Motivasjon og mestring for bedre læring

Like dokumenter
Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Noles-samling Værnes februar

Melding til Stortinget. Fleksibel disponering av fag- og timefordeling Valgfag Klasseledelse, regning, lesing

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen

Strategi for utvikling av ungdomstrinnet

Samling for skoleeiere 22. august Ungdomstrinn i utvikling

- Strategi for ungdomstrinnet

Jens Garbo, Utdanningsforbundet Håkon Kavli, Gnist-sekretariatet/KD HORDALAND

Ungdomstrinnsatsinga

Motivasjon og mestring for bedre læring

Ungdomstrinn i utvikling

Vivi Bjelke, Samling for skoleeiere og skoleledere i pilot skoleåret 2012/13

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013

Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder

GNIST og Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring

Ungdomstrinn i utvikling

Kontaktmøte Morgedal 6. og 7.des Robert Lien Pettersen, GNISTprosjektleder

SKOLEEIERS ROLLE. Skolebasert kompetanseutvikling Ungdomstrinn i utvikling GNIST

Bakgrunn for Kunnskapsløftet

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

Ungdomstrinn i utvikling. Skolebasert kompetanseutvikling

Strategi for ungdomstrinnet «Motivasjon og mestring for bedre læring»

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef

Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1

Motivasjon og mestring for bedre læring

Ungdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet

Skolebasert kompetanseutvikling

Ungdomstrinn i Utvikling

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014

Mål. Nasjonale indikatorer

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

Ungdomstrinn i utvikling dokumentasjon og oppfølging

Ungdomstrinn i utvikling

Ungdomstrinn i utvikling. Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING ANDRE SAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 3 SEPTEMBER 2015

LÆRERUTDANNINGENE I STORE NASJONALE SATSINGER. NRLU 17. okt 2013 Erik Bolstad Pettersen

Motivasjon og mestring for bedre læring

Invitasjon til deltakelse i barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk om barnehage-, skolemiljø og mobbing

«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder

SIUs nye mandat som kompetansesenter for internasjonalisering i grunnopplæringen mobilitet og internasjonalisering hjemme

KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN

Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte. Nettverk for utviklingsveiledere

LANGSIKTIG SATSING. - Satsingen varer fra Utvikle en 4-årig plan - Før- under- etter pulje

KOMPETANSE FOR KVALITET. Kompetanseplan for grunnskolen i Aure kommune Vedtatt i hovedutvalg for helse og oppvekst 9.mai 2016 (sak 10/16)

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015

Realfagskommuner Sidsel Sparre, Utdanningsdirektoratet Gardermoen, 19. mai 2016

Plan for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet

Plan for skolebasert kompetanseutvikling. Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid

Verdal kommune Formannskapet sak 063/06 Brukerundersøkelse 2006 vedlegg ,2 5,1 5,0 5,0 5,4. Verdal Snitt nettverk Høyest nettverk

Rapportering etter pulje 4 - Ungdomstrinn i utvikling. Skjema for skoleeiere

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING»

Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark

VIDEREUTDANNING KOMPETANSEKRAV KOMPETANSEPLANLEGGING. 5. november 2015

Ungdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett:

Erfaringer, utfordringer og synergi i overgangen Ny GIV og Ungdomstrinn i utvikling høsten Lone Lønne Christiansen

LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen

Arbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen

Gnist partnarskap heilskapleg satsing på læraryrket frå 2009 status kvalitet kvalite kvalitet rekruttering

Honningsvåg skole og Gjesvær skole Nordkappskolen i utvikling.

Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen

Velkommen til Gjerdrum ungdomsskole. Skoleåret

Reiskap for læring - god vurdering styrkjer læringa. Haugesund 31. oktober Kjersti Flåten Utdanningsdirektoratet

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

Årlige indikatorrapporter

Tilsetting og kompetansekrav

Satsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015

Opplæringsloven 5-4. Unni Dagfinrud Seniorrådgiver

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Før du søker og finansiering. Ofte stilte spørsmål. Hvem kan delta på videreutdanning? Last ned som PDF. Skriv ut. Sist endret:

Kompetanseutviklingsplan for grunnskolen i Numedal

Kompetanse for kvalitet

Prosjektskisse for skolebasert kompetanseutvikling (arbeidsdokument) Bakgrunn, mål, roller, fremdriftsplan. Høst 2012-sommer 2014

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling

Kompetanseplan for grunnskolen

Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/ Knut Olav Dypvik

Om kvalitetsutvikling i grunnskolen i Gjøvik kommune - systematisk arbeid over tid. v/ Ingun Øwre Skolekontoret

Lesing som grunnleggende ferdigheter i alle fag for lærere som underviser i grunnskolen på 5.-7.trinn.

Last ned Skolebasert kompetanseutvikling. Last ned

Grong kommune 7871 Grong TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Grong kommune Grong barne- og ungdomsskole

Desentralisert ordning lokal kompetanseutvikling

Skolebasert kompetanseutvikling. Grunnskolesjef i Hamar kommune Anne-Grete Melby

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det

Reiskap for læring - god vurdering styrkjer læringa

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Mette Anfindsen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 18/176

Skolebilde for Gran ungdomsskole skoleåret

VURDERING FOR LÆRING. Underveisrapport for Rissa-skolene

Videreføring av satsingen Vurdering for læring

Motivasjon og mestring for bedre læring - hvordan reduserer vi frafall?

ARBEIDSBOKA Kapittel 1 NN kommune

UiU/UDIR, Samling Marit C. Synnevåg, mcs:consult

Del A: Oversikt over framdrift i bruk av nasjonale støttetiltak.

Transkript:

Motivasjon og mestring for bedre læring

Strategi for ungdomstrinnet 2 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant ungdomstrinn Egen strategi for gjennomføring Det sentrale budskapet i St. 22 (2010 2011) Motivasjon Mestring Muligheter er at et mer praktisk, variert, relevant og utfordrende ungdomstrinn skal øke elevenes motivasjon og læring. Gjennomføringsstrategien handler altså ikke om valgfag eller eventuell økt fleksibilitet i fagog timefordelingen, men om hvordan opplæringen kan bli mer praktisk og variert gjennom bedre klasseledelse og en skolebasert satsing på utvikling innenfor regne-, lese- og skriveopplæringen.

GNIST-prosjektledere 19 prosjektledere, en i hvert fylke Oslo og Akershus: Anett Hertzenberg og Ellen Watkinson Arbeidsoppgaver fra regionalt AU GNIST Arbeidsplass FMOA Prosjektleders oppgaver: - Bidrar til god koordinering av satsingen regionalt - Bidrar til god dialog om satsingene mellom nasjonalt og lokalt nivå - Bidrar til å tilrettelegge for erfaringsutveksling og bruk av nettverk

St.m 22 Sentrale dokumenter Strategi for ungdomstrinnet Rammeverket for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet 2012-2017 www.udir.no/utvikling/ungdomstrinnet/

Målet for ungdomstrinnet Alle skal inkluderes Alle skal beherske grunnleggende ferdigheter Alle skal fullføre videregående opplæring Indikatorer vil bli utviklet som skal gi informasjon om: Opplæringen blir mer praktisk og variert og oppleves utfordrende og relevant Elever med svake ferdigheter i lesing og regning blir færre Elever med gode grunnleggende ferdigheter i lesing og regning blir flere Guttenes grunnleggende ferdigheter i lesing heves Gjennomføringen av tiltak i strategien

Sentrale tiltak i strategien Skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse, regning, lesing og skriving for lærere og skoleledere Utvikling av beskrivelser av god klasseledelse og undervisning i regning, lesing og skriving Bistand og tilrettelegging for lokalt utviklingsarbeid Nettverk for erfaringsutveksling og profesjonsfelleskap

Skolebasert kompetanseutvikling Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. jf side 6, Rammeverket Rektor skal lede arbeidet på egen skole. jf side 9, Rammeverket Positiv innvirkning på læreres prof. Utvikling: (Timperley et al) -utvikling over en lengre tidsperiode -støtte av eksterne eksperter -sterkt involverte/engasjerte lærere -utfordre læreres forestilling om læring -deltakelse i et profesjonelt praksisnettverk -støtte fra skoleledelsen - forankring i skoleeiers planer og målsettinger

Skolebasert kompetanseutvikling Dra nytten av arbeidet med: NY GIV Vurdering for læring Arbeid med grunnleggende ferdigheter Annet tverrfaglig utviklingsarbeid UH-sektor og andre fagmiljøer vil tilby kompetanseutvikling Where do we want to go, where are we and how do we get there??

Organisering av skolebasert kompetanseutvikling 2012-2017 Pilotering Fullskala UH-sektor Skoleledere Den enkelte skole

GNIST-arbeid Oslo/Akershus Kommunebesøk (Uke 45/12- uke 1/13) Samlinger : Follo: 15/1-13 Nedre Romerike: 16/1-13 Øvre Romerike: 17/1-13 Skedsmo: 22/1-13 Vestområdet: 29/1-13 Kartlegging av skolenes kompetansebehov innen mars (Kartlegglegging av UH-sektorens kompetanse innen mars:ntnu) Forslag til skoler til 1.pulje for oppstart høst 2013 Oppfølgingsmøter med kommunene, nettverk, UH-sektor og nasjonale myndigheter

Forventninger til nasjonale myndigheter (fra strategidokumentet) Udir (m/nasjonale sentre) er sentrale i utformingen av støttetiltakene FM deltar i tilretteleggingen gjennom regional GNIST Sørger for dialog, informasjon, involvering av partene og forankring i sektoren blant annet gjennom GNIST Det forventes at nasjonale myndigheter: Holder fast ved prioriterte områder over tid Baserer virkemidler på kunnskap om skolenes behov Sørger for sammenheng og konsistens i tiltak rettet mot skoler med ungdomstrinn

Det forventes at skoleeierne: (fra strategidokumentet) Støtter skolens arbeid for å få til mer praktisk og variert undervisning på ungdomstrinnet: Analyserer skolenes behov og legger til rette for den skolebaserte kompetanseutviklingen Samarbeider med, følger opp og legger til rette for at skolelederne og lærerne har tid til å følge opp arbeidet med strategien Legger til rette for og deltar i nettverk for kompetansedeling både for lærere og skoleledere Deltar aktivt i lokalt og regionalt samarbeid om strategien

Denne strategien skal bidra til at elever får økt motivasjon og læringsutbytte på ungdomstrinnet at vi øker lærelysten generelt og hever nivået i regning, lesing og skriving spesielt lærere gjør undervisningen mer praktisk og variert gjennom bedre klasseledelse og ved å utvikle en kultur for deling, refleksjon og samarbeid på alle skoler med ungdomstrinn skoleledere prioriterer pedagogisk ledelse og bidrar til å utvikle skolen som lærende organisasjon skoleeiere prioriterer satsingsområdene i sitt plan- og utviklingsarbeid, og aktivt støtter skolenes arbeid med å forbedre kvaliteten i opplæringen regionale/lokale nettverk koordinerer og legger til rette for satsingene og bidrar til erfaringsutveksling og dialog universitets- og høyskolesektoren bidrar til skolebasert kompetanseutvikling og til å utvikle kunnskapsgrunnlaget og studentenes evne til å gi praktisk og variert undervisning nasjonale myndigheter utarbeider støtte- og veiledningsmateriell, og legger til rette for skolebasert kompetanseutvikling og økt samarbeid

Alle nivåer/aktører med felles siktemål