave er å ivareta samfunnets behov for mobilitet ved å tilrettelegge for et effektivt, tilgjengelig, sikkert og bærekraftig transportsystem.» «Samfunnsnytte og effektiv gjennomføring av tiltak skal legges til grunn. Det er et potensial for økt produktivitet i samferdselssektoren, og transportetatene skal bidra til at dette potensialet realiseres.» Foto: Knut Opeide

4 Utviklingen av transportsystemet skal finne sted innenfor Norges forpliktelser på klimaområdet Teknologi Rask overgang til lav- og nullutslippsløsninger for både persontransport og gods innenfor alle transportformer. Byutvikling Nullvekst i personbiltrafikken i byområder, med en areal- og transportplanlegging som legger til rette for miljøvennlige transportformer Godstransport Sjø- og banetransporter skal prioriteres der dette bygger opp under en effektiv godstransport. Klimavennlig utbygging Kapasitet i eksisterende infrastruktur må optimaliseres før investeringer i ny. Utivkling av jernbane rundt de store byområdene skal prioriteres. Klimarobust infrastruktur Infrastrukturen må kunne håndtere et endret klima. Foto: Knut Opeide

5 Hovedstrategier Miljøvennlige, sikre og tilgjengelige byområder Robuste regioner og effektive korridorer Sikker, miljøvennlig og effektiv godstransport Vedlikehold av infrastruktur for pålitelighet og sikkerhet

6 Byene satse mer, smartere og helhetlig Gåing og sykling må øke Kollektivtransporten kostnadskrevende, men alternativet skaper store miljø- og kapasitetsutfordringer Miljøvennlige løsninger foran bil Arealbruk Smartere prising Helhetlige bymiljøavtaler Foto: Colourbox Foto: Svanhild Ringheim

7 Robuste regioner og effektive korridorer Økt konkurransekraft og produktivitet Transport viktig faktor, men ikke alene Behov for effektiv transport av personer og gods mellom landsdeler og til utlandet Foto: Kjell Wold Foto: Gro Kibsgaard-Petersen 9

8 Opprettholde et vedlikeholdsnivå som ivaretar samfunnets infrastrukturinvesteringer. Drift og vedlikehold må prioriteres foran investeringer Det må sikres et vedlikeholdsnivå som ikke skaper nytt forfall og fjerner dagens vedlikeholdsetterslep God overvåkning av infrastrukturen og tilstrekkelig beredskap må prioriteres. Infrastrukturens sårbarhet for klimaendringer må kartlegges, overvåkes og reduseres. Det må satses på teknologi-, system- og materialutvikling for å redusere framtidig drifts- og vedlikeholdsbehov.

9 Foto: Knut Opeide Strategirapporten kan lastes ned her: Takk for oppmerksomheten!

10 Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder Nasjonal transportplan

11 Godstransportarbeid på norsk område - Petroleum 32 % transportmiddelfordelt Fly 0 % Jernbane 3 % Veg 14 % Sjø, øvrig 51 % Petroleum 32 % Mrd. tonnkm Kilde: Hovi, 2014 Bred samfunnsanalyse av godstransport Nasjonal transportplan

12 Havnestatistikken % 160% 140% 120% 100% 80% Havnene: Årlig vekst fra 2009: 8 mill. tonn Maksimal overføring fra veg: 5-10 mill. tonn - engangseffekt 60% Kilde: SSB og TØI Bulk Containere Petroleum Vegtransport lengre enn 200 km, tonn Sjøtransporten gjør 75 % av hele transportarbeidet innenriks og grensekryssende, ekskl. petroleum Bred samfunnsanalyse av godstransport Nasjonal transportplan

13 Lange transporter på jernbane og veg % 200% 150% 100% 50% Pendeltog Post/samlast på veg over 500 km Lange transporter på jernbane Fall fra år 2008: 16 % Lange transporter av post/samlast på veg: Fall fra år 2008: 20 % Forbruksvarer på veg over 500 km 0% Jernbanetransport har hatt relativt raskest vekst siste ti år, men er i fare Kilde: TØI og NHO L&T Bred samfunnsanalyse av godstransport Nasjonal transportplan

14 Innenriks trafikkarbeid på veg Under100 km Tomkjøring km km Bulkvarer km km Over 500 km, øvrig Over 500 km, samlast v Stykkgods Mill. vognkilometer Kilde: Hovi, 2014 Bred samfunnsanalyse av godstransport Nasjonal transportplan

15 Import og eksport eks petroleum 2013 = Sjøtransport Kilde: SSBs utenrikshandelsstatistikk - Grue, 2014 Bred samfunnsanalyse av godstransport Nasjonal transportplan

16 Utenrikshandel på veg Utenrikshandel transportert på veg i tonn Handel med øvrige land sørøst i Europa Handel med øvrige Østersjøland All utenrikshandel på veg Fisk, frukt og grønnsaker til og fra øvrige EU-15 Handel med Sverige Bred samfunnsanalyse av godstransport Nasjonal transportplan

17 Kundeundersøkelse Kilde: Kundeintervjuer, Haram & Hovi, 2014

18 Godstransport på riksvegnettet i sørvest E134 Ølen: 1520 / 260 E134 Haukeli: 310 / 90 E39 Aksdal: 860/ 250 E18 Lier: 5090 / 1270 E39 Stavanger: 4240 / 1050 E18 Arendal N: 1740 / 560 E39 Egersund N 1120 / 380 E18 Kr.sand: 3590 / 760 E39 Kr.sand: 3130 / 710 Alle godsbiler Vogntog og semitrailere Bred samfunnsanalyse av godstransport Nasjonal transportplan

19 Men hva sier tilgjengelige data om godskonsentrasjon? Verdier, normalisert HHindex: < 0,01: Svært dekonsentrert 0,01-0,15: Dekonsentrert 0,15-0,25: Moderat konsentrert >0,25: Høy grad av konsentrasjon Utvikling Europa, ca havner (totalt godsomslag): 1997: 0, : 0,016

20 Forslag til analyser - 1 Referanse Hva skal vi måle mot Defineres i samarbeid med arbeidsgruppen og NTPsekretariatet Alternative terminalstrukturer Oslofjordområdet Midt-Norge Helgeland Effektivisering av havne- og baneterminaler Hvilke kostnadsreduksjon må til for å få overføring fra veg i stor skala Investeringer i jernbanen Lengre godstog (f.eks. 750 og 1000 meter) Korridor til utlandet Samfunnsøkonomisk effektivitet 11 Nasjonal transportplan

21 Forslag til analyser - 2 Vegtiltak Modulvogntog Avgifter i henhold til marginale eksterne kostnader Differensiering av avgiftssystemet Kabotasje Åpning av EUs indre marked også for vegtransport Raskere framføring i hovedkorridorene Med og uten brukerbetaling Samfunnsøkonomisk effektivitet 12 Nasjonal transportplan

22 Forslag til analyser - 3 Sjøtiltak Staten dekker losberedskapskostnadene Staten dekker kostnadene til trafikksentralene (tilsvarende som på veg og bane) Samfunnsøkonomisk effektivitet 13 Nasjonal transportplan

23 Forslag til analyser - 4 Overføringstiltak Miljøtilskudd for hver container/semi som går med båt eller tog Samfunnsøkonomisk effektivitet 14 Nasjonal transportplan

24 Norsk luftfart er verdensledende Sikkerhet Punktlighet Dekker hele landet Hovedpunkter Luftfartens samfunnsnytte er stor Store krav til Avinors omstillingsevne Trafikkvekst skaper kapasitetsutfordringer Veksten må være bærekraftig Avinor står foran store investeringer 1

25 Luftfartens samfunnsnytte er stor direkte sysselsatte. Med ringvirkninger: Olje- og gassektoren står for 1/4 av alle yrkesreiser med fly helikopterreiser offshore i 2014 Sentral for vårt desentraliserte utdanningssystem, helsesektoren, idretts-norge og kultur Står for 2/3 av veksten i innkommende turisme Næringslivet vurderer flytilbudet som avgjørende for bedriftenes utvikling Et sterkt knutepunkt med interkontinentale ruter leder til økonomisk vekst og etableringer Avinors investeringer i økt lufthavnkapasitet har høy samfunnsøkonomisk nytte 2

26 Store krav til Avinors omstillingsevne Lufthavnene NTP-oppdrag: Kapasitet på de store lufthavnene Lufthavnstruktur og lufthavner i Mo, Lofoten og Hammerfest Modernisering og kostnadskutt Passasjerene: Selvbetjening, automatisert kontroll og forhåndssjekk Flyplassdrift: Utstrakt bruk av ny teknologi Sterkt fokus på klimatilpasning 3

27 Store krav til Avinors omstillingsevne Lufttrafikktjenesten: Teknologien (satellitt) vil effektivisere mange av de oppgaver selskapet utfører Navigasjon, kommunikasjon, overvåking Krav til reduserte kostnader, økt sikkerhet, færre forsinkelser og bedre miljø Regjeringen vil konkurranseutsette tårntjeneste i Norge 4

28 Trafikkvekst krever store investeringer Samlede investeringer i perioden : mrd kr, nær 5 mrd kr per år. Terminalutvidelser, særlig de største lufthavnene Baneanlegg Flysikringssystemer IKT Security 5

29 Sentrale prosjekter og tiltak Store lufthavner Oslo lufthavn, Gardermoen: Utvidet terminal og ny pir (T2) klar i 2017 T2 fase 2 planlegges i Stavanger lufthavn, Sola: Flere utvidelser i sentralt område Nye rullebanekonsepter vurderes Bergen lufthavn, Flesland: Ny terminal (T3) klar i 2017 Ny rullebane planlegges til etter 2028 Trondheim lufthavn, Værnes: Ny terminalløsning planlegges i

30 Sentrale prosjekter og tiltak Øvrige lufthavner Pågående: Terminaler i Ålesund og Kristiansand Utrede flytting av lufthavnen i Bodø Ny terminal og flyoppstilling i Tromsø og Kristiansund Div. andre nye bygg og reinvesteringer i gammel bygningsmasse Nødvendig reasfaltering, rehabilitering, vedlikehold og utvidelse av øvrig infrastruktur Kapasitetsutvidelser ved større trafikkøkninger / strukturendringer 7

31 Tredje rullebane OSL og andre langsiktige behov Oslo lufthavn, Gardermoen: Tredje rullebane og Terminal 3 planlegges fra 2030 Jernbanetiltak (stasjon, spor) Stavanger, Bergen og Trondheim: Terminalbygg, fly- og landside videreutvikles i takt med trafikkveksten Nasjonale og regionale lufthavner: Flere ekspedisjonsbygg utvides/oppgraderes hvert år Enkelte baneforlengelser vurderes Øvrige lufthavner: De fleste terminaler og driftsbygg oppgraderes fra 2030 Nødvendige reinvesteringer for å ivareta eksisterende infrastruktur 8

32 Avinor skal videreutvikles for å sikre landet et godt luftfartstilbud Bransjen må løse klimautfordringene. Biodrivstoff muliggjør dette Stagnasjon i trafikken vil true evnen til å opprettholde dagens lufthavnstruktur gjennom selvfinansiering Inntekter innen andre områder enn lufthavn og flysikring er avgjørende for samfinansieringsmodellen Kapasitet ved de største lufthavnene er avgjørende å oppfylle samfunnsoppdraget Øvrige lufthavner utvikles i takt med behovet Underskuddet ved lokale og regionale lufthavner må reduseres gjennom effektivisering eller strukturendringer Avinor vil sikre et helhetlig ansvar for passasjerene Flysikringstjenesten omstilles og forbereder seg på konkurranse 9

33 Jernbanen mot 2050 Jernbanedirektør Elisabeth Enger Perspektiver for transport i byområdene og mer gods på skinner

34 Perspektiver 2050 Jernbanen bygger ikke bare spor, men bygger samfunn Jernbaneutbygging nødvendig for å nå fremkommelighetsmålene på en klimavennlig måte

35 Prioriteringer Jernbane er sentral i å håndtere trafikkveksten inn mot storbyene Jernbane kan ta mer av godstrafikken «All vekst skal løses med kollektivtrafikk, sykkel og gåing»

36 Gods på jernbane

37 Situasjonen for gods

38 Godsmengdene vi øke Det blir nesten dobbelt så mye i Hvordan sikre at jernbanen tar mye av dette?

39 Internasjonalt potensiale Bedre forbindelser til Europa vil gi mer gods på bane i Norge

40 Infrastrukturtiltak for gods Mer pålitelige baner Økt kapasitet på det norske godsnettet Lengre krysningsspor som tillater godstog på 750 meter Flere godsbaner ved elektrifisering, sammenkobling av baner og redundante løsninger Mer effektive terminaler Nye terminaler Bergen, Trondheim og evt. Oslofjordområdet Oppgradering av Alnabru

41 Aktiv rolle Ansvar for godsterminalene Legge til rette for mer kostnadseffektiv drift Samarbeide tett med bransjen, bl.a. om nye varegrupper på tog og transport på nye relasjoner

42 Persontrafikk rundt byene Befolkningen øker Klimautfordringene må håndteres

43 Byenes utfordringer Storbyene vokser mest Persontransport vil øke Trengsel og bilkø Presset boligmarked Tettere bystruktur

44 Togets rolle Ni av ti togreiser skjer innenfor de fire største storbyområdene 98% av alle togreiser har utgangs- eller endepunkt i disse storbyene

45 Togene må gå oftere By/forstad: Minimum seks avganger pr time i grunnrute. Omland: Minimum fire avganger pr time i grunnrute. Ytre omland: Minimum to avganger pr time i grunnrute.

46 Nye dobbeltspor Oslo-området Hønefoss Lillehammer Halden Skien Kongsberg Ny Oslotunnel Evt. flere strekninger Bergensområdet Arna og Voss Trondheimsområdet Værnes og Steinkjer Støren Stavangerområdet Nærbø og Egersund

47 Bymiljøavtaler Jernbaneutvikling samkjøres med byutvikling og øvrig kollektivnett Utvikling av effektive knutepunkt Jernbaneverket engasjerer seg sterkere i arbeidet med bymiljøavtaler

48 Resten av landet Utviklingen i persontrafikken i resten av landet vil bli basert på Jernbaneutviklingen innen for storbyområdene (innenfor 100 km) IC-utbyggingen på Østlandet Tiltak for godstrafikken som også er til nytte for persontrafikken Supplerende, mindre tiltak mellom storbyområdene som kan utløse markedspotensiale

49 Takk for oppmerksomheten

50 Pressekonferanse Riksvegutredningen 27/03/2015 Jan Fredrik Lund, Statens vegvesen Foto: Knut Opeide

51 Riksvegutredningen 2015 Vegnettet km langt 17 ferjesamband 8 korridorer og18 ruter 76 % av riksvegnettet har fartsgrense 80 km/t eller høyere 90 km kollektivfelt holdeplasser og 250 knutepunkt km er tilrettelagt for gående og syklende 27/03/2015 Jan Fredrik Lund, Statens vegvesen

52 Riksvegutredningen 2015 Vegstandard 27/03/2015 Jan Fredrik Lund, Statens vegvesen

53 Riksvegutredningen 2015 Årsdøgntrafikk Trafikkmengde 27/03/2015 Jan Fredrik Lund, Statens vegvesen

54 Riksvegutredningen 2015 Trafikkulykker Møteulykker dominerer på det høytrafikkert riksvegnettet Utforkjøringsulykker dominerer på det lavtrafikkerte riksvegnettet Personskadeulykker koster samfunnet om lag 7,6 mrd kr pr år 27/03/2015 Jan Fredrik Lund, Statens vegvesen

55 Riksvegutredningen 2015 Andre utfordringer Mange flaskehalser for næringslivets transporter Smale og svingete veger Høyfjellsoverganger Risiko for skred Ferjesamband Høydebegrensninger Tilknytning mellom terminaler og hovedtransportårene Klima, lokal luftforurensning og støyplager Inngrep i naturmiljø og kulturmiljø 27/03/2015 Jan Fredrik Lund, Statens vegvesen

56 Riksvegutredningen 2015 Kostnader God standard på riksvegnettet vil koste om lag mrd kroner Fordelt på: 550 mrd kr til firefelts veg 150 mrd kr til to- og trefelts veg 300 mrd kr til tofelts veg Av dette : 200 mrd kr til kollektivtiltak og tilrettelegging for gående og syklende 130 mrd kr til ferjeavløsningsprosjekter 27/03/2015 Jan Fredrik Lund, Statens vegvesen

57 Riksvegutredningen 2015 Virkninger Transportkostnader for samfunnet reduseres med 450 mrd kr Transportkostnader for næringslivet reduseres med 160 mrd kr Transportkostnader for distriktene reduseres med 200 mrd kr Ulykkeskostnadene reduseres med 80 mrd kr Reisetiden reduseres med 17 timer 27/03/2015 Jan Fredrik Lund, Statens vegvesen

58 Riksvegutredningen 2015 Standard i /03/2015 Jan Fredrik Lund, Statens vegvesen

59 Grafikk: Grafisk senter/colourbox 27/03/2015 Jan Fredrik Lund, Statens vegvesen

60 Takk for oppmerksomheten Riksvegutredningen /03/2015 Foto: Helge Stikkbakke