SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Side 1 av 10 Arkivsak: 14/774-18 NY KOMMUNESTRUKTUR SAMLET SAKSFRAMSTILLING Saksbehandler: Rådmann Arkiv: 034 &20 Saksnr.: Utvalg Møtedato 48/14 Kommunestyret 30.09.2014 NY KOMMUNESTRUKTUR - BAKGRUNN OG VALGMULIGHETER FOR HEMNE KOMMUNE Saksdokumenter: 14/774-2 Delrapport fra KND kriterier for god kommunestruktur 14/774-4 Invitasjon til å delta i reformprosessen 14/774-6 Gjennomføring av reformen og lokale prosesser 14/774-6-1 Prosjektplan ver 5 14/774-6-2 APT prosess 260814 Saksopplysninger: Bakgrunn for saken Regjeringen presenterte kommunereformen 14. mai 2014 i kommuneproposisjonen 2015. Kommunal- og forvaltningskomiteen la videre den 12. juni fram sin innstilling (Innst. 300 S (2013 2014)) om kommuneproposisjonen 2015. Saken ble behandlet i Stortinget 18. juni. Stortingets behandling viser at det er flertall på Stortinget for en kommunereform. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner sier det er bred politisk tilslutning til at det er behov for endring i kommunestrukturen, målene for reformen og at prosessen skal starte opp i høst. Det er om lag 50 år siden sist det var en omfattende endring i kommunestrukturen. Behovet for en ny endring begrunnes med at kommunene har fått mange nye oppgaver, det er nye kommunikasjonsmuligheter, endret næringsstruktur og endring i befolkningsstruktur. Mål med reformen Som nevnt er det et bredt flertall på Stortinget som har sluttet seg til at det er behov for at det skjer endringer i kommunestrukturen. Reformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen til større og mer robuste kommuner. Følgende overordnete mål er fastsatt for reformen: lokaldemokrati

Side 2 av 10 Overordnede rammer Fra et nasjonalt perspektiv består kommunereformen av fire deler: a) Oppgaver; det sees på mulighetene for desentralisering av oppgaver fra fylkeskommunen, fra regional statsforvaltning og interkommunale oppgaver. b) Struktur; det er både kommune- og fylkesinndelingen som er til diskusjon, men også inndelingen av statsforvaltningen. c) Styring; de sees både på modeller / regelverk for intern organisering / styring av kommuner, det sees på lovregulering av oppgaver til fylkeskommuner / staten / hovedstaden, det sees på prinsippene for statlig styring av kommunene og det sees på rammene for styring av kommunal forvaltning (kommunelov, særlover). d) Finansiering; det blir sett på finansiering av kommunene, inntektssystemet skal gjennomgås i 2017 og det er lagt inn flere virkemidler for omstilling / kompensasjon i selve reformgjennomføringen. Kriterier I ekspertrapport lagt fram i vår, ble det anbefalt ti kriterier rettet mot kommunen og to kriterier rettet mot staten. Forlaget til kriterier og prinsipper for en god kommuneinndeling skulle være basert på oppgavene kommunene har i dag. En av ekspertutvalgets konklusjoner er at allerede innenfor dagens oppgaver er kommunestrukturen uhensiktsmessig. Formålet skulle være at kriteriene som utvalget kom fram til skulle benyttes for å vurdere kommunesammenslåing og ny kommunestruktur. Kriteriene skulle også ivareta kommunens fire roller som demokratisk arena, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver. Kriterier for kommunene: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet Kriterier for staten: 1. Bred oppgaveportefølje 2. Statlig rammestyring Tidsplan Etter at det nå er fattet politisk vedtak, befinner vi oss i starten på steg to; regionale prosesser med KS, Fylkesmenn og kommuner. I Sør-Trøndelag er det avviklet møte mellom fylkesmann, statsråd og kommuner representert ved ordførere, opposisjonsledere og rådmenn (26. august). Den 17. september deltok ordfører og rådmann på tilsvarende møte i Møre og Romsdal. Statsråden er tydelig på at fylkesgrensa ikke skal være noe hinder for å slå sammen kommuner på tvers av dagens fylkesgrenser. Heller ikke skal det legges hindre i vegen for oppdeling av kommuner der det er hensiktsmessig.

Side 3 av 10 Kommunestruktur var også tema på Fylkesmannens dialogkonferanse den 9. og 10. september. Statsråden sier i sitt invitasjonsbrev til kommunene at alle kommuner med Stortingsvedtaket har fått et utredningsansvar som må følges opp. Fylkesmennene har fått et særskilt oppfølgings- og samordningsansvar i sine fylker. KS er invitert inn i prosessen. Hemne, som andre kommuner, går nå inn i en fase hvor kommunestyrene skal peke ut vegen framover. Fylkesmannen kaller i sin oppfølgingsplan dette for «dialogfasen» og legger opp til at den varer fram til februar 2015. Målet er at geografisk retningsvalg skal gjøres i februar 2015. Kommunestyret i Hemne har tidligere debattert kommunestruktur og gitt formannskapet mandat til å avholde felles formannskapsmøte med Aure. En mulig framtidig sammenslåing har vært løselig drøftet. Ordføreren har i høst, på bakgrunn av tidligere drøftinger i kommunestyret og etter kontakt med sentrale politikere i kommunestyret, tatt initiativ til et bredt møte mellom Frøya, Hitra, Snillfjord, Hemne, Halsa, Aure og Smøla. Han har valgt å gå bredt ut for å høre hva andre kommuner tenker om framtida. Det blir ansett som viktig å få noen avklaringer for å kunne opplyse kommunestyret hva andre tenker. Dette kan bidra til en enklere avklaring av Hemne kommunes retningsvalg. Tidsplanen legger opp til to spor; Ett der kommuner allerede nå har kommet langt i sine drøftinger. Vedtak om sammenslåing kan her skje høsten 2015, våren 2016. Selve sammenslåingen kan da skje våren 2016. All sannsynlighet taler for at Hemne må forholde seg til spor to; vedtak om sammenslåing våren 2016, proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren 2017 og sammenslåing fra 1. januar 2020. En vektig grunn som taler for dette, er at Hemne kan stå i den situasjon at fylkesgrensen krysses. Fra februar 2015 legger Fylkesmannens faser opp til avgrensede konsekvensanalyser og utredninger for de kommuner som har tatt et retningsvalg i februar 2015. En hake ved prosessen, er at det enda ikke foreligger noen oversikt over hvilke oppgaver som kommer til kommunene. Reformen hviler på at større oppgaver vil bli gitt til større kommuner. Det er blant annet sagt at storbyene kan få Oslo-status. Nye oppgaver til kommunene legges fram som Stortingsmelding våren 2015. Dette kan føre til at enkelte kommuner velger å «ligge på været» å vente. Det er vel en kjensgjerning at ikke alle kommuner ønsker reformen velkommen. Det såkalte «ekspertutvalget» som har gjort en del utredninger for Regjeringen, kommer imidlertid med sin delrapport to rundt 1. desember i år. Det er varslet at det der kommer forslag til oppgaver.

Side 4 av 10 Økonomi knyttet til kommunereformen Dekning av engangskostnader Antall kommuner Og innbyggere i sammenslåingen 0 19 900 Innbyggere 20 49 999 Innbyggere 50 99 999 Innbyggere Over 100.000 Innbyggere 2 kommuner 20 000 000 25 000 000 30 000 000 35 000 000 3 kommuner 30 000 000 35 000 000 40 000 000 45 000 000 4 kommuner 40 000 000 45 000 000 50 000 000 55 000 000 5 eller flere kommuner 50 000 000 55 000 000 60 000 000 65 000 000 I tillegg ytes det 100 000 kr. i engangsstøtte til informasjonsarbeid / høring av innbyggerne. Departementet vil også utarbeide standardiserte «pakker» med høringsmateriell som kommunene kan ta i bruk. Reformstøtte Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte 0 10 000 innbyggere 0* 10 14 999 innbyggere 5 000 000 15 000 29 999 innbyggere 20 000 000 30 000 49 999 innbyggere 25 000 000 Over 50 000 innbyggere 30 000 000 Reformstøtten slik den ligger i kommuneproposisjonen. Den foreslåtte reformstøtten ligger som i Kommuneproposisjonen. *Statsråden har i ettertid åpnet opp for også å yte støtte til kommuner med mindre enn 10.000 innbyggere. De endelige tallene blir klare i statsbudsjettet for 2015. Inndelingstilskudd Dagens ordning videreføres. Den innebærer at den nye sammenslåtte kommunen beholder tilskudd som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåing, før inndelingstilskuddet trappes ned over 5 år.

Side 5 av 10 Det legges ikke lenger opp til en modell med støtte til infrastrukturtiltak knyttet til kommunesammenslåinger (veger, bruer, tuneller etc.) De økonomiske ordningene forutsetter at kommunen følger normalløpet for sammenslåing. Vi må regne med at det kommer en del kostnader knyttet til prosesser, tilpassing av IKTsystemer og bygningsmessig tilpassing. Dette må dekkes av tilskudd til engangskostnader. Tilskuddet må selvfølgelig disponere i fellesskap med fusjonspartneren(e). Vurdering: Hvordan bør Hemne kommune forholde seg? Det som synes klart, er at alle kommuner har fått et utredningsansvar i forhold til om en vil slå seg sammen med andre, og eventuelt med hvem. Så langt rådmannen ser, er det ikke noen direkte tvang som ligger i reformen. Det ligger allikevel en del premisser inne som mange nok vil mene har karakter av tvang. Det er varslet endring i inntektssystemet. Hvordan dette vil slå ut for små kommuner som velger å gå videre alene, er høyst usikkert med slagside mot å anta at det ikke kommer særlig gunstig ut. Det varsles nye oppgaver; noen kommuner får antakelig særstatus på grunn av topografi, avstand til nærmeste kommune etc. (øykommuner). Disse vil med stor sannsynlighet bli pålagt samarbeid med andre kommuner om en del oppgaveløsning. Rådmannen har imidlertid forstått det slik at generalistkommunen fremdeles skal være grunnpilaren. Gitt nye oppgaver som for eksempel mer ansvar for tannhelsetjeneste og videregående skoler, sier det seg selv at svært mange kommuner vil være for små til å håndtere dette. Det er nærliggende å anta at Stortinget i sin endelige behandling av reformen vil ta grep for å sørge for at strukturen blir i samsvar med oppgaveporteføljen. Rådmannen er derfor av den oppfatning at det er klokt å være «på» prosessen fra første trinn slik at kommunen selv kan styre inn mot den strukturen kommunen selv synes er hensiktsmessig. Ordførerens ord kan her være en rettesnor: «Jeg vil heller sitte ved rattet og bestemme hvor jeg skal enn å sitte i baksetet å bli kjørt til et sted jeg ikke vil». Ut i fra et ledelsesståsted bør dette etter rådmannens syn være strategien Hemne kommune velger. Det er best for innbyggeren og alle de ansatte som vil oppleve en grad av usikkerhet under veis. Det er hensiktsmessig at kommunestyret gir et utvidet formannskap et bredt mandat til å sette seg i førersetet i prosessen. Formannskapet bør kanskje være kjernen i en prosjektgruppe utvidet med deltakelse av alle politiske partier. Det er viktig å få alle med for å spre informasjon og skape eierskap. Mandatet bør også gi myndighet til å involvere befolkning og samfunn med næringsliv og organisasjoner i prosessen. Oppgaven bør organiseres som et prosjekt hvor formannskapet får en sentral rolle. Involvering av ansattes organisasjoner hører også med her. En tilbakerapportering og utsjekk med kommunestyret om kursen er nødvendig. Kanskje på hvert kommunestyremøte framover. Det er også nødvendig at rådmannen organiserer sitt prosjekt innenfor administrasjonen. Dette må gå i takt med det politisk overordnede prosjektet. Det blir etter hver nødvendig å få inn en prosjektleder som kan bistå rådmann og politisk ledelse i koordinering og oppfølging; politisk prosjekt, administrativt prosjekt og Fylkesmannens prosjekt. Det kan også være aktuelt å ha felles prosjekt med nabokommuner hvis det kommer opp omforente realistiske alternativer.

Side 6 av 10 En overordnet vurdering av Hemne kommune opp mot kriteriene. Vurderingen står for rådmannens regning, og den er ikke uttømmende. Her vil det være naturlig at det kan være andre vurderinger. Rådmannen er imidlertid til stede i kommunens hverdag, og har brukbart grunnlag for å kunne gi en vurdering. Kriterier for kommunene: 1. Tilstrekkelig kapasitet Dette går på om vi har nok kapasitet i tjenesteproduksjon og i forvaltning. Her er bildet sammensatt. Tjenesteområdene er stort sett robuste. Det gjelder også barnevern en tjeneste mange kommuner av Hemne kommunes størrelse sliter med. Vi er allikevel nærmere en sårbarhet her enn på de øvrige områdene. Barneverntjenesten kunne godt ha vært enda større. Det er også nødvendig å nevne pleie- og omsorg; tjenester til mennesker med omfattende tjenestebehov for eksempel innenfor psykiatri, vil være en stor utfordring. Det er svært krevende og for eksempel skulle etablere et heldøgns tilbud for yngere mennesker med store psykiske problemer. Kostnadsmessig vil det bli forholdsmessig store utgifter og det er krevende å skaffe fagpersonell. Innenfor stab / støtte og teknisk sektor har vi flere spesialiserte fagområder der vi er svært sårbare. Det er «enmannsposter» som det både er vanskelig å dekke opp ved fravær og hvor det er utfordrende å rekruttere; regnskap, kart / geodata, bygg / anlegg for å nevne noen. Konklusjon: Vi har utfordinger når det gjelder kapasitet, og utfordringen vil øke. 2. Relevant kompetanse Henger sammen med punktet ovenfor. Pr i dag rekrutterer vi stort sett de vi trenger, men det er unødig spennende innenfor enkelte områder. Utfordringen vil øke framover da det blir hardere konkurranse om arbeidskraften. Små kommuner har i tillegg utfordringer med å skape brede nok fagmiljø som gjør oss attraktive som arbeidsgivere. Konklusjon: Vi har utfordringer når det gjelder relevant kompetanse, og utfordringen vil øke. 3. Tilstrekkelig distanse Et grunnleggende prinsipp innenfor offentlig forvaltning og rettsikkerhet, er likebehandlingsprinsippet. I små kommuner kan det bli kort avstand mellom enkeltinnbyggere / enkeltsaker og beslutningstakere i kommunen. Dette gjelder både politisk og administrativt nivå. Det er eksempler fra kommuneverdenen på at dette kan slå uheldig ut. Det gjelder både at en kan unnlate å handle og at en handler feil. Hemne kommune er ikke blant de minste, men vi er heller ikke blant de største. Utfordringen med tilstrekkelig distanse ser vi oppstår fra tid til annen. På den annen side er oversikten god, og det er lett å nå fram med sin sak fra innbyggerens side. Dette kan jo også være et problem da dette kan knyttes til kontakter og ressurser. Konklusjon: Vi har utfordringer når det gjelder tilstrekkelig distanse. 4. Effektiv tjenesteproduksjon Dette går på om det er mulig å organisere tjenestene på en slik måte at vi får mest mulig igjen for pengene. Her ser vi på KOSTRA- tall at kommunen ikke ligger dårlig an. Vi er antakelig av en slik størrelse og har en slik struktur at tjenesteproduksjonen er effektiv. Tjenestene må uansett ligge der folk bor og vil i liten grad påvirkes av endring i kommunestruktur. Ved endring i kommunestruktur, kan bortfall av sentrumsfunksjoner kompenseres med bemannet servicetorg. Konklusjon: Tjenesteproduksjonen er effektiv.

Side 7 av 10 5. Økonomisk soliditet Kommunen tapper fond og driftsutgiftene overstiger driftsinntektene i økende grad. Vi står foran en budsjettbehandling som klart viser dette. Kommunen vil være svært sårbar i forhold til endring i inntektssystemet. Tilskudd til små kommuner fordi de er små, har vært sett på som et nødvendig tiltak for forhold som kommunen ikke kan påvirke. Her er Regjering og Storting i ferd med å skifte standpunkt. De som ikke benytter muligheten til å slå seg sammen med andre, velger selv å være små. Signalene er at dette ikke lenger vil bli kompensert ved endring av inntektssystemet i 2017. Konklusjon: Hemne kommune er ikke økonomisk solid, og sårbarheten vil øke. 6. Valgfrihet Dette er et mer ideologisk basert kriterium. Det går på at innbyggerne skal kunne velge hvilke tjenesteleverandør / tjenestested de vil benytte. Det må da skapes et marked / kvasimarked (kommunen sette egne tjenestetilbud opp mot hverandre). Etter rådmannens vurdering vil de å skape reelle valgmuligheter kreve større befolkningskonsentrasjoner slik at flere tilbydere kan tilpasses et marked. Endring i kommunestruktur endrer lite da tjenestetilbudene tross alt må ligge der folk bor. Konklusjon: Kriteriet er lite relevant. 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Dette går på «hverdagskommunen». Hvor bor og arbeider folk? Hvor oppsøker de fritidstilbud? Hvordan henger kommunene sammen geografisk med hensyn til planlegging? Her kan vi for eksempel se på fjordsystemene som er delt av flere kommuner. Her er det ting å ta tak i. Sysselsettingen i Hemne øker. Utpendling går ned, og innpendling øker. Kommunen får ikke uttelling i form av økt folketall. Konklusjon: Kommunen har noe å hente ved å tilpasse seg til et mer funksjonelt samfunnsutviklingsområde. 8. Høy politisk deltakelse Politisk deltakelse går nedover. Flere oppgaver til kommunene, mer beslutningsmyndighet lagt til kommunene og mindre statlig detaljstyring og kontroll kan føre til høyere politisk deltakelse. For at dette skal skje, er det varslet at kommunene må bli større. Hovedårsaken til statlig detaljstyring og kontroll, er at staten vil sikre seg at det gis likeverdige tjenestetilbud over hele landet. Dette er utfordret av at det er mange små kommuner. Konklusjon: Hvis en tror på sammenhengen, har større kommuner noe for seg. Det gjelder også Hemne 9. Lokal politisk styring Henger sammen med punkt 8. En kan frykte at en kommunesammenslåing svekker lokaldemokratiet. Dette er klart en utfordring. Spesielt knyttet til fysisk avstand og ulikhet i størrelse mellom kommuner som slår seg sammen. Dette kan kompenseres med lokalutvalg som både kan gis høringsmyndighet og for eksempel begrenset beslutningsmyndighet i forhold til plan- og bygningsloven innenfor sitt geografiske område. Dette bestemmer kommunene selv. Konklusjon: Et punkt det må være fokus på i sammenslåingsprosessen

Side 8 av 10 10. Lokal identitet Vanskelig spørsmål. Hva er identitet knyttet til? Kommune? Sted? Fotballag? Svaret er vel alt. Identitet vil bli utfordret, men kanskje ikke i så stor grad som antatt da mye ikke vil bli endret med endret kommunestruktur. En opplevelse av felles kultur i kommunene som slår seg sammen, er et poeng. Det kan da være lettere å finne en ny identitet. Konklusjon: Utfordres, men kan endres. Kriterier for staten: 1 Bred oppgaveportefølje Staten legger opp til at større kommuner vil få flere oppgaver. 2. Statlig rammestyring Større vil få større beslutningsmyndighet og statlig detaljstyring og kontroll skal reduseres. Hovedkonklusjon: Hemne kommune har mye å vinne på å slå seg sammen med andre kommuner. Mulighetsbilde Bo- arbeids- og servicemarkedene ser ut til å bli sentrale som geografiske inndelingsprinsipper. Hemne kommune videre alene Hemne kommune kan velge å gå videre alene. Pr i dag er det 4224 innbyggere. Kommunen har vekst i sysselsetting, flere innpendlere og færre utpendlere. Kommunen sliter med å få uttelling på innbyggertallet i forhold til sysselsettingsvekst. På mange vis driver vi godt i dag, men det er en kjensgjerning at vi er sårbare på flere områder når det gjelder kapasitet og kompetanse. Det er usikkert om vi er rigget for å ta flere oppgaver. Økonomien er stram, og vi vil sannsynligvis bli rammet hardt ved en omlegging av inntektssystemet. Hemne og Aure Det har vær avholdt felles formannskapsmøter hvor muligheter for framtidig sammenslåing har vært drøftet. Folketall i ny kommune vil bli 7.800. Det kan stilles spørsmål om dette blir robust nok. Alternativet kan sees i sammenheng med alternativet under. Snillfjord, Hemne, Halsa og Aure Folketall i ny kommune blir 10.360. Forutsatt at ingen av kommunene blir delt. Geografisk vil kommunen framstå som helhetlig og naturlig avgrenset. Kommunikasjonsmessig er det en del utfordringer mot Snillfjord. Alternativet begynner å bli robust, men flere av kommunene har utfordringer med å opprettholde folketall og med færre unge. Sett i et regionalt perspektiv vil alternativet ivareta kystens behov for å ha et tyngdepunkt. Hvis det ikke blir noe av alternativet Hemne /Aure eller Hemne / Aure / Halsa / Snillfjord, er sannsynligheten stor for at det vil mangle et politisk kraftsenter i aksene mellom Surnadal og Fillan / Sistranda og Orkanger Kristiansund. Det politiske tyngdepunktet i Orkdalsalternativet vil ligge i Orkdalen. For Aures del vil tyngdepunktet ligge i Kristiansund med kommunene rundt. Mye av kritikken mot kommunereformen går på at den virker sentraliserende. Kommunene står overfor reelle valgmuligheter med å danne robuste distriktskommuner.

Side 9 av 10 Frøya, Hitra, Snillfjord, Hemne, Halsa, Aure og Smøla Folketallet i den nye kommunen vil bli ca 21.600. En spennende og framtidsretta kystkommune? Utfordrende kommunikasjonsmessig. Hemne, Orkdal, Agdenes, Skaun, Meldal og Rindal Folketall i den nye kommunen vil bli nesten 32.000. En slagkraftig kommune med innlandspreg, sterkt næringsliv og sterke innslag av kyst og landbruk. Kommunikasjonsmessig overkommelig. Dette er hovedmodellene. Det finnes forskjellige versjoner av de fleste av modellene, men de kan representere en grei visualisering av de muligheter vi har. Se kommentarene under Hemne / Aure / Snillfjord / Halsa-alternativet. Vår region sett under ett: Virker alternativet ytterligere sentraliserende? I tillegg til å tenke på egen kommune, er det viktig å ha et regionalt perspektiv / Trøndelagsperspektiv. Hvordan kan regionen rigges slik at den blir sterk og slagkraftig og legger til rette for en regional vekst som kommer alle i regionen til gode? Det er 50 år siden siste reform. Hvordan legge til rette for en reform som bærer 50 år inn i framtida? Hvordan kan vi på best mulig måte svare på innbyggernes og næringslivets behov i hele perioden? Spørsmål kommunestyret og lokalsamfunnet bør stille seg og debattere er blant annet: 1. Hvordan bidra til å skape en bærekraftig kommune og region for våre innbyggere de neste 30 50 åra? - Som egen kommune? Hvilke momenter kan tale for og hvilke momenter kan tale mot en slik løsning? - Hvor realistisk er det at Hemne består som egen kommune dersom kommunene rundt endrer struktur? Hvilket retningsvalg vil da være mest aktuelt? - Dersom Hemne blir en del av en større kommune - hvilke oppgaver kan ev. overføres fra staten eller regionnivået? - Hvordan ivareta politisk medvirkning og engasjement? 2. Hvordan bør arbeidsprosessen legges opp framover - Hvordan involvere innbyggere, organisasjoner og næringsliv?

Side 10 av 10 Rådmannens tilråding: 1. Hemne kommune forholder seg proaktivt til Stortingets vedtak om endret kommunestruktur ved å sette i gang nødvendige prosesser internt og i forhold til nabokommuner. 2. Rådmannen får fullmakt til å være kontaktperson opp mot Fylkesmannen og KS. 3. Det avholdes informasjonsmøte ovenfor innbyggerne i løpet av oktober. 4. Kommunestyret slutter seg til ordførerens strategi med å avklare hva aktuelle nabokommuner tenker i forbindelse med kommunereformen. 5. Kommunestyret oppnevner formannskapet utvidet med representasjon av alle partier i kommunestyret som prosjektgruppe. De får i oppdrag å organisere et bredt forankret prosjekt. Prosjektet skal organisere temamøter og informasjonsmøter som skal drive fram prosessen fram mot avklaring av retningsvalg til kommunestyret i februar 2015. Målgrupper er innbyggerne, næringsliv, barn og unge og lag og organisasjoner. Nytt mandat gis i egen sak i kommunestyret i februar. Orientering til kommunestyret settes opp som fast sak på hvert møte framover. 6. Kommunestyret gir følgende prioriterte retningsvalg framover (om ønskelig): 1. 2. 3. 7. Rådmannen bes om å starte opp prosessen med å forberede administrasjonen på en eventuell sammenslåing. Kommunestyrets vedtak: 1. Hemne kommune forholder seg proaktivt til Stortingets vedtak om endret kommunestruktur ved å sette i gang nødvendige prosesser internt og i forhold til nabokommuner. 2. Rådmannen får fullmakt til å være kontaktperson opp mot Fylkesmannen og KS. 3. Det avholdes informasjonsmøte ovenfor innbyggerne i løpet av oktober. 4. Kommunestyret slutter seg til ordførerens strategi med å avklare hva aktuelle nabokommuner tenker i forbindelse med kommunereformen. 5. Kommunestyret oppnevner formannskapet utvidet med representasjon av alle partier i kommunestyret som prosjektgruppe. De får i oppdrag å organisere et bredt forankret prosjekt. Prosjektet skal organisere temamøter og informasjonsmøter som skal drive fram prosessen fram mot avklaring av retningsvalg til kommunestyret i februar 2015. Målgrupper er innbyggerne, næringsliv, barn og unge og lag og organisasjoner. Nytt mandat gis i egen sak i kommunestyret i februar. Orientering til kommunestyret settes opp som fast sak på hvert møte framover. 6. Kommunestyret gir følgende uprioriterte retningsvalg framover d, Hemne, Halsa, Aure og Smøla 7. Rådmannen bes om å starte opp prosessen med å forberede administrasjonen på en eventuell sammenslåing.