Sjøtransportens muligheter. Bergen kommunes finanskomite Drammen, Erling Sæther

Transkript

1 Sjøtransportens muligheter Bergen kommunes finanskomite Drammen, Erling Sæther

2 Sjøtransport dominerende på våtog tørrbulk Norsk industri er dyktige til å bruke sjøveien. Eksempel på bedrifter med stor sjø-andel av egen tonnasje: Borregaard 50% Norske Skog 80% Hydro 90% Eramet 90% Elkem 90% Hustadmarmor 100% Potensialet for sjøtransport finnes i langdistanse stykkgodssegmentet SSB/Shortsea Perspektiver på vareforsyning og godstransport Juli

3 Shortsea linjetilbud Oslofjorden landets importhub, bilen dominerer Linjetilbudet omfatter først og fremst feedertjenester fra de store havgående skip som betjener europahavnene Rotterdam, Hamburg, Bremerhafen mv. Shortsea-volumet er imidlertid økende, dvs sjøtransport av last som oppstår i Europa. Markedsfordeling til importnavet Oslofjorden er: Bil 65 % LoLo 15% RoRo 15% Tog 5% Kristiansand og Stavanger er de øvrige import-hub-er for linjeskip. Shortsea Perspektiver på vareforsyning og godstransport Juli

4 Hvor kommer lasten fra? Oversikten viser import- og eksportvolumer med bil for den såkalte europalasten, dvs markedspotensialet for båt. Sverige-volumet vises ikke pga konkurranseulempen bil/båt på kortere strekninger Volum om lag 7 mill tonn Volum inkl Sverige om lag 15 mill tonn. SSB/Shortsea Perspektiver på vareforsyning og godstransport Juli

5 Havner: Mangslungen virksomhet 60 trafikkhavner i Norge driver hovedsakelig med andre oppgaver enn containertransport Tendens til at "alle skal drive med alt" En del av kommunenes virksomhet Finnes ingen insitamenter til å spesialisere innenfor naturlige trafikkregioner. SSB/Shortsea Perspektiver på vareforsyning og godstransport Juli

6 Mange og små containerhavner Norges ca lastede og lossede containere på sjø er spredt på mange små havner SSB/Shortsea Perspektiver på vareforsyning og godstransport Juli

7 Mål for transportutøvelse, transportmiddelfordeling og miljø Overordnede mål for gjeldende NTP: Å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling Perspektiver på vareforsyning og godstransport Juli

8 Kvantitative, operative og etterprøvbare mål for transportpolitikken (1) Godstransport med tog skal øke med 60 prosent, dvs øke fra TEUs til TEUs. Dette representerer i sum ca 8 mill tonn. Det meste av økningen skal tas på Dovrebanen og sydkorridoren fra Oslo mot Gøteborg og Malmø, men øvrige strekninger skal også øke sitt volum. Sjøtransport med LoLo og RoRo skal økes med 5 mill tonn til ca 10 mill tonn. Det meste av økningen skal tas på import/eksportkorridorene fra kontinentet til Oslofjorden og til vestlandet. Med slike mål vil intermodal transport ta mesteparten av den forventede økte godstransporten over lange avstander der det finnes tog- og sjøtilbud. Perspektiver på vareforsyning og godstransport Juli

9 Virkemidler sjøtransport (1) Realisere tilskuddsordningen som skal stimulere vareeiere og speditører til mer sjøtransport. (Omtalt i gjeldende NTP på flere steder. Forslag til ordning er utformet og beskrevet av flere) Kundeintervjuer tyder på at dette er et effektiv virkemiddel kombinert med utvikling av bedre sjøtilbud gjennom effektivisering og spesialisering i utvalgte havner. Realisere forslaget om stimulanser til havnesamarbeid i naturlige trafikkregioner. Start med Oslofjorden. Oslofjorden bør maksimalt ha 3 containerhavner: Oslo, en på vestsiden og en på østsiden av fjorden. Tilsvarende spesialisering bør kunne skje på bulk, import av biler mv. Stimuler til dannelse av ett driftsselskap for hele Oslofjorden inkl Borg/Larvik i syd som får ansvar for å utvikle og effektivisere terminaldriften i havnene. Ta i bruk lignende virkemidler som nå ligger i kommunereformen: Støtte til organisering i de regionale prosessene. Økonomiske virkemidler i form av engangskostnader for gjennomføringen. Utred en generell hjemmel i havne og farvannsloven som gir hjemmel til å pålegge havnesamarbeid i naturlige trafikkområder i tråd med gjeldende regel i loven som gir anledning til bruk av havnekapital utenfor kommunens grenser i form av interkommunalt samarbeid. Perspektiver på vareforsyning og godstransport Juli

10 Virkemidler sjøtransport (2) Gods flyttes ikke selv om potensialet påpekes, derfor Staten må initiere markedskartlegging sammen med markedsaktørene Hva går sjøveien? Hva er potensialet? Forutsetninger som må til. Hvordan kan vareeierne og speditører stille betingelser for valg av transportform på sine importvolumer? Kan brukes til: Rederienes produktutvikling Vareeieres grunnlag for planlegging Grunnlag for analyse av godskonsentrasjon og myndighetens grunnlag for havnestrategi Perspektiver på vareforsyning og godstransport Juli

11 Oslo Oslo Oslo Havn har i 10 år utviklet havnekapitalen Eiendommene langs kaifronten Bjørvika Aker Brygge Vippetangen Tjuvholmen Verdiene er økt med flere mrd kroner, og benyttes bl a til.. 11

12 Oslo nye containerhavn Sydhavna Utbygging av Oslos containerhavn 1 mrd kroner Øker containerkapasiteten fa 200' til 500' Dannelsen av utbyggingsselskaper og eiendomsselskap som døtre av Oslo Havn er søkt og godkjent av Kystverket/Samferdselsdeparte mentet som forvalter havne- og farvannsloven med Forutsetning om at verdiøkninger skal benyttes til havneformål.

13 Markedsdeling og retningsbalanse hovedkorridorer (kilde TØI rapport 1195/2012) Sjø: Petroleumspro dukter fra Mongstad til Vestfold 13

14 Bergen havn trafikkutvikling Antall TEU til/fra Bergen havn (tall fra SSB) Varestrømsanalyse for Bergensregionen 2013

15 Bergen havn i forhold til resten av landet Varestrømsanalyse for Bergensregionen 2013

16 Tonnasje med container lastet og losset innenriks og utenriks (kilde SSB) Bergen på 7.plass av havnene 16

17 Nygårdstangen trafikkutvikling bane Varestrømsanalyse for Bergensregionen 2013

18 Nygårdstangen i forhold til resten av landet Varestrømsanalyse for Bergensregionen 2013

19 Godshåndteringssteder i Bergen Varestrømsanalyse for Bergensregionen 2013

20 A1: Alt gods i Bergensregionen B1: Inngående gods til regionen B2: Utgående gods fra regionen C1: Direkte levert (Partigods) C2: Terminalbehandlet (Stykkgods) C3: Direkte hentet fra leverandør(partigods) C4: Terminalbehandlet (Stykkgods) D1: Import D2: Innenland s D3: Import D4: Innenland s D5: Eksport D6: Innenland s D7: Eksport D8: Innenland s E1: Veg E4: Veg E7: Veg E10: Veg E13: Veg E16: Veg E19: Veg E22: Veg E2: Bane E5: Bane E8: Bane E11:Bane E14:Bane E17:Bane E20:Bane E23:Bane E3: Sjø E6: Sjø E9: Sjø E12: Sjø E15: Sjø E18: Sjø E21: Sjø E24: Sjø Varestrømsanalyse for Bergensregionen 2013

21 Godsmengde (tonn) Antall forsendelser Forholdet mellom Dokken og Nygårdstangen Fordeling basert på vekt Fordeling basert på antall forsendelser Sjø til/fra Veg 900, , , , , ,000 Bane til/fra Veg Bil-Bil omlasting Direkte-transport bil 5000, , , , , , ,000 Sjø til/fra Veg Bane til/fra Veg Bil-Bil omlasting Direkte-transport bil 300, , , , , ,000,0,0 Varestrømsanalyse for Bergensregionen 2013

22 Forholdet mellom Dokken og Nygårdstangen Varestrømsanalyse for Bergensregionen 2013

23 Godsmengde som er kartlagt Vekt: 1,7 mill tonn (65% inngående og 35% utgående) Antall: 6,9 mill sendinger (75% inngående og 25% utgående) I tillegg kommer sendinger internt i Hordaland (9%) Bil inn Bane inn Sjø inn Bil ut Bane ut Sjø ut Vekt-andel 34 % 48 % 18 % 49 % 27 % 24 % Antallandel 31 % 68 % 0,4 % 33 % 66 % 1,3 % Varestrømsanalyse for Bergensregionen 2013

24 Varestrømsanalyse for Bergensregionen 2013

25 Varestrømsanalyse for Bergensregionen 2013

26 Varestrømsanalyse for Bergensregionen 2013