Areal- og transportplanlegging og lokal luftkvalitet jorgen.brun@kmd.dep.no Bedre byluft-forum 23. september 2014
Innledning Areal- og transportplanlegging et virkemiddel i arbeidet med lokal luftkvalitet? Regjeringens ATP-politikk Plantyper - relevans og muligheter ift luftkvalitet Noen erfaringer og utviklingstrekk 2
ATP et virkemiddel i arbeidet med luftkvalitet? Ja, samordning av virkemidler for effektiv arealbruk og transportsystem vil gi redusert transportarbeid og endret reisemiddelfordeling = reduserte utslipp men: Langsiktige prosesser Mange andre hensyn enn luftkvalitet gir lav målretting Mulige målkonflikter på kort sikt 3
Regjeringens ATP-politikk All vekst i persontransport i byområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange NTP 2014-23 >>>Helhetlige bymiljøavtaler der arealplaner er viktig virkemiddel KMD støtter regionale plansamarbeid for ATP i de fire største byområdene og en rekke pilotprosjekter på lokalt nivå 4
Regjeringens ATP-politikk, forts Nye statlige planretningslinjer forventes vedtatt snart: Rammer for utbyggingsmønster og transportsystem avklares i regionale planer Utbyggingsmønster og transportsystem må samordnes gjennom effektive planprosesser og løsninger for å begrense transportbehov og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer Særlig vekt på høy arealutnyttelse i by- og tettstedsområder og kollektivknutepunkter - innenfor statlige miljønormer Potensialet for fortetting bør utnyttes før nye utbyggingsområder Infrastruktur og fremkommelighet for kollektivtrafikken skal prioriteres Gode overgangsmuligheter og innfartsparkering Skal styrke gange og sykling. Sammenhengende gang- og sykkelvegnett med høy kvalitet Riktig lokalisering av handel og publikumsrettede tjenestetilbud Retningslinjene skal legges til grunn ved statlig, regional og kommunal planlegging. De gir grunnlag for innsigelse når planer ikke følger 5
Plantyper relevans og muligheter ift luftkvalitet Regionale planer (retningsgivende) Avklaring av utbyggingsmønster og premisser for miljøvennlig transportsystem Lokaliseringspolicy Felles parkeringspolitikk Kommuneplanens arealdel (juridisk bindende arealbruk) Lokalisering Tilrettelegging for miljøvennlig transport Hensynssoner med begrensninger for arealbruk Parkeringsbestemmelser Regulering Detaljerte utbyggingsløsninger med miljøtilpasning Andre planer; eks klima- og energiplaner Skal legges til grunn for kommunens øvrige planlegging 6
Noen erfaringer og utviklingstrekk I forbindelse med arbeidet med bymiljøavtaler har KMD fått utført to analyser for ni byområder: Bergensområdet, Osloområde, Drammensområdet, Grenland, Kristiansandsregionen, Nedre Glomma, Nord- Jæren, Tromsø og Trondheimsregionen 1. Kartlegging og vurdering av i hvilken grad regionale areal- og transportplaner bidrar til 0-vekstmålet (Urbanet/Asplan Viak) 2. Kartlegging og vurdering av i hvilken grad kommuneplanens arealdel bidrar til 0-vekstmålet (Civitas) 7
% endring i antall kollektivreiser, bilreiser og G/S som følge av en effektiv arealstrategi (Urbanet 2014) Osloområdet Bergensområdet Trondheimsområdet Stavangerområdet Tromsø Kristiansandsområdet Sarpsborg/Fredrikstad Drammensområdet Tønsbergområdet Grenland Arendalsområdet Ålesundområdet Bodø Gjennomsnitt 13 byområder -7% -5% -5% -5% -4% -3% 5% 5% 5% 6% 6% 7% 7% 8% 8% 9% 8% 8% 9% 9% 9% 10% 9% 10% 11% 11% 11% 12% 12% 14% 15% 14% 15% 18% -10% -5% 0% 5% 10% 15% 20 Kollektivreiser Gang/sykkelturer Bilreiser 8
Bilens andel av trafikkveksten ved trend vs effektiv arealstrategi (Urbanet 2014) Sum 44% 55% Nedre Glommen 56% 72% Grenland 56% 71% Arendal 54% 69% Stavanger 53% 65% Drammen 50% 65% 51% Ålesund 65% Kristiansand 51% 65% 47% Tønsberg 61% Bodø 47% 61% 47% Trondheim 57% Bergen 42% 54% 41% Tromsø 51% Oslo 36% 44% Fortetting Trend 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 9
Kartleggig av kommuneplanens arealdel i de ni byområdene (Civitas 2014) Alle vurderer arealbehov og har arealreserver, men gir sjelden forrang til områder der mange kan gå, sykle eller reise kollektivt. Selv om mange angir sentrumsnær fortetting og utbygging, åpner de gjerne samtidig for betydelig bilbasert utbygging. Lite vilje til å styre lokalisering av handel og besøksintensive virksomheter. ABCprinsippene overraskende lite utbredt Mange arbeider med positive virkemidler for sentrum. Kun de tre største bykommunene benytter i høy grad tilgjengelige parkeringsvirkemidler (maksnormer, boligsoneparkering, o.a.) Som regel manglende realitetsvurdering av kollektivtrafikkens potensial for å øke sin markedsandel. Overraskende få viser målrettet arbeid med knutepunkter og kollektivakser Tiltak for å fremme sykling er vanlig, men lite strategisk, rutevis tilnærming sett i sammenheng med planlagt arealbruk. Tiltakene for å få flere til å gå er få og fragmenterte. 10
Oppsummering Regionale planer Regional areal- og transportplanlegging kan være et viktig men langsiktig virkemiddel ift luftkvalitet. De fleste planer har felles målsetting om forpliktende rammer for samordnet utvikling av boliger, bedrifter og transportløsninger over kommunegrensene og mindre utslipp. Men gjennomgående svake som styringsdokumenter og dertil manglende prioritering og oppfølging fra alle parter over tid. Kommunale planer: Fokus på miljøvennlige og attraktive byer i i kommunal planlegging - mye boligutvikling i sentrumsområder og knutepunkter. Fortetting gir lavere bilvekst, og høyere vekst i kollektiv, sykkel og gange - men endringene av fortetting isolert er relativt små og må kombineres med tiltak for å begrense bilbruken og et forbedret kollektivtilbud. 11 Bymiljøavtaler kan og bør styrke arealplaner som sterkere premiss i transportplanlegging og omvendt.
Takk for oppmerksomheten Takk for oppmerksomheten 12