Kommunereform, veien videre Kvinesdal, 15. september 2014 Statssekretær Jardar Jensen
2
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser til at det er brei semje om behov for å sjå på kommunesektoren 50 år etter førre store reform. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om kommuneprop. 2015 3
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er derfor positive til at alle landets kommuner høsten 2014 inviteres til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. 4
5
Hvorfor reform? Uhensiktsmessige grenser Kapasitet og kompetanse Lokaldemokrati under press: - interkommunalt samarbeid - sterk statlig detaljstyring Utfordringer for både store og små kommuner 6
2014: Tiårig grunnskole, beredskap mot forurensing, bosetting av flyktninger, avfallshåndtering og avløp, kommuneleger, helsestasjon, somatiske sykehjem, psykisk utviklingshemmede, miljøvern, undervisning barn i institusjoner, vilt- og naturforvaltning, landbrukskontorene, SFO, musikk- og kulturskoler, LAR, psykisk helse, fastlegeordning, forhandlingsansvar for lærere, klinisk veterinærvakt, lovfestet rett til barnehageplass, krisesentre, kvalifiseringsprogrammet, nasjonalparkstyrer, beredskapsansvar, samhandlingsreformen, folkehelseansvar. 1964: Skole, skatt, sosialtrygdevesen, vei. Plan og bygg i byene. 7
Antall personer i arbeidsfør alder per person over 80 år 2020 2040 8
Kommunereform- mål ugode og likeverdige tjenester uhelhetlig og samordnet samfunnsutvikling ubærekraftige og økonomisk robuste kommuner ustyrket lokaldemokrati 9
Sølve Søyland, innbygger i sammenslåtte Re kommune i Vestfold, stemte mot at kommunene Våle og Ramnes skulle slås sammen i 2002. Det hadde vel med en følelse av tilhørighet å gjøre; en slags patriotisme. Men etterpå ser jeg jo at det bare var tull. Nå føler jeg jo tilhørighet til Re. 10
Erfaringer fra sammenslåinger Økt handlingsrom Bedre tjenester, større fagmiljø Mer ressurser til tjenester Desentralisert tjenestetilbud Likebehandling/rettssikkerhet Lettere å unngå inhabilitet Snudd negativ befolkningsutvikling 11
Stortinget: - Sett i gang! Fleirtalet understreker at det er viktig at alle kommunar gjennomfører lokale prosessar knytt til kommunereforma og melder tilbake innan fristen Fylkesmennene må fylgje opp dei kommunane som ikkje på eige initiativ tar nødvendig lokalt leiarskap Fleirtalet vil understreke at det er eit utredningsansvar for alle kommunane 12
Organisering og verktøy Regionale prosesser 2014-2016 Fylkesmannen ansvarlig for igangsetting Prosessleder hos hvert embete Ønske om samarbeid FM og KS regionalt Veileder om prosess Standardiserte faktaoppsett, nettside Innbyggerundersøkelser 13
Økonomiske virkemidler i reformperioden Engangskostnader 20-65 mill. kroner Reformstøtte 5-30 mill. kroner Inndelingstilskuddet i reformperioden Gjennomgang av inntektssystemet 14
Øvrige tiltak Avvikle samkommunen Utrede pålagt interkommunalt samarbeid Redusere statlig detaljstyring Demokratitiltak 15
Nye oppgaver, større kommuner Forslag til Stortinget våren 2015 Statlig styring tema Samlet lovproposisjon om nye oppgaver våren 2017, samtidig med proposisjon om ny kommunestruktur 16
Tvang? Unntak fra dette frivillighetsprinsippet vil likevel kunne være aktuelt i helt spesielle situasjoner der enkeltkommuner ikke må kunne stanse endringer som er hensiktsmessige ut fra regionale hensyn AP, H, FrP, KrF, V 17
Regionalt nivå? Flertallet mener det er behov for folkevalgt styring på regionalt nivå i Norge og at dette må være et grunnleggende prinsipp for arbeidet med endringer i kommunestrukturen AP, KrF, SP, V, SV 18
har man alt å tjene på å delta aktivt i prosessen ( ) Klarer man i tillegg å ivareta utkanter som Leka, Lierne og Røyrvik kan en kommunereform bli hva regjeringen hevder: En demokratireform. Leder i Trønderavisa 19
20
www.kommunereform.no