Fellessamling for Trondheim bystyre 2015 2019 Oppdal, 26. og 27. oktober 2015
Olaf Løberg KONSTITUERT RÅDMANN
Olaf Løberg Trondheimssamfunnet - utfordringer og muligheter Foto: Helén Eliassen
Hva kan bystyret påvirke? Ikke så rent lite!
Hva har vi bl.a ansvaret for? 53 kommunale skoler 58 (106) kommunale barnehager 23 helse- og velferdssenter 762 km kommunale veier (inkludert gang og sykkelveger) 11 688 faste ansatte
NOEN OPPLAGTE, MEN UBEHAGELIGE SANNHETER
ALT HENGER SAMMEN MED ALT
Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter
Gjeld fratrukket kommunens finansielle formue, i prosent av driftsinntektene
BESTEMOR KONKURERER MED LILLEBROR
Kroner 21.10.2015 Netto driftsutgifter. Tall i kroner per innbygger (avvik fra ASSS) 600 400 200 0 Grunnskole Pleie og omsorg Kommunehelse Sosiale tjenester Barnevern Barnehager -200-400 -600-800 -1000
POLITIKERNE HAR INGEN PENGER
Hvor kommer pengene fra?
Hva bruker vi pengene til?
Kommunal tjenesteproduksjon
Helse og velferd
ELDREBØLGEN KONKURRANSE OM ARBEIDSKRAFT Flere eldre færre yrkesaktive økt konkurranse om arbeidskraft Denne utfordringen kan ikke møtes med å gjøre mer av det vi alltid har gjort 10 år til omstilling / tilpasning til ny situasjon Målet er bedre kvalitet til flere brukere Det kan bare oppnås dersom vi tar i bruk nye arbeidsmåter og prioriterer annerledes derav fokus på tidlig innsats og mestring
Antall Utvikling i antall eldre 2004-2030 8.000 6.000 4.000 2.000 0-2.000-4.000-6.000 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 År 67-79 år 80-89 år 90+ 21.10.2015
FLYKTNINGER 20 mill i overforbruk sosial stønad 2015 Trondheim nest største bruker av sosial stønad i ASSS 1100 Ungdom på sosialen - Flere eldre færre yrkesaktive økt konkurranse om arbeidskraft Flyktninger ressurs eller kostnad?
Oppvekst og utdanning
Åsveien 370 mill Spongdal 280 mill
Lilleby U 320 mill Sjetne 190 mill Ugla 120 mill Berg 75 mill Sunnland 300 mill Stabbursmoen 300 mill Lade 400 mill Hallstein 280 mill Brøset 330 mill Okstad 60 mill Solberg 280 mill Granås 370 mill Huseby 260 mill Selsbakk 150 mill Nidarvoll 400 mill Kolstad + 60 mill Saupstad 330 mill Overvik 390 mill Totalt: 4,555 milliarder 12 år
Utfordringer Stor elevtallsvekst de neste 15 årene - over hele byen Flest mulig elevplasser per investerte krone Avhengig av høy presisjon på hvor plassene kommer Langsiktig og forutsigbar planlegging
Byutvikling
Stor befolkningsvekst 240 000 183 000 2014 2020 2030 2040
Hovedutfordring: Å sikre bærekraftig vekst I 2020 er Trondheim en bærekraftig by, der det er lett å leve miljøvennlig. Klimautfordring Folkehelse Samfunnsøkonomi
Vi må bo tettere Begrense arealforbruket og ta vare på dyrkajord Gir bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur Reduserer transportbehovet Styrker grunnlaget for kollektivtransport
Stor boligvekst Nye Lilleby Ladebyhagen Lade Allé Grillstad Granås Nye Lilleby Potensial for 75 000 nye boliger Vedtatte reguleringsplaner 8 700 Igangsatte reguleringsplaner 12 900 Ikke-igangsatte planer, avsatt i arealdelen 15 000 Langsiktig fortettingspotensial 29 000 Ytterlige potensial i Nye områder store avsatt utbygningsareal i KPM 11 000 Rotvoll Charlottenlund Leangen Brøset Granåsen
Foto: St. Olavs Hospital
Kultur og næring
Legge til rette for at flere unge kunstnere bosetter seg i byen etter endt utdannelse. Utfordring: Behov for rimelig arbeidslokaler Følge opp ambisjonen om Trondheim som en ledende kulturby for barn og unge Utfordring: Lokaler til kulturaktivitet for barn og unge i bydelene, behov for økte produksjonsmidler til det frie kunstområdet Trondheim som kunnskapsby Utfordring: Resurser til å videreutvikle biblioteket som en arenaen som gir innbyggerne ny og fornyet kunnskap. Forventinger til store prosjekter som Kunsthallen, Teaterhuset Avant Garden og deres ønske om ønske om å flytte til Rosendal Teater. PiF-planen har skapt store forventninger mange vil lobbe for sitt anlegg
Regionhovedstaden
Teknologihovedstaden
Kultur og idrettsbyen
New project EHF EURO 2020 Existing MEN Group C and F January 10-15 WOMEN Group B and D December 4-9
Judges tower, coaches tower, lift, starting platform Bridge and service area CC Arena building, team s area Bridge, garage, spectator stands Stadium building Main media centre ( sports hall) New entrance road Parking + bus stop
Hvordan skal vi greie å ta styringen på alt dette?
Fellessamling for Trondheim bystyre 2015 2019 Oppdal, 26. og 27. oktober 2015
Ragnhild Setsaas RÅDMANNENS FAGSTAB
Kommunereformen bakgrunn, status og framdrift Foto: Helén Eliassen Politikeropplæring Oppdal 26.oktober 2015
Innholdet Fakta om kommunesektoren Grunnlaget for kommunereformen Hva har skjedd til nå? Hvorfor skal store byer delta i reformen? Naboene og vi, status pr oktober 2015 Hva skjer nå, da?
Femti år siden forrige kommunereform 1964: Byneset, Leinstrand, Tiller, Strinda og Trondheim slo seg sammen
Eksempler på initiativ Interpellasjon bystyret 16.6.2011 om kommunesammenslåing i Trondheimsområde (Venstre). Resultat: TK vil ikke ta initiativ Interpellasjon bystyret 31.1.2013 om overtakelse av statlige og fylkeskommunale oppgaver (Høyre): Vedtak: Bystyret ber rådmannen igangsette arbeidet med søknad om overtakelse av barnevernet fra staten. Videre ber bystyret rådmannen legge fram en sak om mulig overtakelse av andre oppgaver når regjeringen legger fram sin framdriftsplan for kommunereformen. KS 2012: Landstinget tilrår kommunane og fylkeskommunane å: Vurdere om gjeldande kommunestruktur og interkommunalt samarbeid i regionen er fullt ut tilpassa trongen for mellom anna samordna planlegging og robuste fagmiljø, under direkte folkevald styring.
Kommunegrenser fra 1964 store nye oppgaver til kommunenes bare siden 2000 Fastlegeordningen 2001 Introduksjonsprogrammet innvandrere 2003 Forhandlingsansvar for lærere 2004 Finansieringsansvar for skyssutgifter i kommunehelsetjenesten 2004 NAV-refomen 2006 Klinisk veterinærvakt 2008 Lovfestet rett til barnehageplass 2009 Økt krav til arealplanlegging (2009) Kvalifiseringsprogrammet - sosialtjenesten 2010 Sørge-for-plikt for krisesentre 2010 Nasjonalpark-styrer 2010 Helhetlig kommunalt beredskapsansvar 2012 Konkretisering av folkehelseansvaret 2012 Samhandlingsreformen 2012 Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) 2015
Interkommunale samarbeid i Sør-Trøndelag Hva skjer med styring og budsjett? Kilde: FMST 2015
Det er stor forskjell på de 428 kommunene: 60 % (ca 256), har under 5.000 innbyggere 75 % (ca 321)har under 10.000 innbyggere 90 % (ca 385) har under 20.000 Bare 6 kommuner har mer enn 100.000 Oslo kommune har 650.000 innbyggere Utsira kommune har 228 innbyggere 75 % av befolkningen bor i de 100 største Alle kommunene har i prinsippet de samme oppgavene: Generalistkommuneprinsippet
Mars 2014, regjeringens ekspertutvalg Tema: Hvor stor bør en kommune bør være for å løse de oppgavene kommunene er pålagt pr i dag Kriterier Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet I tillegg to kriterier for statens styring av kommunene: Bred oppgaveportefølje og statlig rammestyring
Kriteriene ble brukt for alle kommunenes fire hovedoppgaver. Ut fra kriteriene anslo utvalget at kommunene burde ha mellom 15 000 og 20 000 innbyggere for å løse dagens oppgaver alene.
Juni 2014, Stortinget Flertallet: positiv til en kommunereform positiv til at alle landets kommuner inviteres til å delta det er ikke er naturlig å stille absolutte krav til innbyggertall frivillighet kan fravikes, når én kommune blokkerer flere andre Venstres foreslag om å inkludere regionnivået ble vedtatt. Stortinget ber regjeringen utrede etablering av et nytt folkevalgt regionnivå som skal erstatte fylkeskommunen, parallelt med det videre arbeidet med kommunereformen Kommunalministeren sendte deretter oppdragsbrev til fylkesmennene og invitasjon til alle ordførerne
Trondheim kommune starter arbeidet: Formannskapets vedtak 30.09.2014 VEDTAK: 1. Formannskapet tar redegjørelsen om status og prosess for arbeidet med kommunestrukturreformen til orientering. 2. Trondheim kommune vil bidra til en god reformprosess, blant annet gjennom arbeidet med dette i Trondheimsregionen. 3. Det opprettes en administrativ prosjektgruppe under rådmannen for arbeidet med kommunestrukturreformen. Rådmannen holder formannskapet løpende orientert om prosjektgruppas arbeid. Ordfører vurderer sammen med gruppelederne behovet for informasjons- og temamøter. (vedtaket fortsetter på neste bilde)
Formannskapet vedtak 30.09.2014, forts 4. Rådmannens prosjektgruppe har følgende mandat for arbeidet: a) Utrede grunnlaget for kriterier som er viktig for Trondheim kommune b) Ha dialog med Trondheimsregionen for gjensidig informasjonsutveksling/avklaringer. c) Utarbeide sak som utreder retningsvalg for Trondheim kommune med følgende alternativ 1. Kommunesammenslåinger med forslag til oppgaver og geografi, herunder kommunedelsdemokrati. 2. Overtakelse av statlige og fylkeskommunale oppgaver 3. Byfylkemodell d) Gi god informasjon til ansatte, innbyggere, media og aktuelle samfunnsaktører. e) Vurdere og foreslå hvordan innbyggerne skal høres i saken. f) Utarbeide sak med forslag til endelig vedtak om kommunestruktur for Trondheim til politisk behandling våren 2016.
Desember 2014, ekspertutvalgets sluttrapport Hvilke oppgaver kan overføres til kommunene, forutsatt at de blir større og mer robuste? Utvalget brukte flg prinsipper: Lavest mulig effektive nivå, det som krever skjønn skal avgjøres av folkevalgte, oppgaver som krever koordinering bør ligge til samme nivå, den som har ansvaret skal også finansiere, mv Utvalget hadde 10 eksempler på nye oppgaver: Psykisk helse, rusbehandling, habilitering og rehabilitering, hjelpemidler, barnevern, arbeidsmarkedstiltak, vgs, kollektivtransport, fylkesveger, virkemidler for lokal nærings- og samfunnsutvikling Utvalget sa at kommuner med mer enn 100 000 innbyggere kunne få noen flere oppgaver enn de som var mindre Sluttrapporten viser også til reformarbeidet og oppgaveendringer i Danmark og Finland
Januar 2015: Bystyrets vedtak arbeide videre med TK +4 og TK+2 utrede nye oppgaver som kommunen vil ha utrede kommunedelsdemokrati gjennomføre innbyggerundersøkelse ikke jobbe mer med byfylkemodellen ikke jobbe mer med TK+6, hvis ikke Stjørdal og Orkdal selv melder seg på frivillighet skal være viktig
Bystyret vedtok at flg oppgaver skal utredes: BUF-etats statlige oppgaver Videregående opplæring inkl voksenopplæring Folkehelse, fylkeskommunalt ansvar Tannhelse, fylkeskommunalt ansvar Fylkesveger, kollektivtransport, bymiljøavtaler Virkemidler nærings-/samfunnsutvikling (i smh med oppgavefordeling stat-region-kommune) Kulturmidler kulturrådet, og prosjektmidler som er fylkeskommunale
Mars juni 2015: Stortingsmelding Nye oppgaver som kommunene kan få Generelt ikke mange nye oppgaver som gir økt lokaldemokrati, flere er faglig, teknisk eller praktisk begrunnet Få oppgaver fra staten, direktorater eller departementer Stortinget behandlet stortingsmeldingen i juni 2015 Holder fast på generalistkommuneprinsippet Byfylkemodellen lite aktuelt Videregående skoler til større byer lite aktuelt Mye skal utredes, spesielt helsesida og transportsida
Hvilke nye oppgaver kan vi få? Noen er vedtatt, mange skal utredes videre Tannhelse, jakttider og forurensing, borgerlig vigsel, tilpasning av bolig, Folkehelse? Fylkesveger? Virkemidler for nærings- og samfunnsutvikling, Hjelpemiddelsentraler, Rehabilitering, Distriktspsykiatriske senter, samordning innen NAV, skiltpolitikk, adressepolitikk, skoleskyss,motorferdsel i utmark og vannscooter Andre kan bli forsøk Barnevernet (og TK har søkt) Parallelle reformer har også nye oppgaver til kommunene Politireformen: Namsmann, pass, forliksråd, hittegods Pleiepenger, omsorgslønn, hjelpestønad Primærhelsetjenestereformen Nye oppgaver som er klargjort, kommer fra 01.01.2020
Statusrapporten juni 2015 Formannskapet behandlet statusrapport 23.06.2015. Rapporten er en oversikt over hvordan bystyrets vedtak fra januar 2015 er fulgt opp Redegjør for regjeringens forslag og stortingets vedtak vedrørende nye oppgaver Redegjør også for naboenes ulike vedtak pr juni Orienterer om arbeidet med Ett Trøndelag Redegjør for arbeidet med kommunedelsdemokrati Orienterer om konsekvenser av sammenslåing, arkiv, IKT, ansattes rettigheter mv Egne vedlegg om VGS og om kollektivtransport/veger
Hovedbegrunnelser for reformen De minste kommunene har verken kompetanse, kapasitet, økonomi eller tilstrekkelig distanse til å utføre oppgaver som kommunene har i dag. Interkommunale løsninger øker i antall, de gir bedre fagmiljø og tjenester, men også mindre direkte folkevalgt styring av tjenestene. De store kommunene har historiske grenser som hindrer eller forsinker arbeidet med å lage bærekraftige og hensiktsmessige løsninger i areal- og transportplanleggingen. Det er her veksten kommer.
Valgdeltakelsen
Trondheim er stor nok Trondheim kommune er stor nok til å gi tjenester til sine innbyggere, utøve myndighet, være samfunnsutvikler og demokratisk arena Trondheim kommune er stor nok til å ta flere oppgaver enn det kommunen har ansvaret for i dag Trondheim konkurrerer med andre byer i Norge og utlandet om arbeidskraft, bedrifter og statens ressurser Trondheim kommune har vedtatt å ha en motorrolle i regionens konkurranse med andre regioner om utvikling og oppdrag Det Trondheim gjør, påvirker de øvrige kommunene i fylket Trondheim kommune bidrar gjennom interkommunalt samarbeid til bedre tjenester og løsninger for nabokommunene Når Trondheim lykkes, drypper det på nabokommunene
Men, hvor går Trondheim kommunes funksjonelle grenser? Arbeidsplasser og transport: Særlig høy innpendling fra Malvik, Klæbu, Melhus og Skaun kommuner Servicefunksjoner: Store idrettsarrangement: Rosenborg-regionen Varehandel i Trondheim: IKEA-regionen Vertskapsfunksjonen for offentlige tilbud: Høyere utdanning, sykehus osv Kultur- og idrettstilbud der Trondheim kommune dekker deler av utgiftene
Bolig- og arbeidsmarkedsregionen
Behov for bærekraftig, helhetlig planlegging Arealbruk: Hvor skal boliger, næring og servicefunksjoner ligge? Hvordan sikrer vi klimavennlig utbygging og transport over kommunegrensene? Hvordan binde knutepunktene sammen? Hvor skal transportårene gå? Prioriterer vi vei, sjø eller bane? Prioriterer nabokommunene det samme som oss? Den viktige infrastrukturen: Byen-havna-jernbanen-flyplassen krever samordnede beslutninger Hvordan sikrer vi vern av dyrka mark og friluftsområder i den veksten som kommer? Hvordan får vi like vedtak i berørte kommuner?
Hva har rådmannen lagt vekt på i arbeidet med retningsvalget? 1. Våre grunnlagsdata om befolkning, arbeidsplasser, pendling og fritidsreiser 2. Kommunestrukturen bør være slik at den gir effektive og gode beslutningsprosesser for areal og felles infrastruktur for samferdsel 3. Kommunestrukturen bør være slik at den styrker næringslivet og regionens konkurranseevne og bærekraft.
Den nasjonale konkurransen Oslo-området trekker Storbyområdene konkurrerer Service, kultur- og kunnskapsinstitusjoner er viktig for byen Uten en sterk regionhovedstad svekkes landsdelen Vekselvirkning mellom naturressurser i distriktene og byen som motor Gir dagens kommunestruktur samlende og effektive nok beslutninger?
Hva sier næringslivet? NHOs forslag
Kilde FMST, september 2015
Siste nytt om nabokommunene! Nye politikere der også! Malvik, Klæbu og Skaun har vedtak om utredninger; alle har hatt Trondheim som ett av alternativene Disse tre deltar i administrativt samarbeid om utredninger sammen med Trondheim Skaun har vedtak som betyr at de vil legge vekt på løsninger for kommunedelsdemokrati fra Trondheim, men deltar også aktivt i en Orkdalsutredning samtidig som de samarbeider med TK Formannskapet i Malviks innstilling 20.10.15, er at kommunen skal velge nullalternativet. Avgjøres i kommunestyret i dag 26.10.15. Klæbu har avslått å delta i Melhus sitt arbeid fordi det utelukker Trondheim. Klæbu har sendt brev til ordføreren i TK 21.10.2015. Melhus har ny politisk plattform, som sier at de ønsker å vurdere sammenslåing med andre kommuner, unntatt Trondheim.
Kommunedelsdemokrati Rapporten viser tre hovedmodeller: Oslomodellen: Politisk valgte representanter, tjenester ytes av en bydelsadministrasjon og bydelsutvalget styrer gjennom å ha budsjettansvar Stavangermodellen: Politisk oppnevnte representanter, ingen bydelsadministrasjon, bydelsutvalget skal ikke uttale seg om budsjettet, men har oppgaver knyttet til høringer, frivillighet, bydelsavis Fredrikstadmodellen: Lokalt valgt ledelse fra frivillige organisasjoner, brukes i medvirkninger og høringer, møter politikerne fast noen ganger i året Generelt: Vanskelig å finne (mange) interessante politisk delegerbare myndighetsområder uten samtidig å gi ansvar for desentraliserte tjenester.
Utkast til intensjonsavtale: Kommunenavn og symboler Prinsipper for sammenslåingsprosessen Mål for den nye kommunen Demokrati / politisk organisering Lokalisering av tjenestetilbudet inkl myndighetsutøvelse Prinsipper for samfunnsutvikling Investeringsbehov for tjenester og infrastruktur Økonomiforvaltning Kommunen som organisasjon
Regjeringens tempoplan Inntektssystemet: Varslet høring des 2015, mer info i kommuneproposisjonen våren 2016. Melding om regionnivået våren 2016. Kommunene : Må gjøre endelige vedtak seinest 1.juli 2016 Fylkesmennene: Vurdering oversendes departementet høsten 2016 Regjeringen: Forslag om sammenslåinger til stortinget våren 2017; samtidig fremmes lovvedtak angående nye oppgaver. Inntektssystemet: Vedtak våren 2017 (Stortingsvalg høsten 2017) Kommunevalget høsten 2019 skal deretter skje i sammenslåtte kommuner, og kommunene skal være sammenslått pr 01.01.2020. Inndelingslova regulerer hvordan kommunene skal gå fram med sammenslåingsvedtak med mer til ny kommune er etablert.
Hva forventes av oss nå? Brev fra FMST 07.10.2015: Fylkesmannen anbefaler at de nye kommunestyrene raskt tar tak i reformen og klargjør videre prosesser i egen kommune og med nabokommunen(e). Dette er viktig for å få nok tid før endelige vedtak skal fattes 1. juli 2016, til å: gjennomføre nabosamtaler om kunnskapsgrunnlaget, og ta stilling til om det ev skal lages felles intensjonsavtaler/føres forhandlinger om kommunesammenslåing. Kommuner som er inne i et felles prosjekt bør legge mest mulig like framdriftsplaner. involvere innbyggerne i beslutningsgrunnlaget. Fylkesmannen anbefaler en ny runde med innbyggerinvolvering på grunnlag av kunnskapsgrunnlaget som kommer høsten 2015 og ev intensjonsavtaler.
Hva skjer og hva forventes, del 2 Det vil også komme et høringsframlegg om nytt inntektssystem for kommunene i desember 2015, samt at det kommer et framlegg for Stortinget om oppgaver for det regionale nivået. Det legges opp til at Trøndelagsutredningen skal sendes på høring i desember og utredning av Fylkesmannsembetenes organisering er satt i gang. I løpet av første halvår 2016 skal kommunene fatte vedtak om fremtidig struktur. Som oppstart på dette interessante siste halvåret, vil Fylkesmannen invitere til samling for formannskapene i alle kommuner torsdag 21. januar 2016 i Trondheim. Tema vil være kommunereformen og prosessene i kommunene, inntektssystemet, Trøndelagsutredningen, Fylkesmannens fylkesbilde, Fylkesmannens oppdrag høsten 2016 mv. Nærmere program kommer.
Hva er neste steg? Malvik: Sak om retningsvalg 26. oktober Skaun: Samtaler på flere kanter. Klæbu: Sak i desember 2015? Og de vil snakke med oss. Veien videre er politikk: Skal det innledes drøftinger, jfr brev fra Klæbus ordfører? Hva ønsker Trondheim og nabokommunene å oppnå / drøfte / tilby / bli enige om? Barnehager, skoler og eldreomsorg med lokalisering og tilbud omlag som i dag? Satsinger? Investeringer? Kommunedelsdemokratiske ordninger?
Kunnskapsstoff, Nyttige lenker https://www.fylkesmannen.no/sor-trondelag/kommunalstyring/kommunereformen/ https://www.regjeringen.no/no/tema/kommuner-ogregioner/kommunereform/id751048/ http://www.nykommune.no/ https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kmd/komm/ kommunereform.no/veien_mot_en_ny_kommune.pdf http://distriktssenteret.no/ Statusrapport formannskapet 23.06.2015 Sak og vedtak i bystyret 29.01.2015 Sak og vedtak om oppstart 30.09.2014 Mandat for Trøndelagsutredningen
Fellessamling for Trondheim bystyre 2015 2019 Oppdal, 26. og 27. oktober 2015
Gunnar Bovim REKTOR VED NTNU
Kunnskapsbyen og studiebyen Gunnar Bovim, Folkevalgtseminar Trondheim bystyre 26. oktober 2015 Kunnskap for en bedre verden
Kunnskap for en bedre verden
Internasjonale ambisjoner I 2020 er Trondheim en internasjonalt anerkjent teknologi- og kunnskapsby NTNU - Internasjonalt fremragende Kunnskap for en bedre verden
Deltakelse i det globale kunnskapssamfunnet Internasjonal mobilitet Internasjonalisering av utdanningen Kunnskap for en bedre verden
Kunnskap for en bedre verden
Senter for utenlandsk arbeidskraft (SUA) Kunnskap for en bedre verden
Universitetsskoler Kunnskap for en bedre verden
Kunnskap for en bedre verden
Derfor fusjonerer vi: Økt kvalitet i hele bredden Mer komplett studietilbud Flere forskningsmidler Utvikle vår nasjonale rolle Bedre partner for nærings- og samfunnsliv Helhetlig campusutvikling Styrke studiebyene Trondheim, Ålesund og Gjøvik Kunnskap for en bedre verden
Framtidens NTNU campus Trondheim Faglig og sosial tilhørighet Produktive arealer Attraktivt Aktivt Effektivt Fleksibelt Tilgjengelig Nært Møteplasser Fysiske kvaliteter Bærekraft Nyskapende arbeidsformer
Urban campus arbeide, oppleve, leve og bo
Bynær, integrert campus Kalvskinnet Høgskolebakken St. Olav Gløshaugen Hesthagen Gløshaugen Sør Kunnskap for en bedre verden
Prosesser og milepæler - mulig fremdrift 2015 2016 Overordnet faglig lokalisering 2017 2018 201 9 202 0 Regjeringsbeslutning omfang Visjon og generelle føringer for campus Forprosjekt / KS2 Stortingsbeslutning byggestart Byggestar t Byplanprosess dialog og beslutninger Kunnskap for en bedre verden
Politisk drahjelp Kunnskap for en bedre verden
Hva skal til for best mulig dialog og samhandling mellom universitetet og byen? Hvilke muligheter gir fusjonen for Trondheim og regionen? Bynær, integrert campus hvilke muligheter gir det? Kunnskap for en bedre verden
Fellessamling for Trondheim bystyre 2015 2019 Oppdal, 26. og 27. oktober 2015
Torbjørn Bratt TIDLIGERE KOMMUNALRÅD, MILJØDIREKTØR OG KONSTIT. KOMMUNALDIREKTØR
Fellessamling for Trondheim bystyre 2015 2019 Oppdal, 26. og 27. oktober 2015
Henning Lervåg LEDER, MILJØPAKKEN
Miljøpakken som virkemiddel KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2009-2020 Store, lille Trondheim: Hovedmål 2: Trondheim skal være en bærekraftig by hvor det er lett å leve miljøvennlig Oppdal 27. okt 2015: Henning Lervåg, leder Miljøpakkens sekretariat
10 klare og etterprøvbare mål 1. CO 2 utslipp fra transport reduseres med minst 20 % 2. Andelen reiser med privatbil reduseres fra 58- til 50 % 3. Et helhetlig gang- og sykkelvegnett skal på plass (800 mill kr) 4. Framkommelighet for kollektivtransport bedres med 25 % (2010) 5. Alle nasjonale forskrifter for lokale bymiljø ivaretas 6. Antall personer som plages av trafikkstøy reduseres med 15 % 7. 80 % av nye boliger innenfor eksisterende tettstedsstruktur, 60 % av nye arbeidsintensive arbeidsplasser innenfor Kollektivbuen 8. Klimautslipp fra transport i egen virksomhet reduseres med 40 % 9. Arbeide for at andre private og offentlige aktører gjennomfører tilsvarende tiltak 10. Antall trafikkulykker reduseres med minst 20 % med Nullvisjonen som rettesnor Utviklingen skal evalueres årlig
Tett samarbeid mellom kommune, fylkeskommune og stat TK SVV STFK Kontaktutvalg Politisk styringsgruppe Prosjektråd Administrativ styringsgruppe TK STFK SVV TK SVV STFK Arbeidsutvalg Koordinering/ledelse TK STFK SVV TK STFK SVV TK STFK SVV TK STFK SVV TK STFK SVV TK STFK SVV TK STFK SVV Faggrupper Faglig samarbeid Informasjon Kollektiv Sykkel Sikkerhet Støy Gåing Store veger
Miljøpakkens nye organisering KONTAKTUTVALG Styringsgruppe JBV FM SVV STFK Kommunale politiske organ Fylkeskom. politiske organ Statlige politiske organ. Beslutning TK Vegdirektorat Jernbanedir. STØTTEFUNKSJON Prosjektstyring og økonomi Kommunikasjon Sekretariat PROGRAMRÅD TK STFK SVV JBV Administrativ koordinering
Finansiering 60 % Bompenger 20 % NTP stat 10 % Lokale midler 10 % Belønningsm. 1200 1000 800 600 400 200 0 Bymiljøavtale 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Kommunale midler Fylkesvegmidler NTP-midler Bomavgift Utvidet innkrevingssystem Belønningsmidler Bymiljøavtale MVA kompensasjon Kv + Fv
Balansert investeringsprogram Lokale gater og miljø 50 % Hovedveger Gåing og trafikksikkerhet Sykkel 50 % Kollektivtransport, sykkel, trafikksikkerhet og miljø Kollektivtrafikk 20 % Totalt: ca 11 milliarder kr Hovedveg
Mange prosjekter over hele byen 230 prosjekter så langt 120 avsluttede prosjekter 20-30 ferdigstilles i 2015 16 forprosjekt utredes 15 prosjekt under regulering 15 prosjekt byggeplanlegges
Gjennomsnitt 25 % Om lag 1/4 av ressursene er forbrukt %
Prioritert kollektivtrafikk Reservering av 5 km kjørefelt for busstrafikk Hovedinnfart sør: 40-50 % reduksjon i bilkapasiteten 15 % reduksjon i biltrafikken 16-/25 % kortere kjøretid med buss i morgen-/ettermiddagsrush Kollektivfelt Eksist. koll.felt Ny Nye bussprioritering koll.felt 2008 3
Bymiljøpris og belønningsmidler Bymiljøpris som landets modigste klimaby i 2008 4-årig avtale om belønningsmidler i 2009
Frigjort bilkapasitet brukes til andre formål Mindre biltrafikk gjennom Midtbyen etter åpning av Nordre avlastningsveg Kollektivfelt Søndre Ilevollen Olav Tryggvasons gate
Bedre busstilbud i hele byområdet Nye gassbusser, flere avganger og lavere takster
Holdeplasser, knutepunkt og prioritering Bedre bussholdeplasser og knutepunkt Elektronisk billettering og signalprioritering Flere kollektivfelt og bussveger
Gatebrukstiltak i Midtbyen Sjøgangen Thomas Angells gt
Reduserte miljøproblemer Rv 706 Stavne E6 Tiller Kystadlia
Sentervegen
Hovedvegnett for syklister
Snarveger for fotgjengere og syklister http://www.youtube.com/watch?v=sy11k6uwp3k&noredirect=1
Mange sykkelprosjekt ferdigstilt i 2015
Gang-/sykkeltilbud til Klett
Bedre snarveger Blomsterstien, Moholt Blomsterstien, Moholt Fuglesangen, Selsbakk Festningen
Tryggere skoleveger og forbedring av ulykkespunkt Trafikksikkerhet
Reiserådgivning: Informasjon, markedsføring, kampanjer og arrangement
Trafikkutvikling i bomstasjoner -10-100 31 3-20 -43 0 Samlet trafikkreduksjon: 25 000 kjt/døgn 9,2 % -14-16 -14-15 -19-3 -9 6-19 -18 Brutto inntekt 2014: -7-11 TOTALT 502 mill kr - Klæbu 25 mill kr -16 Nytt bomsystem 17. mars 2014 = Miljøpakken 477 mill kr Trafikantene betaler for 65 % av passeringene -12 11-16
Gode resultater! Trafikkregistreringer: Bil: 17 % reduksjon over bomsnittene 2009-2015 Kollektiv : 60 % vekst 2008-2014 + 60 % + 51 % + 28 % - 17 % Sykkel: 51% vekst til/fra Midtbyen 2010-2014 Gange: 28 % vekst til/fra Midtbyen 2010-2014
Trendbrudd i transportatferden i Trondheim Reisemåter i Trondheim 2009/2010 og 2013/14 50 % 45 % 40 % 35 % 43 % 15 000 færre bilturer 30 % 25 % 27 % 46 % 20 % 15 % 26 % 10 % 9 % 10 % 8 % 5 % 11 % 7 % 8 % 3 % 3 % 0 % Til fots Sykkel Kollektiv Bilpas. Bilfører Annet Trafikkendring = +8% +33% +38% -21% -2% 2009/10 2013/14
Ikke mindre bilbruk i Trondheimsregionen Reisemåter i Trondheimsregionen 2009/2010 og 2013/14 70 % 60 % 60% 63% 50 % 40 % 30 % RVU 2009/2010 RVU 2013/2014 20 % 10 % 0 % 17% 15% 13% 10% 4% 3% 6% 4% 2% 2% Til fots Sykkel Kollektiv Bilpas. Bilfører Annet Rissa og Leksvik er ikke med for sammenligning med 2009/2010
Innbyggerne er best fornøyd med hverdagsreisen i Trondheim
Totalt Bergen Kristiansand Oslo Handelskammer Oslo Handelsstand Trondheim Tromsø Stavanger Næringslivet er best fornøyd i Trondheim Spm: Har trafikale forsinkelser det siste året medført økonomiske tap eller merkostnader for din bedrift?
Videreføring av E6 i løpet av året
Utbygging av Rv 706 med ny Sluppen bru byggeperiode 2016-2018
Byåsen tunnel, tverrforbindelse til Byåsen med kobling til ny Sluppen bru. Start-slutt innenfor perioden 2019-2024.
Lokale hovedveger Johan Tillers veg Brundalsforbindelsen
Bymiljøavtalen grunnlaget for MP trinn 3 Avtalene vil være et rammeverk for flere elementer: Gjeldende og nye bypakker/bompengeordninger. Mål og styringssystem må derfor være sammenfallende. Statlige investeringstilskudd til viktige kollektivtransportløsninger i de fire største byområdene Forpliktelser om arealbruk, prioritering av viktige knutepunkt og parkeringspolitikk Videreføring av nåværende Belønningsordning. Også jernbanen kan bli en del av bymiljøavtalene i de byområdene hvor jernbanen har en viktig rolle i den samlede kollektivtrafikken.
Befolkningsvekst - Klimaendring - Helseutfordringer Nullvekstmålet Utfordringen: 90 % flere miljøvennlige reiser i Trondheim i 2050
Superbuss Høy standard på: * busser * holdeplasser * vegfundament * informasjon God framkommelighet Dragvoll
Aktuelle trasétiltak 2016-23 Trondheimern Innherreddsvn Olav T. gt Kongens gate Prinsens gate Elgeseter gate Dybdahlsvei Høgskoleringen Jonsvannsvegen Signalrute 1 (Heimdal Ranheim): o Elgeseter gate o Prinsens gate o Olav Tryggvasons gate o Innherredsvegen o Utbedringstiltak (holdepl.,trase og knutep.) Signalrute 2 Hallset Dragvoll): o Kongens gate o Høgskoleringen o Dybdahls veg o Jonsvannsvegen o Utbedringstiltak (holdepl.,trase og knutep.)
VISJON: Norges beste sykkelby Tre mål! MÅL: 1. Flere syklister Sykkelandelen skal dobles (fra 7,5 til 15 %) Spesielt flere barn, unge og kvinner 2. Tryggere å sykle Færre skadde syklister Flere syklister føler seg trygge i trafikken Trafikkareal merkes og farges 3. Enklere å sykle Et sammenhengende hovednett VIRKEMIDDEL: Bygge gode fysiske anlegg Etablere gode drifts- og vedlikeholdsstandarder Drive effektiv kommunikasjon og opplæring Utvikle sykkelvennlig arealbruk Tilrettelegge for sykkel på kollektivtransport RETNINGSLINJER FOR PLANLEGGING:
Samordnet areal- og transportpolitikk KPA 2012-2024 Bymiljøavtalens trinn 1 baseres på gjeldende planer Fortetting langs traséen: lokalisering av viktige målpunkt fortetting av boliger Parkeringspolitikk Tilrettelegging for nye kollektivknutepunkt langs supebusstrase Kobling mot jernbane
Saker som kommer til politisk behandling BYSTYRET Januar 2016: Status og evaluering Miljøpakkens trinn 3/ Bymiljøavtale Februar 2016: Handlingsprogram 2016-19
Noen utfordringer 1) Virkemidler for å oppfylle nullvekstmålet Det blir nå framover brukt mye ressurser på å bygge ut vegsystemet med ny E6 til Melhus, utvidet veg og tunneler østover til Stjørdal og ny tunnel til Byåsen. Samtidig vokser både by og omland. Har vi de virkemidlene vi trenger for å unngå at biltrafikken vokser? Hva er de viktigste tiltakene vi kan gjøre for å oppfylle nullvekstmålet? 2) Samordning av arealbruk og transportsystem Når staten finansierer halvparten av kostnadene til superbusstilbudet, må kommunene forplikte seg til å tilrettelegge en areal- og parkeringspolitikk som bygger opp under bruken av dette tilbudet. Hvordan kan vi sikre at områdene langs disse traseene bygges ut til rett tid og i en fornuftig rekkefølge, og at beboere og virksomhet langs traseen benytter kollektivtilbudet i tilstrekkelig grad?
Fellessamling for Trondheim bystyre 2015 2019 Oppdal, 26. og 27. oktober 2015
Øyvind Øyen BYSTYRESEKRETARIATET
Fellessamling for Trondheim bystyre 2015 2019 Oppdal, 26. og 27. oktober 2015