KAP. 5 Kopling, rekombinasjon og kartlegging av gener på kromosomenen. Kobling: To gener på samme kromosom segregerer sammen



Like dokumenter
1 Tallregning og algebra

Tall i arbeid Påbygging terminprøve våren 2014

2-komplements representasjon. Binær addisjon. 2-komplements representasjon (forts.) Dagens temaer

Eneboerspillet. Håvard Johnsbråten

Obligatorisk innlevering 3kb vår 2004

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Lsningsforslag til ving 8. a =

Kapittel 5 Statistikk og sannsynlighet Mer øving

Faktorisering. 1 Hva er faktorisering? 2 Hvorfor skal vi faktorisere? Per G. Østerlie Senter for IKT i utdanningen 11.

! Dekoder: En av 2 n output linjer er høy, avhengig av verdien på n inputlinjer. ! Positive tall: Som før

Integrasjon Skoleprosjekt MAT4010

Integralregning. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne

R1 kapittel 7 Sannsynlighet. Kapitteltest. Oppgave 1. Oppgave 2. Oppgave 3. Del 1 Uten hjelpemidler. Løsninger til oppgavene i boka

E K S A M E N. Algoritmiske metoder I. EKSAMENSDATO: 13. desember HINDA / 98HINDB / 98HINEA ( 2DA / 2DB / 2EA ) TID:

Hva er tvang og makt? Tvang og makt. Subjektive forhold. Objektive forhold. Omfanget av tvangsbruk. Noen eksempler på inngripende tiltak

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten Løsningsforslag til øving 8. a = e m E

DEL 1 Uten hjelpemidler

Fasit. Oppgavebok. Kapittel 5. Bokmål

Eksempeloppgaver 2014 Løsninger

S1 kapittel 6 Derivasjon Løsninger til oppgavene i boka

Løsningsforslag til Obligatorisk oppgave 2

Kapittel 4 Tall og algebra Mer øving

M2, vår 2008 Funksjonslære Integrasjon

DEL 1 Uten hjelpemidler

Integrasjon av trigonometriske funksjoner

UNIVERSITETET I OSLO

... JULEPRØVE 9. trinn...

Eksamen høsten 2015 Løsninger

EKSAMENSOPPGAVE. Alle trykte og skrevne Kalkulator. Rute. Ola Løvsletten

BIO 1000 LAB-ØVELSE 1

Nytt skoleår, nye bøker, nye muligheter!

Oppgave N2.1. Kontantstrømmer

BARN og DIGITALE MEDIER 2012 Foreldreundersøkelsen, 1-12 år

YF kapittel 6 Lengder og vinkler Løsninger til oppgavene i læreboka

Integrasjon. et supplement til Kalkulus. Harald Hanche-Olsen 14. november 2016

Løsningsforslag, Midtsemesterprøve torsdag 6. mars 2008 kl Oppgavene med kort løsningsskisse

Vår 2004 Ordinær eksamen

Substitusjonsmatriser

Tall i arbeid Påbygging terminprøve våren 2013

1 Geometri KATEGORI Vinkelsummen i mangekanter. 1.2 Vinkler i formlike figurer

Løsningsforslag til Eksamen i fag MA1103 Flerdimensjonal analyse

Den foreliggende oppfinnelsen gjelder en tank for lagring av kryogenisk fluid, f.eks. kondensert naturgass (LNG).

Problemløsning eller matematiske idéer i undervisningen?

Kapittel 4 Kombinatorikk og sannsynlighet. Løsninger til oppgaver i boka. Løsninger til oppgaver i boka

Sem 1 ECON 1410 Halvor Teslo

DEL 1 Uten hjelpemidler

LEDDVIS INTEGRASJON OG DERIVASJON AV POTENSREKKER:

Nøtterøy videregående skole

Tom Lindstrøm. Tilleggskapitler til. Kalkulus. 3. utgave. Universitetsforlaget,

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 8 Numerisk integrasjon

Mer øving til kapittel 3

LEDDVIS INTEGRASJON OG DERIVASJON AV POTENSREKKER: a n x n. R > 0, med summen s(x). Da gjelder: a n n + 1 xn+1 for hver x < R.

Oppgave 1 Diagrammet nedenfor viser hvordan karakteren var fordelt på en norskprøve.

Øving 4: Coulombs lov. Elektrisk felt. Magnetfelt.

2P kapittel 5 Eksamenstrening

B12 SKIVESYSTEM. Tabell B Bøyestivhet av skiver. (Fasthetsklasse etter NS )

Temahefte nr. 1. Hvordan du regner med hele tall

FY2045/TFY4250 Kvantemekanikk I, øving 10 1 ØVING 10

FY2045/TFY4250 Kvantemekanikk I, løsning øving 10 1 LØSNING ØVING 10

Kapittel 3. Potensregning

Eksamen høsten 2016 Løsninger

Løsningsforslag til obligatorisk oppgave i ECON 2130

... JULEPRØVE

YF kapittel 7 Flate Løsninger til oppgavene i læreboka

6 Brøk. Matematisk innhold Brøk i praktiske situasjoner Brøk som del av en mengde. Utstyr Eventuelt ulike konkreter, som brikker og knapper

Løsningsforslag til avsluttende eksamen i HUMIT1750 høsten 2003.

Tema 2: Stokastiske variabler og sannsynlighetsfordelinger Kapittel 3 ST :44 (Gunnar Taraldsen)

3.7 Pythagoras på mange måter

2 Symboler i matematikken

E K S A M E N. Matematikk 3MX. Elevar/Elever Privatistar/Privatister. AA6524/AA desember 2004 UTDANNINGSDIREKTORATET

Sluttrapport for prosjekt nr. 421 Opdræt Plettet Havkat

Numerisk derivasjon og integrasjon utledning av feilestimater

75045 Dynamiske systemer 3. juni 1997 Løsningsforslag

R1 kapittel 7 Sannsynlighet

Løsningsforslag, Midtsemesterprøve fredag 13. mars 2009 kl Oppgavene med kort løsningsforslag (Versjon A)

FLERVALGSOPPGAVER ARV

Såtid og såmengde i høsthvete betydning av varmesum etter etablering om høsten

Løsningsforslag til øving 4

SENSORVEILEDNING ECON 1410; VÅREN 2005

Effektivitet og fordeling

STATISTIKK, KOMBINATORIKK OG SANNSYNLIGHET

Brøkregning og likninger med teskje

S2 kapittel 6 Sannsynlighet

9.6 Tilnærminger til deriverte og integraler

TFE4101 Krets- og Digitalteknikk Vår 2016

Kvalitetssikring av elektronisk pasientjournal - Skjema 1

Øving 13, løsningsskisse.

1T kapittel 8 Eksamenstrening Løsninger til oppgavene i læreboka

1 c 6. 1 c 2. b Olav får 1500 kr. Trine får 3000 kr. c 4 Oppgave ,50 kr 6 Oppgave 40 a 0 b 28 c 9 d F.eks e

ALTERNATIV GRUNNBOK BOKMÅL

Bioberegninger - notat 3: Anvendelser av Newton s metode

Fasthetslære. HIN Teknologisk avd. RA Side 1 av 8

t-r t_t T 4 Hvorfor arbeider vi? I-l II l- l=i 2 Vokabular 1 Hva er viktig med jobb? Je V Sett kryss og diskuter.

Litt av matematikken bak solur

1T kapittel 3 Funksjoner Løsninger til oppgavene i læreboka

Litt av matematikken bak solur

510 Series Color Jetprinter

Institutt for elektroteknikk og databehandling

6. Beregning av treghetsmoment.

Numerisk Integrasjon

Transkript:

KP. 5 Kopling, rekominsjon og krtlegging v gener på kromosomenen OVERSIKT Koling og meiotisk rekominsjon Gener som er kolet på smme kromosom skilles vnligvis ut smmen. Kolede gener kn li seprert gjennom rekominsjon Krtlegging Den fysiske vstnden mellom gener gjenspeiles ved frekvensen som de lir seprert ved Mitotisk rekominsjon Rekominsjon skjer sjelden under mitosen Ved mitostiske rekominsjoner dnnes det genetiske mosikkeri eukryoter Uvhengig utvlg_ Gener på forskjellige kromosomer Koling: To gener på smme kromosom segregerer smmen Gmeter Gmeter Overkrysning og koling fører til seprsjon v kolede gener Prentl Gmeter x Noen gener på det smme kromosomet velges ut oftere smmen enn ikke smmen I dihyride krysninger vil vvik fr 1:1:1:1 fordeling indikere t de to genene er på smme kromosom I en kjønnsundet krysning, Rekominnt 1

Koling v et kjønnsundet gen vvik fr 1:1:1:1 fordeling v fenotyper v hnner Tegn opp egenskpene på kromosomet og gå gjennom krysningen Koling v utosomlt gener Genotyper v F1 hunner vsløres ved test krysninger Prentle klsser overskrider ntll rekominnte klsser, dette demonstrerer koling Fig. 5.2 Chi kvdrt testen presiserer snnsynligheten for t forholdstllene eviser koling. Trnsmisjon v gmeter er sert på tilfeldige egivenheter» vvik fr fr 1:1:1:1 fordelinger kn representere tilfeldigheter eller koling» Forhold lene vil ldri være nok til å estemme om oserverte dt er signifiknt forskjellig fr forventede verdier.» Jo større prøve, jo edre vil de oserverte verdier forventes å stemme overens med forventede verdier. Chi kvdrt måler goodness of fit mellom oserverte og forventede resultter» Gjør regnskp for prøvestørrelse, eller mengden v den eksperimentelle populsjon. nvendelse v chi kvdrt testen Fremme en hypotese Nullhypotese oserverte verdier er ikke forskjellige fr de forventede verdier» For kolingsstudier ingen koling er null hypotesen» Forvent et 1:1:1:1 forhold v gmetes lterntive hypotese oseverte verider er forskjellige fr forventede verdier» For kolings studier gener er kolet» Forvent signifiknt vvik fr 1:1:1:1 fordeling nvendelse v chi kvdrttesten til en kolings studie Kryss: / x / Genotype Totlt Klsse Prentler Rekominnter Eksperiment 1 Eksperiment 2 17 34 14 28 8 16 11 22 50 100 Oservert/Forventet Oservert/Forvente t 31 25 62 50 19 25 38 50 Chi Squre Eksperiment 1 & 2 Eksperiment 1 Eksperiment 2 χ 2 = Σ (oservert forventet) 2 ntll forventet χ 2 = Σ (31 25) 2 + (19 25) 2 25 25 χ 2 = Σ (62 50) 2 + (38 50) 2 50 50 = 2.88 = 5.76 2

Chi kvdrt tell over kritiske verdier Rekominsjon oppstår når overkrysning under meiosen seprerer kolede gener 1909 F. Jnssen oserverte chismt, områder hvor ikke-søster kromtider til hvert homologe kromosom krysset over hverndre T.H. Morgn foreslo t disse vr seter for kromosomrekking og utveksling som resulterte i genetisk rekominsjon Gjensidig utveksling mellom homologe kromosomer er den fysiske sis for rekominsjon Genetisk rekominsjon mellom cr og r gener på Drosophils X kromosom 1931 Genetisk rekominsjon vhenger v den gjensidige utveksling v deler mellom mternle og pternle kromosomer Hrriet Creighton og rr McClintock studerte mis Curtis Stern studerte nnfluer Fysiske mrkører holder styr på spesielle kromosomdeler Genetiske mrkører vr refernsepunkter for å estemme om et spesielt vkom vr et resultt v rekominsjon Fig. 5.7 Chismt mrkerer seter for rekominsjon Chismt mrkerer setene for rekominsjon Fig. 5.8 Fig. 5.8 3

Rekominsjonsfrekvensen for genpr reflekterer vtnden mellom dem. H. Sturtevnt Prosent rekominsjon, eller rekominsjonsfrekvens (RF) reflektererer den fysiske vstnden som seprerer to gener 1 RF = 1 mp unit (eller i centimorgn) Ukolede gener viser en rekominsjonsfrekvens på 50% Fig. 5.9 Fig. 5.10 Gener på forskjellige kromosomer Ukolede gener viser en rekominsjonsfrekvens på 50% Fig. 5.10 Gener lngt unn hverndre på de smme kromosomer Oppsummering v koling og rekominsjon Gener nær hverndre på det smme kromosomet er kolet og utskilles ikke uvhengig Kolede gener fører til et større ntll prentle klsser enn forventet i dole heterozygoter Meknismen for rekominsjon er overkrysning Chismt er det synlige tegn på overkrysning Gener lngt fr hverndre gir større mulighet for t chismt dnnes Rekominsjonsfrekvenser gjenspeiler fysiske vstnder mellom gener Rekominsjonsfrekvenser mellom to gener vrierer fr 0% til 50% Krtlegging: Loklisering v gener lngs kromosomet To punkts krysninger: Smmenligninger er med på å etlere reltive gen posisjoner Genererplsserti en linje lngs et kromosom Fig. 5.11 Krtlegging: Loklisering v gener lngs et kromosom Fig. 5.11 Gener er plssert i en linje lngs et kromosom 4

egrensninger ved topunktskrysninger Vnskelig å estemme genrekkefølgen hvis to gener er plssert nær hverndre Virkelig vstnd mellom gener lr seg ikke lltid ddere opp Prvise krysninger er tids- og reidskrevende Trepunktskrysninger: En rskere og mer presis metode å krtlegge gener på Fig. 5.12 nlyse v resultter for en tre punktskrysning nlyse v resulttene fr en trepunktskrysning Se på to gener v gngen og smmenlign med de prentle Fig. 5.13 c,d Fig. 5.13, vg vstnd 252 + 241 + 131 + 118 X 100 = 17.7 m.u. vg pr vstnd 252 + 241 + 13 + 9 X 100 = 12.3 m.u. pr vstnd 131 + 118 + 13 + 9 X 100 = 6.4 m.u. vg vtnd Korreksjon for dole overkrysninger 13 + 9 + 13 + 9 X 100 = 1,0 m.u. Interferens: ntll dole overkrysninger kn være mindre enn forventet Noen gnger er ntll oserverte dole overkrysninger mindre enn forventet hvis de to overkrysninger er uvhengige Forekomst v en overkrysning reduserer snnsynligheten for t en nnen ovekrysning vil skje i nærliggende deler v kromosomet Kromosoml interferens overkrysninger skjer ikke uvhengig Interferensen er ikke like stor lnt kromosomene eller innen et kromosom 5

Måle interferens Coefficient of coincidence = forholdet mellom ktuell frekvens v dco og forventet frekvens v dco Dole rekominnter indikerer rekkefølgen v tre gener Interferens = 1 coefficient of coincidence Hvis interferensen = 0, oservert og forventet frekvens er lik Hvis interferensen = 1, ingen dole overkrysninger kn skje Fi.g 5.13,d Oversikt over trepunktskryss nlyse Kryss rendyrkede mutnter med villtyper nlyser F 2 individer (hnner hvis kjønnsundet) Prentle klsser mest vnlig Dole overkryssere minst vnlig estem rekkefølgen v gener sert på prentler og rekominnter estem genetisk vstnd mellom hvert pr v gener Regn ut "coefficient of coincidence" og interferens Korresponderer genetiske og fysiske krt? Rekkefølgen v gener er korrekt fststt i genetiske krt vstnden mellom gener er ikke lltid lik i forhold til de fysiske krt Dole, triple og flere overkrysninger Mx 50% rekominsjonsfrekvens er oserverrt i en krysning Vrisjon lnt kromosomene i forhold til rekominsjonshstighet Krtleggingsfunksjoner kompenserer for unøyktigheter, men ofte upresist Gener kjedet smmen ved kolingsforhold er kjent som kolingsgrup per Fig. 5.15 6