SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rådmann Arkiv: 034 &20 Arkivsaksnr.: 14/774-7 NY KOMMUNESTRUKTUR - BAKGRUNN OG VALGMULIGHETER FOR HEMNE KOMMUNE
|
|
- Kristen Bråten
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Rådmann Arkiv: 034 &20 Arkivsaksnr.: 14/774-7 NY KOMMUNESTRUKTUR - BAKGRUNN OG VALGMULIGHETER FOR HEMNE KOMMUNE Ferdigbehandles i: Kommunestyret Saksdokumenter: 14/774-2 Delrapport fra KND kriterier for god kommunestruktur 14/774-4 Invitasjon til å delta i reformprosessen 14/774-6 Gjennomføring av reformen og lokale prosesser 14/ Prosjektplan ver 5 14/ APT prosess Saksopplysninger: Bakgrunn for saken Regjeringen presenterte kommunereformen 14. mai 2014 i kommuneproposisjonen Kommunal- og forvaltningskomiteen la videre den 12. juni fram sin innstilling (Innst. 300 S ( )) om kommuneproposisjonen Saken ble behandlet i Stortinget 18. juni. Stortingets behandling viser at det er flertall på Stortinget for en kommunereform. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner sier det er bred politisk tilslutning til at det er behov for endring i kommunestrukturen, målene for reformen og at prosessen skal starte opp i høst. Det er om lag 50 år siden sist det var en omfattende endring i kommunestrukturen. Behovet for en ny endring begrunnes med at kommunene har fått mange nye oppgaver, det er nye kommunikasjonsmuligheter, endret næringsstruktur og endring i befolkningsstruktur. Mål med reformen Som nevnt er det et bredt flertall på Stortinget som har sluttet seg til at det er behov for at det skjer endringer i kommunestrukturen. Reformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen til større og mer robuste kommuner. Følgende overordnete mål er fastsatt for reformen: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati
2 Overordnede rammer Fra et nasjonalt perspektiv består kommunereformen av fire deler: a) Oppgaver; det sees på mulighetene for desentralisering av oppgaver fra fylkeskommunen, fra regional statsforvaltning og interkommunale oppgaver. b) Struktur; det er både kommune- og fylkesinndelingen som er til diskusjon, men også inndelingen av statsforvaltningen. c) Styring; de sees både på modeller / regelverk for intern organisering / styring av kommuner, det sees på lovregulering av oppgaver til fylkeskommuner / staten / hovedstaden, det sees på prinsippene for statlig styring av kommunene og det sees på rammene for styring av kommunal forvaltning (kommunelov, særlover). d) Finansiering; det blir sett på finansiering av kommunene, inntektssystemet skal gjennomgås i 2017 og det er lagt inn flere virkemidler for omstilling / kompensasjon i selve reformgjennomføringen. Kriterier I ekspertrapport lagt fram i vår, ble det anbefalt ti kriterier rettet mot kommunen og to kriterier rettet mot staten. Forlaget til kriterier og prinsipper for en god kommuneinndeling skulle være basert på oppgavene kommunene har i dag. En av ekspertutvalgets konklusjoner er at allerede innenfor dagens oppgaver er kommunestrukturen uhensiktsmessig. Formålet skulle være at kriteriene som utvalget kom fram til skulle benyttes for å vurdere kommunesammenslåing og ny kommunestruktur. Kriteriene skulle også ivareta kommunens fire roller som demokratisk arena, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver. Kriterier for kommunene: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet Kriterier for staten: 1. Bred oppgaveportefølje 2. Statlig rammestyring
3 Tidsplan Etter at det nå er fattet politisk vedtak, befinner vi oss i starten på steg to; regionale prosesser med KS, Fylkesmenn og kommuner. I Sør-Trøndelag er det avviklet møte mellom fylkesmann, statsråd og kommuner representert ved ordførere, opposisjonsledere og rådmenn (26. august). Den 17. september deltok ordfører og rådmann på tilsvarende møte i Møre og Romsdal. Statsråden er tydelig på at fylkesgrensa ikke skal være noe hinder for å slå sammen kommuner på tvers av dagens fylkesgrenser. Heller ikke skal det legges hindre i vegen for oppdeling av kommuner der det er hensiktsmessig. Kommunestruktur var også tema på Fylkesmannens dialogkonferanse den 9. og 10. september. Statsråden sier i sitt invitasjonsbrev til kommunene at alle kommuner med Stortingsvedtaket har fått et utredningsansvar som må følges opp. Fylkesmennene har fått et særskilt oppfølgings- og samordningsansvar i sine fylker. KS er invitert inn i prosessen. Hemne, som andre kommuner, går nå inn i en fase hvor kommunestyrene skal peke ut vegen framover. Fylkesmannen kaller i sin oppfølgingsplan dette for «dialogfasen» og legger opp til at den varer fram til februar Målet er at geografisk retningsvalg skal gjøres i februar Kommunestyret i Hemne har tidligere debattert kommunestruktur og gitt formannskapet mandat til å avholde felles formannskapsmøte med Aure. En mulig framtidig sammenslåing har vært løselig drøftet. Ordføreren har i høst, på bakgrunn av tidligere drøftinger i kommunestyret og etter kontakt med sentrale politikere i kommunestyret, tatt initiativ til et bredt møte mellom Frøya, Hitra, Snillfjord, Hemne, Halsa, Aure og Smøla. Han har valgt å gå bredt ut for å høre hva andre kommuner tenker om framtida. Det blir ansett som viktig å få noen avklaringer for å kunne opplyse kommunestyret hva andre tenker. Dette kan bidra til en enklere avklaring av Hemne kommunes retningsvalg.
4 Tidsplanen legger opp til to spor; Ett der kommuner allerede nå har kommet langt i sine drøftinger. Vedtak om sammenslåing kan her skje høsten 2015, våren Selve sammenslåingen kan da skje våren All sannsynlighet taler for at Hemne må forholde seg til spor to; vedtak om sammenslåing våren 2016, proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren 2017 og sammenslåing fra 1. januar En vektig grunn som taler for dette, er at Hemne kan stå i den situasjon at fylkesgrensen krysses. Fra februar 2015 legger Fylkesmannens faser opp til avgrensede konsekvensanalyser og utredninger for de kommuner som har tatt et retningsvalg i februar En hake ved prosessen, er at det enda ikke foreligger noen oversikt over hvilke oppgaver som kommer til kommunene. Reformen hviler på at større oppgaver vil bli gitt til større kommuner. Det er blant annet sagt at storbyene kan få Oslo-status. Nye oppgaver til kommunene legges fram som Stortingsmelding våren Dette kan føre til at enkelte kommuner velger å «ligge på været» å vente. Det er vel en kjensgjerning at ikke alle kommuner ønsker reformen velkommen. Det såkalte «ekspertutvalget» som har gjort en del utredninger for Regjeringen, kommer imidlertid med sin delrapport to rundt 1. desember i år. Det er varslet at det der kommer forslag til oppgaver. Økonomi knyttet til kommunereformen Dekning av engangskostnader Antall kommuner Og innbyggere i sammenslåingen Innbyggere Innbyggere Innbyggere Over Innbyggere 2 kommuner kommuner kommuner eller flere kommuner I tillegg ytes det kr. i engangsstøtte til informasjonsarbeid / høring av innbyggerne. Departementet vil også utarbeide standardiserte «pakker» med høringsmateriell som kommunene kan ta i bruk. Reformstøtte Antall innbyggere Reformstøtte i sammenslåingen innbyggere 0* innbyggere innbyggere innbyggere Over innbyggere
5 Reformstøtten slik den ligger i kommuneproposisjonen. Den foreslåtte reformstøtten ligger som i Kommuneproposisjonen. *Statsråden har i ettertid åpnet opp for også å yte støtte til kommuner med mindre enn innbyggere. De endelige tallene blir klare i statsbudsjettet for Inndelingstilskudd Dagens ordning videreføres. Den innebærer at den nye sammenslåtte kommunen beholder tilskudd som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåing, før inndelingstilskuddet trappes ned over 5 år. Det legges ikke lenger opp til en modell med støtte til infrastrukturtiltak knyttet til kommunesammenslåinger (veger, bruer, tuneller etc.) De økonomiske ordningene forutsetter at kommunen følger normalløpet for sammenslåing. Vi må regne med at det kommer en del kostnader knyttet til prosesser, tilpassing av IKT-systemer og bygningsmessig tilpassing. Dette må dekkes av tilskudd til engangskostnader. Tilskuddet må selvfølgelig disponere i fellesskap med fusjonspartneren(e). Vurdering: Hvordan bør Hemne kommune forholde seg? Det som synes klart, er at alle kommuner har fått et utredningsansvar i forhold til om en vil slå seg sammen med andre, og eventuelt med hvem. Så langt rådmannen ser, er det ikke noen direkte tvang som ligger i reformen. Det ligger allikevel en del premisser inne som mange nok vil mene har karakter av tvang. Det er varslet endring i inntektssystemet. Hvordan dette vil slå ut for små kommuner som velger å gå videre alene, er høyst usikkert med slagside mot å anta at det ikke kommer særlig gunstig ut. Det varsles nye oppgaver; noen kommuner får antakelig særstatus på grunn av topografi, avstand til nærmeste kommune etc. (øykommuner). Disse vil med stor sannsynlighet bli pålagt samarbeid med andre kommuner om en del oppgaveløsning. Rådmannen har imidlertid forstått det slik at generalistkommunen fremdeles skal være grunnpilaren. Gitt nye oppgaver som for eksempel mer ansvar for tannhelsetjeneste og videregående skoler, sier det seg selv at svært mange kommuner vil være for små til å håndtere dette. Det er nærliggende å anta at Stortinget i sin endelige behandling av reformen vil ta grep for å sørge for at strukturen blir i samsvar med oppgaveporteføljen. Rådmannen er derfor av den oppfatning at det er klokt å være «på» prosessen fra første trinn slik at kommunen selv kan styre inn mot den strukturen kommunen selv synes er hensiktsmessig. Ordførerens ord kan her være en rettesnor: «Jeg vil heller sitte ved rattet og bestemme hvor jeg skal enn å sitte i baksetet å bli kjørt til et sted jeg ikke vil». Ut i fra et ledelsesståsted bør dette etter rådmannens syn være strategien Hemne kommune velger. Det er best for innbyggeren og alle de ansatte som vil oppleve en grad av usikkerhet under veis.
6 Det er hensiktsmessig at kommunestyret gir et utvidet formannskap et bredt mandat til å sette seg i førersetet i prosessen. Formannskapet bør kanskje være kjernen i en prosjektgruppe utvidet med deltakelse av alle politiske partier. Det er viktig å få alle med for å spre informasjon og skape eierskap. Mandatet bør også gi myndighet til å involvere befolkning og samfunn med næringsliv og organisasjoner i prosessen. Oppgaven bør organiseres som et prosjekt hvor formannskapet får en sentral rolle. Involvering av ansattes organisasjoner hører også med her. En tilbakerapportering og utsjekk med kommunestyret om kursen er nødvendig. Kanskje på hvert kommunestyremøte framover. Det er også nødvendig at rådmannen organiserer sitt prosjekt innenfor administrasjonen. Dette må gå i takt med det politisk overordnede prosjektet. Det blir etter hver nødvendig å få inn en prosjektleder som kan bistå rådmann og politisk ledelse i koordinering og oppfølging; politisk prosjekt, administrativt prosjekt og Fylkesmannens prosjekt. Det kan også være aktuelt å ha felles prosjekt med nabokommuner hvis det kommer opp omforente realistiske alternativer. En overordnet vurdering av Hemne kommune opp mot kriteriene. Vurderingen står for rådmannens regning, og den er ikke uttømmende. Her vil det være naturlig at det kan være andre vurderinger. Rådmannen er imidlertid til stede i kommunens hverdag, og har brukbart grunnlag for å kunne gi en vurdering. Kriterier for kommunene: 1. Tilstrekkelig kapasitet Dette går på om vi har nok kapasitet i tjenesteproduksjon og i forvaltning. Her er bildet sammensatt. Tjenesteområdene er stort sett robuste. Det gjelder også barnevern en tjeneste mange kommuner av Hemne kommunes størrelse sliter med. Vi er allikevel nærmere en sårbarhet her enn på de øvrige områdene. Barneverntjenesten kunne godt ha vært enda større. Det er også nødvendig å nevne pleie- og omsorg; tjenester til mennesker med omfattende tjenestebehov for eksempel innenfor psykiatri, vil være en stor utfordring. Det er svært krevende og for eksempel skulle etablere et heldøgns tilbud for yngere mennesker med store psykiske problemer. Kostnadsmessig vil det bli forholdsmessig store utgifter og det er krevende å skaffe fagpersonell. Innenfor stab / støtte og teknisk sektor har vi flere spesialiserte fagområder der vi er svært sårbare. Det er «enmannsposter» som det både er vanskelig å dekke opp ved fravær og hvor det er utfordrende å rekruttere; regnskap, kart / geodata, bygg / anlegg for å nevne noen. Konklusjon: Vi har utfordinger når det gjelder kapasitet, og utfordringen vil øke. 2. Relevant kompetanse Henger sammen med punktet ovenfor. Pr i dag rekrutterer vi stort sett de vi trenger, men det er unødig spennende innenfor enkelte områder. Utfordringen vil øke framover da det blir hardere konkurranse om arbeidskraften. Små kommuner har i tillegg utfordringer med å skape brede nok fagmiljø som gjør oss attraktive som arbeidsgivere.
7 Konklusjon: Vi har utfordringer når det gjelder relevant kompetanse, og utfordringen vil øke. 3. Tilstrekkelig distanse Et grunnleggende prinsipp innenfor offentlig forvaltning og rettsikkerhet, er likebehandlingsprinsippet. I små kommuner kan det bli kort avstand mellom enkeltinnbyggere / enkeltsaker og beslutningstakere i kommunen. Dette gjelder både politisk og administrativt nivå. Det er eksempler fra kommuneverdenen på at dette kan slå uheldig ut. Det gjelder både at en kan unnlate å handle og at en handler feil. Hemne kommune er ikke blant de minste, men vi er heller ikke blant de største. Utfordringen med tilstrekkelig distanse ser vi oppstår fra tid til annen. På den annen side er oversikten god, og det er lett å nå fram med sin sak fra innbyggerens side. Dette kan jo også være et problem da dette kan knyttes til kontakter og ressurser. Konklusjon: Vi har utfordringer når det gjelder tilstrekkelig distanse. 4. Effektiv tjenesteproduksjon Dette går på om det er mulig å organisere tjenestene på en slik måte at vi får mest mulig igjen for pengene. Her ser vi på KOSTRA- tall at kommunen ikke ligger dårlig an. Vi er antakelig av en slik størrelse og har en slik struktur at tjenesteproduksjonen er effektiv. Tjenestene må uansett ligge der folk bor og vil i liten grad påvirkes av endring i kommunestruktur. Ved endring i kommunestruktur, kan bortfall av sentrumsfunksjoner kompenseres med bemannet servicetorg. Konklusjon: Tjenesteproduksjonen er effektiv. 5. Økonomisk soliditet Kommunen tapper fond og driftsutgiftene overstiger driftsinntektene i økende grad. Vi står foran en budsjettbehandling som klart viser dette. Kommunen vil være svært sårbar i forhold til endring i inntektssystemet. Tilskudd til små kommuner fordi de er små, har vært sett på som et nødvendig tiltak for forhold som kommunen ikke kan påvirke. Her er Regjering og Storting i ferd med å skifte standpunkt. De som ikke benytter muligheten til å slå seg sammen med andre, velger selv å være små. Signalene er at dette ikke lenger vil bli kompensert ved endring av inntektssystemet i Konklusjon: Hemne kommune er ikke økonomisk solid, og sårbarheten vil øke. 6. Valgfrihet Dette er et mer ideologisk basert kriterium. Det går på at innbyggerne skal kunne velge hvilke tjenesteleverandør / tjenestested de vil benytte. Det må da skapes et marked / kvasimarked (kommunen sette egne tjenestetilbud opp mot hverandre). Etter rådmannens vurdering vil de å skape reelle valgmuligheter kreve større befolkningskonsentrasjoner slik at flere tilbydere kan tilpasses et marked. Endring i kommunestruktur endrer lite da tjenestetilbudene tross alt må ligge der folk bor. Konklusjon: Kriteriet er lite relevant. 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder
8 Dette går på «hverdagskommunen». Hvor bor og arbeider folk? Hvor oppsøker de fritidstilbud? Hvordan henger kommunene sammen geografisk med hensyn til planlegging? Her kan vi for eksempel se på fjordsystemene som er delt av flere kommuner. Her er det ting å ta tak i. Sysselsettingen i Hemne øker. Utpendling går ned, og innpendling øker. Kommunen får ikke uttelling i form av økt folketall. Konklusjon: Kommunen har noe å hente ved å tilpasse seg til et mer funksjonelt samfunnsutviklingsområde. 8. Høy politisk deltakelse Politisk deltakelse går nedover. Flere oppgaver til kommunene, mer beslutningsmyndighet lagt til kommunene og mindre statlig detaljstyring og kontroll kan føre til høyere politisk deltakelse. For at dette skal skje, er det varslet at kommunene må bli større. Hovedårsaken til statlig detaljstyring og kontroll, er at staten vil sikre seg at det gis likeverdige tjenestetilbud over hele landet. Dette er utfordret av at det er mange små kommuner. Konklusjon: Hvis en tror på sammenhengen, har større kommuner noe for seg. Det gjelder også Hemne 9. Lokal politisk styring Henger sammen med punkt 8. En kan frykte at en kommunesammenslåing svekker lokaldemokratiet. Dette er klart en utfordring. Spesielt knyttet til fysisk avstand og ulikhet i størrelse mellom kommuner som slår seg sammen. Dette kan kompenseres med lokalutvalg som både kan gis høringsmyndighet og for eksempel begrenset beslutningsmyndighet i forhold til planog bygningsloven innenfor sitt geografiske område. Dette bestemmer kommunene selv. Konklusjon: Et punkt det må være fokus på i sammenslåingsprosessen 10. Lokal identitet Vanskelig spørsmål. Hva er identitet knyttet til? Kommune? Sted? Fotballag? Svaret er vel alt. Identitet vil bli utfordret, men kanskje ikke i så stor grad som antatt da mye ikke vil bli endret med endret kommunestruktur. En opplevelse av felles kultur i kommunene som slår seg sammen, er et poeng. Det kan da være lettere å finne en ny identitet. Konklusjon: Utfordres, men kan endres. Kriterier for staten: 1 Bred oppgaveportefølje Staten legger opp til at større kommuner vil få flere oppgaver. 2. Statlig rammestyring Større vil få større beslutningsmyndighet og statlig detaljstyring og kontroll skal reduseres. Hovedkonklusjon: Hemne kommune har mye å vinne på å slå seg sammen med andre kommuner.
9 Mulighetsbilde Bo- arbeids- og servicemarkedene ser ut til å bli sentrale som geografiske inndelingsprinsipper. Hemne kommune videre alene Hemne kommune kan velge å gå videre alene. Pr i dag er det 4224 innbyggere. Kommunen har vekst i sysselsetting, flere innpendlere og færre utpendlere. Kommunen sliter med å få uttelling på innbyggertallet i forhold til sysselsettingsvekst. På mange vis driver vi godt i dag, men det er en kjensgjerning at vi er sårbare på flere områder når det gjelder kapasitet og kompetanse. Det er usikkert om vi er rigget for å ta flere oppgaver. Økonomien er stram, og vi vil sannsynligvis bli rammet hardt ved en omlegging av inntektssystemet.
10 Hemne og Aure Det har vær avholdt felles formannskapsmøter hvor muligheter for framtidig sammenslåing har vært drøftet. Folketall i ny kommune vil bli Det kan stilles spørsmål om dette blir robust nok. Alternativet kan sees i sammenheng med alternativet under. Snillfjord, Hemne, Halsa og Aure Folketall i ny kommune blir Forutsatt at ingen av kommunene blir delt. Geografisk vil kommunen framstå som helhetlig og naturlig avgrenset. Kommunikasjonsmessig er det en del
11 utfordringer mot Snillfjord. Alternativet begynner å bli robust, men flere av kommunene har utfordringer med å opprettholde folketall og med færre unge. Sett i et regionalt perspektiv vil alternativet ivareta kystens behov for å ha et tyngdepunkt. Hvis det ikke blir noe av alternativet Hemne /Aure eller Hemne / Aure / Halsa / Snillfjord, er sannsynligheten stor for at det vil mangle et politisk kraftsenter i aksene mellom Surnadal og Fillan / Sistranda og Orkanger Kristiansund. Det politiske tyngdepunktet i Orkdalsalternativet vil ligge i Orkdalen. For Aures del vil tyngdepunktet ligge i Kristiansund med kommunene rundt. Mye av kritikken mot kommunereformen går på at den virker sentraliserende. Kommunene står overfor reelle valgmuligheter med å danne robuste distriktskommuner. Frøya, Hitra, Snillfjord, Hemne, Halsa, Aure og Smøla Folketallet i den nye kommunen vil bli ca En spennende og framtidsretta kystkommune? Utfordrende kommunikasjonsmessig.
12 Hemne, Orkdal, Agdenes, Skaun, Meldal og Rindal Folketall i den nye kommunen vil bli nesten En slagkraftig kommune med innlandspreg, sterkt næringsliv og sterke innslag av kyst og landbruk. Kommunikasjonsmessig overkommelig. Dette er hovedmodellene. Det finnes forskjellige versjoner av de fleste av modellene, men de kan representere en grei visualisering av de muligheter vi har. Se kommentarene under Hemne / Aure / Snillfjord / Halsa-alternativet. Vår region sett under ett: Virker alternativet ytterligere sentraliserende? I tillegg til å tenke på egen kommune, er det viktig å ha et regionalt perspektiv / Trøndelagsperspektiv. Hvordan kan regionen rigges slik at den blir sterk og slagkraftig og legger til rette for en regional vekst som kommer alle i regionen til gode? Det er 50 år siden siste reform. Hvordan legge til rette for en reform som bærer 50 år inn i framtida? Hvordan kan vi på best mulig måte svare på innbyggernes og næringslivets behov i hele perioden? Spørsmål kommunestyret og lokalsamfunnet bør stille seg og debattere er blant annet: 1. Hvordan bidra til å skape en bærekraftig kommune og region for våre innbyggere de neste åra? - Som egen kommune? Hvilke momenter kan tale for og hvilke momenter kan tale mot en slik løsning? - Hvor realistisk er det at Hemne består som egen kommune dersom kommunene rundt endrer struktur? Hvilket retningsvalg vil da være mest aktuelt? - Dersom Hemne blir en del av en større kommune - hvilke oppgaver kan ev. overføres fra staten eller regionnivået? - Hvordan ivareta politisk medvirkning og engasjement?
13 2. Hvordan bør arbeidsprosessen legges opp framover - Hvordan involvere innbyggere, organisasjoner og næringsliv? Rådmannens tilråding: 1. Hemne kommune forholder seg proaktivt til Stortingets vedtak om endret kommunestruktur ved å sette i gang nødvendige prosesser internt og i forhold til nabokommuner. 2. Rådmannen får fullmakt til å være kontaktperson opp mot Fylkesmannen og KS. 3. Det avholdes informasjonsmøte ovenfor innbyggerne i løpet av oktober. 4. Kommunestyret slutter seg til ordførerens strategi med å avklare hva aktuelle nabokommuner tenker i forbindelse med kommunereformen. 5. Kommunestyret oppnevner formannskapet utvidet med representasjon av alle partier i kommunestyret som prosjektgruppe. De får i oppdrag å organisere et bredt forankret prosjekt. Prosjektet skal organisere temamøter og informasjonsmøter som skal drive fram prosessen fram mot avklaring av retningsvalg til kommunestyret i februar Målgrupper er innbyggerne, næringsliv, barn og unge og lag og organisasjoner. Nytt mandat gis i egen sak i kommunestyret i februar. Orientering til kommunestyret settes opp som fast sak på hvert møte framover. 6. Kommunestyret gir følgende prioriterte retningsvalg framover (om ønskelig): Rådmannen bes om å starte opp prosessen med å forberede administrasjonen på en eventuell sammenslåing.
Folkemøte kommunereform
Folkemøte kommunereform. 23.10.2014 Bakgrunn Kommunereformen ble behandlet i Stortinget 18. juni (Kommuneproposisjonen 2015, Innst. 300S 2013 2014) Bred politisk tilslutning (Statsrådens ord). Regjering
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 10 Arkivsak: 14/774-18 NY KOMMUNESTRUKTUR SAMLET SAKSFRAMSTILLING Saksbehandler: Rådmann Arkiv: 034 &20 Saksnr.: Utvalg Møtedato 48/14 Kommunestyret 30.09.2014 NY KOMMUNESTRUKTUR - BAKGRUNN OG
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 9 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/322 KOMMUNEREFORMEN OPPSTART I AGDENES KOMMUNE Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 002 Saksnr.: Utvalg Møtedato 48/14 Kommunestyret 22.10.2014 Side 2
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arild Risvik Arkiv: 002 Arkivsaksnr.: 14/953-14
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arild Risvik Arkiv: 002 Arkivsaksnr.: 14/953-14 KOMMUNEREFORMEN - FORELØPIG RETNINGSVALG Saksdokumenter: I mappe: Vedlagt: Øvrige: Kriterier for god kommunestruktur delrapport
DetaljerProsessplan for arbeidet med kommunereformen/ ny kommunestruktur i Hemne kommune
Prosessplan for arbeidet med kommunereformen/ ny kommunestruktur i Hemne kommune Innhold 1. Innledning og bakgrunn... 3 2. Tidsplan... 3 3. Dialogfasen - prosess Hemne kommune... 5 3.1 Organisering...
DetaljerFramtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen?
Framtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen? Innledning for Trondheimsregionen 20.06.2014 Alf-Petter Tenfjord Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fram til i dag har diskusjonen vært:
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato NY KOMMUNESTRUKTUR - BAKGRUNN OG VALGMULIGHETER FOR TYDAL KOMMUNE
TYDAL KOMMUNE Arkiv: 000 Arkivsaksnr: 2014/703-3 Saksbehandler: Lars-Erik Moxness Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret NY KOMMUNESTRUKTUR - BAKGRUNN OG VALGMULIGHETER FOR
DetaljerÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2014/95
ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2014/95 Dato: 17.09.2014 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Åfjord formannskap 23.09.2014 Åfjord kommunestyre Saksbehandler: Per O. Johansen Vedlegg: 1. Brev av 27.08.2014 fra
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 14/4659 PROSESS FOR MODUM KOMMUNES ARBEID MED KOMMUNEREFORMEN
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 14/4659 PROSESS FOR MODUM KOMMUNES ARBEID MED KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: 1. Styringsgruppe for arbeidet med kommunereform
Detaljer1. Brev fra Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 26. august Kommunereform Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop.
Side 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: KOMMUNESTYRET 13.11.2014 66/14 Arkivsaksnr.: 14/2478 Arkivnøkkel.: 034 &23 Saksbeh.: Else Marie Stuenæs KOMMUNEREFORMEN - OPPSTARTSSAK
DetaljerProsjektplan for Kommunereformen i Hedmark.
Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark. Denne planen er dynamisk og tidsplanen blir oppdatert løpende. Behandling: 09.2.2015 Behandlet i ledergruppa 12.2.2015 Innspill fra møte med KS 1. Bakgrunn,
DetaljerKommunereform utvikling av Oppland
Kommunereform utvikling av Oppland Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige og økonomisk
DetaljerProsjektplan for kommunereformen
Prosjektplan for kommunereformen Vedtatt av kommunestyret 28.01.2015 Innhold 1. Mål og rammer... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Mål for reformen... 2 1.3 Ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur...
DetaljerSkaun kommune. Arkivkode: 026 &10 Arkivsaksnr.: 14/2647 Saksbehandler: Knut Nygård
Skaun kommune Arkivkode: 026 &10 Arkivsaksnr.: 14/2647 Saksbehandler: Knut Nygård Saksnummer Utvalg Møtedato 42/14 Formannskapet 02.10.2014 61/14 Kommunestyret 16.10.2014 / Råd for funksjonshemmede 25.09.2015
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/322 KOMMUNEREFORMEN - RETNINGSVALG Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 002 Saksnr.: Utvalg Møtedato 8/15 Formannskapet 27.01.2015 5/15 Kommunestyret
DetaljerRammene for gjennomføring av reformen i fylket og for lokale prosesser Oppstartskonferanse for kommunereformen 26. august 2014
Rammene for gjennomføring av reformen i fylket og for lokale prosesser Oppstartskonferanse for kommunereformen 26. august 2014 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Alf-Petter Tenfjord Oppstartskonferansen 26.
DetaljerMØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET
Aurskog-Høland kommune TID: 13.11.2014 kl. 17:00 STED: KOMMUNESTYRESSALEN MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat fortrinnsvis på mail til rune.holter@ahk.no
DetaljerØstre Agder Verktøykasse
Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne
DetaljerOrientering v/rådmann Knut Haugestad
Status for arbeidet med kommunereformen i Eidsvoll pr 3.6.2015. Orientering v/rådmann Knut Haugestad Bakgrunn for nasjonal reform Historikk og utfordringer Regjeringens mål Nasjonal prosess - fremdrift
DetaljerKommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser
Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser Verran kommune 29. januar 2015 Seniorrådgivere Trude Mathisen og Sigrid Hynne Ca år 1900 I dag En øy 2 fylker 3 kommuner Nasjonal kommunereform
DetaljerFYLKESMANNEN I ROGALAND Kommunereformen
FYLKESMANNEN I ROGALAND Kommunereformen 1 Fra kommuneproposisjonen Mål for reformen Regjeringen har følgende mål for reformen: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling
DetaljerAgenda møte 26.03.2015
Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no
DetaljerKommunereforma - morgendagens muligheter!
Kommunereforma - morgendagens muligheter! Ved ass. fylkesmann Rigmor Brøste Sunndalskonferansen 24.06.2014 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesmannen er Kongen og regjeringa sin representant i fylket
DetaljerKommunene ble gjennom formannskapslovene i 1837 basert på inndelingen i prestegjeld. Norge ble delt inn i 392 kommuner
Vi trenger robuste kommuner tilpasset morgendagens utfordringer. Innbyggerne i hele landet skal ha gode barnehager, skoler og helsetjenester også i fremtiden. Kommunereform Stavanger-regionen næringsforening
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG
Side 1 av 5 Arkivsak: 16/4237-6 REGIONREFORM SAMLET SAKSFRAMSTILLING Saksbehandler: Rådmann Arkiv: 026 Saksnr.: Utvalg Møtedato 90/16 Kommunestyret 29.11.2016 143/16 Formannskapet 16.11.2016 SAKSFRAMLEGG
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen
DetaljerKommunereform. Statssekretær Per-Willy Amundsen. Bodø, Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunereform Statssekretær Per-Willy Amundsen Bodø, 11.06.2014 Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre
DetaljerAttraktiv hovedstad i Nord
Attraktiv hovedstad i Nord 50.200 innbyggere 3.800 ansatte Havørn på jakt Foto: Audun Rikardsen Politisk styring Bodø kommune 25 skoler 20 kommunale barnehager + 40 private 7 sykehjem/institusjoner 6
DetaljerGrunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)
Grunnlag for å fortsette som egen kommune (0-alternativet) Innledning Denne utredningen skal forsøke å gi et bilde av hvordan Ørland kommune vil utvikle seg i fremtiden, hvis kommunen består som i dag.
DetaljerKommunereform. Erna, Stein Ove, Karen og Even. R5, 14. mai Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunereform Erna, Stein Ove, Karen og Even R5, 14. mai 2014 Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre
DetaljerLokalt arbeid knyttet til kommunestruktur
Lokalt arbeid knyttet til kommunestruktur Nasjonale målsettinger med reformen Gode og likeverdig tjenester Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati
DetaljerKommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus
Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Kommunereformen Fylkesmannens rolle og oppdrag Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus Fra kommunal- og moderniseringsdepartementet Fra kommunal-
DetaljerKommunereformen.på tvers av fylkesgrensen mellom Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Møre og Romsdal Kommunereformen.på tvers av fylkesgrensen mellom Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal Fellesmøte Orkdalsregionen-ORKide Rindal 17. oktober 2014 Helge
DetaljerStortinget sitt oppdrag til kommunane. Opemøte i Sel og Vågå om kommunereformen 27., 28. og 29. april 2015
Stortinget sitt oppdrag til kommunane Opemøte i Sel og Vågå om kommunereformen 27., 28. og 29. april 2015 Stortingets vedtattemål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2.
DetaljerFolkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden
Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak
DetaljerUTREDNING AV VERRAN KOMMUNE SELVSTENDIGHETSALTERNATIVET. Kommunereformen
UTREDNING AV SELVSTENDIGHETSALTERNATIVET VERRAN KOMMUNE Kommunereformen PROSESS Kommunestyret sitt vedtak av mars 2014 Statsråd Sanner sin invitasjon til alle kommunene Vedtatt mandat, mars 2015 (4K, 4K+)
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/617 Kommunereformen i Østfold Saksbehandler: Espen Jaavall Arkiv: 034 &23 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 31/14 Formannskapet 25.09.2014 PS 55/14 Kommunestyret
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre
Namsos kommune Rådmann i Namsos Saksmappe: 2014/4350-1 Saksbehandler: Gunnar Lien Saksframlegg Kommunereformen - Namsos kommunes veivalg Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 17.06.2014 Namsos
DetaljerTilbud til kommunene om «mal for avsluttende saksframlegg om kommunereformen»
Trondheim, 09. mai 2016 Tilbud til kommunene om «mal for avsluttende saksframlegg om kommunereformen» Kommentarer og leseveiledning fra Fylkesmannen Gjennom brev til alle kommunene fra Fylkesmannen 1.
DetaljerNesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter
Nesset og Sunndal Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter 3/18/2016 Delrapport 1: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Befolkningsgrunnlag- og utvikling Alle kommunene* Nesset Sunndal Nesset/
DetaljerKommuneproposisjonen 2015 og kommunereform
Kommuneproposisjonen 2015 og kommunereform Statssekretær Paul Chaffey Fylkesmannen og KS, Sarpsborg 16. mai 2014 Finansieringen av velferd Å styrke konkurranseutsatte næringer og sikre trygge arbeidsplasser
DetaljerKriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver
Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Knutepunkt Sørlandet, 03.09.14 Ekspertutvalgets mandat del I Foreslå
DetaljerKriterier for god kommunestruktur
Kriterier for god kommunestruktur Ekspertutvalgets delrapport Halvor Holmli Medlem ekspertutvalget Direktør Kompetansesenter for distriktsutvikling Molde - 15.5.2014 Mandatet Sentralt mål med kommunereformen
DetaljerKommunereformen i Nordland. Fylkesmann Hill-Marta Solberg
Kommunereformen i Nordland Fylkesmann Hill-Marta Solberg DEL 1 Kommunereformen Kommunereformen - mål Gode og likeverdig tjenester Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste
DetaljerKommunereformen. Drammen kommune
Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:
DetaljerGrendemøter Nasjonal kommunereform
Grendemøter Nasjonal kommunereform Nasjonal kommunestrukturreform Alle kommuner skal delta i en prosess for gjennomgang av kommunestrukturen i Norge, jf. kommuneproposisjon 2015 Regjeringen mål: Gode og
Detaljer0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016
0-alternativet Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016 Formålet med utredningen er å belyse fordeler og ulemper ved fortsatt selvstendighet med interkommunalt samarbeid for
DetaljerKOMMUNEREFORMEN - OPPFØLGING I RINGERIKE KOMMUNE
KOMMUNEREFORMEN - OPPFØLGING I RINGERIKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 14/2628 Arkiv: 026 &23 Saksnr.: Utvalg Møtedato 118/14 Kommunestyret 25.09.2014 Forslag til vedtak: 1. Ringerike kommune er positiv til å
DetaljerVelkommen til tredje møtet i prosjektlederforum for kommunereformen. Hovde gård, Ørlandet, 8-9. januar 2015
Velkommen til tredje møtet i prosjektlederforum for kommunereformen Hovde gård, Ørlandet, 8-9. januar 2015 Program torsdag 8. januar 13.30-14.00 Kaffe/te og noe å bite i 14.00-14.15 Velkommen - kort om
DetaljerKommunestruktur - utredningsalternativer for Hattfjelldal kommune.
Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-034, TI-&40 14/705 14/6961 Stian Skjærvik 19.10.2014 Kommunestruktur - utredningsalternativer for Hattfjelldal kommune. Utvalg
DetaljerMandat styringsgruppen for kommunereform i Bodø kommune
Samfunnskontoret Særutskrift Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 16.12.2014 81408/2014 2014/3272 020 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/257 Formannskapet 17.12.2014 Mandat styringsgruppen for kommunereform i Bodø
DetaljerMØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET TILLEGSSAKLISTE
TYNSET KOMMUNE Møtested: Storsalen, kulturhuset Møtedato: 25.08.2015 Tid: Kl. 18.00 MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET TILLEGSSAKLISTE Saksnr. Tittel 54/15 KOMMUNEREFORMEN - VIDERE FRAMDRIFT TYNSET, den 21.08.2015
DetaljerFelles formannskapsmøte Lardal Larvik Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer
Felles formannskapsmøte Lardal Larvik 28.08.14 Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform,
DetaljerUTTALELSE FRA FYLKESKOMMUNEN VEDR. KOMMUNEREFORMEN
1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 23.09.2016 2014/2345-32955/2016 / 020 Saksbehandler: Dag Ole Teigen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkestingets kultur-, nærings- 18.10.2016 og helsekomité Fylkestinget 25.10.2016
DetaljerBærekraftige kommuner i en attraktiv region
FORSLAG TIL "MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN" Med bakgrunn i felles formannskapsmøte for Inn-Trøndelag 03.10.2014 søkes utredningsansvaret løst gjennom en felles
DetaljerUtvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 6/15 Kommunestyret Vurdering av videre prosess i Enebakk kommune vedrørende kommunereformen
ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2014/751 Arkivkode: 002 Saksbehandler: Kjersti Øiseth Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 6/15 Kommunestyret 23.02.2015 Vurdering av videre prosess i Enebakk kommune
DetaljerDialog med Melhus kommune om kommunereformen
Fylkesmannen i Sør Trøndelag Dialog med Melhus kommune om kommunereformen Styringsgruppemøte 11. november 2014 Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk,
DetaljerUtredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen
Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014
DetaljerKommunestruktur i Lister
Kommunestruktur i Lister En grunnlagsutredning for videre arbeid med kommunereformen «Alle kommuner bør, uavhengig av størrelse, gjøre en særskilt vurdering av hvorvidt de utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde».
DetaljerKARTLEGGING AV FORHOLD RUNDT KOMMUNESTRUKTUR
LUND KOMMUNE Arkiv FE-140 Sak 13/674 Saksbehandler Rolv Lende Dato 28.01.2015 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 011/15 Formannskapet 03.02.2015 014/15 Kommunestyret 12.03.2015 KARTLEGGING AV FORHOLD RUNDT
DetaljerSaksbehandler: Ulla Nordgarden Arkiv: 020 &23 Arkivsaksnr.: 16/ Dato: *
DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ulla Nordgarden Arkiv: 020 &23 Arkivsaksnr.: 16/3373-5 Dato: * Kommunereform - søknad om å danne en ny kommune â INNSTILLING TIL: Rådmannens forslag til vedtak:
DetaljerKommunereformen har startet hvorfor og hvordan. Orientering for kommunestyret i Skaun kommune. Alf-Petter Tenfjord Direktør, Fylkesmannen
Kommunereformen har startet hvorfor og hvordan Orientering for kommunestyret i Skaun kommune Alf-Petter Tenfjord Direktør, Fylkesmannen 11. september 2014 Hva har skjedd siden siste kommunereform? 1964:
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/322 KOMMUNEREFORMEN STATUS/FELLES UTREDNING Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 002 Saksnr.: Utvalg Møtedato 57/15 Formannskapet 09.12.2015 Side 2 av
DetaljerKommunereform. Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunereform Dagens situasjon 428 generalistkommuner Norske kommuner har ansvar for langt flere oppgaver enn mellomog søreuropeiske kommuner Over halvparten av kommunene har under 5000 innbyggere 2 1969-2014:
DetaljerGruppedialog/refleksjon
Gruppedialog/refleksjon Tema: Hvordan komme i gang med- og gjennomføre kommunestruktur prosessen i Finnmark? Aktuelle problemstillinger og tilnærminger Hva er utfordringene? Intern organisering Hvordan
DetaljerKommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen
Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen: 50 år med Skoger Kommunesammenslåing Drammen kommune og Skoger kommune i 1964 50 år med endringer Budsjett
DetaljerKOMMUNEREFORMEN. Tom Egerhei ass. fylkesmann. Fylkesmannen i Vest-Agder
KOMMUNEREFORMEN Tom Egerhei ass. fylkesmann Fylkesmannen i Vest-Agder Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF,
DetaljerFolkemøte i Hof Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden
Folkemøte i Hof 24.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir
DetaljerFelles samling kommunestyrene Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron 19. november Arild S Stana, KS-Konsulent AS
Felles samling kommunestyrene Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron 19. november 2015 Arild S Stana, KS-Konsulent AS Om kommunereformen Samfunnsmessige endringer med betydning for kommunestrukturen Store endringer
DetaljerNullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune?
Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune? Noen betraktninger fra rådmannen Ingen objektiv analyse Finnes ingen anerkjent metodikk for å vurdere dette Temmelig enkle analyser hos andre
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 76/ Kommunestyret 54/ Kommunereformen prosessplan for Ytre Namdal og Bindal
Leka kommune Ordfører Arkiv: 026 Arkivsaksnr: 2014/162-8 Saksbehandler: Per Helge Johansen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 76/14 14.10.2014 Kommunestyret 54/14 30.10.2014 Kommunereformen
DetaljerMandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K)
Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K) 05.03.2015 1 1.0 MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN Med bakgrunn i felles formannskapsmøte
DetaljerFaglige perspektiver på kommunereformen
Faglige perspektiver på kommunereformen Lars Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Generalforsamling Samfunnsøkonomene 12. juni 2014 DISPOSISJON Hva sier økonomisk teori
DetaljerKommunereformen i Sør-Trøndelag
Kommunereformen i Sør-Trøndelag Innledning for kommunestyret i Skaun kommune 10. desember 2015 - Alf-Petter Tenfjord Skal si noe om Ny og avgjørende fase Fylkesmannens forventninger KMDs oppdrag til Fylkesmennene
DetaljerKOMMUNEREFORMEN. Presentasjon for formannskapet Rådmann Siri Hovde. Kilde: distriktssenteret.no
KOMMUNEREFORMEN Presentasjon for formannskapet 13.10.2014 Rådmann Siri Hovde Kilde: distriktssenteret.no «Målene for reformen er gode og likeverdig tjenester til innbyggerne, en helhetlig og samordnet
DetaljerKommunereformen - videre arbeid i Follo og Ås kommune. Saksbehandler: Trine Christensen Saksnr.: 14/
Ås kommune Kommunereformen - videre arbeid i Follo og Ås kommune Saksbehandler: Trine Christensen Saksnr.: 14/03151-12 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet 28.01.2015 Kommunestyret Rådmannens innstilling:
DetaljerKommunereform utvikling av Oppland Kommunalkomiteens besøk i Oppland Fylkesmann Kristin Hille Valla
Kommunereform utvikling av Oppland Kommunalkomiteens besøk i Oppland Fylkesmann Kristin Hille Valla Tenketank for kommunereform i Oppland Initiativ fra Fylkesmannen i samarbeid med KS Tenketanken ledes
DetaljerProsjektplan - kommunereformen
Nesodden kommune Prosjektplan - kommunereformen 06.05.2015 Revidert etter KST 061/15 23.04.15 1 Innholdsfortegnelse 2 Bakgrunn... 2 3 Rammer for prosessarbeidet... 2 3.1 Nasjonale føringer... 2 3.2 Regionale
DetaljerAvdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E post:
Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: 19.02.2015 Arkiv: :FE 112, FE 020 Arkivsaksnr.: 14/2263 Journalpostløpenr.: 15/5638 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E post: Sentraladministrasjonen
DetaljerKriterier for god kommunestruktur Delrapport fra ekspertutvalg
Kriterier for god kommunestruktur Delrapport fra ekspertutvalg Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Nettverkssamling regional planlegging Kristiansand 19. Juni
DetaljerKommunereformen i Finnmark
Fylkesmannen i Finnmark Kommunereformen i Finnmark Prosjektplan for perioden 2015 16 Godkjent i styringsgruppen 5. mars 2015. 15 Innhold Bakgrunn... 2 Målene med reformen:... 2 Overordnede rammer... 3
DetaljerUtvalg Utv.saksnr. Møtedato Formannskapet 105/ Kommunestyret 081/
RINGEBU KOMMUNE Vår referanse 12/1438-37 C83 Vår saksbehandler: Per H. Lervåg, tlf. 61283002 KOMMUNEREFORM - PLAN FOR ARBEIDET I RINGEBU Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Formannskapet 105/14 17.11.2014 Kommunestyret
DetaljerKommunereform. Kirkenes 10. juni Statssekretær Jardar Jensen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunereform Kirkenes 10. juni 2014 Statssekretær Jardar Jensen Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre
DetaljerSaksframlegg. 1) Kommunestyret slutter seg til anbefalingene i utredningen om framtidig kommunestruktur i Kristiansandsregionen.
Saksframlegg Saksnr Utvalg Dato Formannskapet 02.09.2015 Kommunestyret Tjenesteutvalget 01.09.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Øyvind Raen K1-024, K1-002 14/910 Kommunereformen - veien videre Administrasjonens
DetaljerVelkommen til lederforum Innovasjon og tradisjon. Vi skaper resultater gjennom samarbeid
Velkommen til lederforum Innovasjon og tradisjon Vi skaper resultater gjennom samarbeid Agenda Kommunale saker v/ Camilla og Dag Folkehelse v/linn. «Innovasjon Fjotland» v/per Sverre Torvløbakkan og tradisjonsmat
DetaljerKommunereformen i Øst-Finnmark. Folkemøte i Båtsfjord 21. april 2016
Kommunereformen i Øst-Finnmark Folkemøte i Båtsfjord 21. april 2016 Denne presentasjonen er kun ment som støtte til fremleggelse av prosjektets arbeid, og er ikke ment som selvstendig dokument uten tilhørende
DetaljerKommunereform Personalseminar
-Ein tydeleg medspelar Kommunereform Personalseminar Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune Nasjonal framdriftsplan Høst 2016 nye regioner Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre
DetaljerAvdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E post:
Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: 27.11.2014 Arkiv: :FE Arkivsaksnr.: 14/2263 Journalpostløpenr.: 14/30702 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E post: Sentraladministrasjonen
DetaljerVIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.
VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. Utredning datert 14.12. 2015 fra Agenda Kaupang. Bakgrunn for høringen. Stortingets mål for reformen. Gode og likeverdige
DetaljerKommunestruktur - utredningsalternativer for Hattfjelldal kommune.
Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: Side 1 av 9 FE-034, TI-&40 14/705 14/6961 Stian Skjærvik 19.10.2014 Kommunestruktur - utredningsalternativer for Hattfjelldal
DetaljerMØTEINNKALLING Ungdomsrådet
Ås kommune MØTEINNKALLING Ungdomsrådet Møtetid: 19.05.2015 kl. 15:30-17:30 Møtested: 1.etasje Rådhuset Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes
DetaljerHvorfor 4 folkemøter?
Folkemøter mai 2015 Hvorfor 4 folkemøter? Gi informasjon om reformen, grunnlag for best mulig begrunnede veivalg etter hvert Få i gang den gode diskusjonen Tidlig fase, mye uklart finne svarene senere
DetaljerUtv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr
Møteprotokoll Utvalg: Arbeidsgruppe - Kommunereformen Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 30.11.2015 Tidspunkt: 12:00 14:20 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Øyvind Evanger
DetaljerKriterier for god kommunestruktur Delrapport fra ekspertutvalg
Kriterier for god kommunestruktur Delrapport fra ekspertutvalg Lars- Erik Borge Ins0tu3 for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Kommunaltekniske fagdager, Bergen 3. Juni 2014 Ekspertutvalgets
DetaljerFramtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner
Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål i juni 2014: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling
DetaljerKommunereform. Presentasjon på folkemøta Vinteren 2015 INFORMASJONSSTRIPE REDIGER VIA MASTER SLIDE
Kommunereform Presentasjon på folkemøta Vinteren 2015 INFORMASJONSSTRIPE REDIGER VIA MASTER SLIDE Regjeringas mål Regjeringa seier dei vil styrkja lokaldemokratiet og gjennomføra ei kommunereform. Målet
DetaljerVekst og utvikling er målet kommunereform verktøyet
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Vekst og utvikling er målet kommunereform verktøyet Nettverk for regional og kommunal planlegging 2. desember 2014 Alf-Petter Tenfjord, prosjektleder for kommunereformen Folk
DetaljerFylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse under 2. fylkestingssamling Narvik, 07.april Fylkesordfører
Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse under 2. fylkestingssamling Narvik, 07.april 2014 Fylkesordfører Tema for denne redegjørelsen er kommunereformen. Det er viktig at fylkestinget deltar i den aktuelle
DetaljerKommunereformen i Nordland. Harstad Seniorrådgiver Robert Isaksen
Kommunereformen i Nordland Harstad 09.02.2015 Seniorrådgiver Robert Isaksen Hvorfor kommunereform? Mer robuste kommuner Betydelig vekst i kommunenes oppgaveportefølje Sterkt lokaldemokrati og mindre statlig
DetaljerSenterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren.
1 Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. Senterpartiet vil være en pådriver for reformer i kommunesektoren som bidrar til å forbedre tjenestetilbudet og til å fremme folkestyret.
Detaljer