Kystverkets arbeid med å fremme sjøtransporten og havnenes posisjon som nav i logistikk-kjeden Årsmøte Norsk Havneforening, 6.9.

Transkript

1 Kystverkets arbeid med å fremme sjøtransporten og havnenes posisjon som nav i logistikk-kjeden Årsmøte Norsk Havneforening, Thor Vartdal, Kystverket Sørøst, Avd.sjef, Senter for transportplanlegging, plan og utredning

2 Disposisjon - Kystverket arbeider for sjøtransport gjennom NTP, men hva skjer? - Havnenes posisjon som nav i logistikk-kjede, hva betyr det (for Kystverket)?

3 Kystverkets arbeid med NTP Til grunn for Kystverkets forslag til prioriteringer i NTP: o Kystverkets hovedmål (fra FKDs tildelingsbrev) Norge skal ha en internasjonal rolle som ivaretar våre interesser og vårt ansvar som havnasjon og kyststat på en helhetlig måte. Norge skal ha en konkurransedyktig sjøtransport med effektive havner og transportkorridorer, et høyt sjøsikkerhetsnivå og en god oljevernberedskap. Norge skal ha en velrenommert, effektiv og faglig sterk fiskeri- og kystforvaltning. o Målsettingen i Nasjonal transportplan å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. o Stamnettutredningen fra 2011 Omfatter som hovedprinsipp bare tiltak i stamnettet Kartlagt behovet for utbedringer Basert på innkomne ønsker om utbedringer fra brukere, kommuner, pluss fra Kystverkets egne folk som loser etc. Omhandler bare farledstiltak, ikke fiskerihavner Bare kartlegging, ikke prioritering Få nye tiltak, behovet stort sett kjent fra før Varsler ny farledsnormal og gjennomgang av farledsstrukturen Omtaler vedlikeholdsbehovet i ledene

4 NTP tidslinje

5 Kystverkets prioriteringsforslag: Virksomhetsområde - 20 % Planteknisk + 20 % + 45 % ramme SUM Navigasjonsinnretninger Navigasjons- og meldesystem VTS /Trafikksentraler) Transportplanlegging, adm. og kystforvaltning Farleder Virkemidler godsoverføring Fiskerihavner inkl støtte til komm. f. havner Fartøy Beløp i mill kr.

6 Med andre ord Økt satsing på vedlikehold Fokus på økt sikkerhet Bedre kvalitet på trafikkovervåking Farledsutbedringer, særlig innseiling til havner Reduserte statlige gebyrer Bedre veiforbindelser til havnene Overføre gods fra vei til sjø (og bane)

7 Noen eksempler Innseiling til viktige trafikk- og industrihavner Større tiltak (Borg, Oslo, Bergen, Grenland, Bodø, Tromsø, Hammerfest, Tana) Mindre tiltak / høyere planramme (Rana, Måløy, Sandnessjøen, Farsund, Risavika, Vågan, Kragerø) Tiltak i farleden Olstokvær, Hummelråsa, Raftsundet, Ulvesundet, Tjeldsundet, Leiskjærgrunnen, Risøyrenna

8 Prioriterte vegforbindelser til viktige godsknutepunkt Stamnetthavner Larvik, Revet havneterminal Tromsø, Breivikterminalen Grenland, Brevikterminalen Kristiansand, Vestre havn Egersund Kirkenes havn, Slambanken Stavanger, Risavika havneterminal Vegtilknytning Kryss mellom rv 40 og fv 303 utbedres Riksveg til havneporten fra arm til E8 flyttes og utbedres, inklusive nytt kryss. Atkomsten fra E18 til havneterminalen gis riksvegstatus Vegforbindelsen bedres gjennom vegprosjektet E39 Gartnerløkka Breimyrkrysset Bru på rv 502 med aksellast restriksjoner vil bli forsterket Dersom det blir aktuelt å bygge ut ny stamnetthavn ved Slambanken, vil en ny atkomst fra E6 bli prioritert Det kan bli aktuelt med midler til rv 509 Sømmevågen Risavika Nord gjennom den særskilte potten for bypakker. Det vurderes et kombinert felt for tungtransport og kollektiv transport Jernbaneterminaler Alnabru I Oslopakke 3 inngår forbedret atkomst fra E6 til Alnabruterminalen

9 Godsoverføringsstrategi Målrettet innsats med formål å endre beslutningsmønster ( godset finner alltid enkleste vei ) Styrke konkurransefortrinn og redusere barrierer for bane og sjø Korridorer / segment Utenriksgods til-fra Vestlandet Innenriksgods langs kysten av Vestlandet / Midt-Norge Utenriksgods over Svinesund Effektive intermodale knutepunkt Bedre veiforbindelser til terminalene Incentivordning for overføring av gods Reduserte avgifter på sjøtransport Kunnskapsutvikling Bred samfunnsanalyse

10 Bred samfunnsanalyse: Utrede mulighetene for påvirkning av godsstrømmen Stimulere konsentrasjon av godsstrømmer og mer intermodal transport Organisering/eierskap til godsterminaler, særlig havneterminaler Utrede knutepunktstruktur Infrastruktur og arealbruk som gir godskonsentrasjon, mer effektiv terminalstruktur Terminalstruktur og logistikkløsninger i Oslofjordområdet

11 Havnenes posisjon som nav i logistikk-kjeden Norge har en lang kyst med et variert næringsliv, og med havner som skal betjene mange typer gods, så vel som store og små skip innenfor en lang rekke skipskategorier Det er registrert over 600 ISPSterminaler, bl.a trafikkhavner, industrihavner, fergehavner, bulkterminaler, cruisehavner, fiskerihavner Havnene er profesjonell aktør i møte mellom vareeier, transportør, speditør, agent, rederi, skip, myndigheter Tjenestespektret i havnene varierer sterkt ISPS-terminaler i Norge

12 Hva er havnenes rolle? Havnene bidrar til et effektivt transportsystem i møte med logistikkaktørene og gjennom å tilby gode omlastings- og lagringstjenester Det viktigste bidraget til effektivisering gjør havnene selv, gjennom systematisk forbedring av egne tjenester Samarbeid basert på komparative fortrinn og rolledeling mellom havner i en region kan være positivt med tanke på å oppnå driftsfordeler Kundene har alltid rett Stamnettet til sjøs og de viktigste innseilingskorridorene (trafikktetthet for 2010 basert på AIS)

13 Kystverkets rolle Kystverket vil fortsatt ha fokus på sikkerhet og fremkommelighet men er gjennom etablering av stamnett for intermodalt gods opptatt av at transport med skip fungerer som effektiv avlasting for og forlenging av det landbasert transportsystemet Kystverket verken kan eller vil tvinge godset til havn A eller B, men vil fortsette å jobbe for økt kunnskap om sjøtransportens fortrinn i alle sammenhenger, ikke minst i NTP og vil dessuten bidra med nødvendig farledsforbedring, effektiv lostjeneste, god planmedvirkning (og tilsyn ) Stamnetthavner i Norge

14