Har vi plass i byen? analyse av fortettingspotensialer

Transkript

1 Har vi plass i byen? analyse av fortettingspotensialer jorgen.brun@kmd.dep.no

2 GIS-analyse av arealbruk, transport og fortettingspotensial - metodeutvikling Bakgrunn Utbyggingsmønster og transportsystem skal fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og styrke grunnlaget for klima- og miljøvennlige transportformer. NTP og helhetlige bymiljøavtaler: 0-vekstmålet krever sterkere kopling av virkemidler for areal- og transport og konsentrert arealbruk som bygger opp under knutepunkt og mer kollektivtransport, sykling og gange. Hvordan synliggjøre muligheter for fortetting og transformasjon i byområder og kollektivknutepunkter? Formål Metodeutvikling for GIS baserte fortettings- og transformasjonsanalyser, GIS-basert tall- og kartfestet kunnskap Inspirere til diskusjon om og planlegging av konsentrert arealbruk

3 Metode Utgangspunkt: Velger et kollektivknutepunkt og avgrenser analysen til soner på 300, 600 og 1200 meter fra knutepunktet. Kartlegging av dagens arealbrukssituasjon: Beregning av dagens tetthet for boliger og næring ved kopling av byggeområder i arealdelen og befolknings- og bedriftsdata. ATP-modellen er brukt i analysene: GIS-basert analyse- og presentasjonsverktøy som beregner rekkevidder og fremkommelighet i trafikksystemet. Eksempelvis kart som viser hvor mange som bor/arbeider i gangavstand fra et kollektivknutepunkt. Med denne kartleggingen av dagens situasjon som utgangspunkt anslås: Fortettingspotensial: Typiske aktuelle utbyggingsarealer er identifisert i de ulike sonene, og det er gitt anslag for antall ny boliger og arbeidsplasser på disse arealene.

4 Datakilder, forutsetninger og feilkilder Datakilder: Kommuneplanens arealdel, matrikkeldata (kommunen) felles kartdatabase bygg (Kartverket), arealressursdatabase (Skog og landskap), befolknings- og bedriftsdata (SSB) og Elveg (Vegdirektoratet) Forutsetninger: Alle områder med restriksjoner som parker, idrettsanlegg, kirkegårder og regulerte friarealer er tatt ut og er ikke med i analysen. Identifiserte fortettingsarealer er redusert med 50 % for nødvendig infrastruktur. Ved anslag for antall nye boliger og arbeidsplasser er det lagt til grunn 30 bosatte pr daa og 50 ansatte pr daa. Feilkilder: Svakheter og manglende oppdateringer særlig i bedriftsdatabasen, matrikkelen og ulik detaljeringsgrad i arealdelen.

5

6 BYGNINGSTYPER I DAG Innen 600 m (innenfor orange strek) fra jernbanestasjonen dominerer kontor og handel (blå bygg) Utenfor 600 m (utenfor orange strek) er det hovedsakelig bolig (gule bygg) samt næring, industri og lager langs hovedveiene

7 BOLIGTYPER Innen 600 m er det få eneboliger og få rene boligbygg Blokk- og leilighetsbebyggelsen (rødbrun) følger i stor grad sentrumsformålet i arealdelen

8 BEFOLKNINGSTETTHET (Antall bosatte pr daa) Tettheten avtar i hovedsak med avstand fra kollektivknutepunktet: 11 bosatte pr daa innen 300 m fra stasjonen (innenfor blå strek) 3 bosatte pr daa i sonen m fra stasjonen (utenfor grønn strek) Tilsvarende kart lages for arbeidsplasser

9 FREMTIDIGE BYGGEOMRÅDER I KPA Ingen utbyggingsområder innen 3000 m (innenfor grønn strek) fra byens sentrale kollektivknutepunkt - jernbanestasjonen Utbygging må enten komme som fortetting eller lenger ut Store arealer til ny jernbanetrasé (Halvparten av nærområdet til jernbanen ligger i Mjøsa)

10 POTENSIALER FOR FORTETTING OG TRANSFORMASJON Innenfor 1200 m fra dagens jernbanestasjon (innenfor orange strek) er det funnet 330 daa (165 daa) potensielle fortettings- og transformasjonsarealer i H. Alt 1: Dersom det bygges med dagens tetthet på 8 bosatte pr daa blir det plass til ca 900 nye bosatte innen 1200 m (Tilsvarer 14 % av forventet befvekst i H. til 2040) Alt 2 Dersom det bygges med tetthet på 30 bosatte pr daa blir det plass til 4000 nye bosatte (40 % av forventet bef.vekst i Hamar kommune til 2040) Tilsvarende estimert for næring

11 SAMMENLIKNING MELLOM DE 6 KNUTEPUNKTENE Netto potensielt byggeareal i ulike avstander fra kollektivknutepunkt

12 ESTIMERT FORTETTINGSPOTENSIAL I DE SEKS KNUTEPUNKTENE BOLIG = BLÅ OG RØD ARBEIDSPLASSER = GRØNN Blå = med utgangspunkt i lokale forhold = 3-11 bosatte pr daa Rød = kraftig bymessig fortetting = 30 bosatte pr daa Grønn = arealeffektive arbeidsplasse r = 50 pr arbeidspasser pr daa