Mer gods på sjø og bane

Transkript

1 Mer gods på sjø og bane , Erling Sæther Foto: Jo Michael Klikk for å redigere i malen Innledning for undertittelstil Østlandssamarbeidet

2 Opprinnelse og destinasjon Mye passer for tog: Danmark-Syd Sverige Mye passer for båt: Kontinenttrafikken 2

3 50% bil til Oslo-fjorden, landets hovedimport

4 Innenlandsbiltrafikk som er sjørelevant 4

5 Konkurranseflater

6 16 tiltak, sjø Samarbeid mellom Staten Rederier Havner, operatører Vareeiere, speditører

7 Sterkere planapparat Om sjøen skal ta en stor del av veksten av godstransporten, trengs sterkere offentlig grep. Overføringsstrategi Langsiktig havnestruktur Infrastrukturtiltak til/fra havn Insentivordninger for overføring av gods

8 Staten initierer, av Kartlegging markedsaktørene deltar overføringspotensi Prosjektorganisering: alet Hva går sjøveien? Hva er potensialet? Forutsetninger som må til. Kan brukes til: Rederienes produktutvikling Vareeieres grunnlag for planlegging Grunnlag for analyse av godskonsentrasjon og myndihetens grunnlag for havnestrategi

9 Insentivordning Utgangspunkt: Etatenes forslag Konkurransenøytra l Enkel å administrere Skal fremme konkurransedyktig e tilbud på pris, frekvens, punktlighet og enkelhet Web-portal; automatisk kreditering kunde (vareeier/speditør)

10 Redusere det samlede avgiftstrykket Inntil 40% av skipets driftskostnad er avgifter og havnegebyrer/priser

11 Bil Tog Avgifter lastebil (Eksempel fra en middelsstor lastebilbedrift på Østlandet) Andel av Kommentar omsetning Vektårsavgift 0,20 % Ingen biler Omregistreringsavgift omregistrert i % 3,56 kroner Autodieselavgift per liter (2010) 6,30 % 1, 80 kroner Smøreoljeavgift per liter < 0,1 % Miljødifferensiert Ulike årsavgift euroklasser 0,10 % 75 kroner Dekkavgift/Batteriavgift per dekk < 0,1 % Bomavgift 1,10 % Fergebilletter 0,10 % Avgift Totalt 7,80 % Avgift NOX-avgift Andel av omsetning 0,10 % CO2-avgift 0,30 % Totalt 0,40 % Kommentar 16 øre per liter diesel 60 øre per liter diesel

12 Losordningen Skille forvaltning og drift Farledsbevis Effektivisering, mindre grad av brukerfinansiering Landsdekkende trafikksentral og losformidlingssentral Konkurranseutsetting av tilbringertjeneste Forbedring av fyr og merkesystem Flytting av losbordingsfelter

13 Miljø og klima Toppfinansiering Fond Arbeide Flåtefornyelse for et gjennom internasjonalt fond Eksportkreditt Norge As Klimaforlikets Økte avskrivningssatser fond på 50 mrd: Gjelder dette for Insentiv til kondemnering sjøtransport? av skip Krav til offentlige innkjøp FoU gjennom av transporttjenester Forskningsrådet og Innovasjon Norge

14 Oppgaver for rederiene Utvikle løsninger med 45 fots/palletwide, sømløse containerløsninger som løftes/rulles intermodalt mellom bil/skip Bygging/tilpasning av skip Dør-dør totalløsning for kunden Kartlegging av markedspotensialet Utvikle miljøvennlige skipstyper (LNG/bio) Faste linjer til/fra volumknutepunkter God regularitet og pålitelighet.

15 Oppgaver for havner og operatører Optimalisere volum gjennom knutepunkter Initiere/delta i debatt om havnestruktur og spesialisering Utvikle effektive omlastløsninger, kontinuerlig drift Utvikle tilleggstjenester; tilrettelegge områder for lager, crossdocking.

16 Oppgaver for vareeiere Delta i statlig initiert varestrømsanalyser Delta i kravstillelse for effektive sjøbasert transport Nye driftsmodeller med båtfremføring

17 Speditører og rederier Status: Import og eksport Norge/Europa er bilbasert Innenriks i Norge: Bane og bilbasert Unntak: Norlines m fl Mangler sjøbaserte produkter i Europa Forslag: Utvikle "grønne" sjøprodukter for Europalast

18 Godstog er en suksess i Norge Øke konkurransekrafte n ytterligere: De som står bak NHO Logistikk og Transport Norsk Industri Spekter CargoNet 18

19 Historisk: Europamester i markedsandeler Bergensbanen: 70 % Dovrebanen: 60 % Sørlandsbanen: 60 % Nordlandsbanen: 90 % ARE: 95 % 19

20 % 2008: TEUs 2012: TEUs Årsaker: Finanskrisen Konkurranse med bil.. men viktigst: Dårligere leveringskvalitet 20

21 Kvalitetsutvikling alle togselskaper Svekkelse gjennom flere år Forbedring i 2012 CargoNets kvalitet: Til disposisjon for kunde Svekkelse 21

22 Årsaksgrupper Infrastrukturen Trafikkavviklingen Togselskaper Utenforliggende forhold Infrastruktur Trafikkavvikling Togselskaper* Utenforliggende forhold Bane Sikringsanlegg, signalanlegg og fjernstyring Elkraft/kontakt-ledningsanlegg Tele Planlagt vedlikeholdsarbeid Materiell med feil sperrer spor 7. Trafikkavvikling 81. Feil på materiell 82. Materiell sent satt opp i togspor 83. Manglende personell 84. Stasjonsopphold 85. Planforutsetninger ikke oppfylt 91. Forsinkelse fra utlandet 92. Ytre forhold (eks. vær) 93. Uhell påkjørsel 94. Uønsket hendelse 22

23 Jernbaneverkets syn 30 % er JBVs ansvar 70 % er togselskaper eller andre forhold. 23

24 CargoNets syn 30 % togselskapenes ansvar Behov: Nytt ansvarsregime i samhandlingen mellom JBV og togselskapene. 24

25 Status NTP og JBVs handlingsplan for Vi henger etter på kjøreveien: Ca 20 % er gjennomført 25

26 Alnabruterminal en Må bygges nå Prosjektorganiseri ng Bruk mer realistiske vekstprognoser Terminaldriften er en del av infrastrukturen Driften overføres til staten, men settes på anbud 26

27 Trondheim Må legges syd for byen Nord Øst vil føre til massiv overgang fra tog til bil To av de største togkundene må ut fra Brattøra. Vil bygge syd for byen 27

28 Det viktigste for kundene Punktlighet Forutsigbarhet % av godsfremføringen med tog: Posten og Bring DBSchenker Tollpost Globe Kan tilføre mer med bedre punktlighet 28

29 8 nødvendige tiltak, tog Fokus på drift, vedlikehold og beredskap på linjenettet. Rask utbygging av krysningsspor for 600 meters tog Prioritering av godstog på Østlandet øker hastigheten Alnabruterminalen: realistiske vekstprognoser, prosjektorganisering og sluttfinansiering Introduksjon av et ansvarsregime som fremmer punktlighet og forutsigbarhet. Samhandlingsformer mellom jernbaneverket og togselskapene som fremmer kundeorientering Kompensasjonsordning som delvis dekker togselskapers og kunders kvalitetskostnader Endrede organisasjonsformer: Overføring av godsterminalene til staten og bruk av markeds- og konkurransevirkemidler som fremmer produktivitet og effektivitet. 29

30 Mange takk Erling Sæther