Nord-Norgelinjen NORD-NORGELINJEN. BAKGRUNN Transport & logistikk HVA ØNSKER VI MED PROSJEKTET TRANSPORTKONSEPTET HAVNEDIREKTØR HALVAR PETTERSEN

Transkript

1 NORD-NORGELINJEN Nord-Norgelinjen BAKGRUNN Transport & logistikk HVA ØNSKER VI MED PROSJEKTET TRANSPORTKONSEPTET Gardermoen, UTFORDRINGER OG oktober VEIEN 2016 VIDERE HARSTAD LØDINGEN TROMSØ NARVIK FINNSNES BODØ FAUSKE HAVNEDIREKTØR HALVAR PETTERSEN TROMSØ HAVN KF MO MOSJØEN

2 Hva er det vi prøver å få til Havnene i Bodø, Tromsø og har tatt initiativ til et utviklingsprosjekt støttet av Kystverket. En intermodal transportløsning, -båtrute med tilknytning til Nordlandsbanen i Bodø Utvikle en forretningsskisse (ruter, marked, fartøy, økonomi osv) Prosjektperiode: februar- november 2016 Prosessleder er Transportutvikling AS

3 DET HAR SKJEDD FØR I NESTEN 30 ÅR HONNINGSVÅG «Tege» var i drift til høsten 2013 HAMMERFEST Transporterte ft. containere SKJERVØY ALTA Markedet må bygges på nytt FINNSNES TROMSØ STOKMARKNES HARSTAD BODØ FAUSKE MO

4 Det var oppslag i pressen og politiske uttalelser Vesterålen Avis, «Fylkestinget i Nordland ber regjeringen finne en løsning som bidrar til at Nord- Norgelinjen videreføres og videreutvikles.» (Uttalelse Nordland Fylkesting, april 2014)

5 Politisk fokus på sjøtransport»havet ligger der, det koster ikke noe å bruke det. Vi kan ikke asfaltere oss ut av det økte transportbehovet.» (Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen). Men vi har så langt manglet de økonomiske incitamentene

6 Målrettet satsing mot rederier «..Statsråden vil ha en målrettet satsning mot rederier som satser på nye tilbud og trekker frem tre muligheter som eksempel: 1) Base-til-base-last på Vestlandet, 2) Eksport av fisk fra Midt-Norge 3) Erstatning av Tege i forlengelsen av Nordlandsbanen.» (Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen, Seminar arrangert av Norges Rederiforbunds gruppe for nærskipsfart, november 2015).

7 En ny intensivordning Hvis en slik støtteordning iverksettes med virkning fra 2017, vil den være et godt virkemiddel for å få Nord-Norgelinjen i drift

8 Fylke/region Antall Andel Finnmark % Øst Finnmark % Vest Finnmark og Ávjovárri % Nordland % Helgeland % Lofoten % Ofoten % Salten % Vesterålen % Troms % Tromsøregionen % Sør Troms % Midt Troms % Nord Troms % Nord Norge % 17% Tromsøregionen TROMSØ 3% Nord Troms Skjervøy Alta Hammerfest 10% Vest Finnmark Honningsvåg 6% Øst Finnmark Harstad Finnsnes 7% Midt Troms 5% Lofoten 7% Vesterålen Svolvær 5% Ofoten 7% Sør Troms Narvik BODØ 17% Salten Kiruna Transportutvikling AS, 2016 Kolari BEFOLKNING I NORD-NORGE PR % Helgeland Mo 87 r fra Helgeland i sør til Øst-Finnmark i nord. Total befolkning i Nord-Norge

9 PostNord ønsker ruten

10 Anløpsstrukturen er styrt av markedet Det er de som betaler regningen som bestemmer om båten kommer i drift og hvilke havner som skal anløpes Havnene kan legge forholdene til rette Staten kan bidra til å realisere miljømål

11 Rute og frekvens En båt klarer 3 tur-returer mellom Bodø og Tromsø Ideelt sett burde en ha daglig frekvens, men 3 tur-returer kan være nok i oppstarten To båter klarer daglig frekvens 3

12 Jernbanen Dagens Nordlandsbane har en lav standard, men den har en god regularitet Det iverksettes tiltak som styrker banens kapasitet og pålitelighet (fjernstyring, flere kyssingsspor etc) Utfordringer for Nord-Norgelinjen er: BODØ FAUSKE Raskere fremføringstid og helst samme hastighet som ARE/NRE MOSJØEN MO NORDLANDSBANEN Ca. 400 km dieseldrevet offentlig jernbane Lengre tog/mer kapasitet/frekvens, slik at en større del av fartøyet kan fylles opp med en toglast Togtider må justeres noe, for å sikre at gods med båt er fremme i Tromsø på morgenen.

13 Starte med second-hand Det er i dag et godt marked for kjøp av brukte fartøy Fase 2, - når markedet er bygget opp kan man forsvare ny og moderne tonnasje Vi planelegger ut fra en fartøyskapsitet på opptil 200 TEU, både Lo-Lo og Ro-Ro. En gammel båt kan gå på miljøvennlig drivstoff og man får bilene bort fra veiene

14 Lave samfunnøkonomiske kostnader Kilde: Transportøkonomisk institutt,

15 Store samfunnøkonomiske besparelser containere med Nord-Norgelinjen sparer samfunnet for millioner årlig,- sammenlignet med dagens løsninger

16 Skip mest lønnsomt

17

18 MEN, DET ER MULIG Å FÅ DETTE TIL Det har skjedd før Man må ikke starte med en dyr og ny båt Man må prismessig kunne konkurrere med bil Man må ha noe basefrakt; samlaster, stor enkeltkunde e.l. Noen økonomiske incitamenter gjør det lettere