Mandag 17. september kl Sak 29/12 Høringsuttalelse Konseptvalgutredning (KVU) om fremtidig godsterminal for bane i Drammensregionen

Transkript

1 DRAMMEN HAVNESTYRE DRAMMEN. TLF Ark.nr /12 -/vs Til Havnestyrets medlemmer Det innkalles herved til havnestyremøte Mandag 17. september kl Sted: Drammen havn, Skur 1 Saker til behandling: Sak 29/12 Høringsuttalelse Konseptvalgutredning (KVU) om fremtidig Drammen, den

2 Sak 29/12 Høringsuttalelse Konseptvalgutredning (KVU) om fremtidig Det vises til: Vedlegg 1 Havnestyresak 20/12 Høringsuttalelse Konseptvalgutredning (KVU) om fremtidig fra møte Lier kommune vil legge frem et notat på møte, samt sende en representant som vil orientere om saken. Forslag til vedtak: "Styret vedtar høringsuttalelsen" Drammen, den

3 Vedlegg 1: Sak 20/12 Høringsuttalelse Konseptvalgutredning (KVU) om fremtidig Drammen havn med aktivitet i offentlig og privat regi er en av de større sammenhengende clustere for sjøtransport, logistikk, varelagre og næringsvirksomhet i norsk sammenheng. Arealet tilsvarer mange andre norske havner til sammen og det er store varestrømmer. Det går flere stamveier, stamjernbanestrekninger, hovedled for sjøtransport og det er store arealer med terminaler, lager, tredje parts logistikk og jernbanespor helt frem til kai. Dette er et velfungerende intermodalt knutepunkt for blant annet biltransport der de miljøvennlige transportformene sjø og banetransporter forenes og utnyttes til beste for kunder og for miljøet. Drammen havn vokser i areal og i omsetning. Vi valgte for snart 5 år siden å gå inn i containertrafikken for å ha flere ben å stå på når blant annet frukt ikke lenger kommer i egne kjølebåter, men i containere. Denne satsningen er vellykket og vokser fort. Drammen er det nest største knutepunkt for godstrafikk på bane i Norge, etter Alnabru og målt i antall tog. Videre tenker eierkommunene at Lierstranda og Holmen kan videreutvikles i ulik retning i fremtiden. Det er derfor inngått et plansamarbeid mellom Drammen og Lier der man ser for seg utvikling i retning av fjordby i Lier og ytterligere utvikling av den intermodale havna på Holmen i Drammen. Varestrømmer og fakta Påstanden om liten og ingen trafikk fra sjø til bane, har dessverre farget arbeidet og holdningene til intermodalitet og påstanden er ikke dokumentert. Drammen havn har derfor startet dette arbeidet selv og har skaffet dokumentasjon på at det er langt større transportvolumer som går både direkte og indirekte mellom sjø og bane. Bare ett rederi (Maersk) har ca containere på en strekning. Det er nivået som brukes i norsk sammenheng. Men det er mange redere og mange strekninger. Det betyr at nivået i dag er mange ganger så høyt. I tillegg går alle de containere som strippes og stuffes i lagerhus og pakkes på nytt i andre lastebærere videre med jernbane. Prognoser på varestrømmer I KVU-arbeidet brukes det prognoser på utvikling som ikke gjenspeiler dette aktuelle området. De starter for lavt og har for lav vekst. Containertrafikken i Drammen havn vokser raskt, så vi forstår at tallene ikke har stått i nasjonale rapporter, men vi kan selvfølgelig dokumentere våre tall. Vi passerer nå TEU/ år og vokser raskt videre. Vi er i øyeblikket på nivå med Bodø og Grenland havn som Jernbaneverket mener er på et høyt nivå og godt eksempel. Drammen havn sin utvikling og prognoser for antall containere over kai er som følger: 2008: TEU 2020: TEU 2011: TEU 2030: TEU 2014: TEU Dette er samme utvikling som TØI viser historisk i TØI rapport 970/2008 (5% pr år). (Her i Drammen havn ligger vi hittil i år 34 % over 2011)

4 Transportutviklingen (TØI 970/2008) Utvikling i 1000 tonn i enhetslaster over Oslo havn sammenliknet med transporterte mengder med lastebil over Svinesund Det er dette markedet og disse varestrømmene som er aktuelle i denne sammenheng. Drammen havn sin prognose er at 50% av dette vil gå videre med bane. Noe som tilsvarer den andelen som nye biler distribueres ut i Norge med bane fra Drammen havn. Og de går til Stavanger, Bergen, Trondheim, Bodø og Narvik. De totale godsvolumer over Drammen havn er: 2009: tonn 2010: tonn 2011: tonn Nasjonale ønsker Både Nasjonal transportplan og Soria Moria-erklæringen ønsker intermodale knutepunkt i Norge. I Drammen kan det skapes en ideell modell og godt eksempel på dette. Alternativer På alternative plasseringer utenfor Drammen havn er det kun satt av m2 til transportører / samlastere. Dette arealet er alt for lite her i vårt distrikt. Det gir plass til kun en transportør. Geoteknikk Drammen havn og jernbaneverket har drevet jernbanetrafikk på Holmen og Lierstranda i mange, mange år. Så langt har det ikke vært behov for å rette opp skinnegangen mer enn hvert 10. år (noen steder har det gått lengre tid). Vi har i dette KVU-arbeidet fått presentert behov for grunninvesteringer på 1 milliard kroner. Dette må være feil. Vi snakker om jernbane som skal ligge på bakken som ellers i Norge og kan justeres ved behov, både i høyde og retning. Dette er helt normalt. Våre standpunkt er også testet på vår erfarne geolog, som samtykker i vår påstand. Planfri krysning Behovet for planfri krysning virker overdrevet. I denne rapporten vurderes behovet til maks 20 godstog i år Vi vet alle at flest godstog går om natta. På dagtid vil det neppe bli brukt mer sporkapasitet enn det biltogene gjør i dag (Container og biler i samme tog) og det ligger som en forutsetning for arbeidet at biltogene skal gå. Derfor må ikke godsterminalen belastes med disse kostnadene (1 Milliard kroner).

5 Samfunnsnytte Når prognosene på varestrømmer er feil, vil samfunnsnyttekostnaden bli feil. Miljø Transport står for store utslipp av CO2, både i Norge og i verden. I Drammen har vi nå en mulighet til å gjøre noe med dette, ved å samle terminalene for sjø og bane. Det meste som vårt forbrukersamfunn kjøper blir produsert i Østen og det kommer med miljøvennlig godstransport og vil få en god mulighet til å omlastes til jernbane, og sendes ut på alle jernbanestrekninger. Dette vil spare miljøet for store CO2-utslipp. Dette vil bli viktig i fremtiden. Høyt miljøfokus (Kilde: Østfoldforskning 2009) By og havn Drammen havn ønsker å utvikle seg videre. Derfor utvikler vi en Estetisk miljøguide, slik at vår havn kan leve godt sammen med byen også i fremtiden. Forslag til vedtak: "Styret vedtar høringsuttalelsen" Drammen, den