Sykkelveginspeksjoner

Like dokumenter
Hvordan jobbe med sykkelveginspeksjoner august 2011 Rica Nidelven

Sykkelveginspeksjoner Metodebeskrivelse

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle?

Sykkelveginspeksjoner

Sykkelhåndboka på 1-2-3

Flere må sykle! Nasjonal sykkelstrategi

Katja Rekilä, Vegdirektoratet. Hvordan planlegge for god drift og vedlikehold?

Databehov for god tilrettelegging for gående og syklende

Sykkelbynettverket - Region vest mai 2015

ÅPENT MØTE KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL LILLESAND KOMMUNE

Sykkelveginspeksjoner - og litt mer.. Henrik Duus Regional sykkelkoordinator.

Hva skjer på sykkel i Region midt?

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?

Nye mål for sykkelandel i byer

Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle

Nasjonal transportplan Nasjonal sykkelstrategi

Hva skjer på sykkel i Region midt?

Sykkelarbeid i Region vest. Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest

TS-inspeksjon. Den norske registeringsmetoden. Historikk. Metodikk. Håndbøker. Eksempel på bruk. Johnny Sjåstad Statens vegvesen Region vest Bergen

Statens vegvesen sin rolle i aktiv transport Nasjonale føringer og arbeid

Nye løsninger? Status for pilotprosjektet for sykkel. Tanja Loftsgarden, Statens vegvesen Samling i Sykkelbynettverket, Hamar 18. okt.

SATS PÅ SYKKEL. Nasjonal transportplan Nasjonal sykkelstrategi. Samling Forum for stedsutvikling Marit Espeland, Vegdirektoratet

Ny vegnormal betydning for sykling

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter

Vi vil ha flere til å sykle og gå!

Planlegging for sykkeltrafikk - 1

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Oppfølging av funn avdekket gjennom sykkelveginspeksjoner. Statens vegvesen, Region vest

Jakta på dei gode sykkelløysningane!

Planlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm

Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing

Hvordan planlegges det for økt sykkelbruk i norske byer?

Pilotprosjekt for sykkelnye løsninger på gang?

Nasjonalt sykkelregnskap 2014 PER

Myk mobilitet som byutvikler. Anja Wannag Sykkelkoordinator Statens vegvesen Region vest

Oppfølging av funn avdekket gjennom sykkelveginspeksjoner. Statens vegvesen, Region sør

Sykkeltilrettelegging i Region midt

Nettverkssamling i Region vest Bergen, november 2016

Skilting og oppmerking av sykkelanlegg. Jon Flydal Vegdirektoratet

Nettverkssamling i Region vest Stavanger september 2017

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nytt fra Vegdirektoratet

Statens vegvesen. Notat. Pilotprosjektet for sykkel- Opplegg for søknader. Kort om prosjektet

Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz

Skilting og oppmerking av sykkelanlegg. Jon Flydal Vegdirektoratet

Nasjonalt sykkelregnskap 2015 PER

Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv Svelvikveien

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen

Planlegging for gåing og sykling

Temaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn

Plan for sammenhengende sykkelvegnett. i Hammerfest kommune. Vedtatt i Hammerfest kommunestyre

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Rapport fra TS-revisjon. Reguleringsplan E105 Bjørkheim - Storskog Parsell 1B: Ternevann - Elvenes

Pilotprosjektet for sykkel-utprøving av nye

NTP Nasjonal sykkelstrategi

Regionalt sykkelbynettverk

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge Runar Hatlestad Sandvika

Prinsipper for god planlegging

Helhetlig planlegging i by-

Handlingsplan for Sykkelekspressveg i Kristiansand kommune. - Høystandard gang- og sykkelveg

Nasjonale og europeiske sykkelruter. Grønn tur-samling 12. desember 2017

Sykkelekspressveger et attraktivt tilbud for daglige reiser

Utfordringer i gateutformingen Resultater fra prosjektene kryss i by og inspeksjon av transportanlegg

Planlegging for sykkeltrafikk

Sykkelkurs i Kristiansand Torstein Bremset, Vegdirektoratet. Nasjonalt sykkelarbeid

Planlegging for sykkeltrafikk Tromsø Vegtunneler og sykling

Sykkel i Bypakke Nord-Jæren

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonale sykkelplaner

Farver og striber. Gode cykeltiltag i bykryds

Trafikksikkerhetsrevisjoner og - inspeksjoner. Arild Engebretsen Seniorrådgiver Statens vegvesen

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25.

SYKKELBYEN ALTA. Prosjektbeskrivelse

Planlegging for sykkeltrafikk - 1

Kommunedelplan - Hovednett for gående og syklende i Molde kommune Planbestemmelser

Torstein Bremset, seniorrådgiver Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonalt sykkelarbeid

Vi må bygge gode veganlegg for sykling!

Sykkelbyen Sandefjord

Handlingsplan for Sykkelbyen Elverum

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst

Sykkelturisme i Nord-Norge

Skilting Tilrettelegging

TS-inspeksjon med NMCU på fv 24 i Hedmark

Foto: Knut Opeide Gående

Sykkelby Ålesund Bypakke KVU - Hovedsykkelnett. Maren Meyer sykkelkontakt i vegavdeling Møre og Romsdal

Rapport fra TS-revisjon Nivå 2: Reguleringsplan

Evaluering av sykkelveginspeksjoner

Samlet saksframstilling

Miljøpakken for transport i Trondheim

Risikovurderinger i vegtrafikken

Nortek møte Oslo 23 oktober 2017

Prinsippene til Sykkelhåndboka skal følges.

Sykkelbyen Sandefjord

Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon

TS revisjon av forprosjekt/reguleringsplan for parsell: Del av Fv 44 Mælagata, Amtmand Aalls gate og Gjerpens gate Februar 2014

Transportanalyse Grunnlag for revisjon av byplanen

Mads Ole Kringen. Håndbok 222 Inspeksjon av arbeid på veg: Prosess og praktisk gjennomføring (kap. 6)

Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014

Transkript:

Sykkelveginspeksjoner Mål og forventninger Særtrekk ved sykkelveginspeksjoner Teknologidagene 23.10.2017 Marit Espeland og Tore Kvaal, Statens vegvesen

Sykkelveginspeksjoner To-delt: Mål og forventninger v/marit Espeland, nasjonal sykkelkoordinator Vegdirektoratet Særtrekk ved sykkelveginspeksjoner v/tore Kvaal, Trafikkseksjonen Region midt

Sykling som transportform Noen betraktninger: Øker i omfang Flere sykler mer Målsetninger (NTP) om at flere skal sykle Fokus på byene (potensiale) Økende helsefokus i befolkningen Stort behov for bedre tilrettelegging og stort utvalg av typer tiltak

Hvorfor tilrettelegge for sykkeltrafikk? Sykkelen et transportmiddel! Stor helsegevinst Miljøvennlig Billig Fokus: Få flere til å sykle ved å gjøre det lett å velge sykkel.

NTP og Nasjonal sykkelstrategi 2014-23 Budskap Sats på sykkel Hovedmål 8% sykkelandel på landsbasis Delmål Fremme sykkel som transportform Sykkeltrafikken i byer og tettsteder er minst doblet Bedre framkommelighet og trafikksikkerhet for syklister 80 % av barn og unge går eller sykler til skolen Sykkelveginspeksjoner er en del av arbeidet med å gjøre det mer attraktivt og trygt å sykle!

Helseperspektivet innen transport Transport og tiltak i transportsektoren påvirker vår helse på mange områder På noen områder (blå) er forebyggende tiltak nødvendig. Andre områder (grønn) er helsefremmende, deriblant sykling. Rapport utarbeidet av Statens vegvesen Region øst; http://www.vegvesen.no/_attachment/633437/binary/ 963560?fast_title=Helse+og+transport.pdf

Sykkelveginspeksjoner 100% av statlig sykkelveger skal være inspisert og utbedret inne 2019 Foto: Marit Espeland Foto: Knut Opeide

Hvorfor inspisere sykkelruter? Ivareta helhet og sammenheng over lengre strekninger Litt andre «briller» enn øvrige TS-inspeksjoner: Se framkommelighet sikkerhet trygghet opplevelse i sammenheng Hovedfokus på strakstiltak Enkle tiltak kan ha stor betydning for syklende.

Hvem er målgruppene? Transportsyklist Hverdagssyklist Barn Sykkelturist Trenings-/konkurransesyklist

Hva kjennetegner ei sykkelrute? Lengre sammenhengende strekning hvor det ferdes mange syklister eller er et potensiale for stor sykkeltrafikk Ei sykkelrute kan veksle mellom flere ulike systemløsninger.. og ulike vegkategorier (eiere).

GS-veg Chr.Fredriksgt. Trondheim Sykkelveg med fortau, Fleslandv. Bergen Blandet trafikk, Håkon Jarlsgt. Trondheim Foto: Tore Kvaal Foto: Reidun M. Instanes Foto: Tore Kvaal Delt areal på fortau, Bakke bru Trondheim Fortau Risøy bru, Haugesund Foto: Tore Kvaal Nappstraumtunnelen, Lofoten. Nasjonal sykkelrute 1 Sykkelfelt og GS-veg, Ensjøvn. Oslo Foto: Marit Espeland Foto: Marit Espeland Foto: Marit Espeland

Sykling i tunnel eller på veg utenom? Trafikksikkerhet: I tunnelen I kryssingspunkt Omkjøringsveg: Kryss? Rasfarlig? Vedlikeholdes den? Åpen om vinteren? Vil den bli brukt? Sykkelturister Treningssyklister Hverdagssyklister Vi har vel 1.100 tunneler. Sykling tillatt i nesten halvparten.

Sykkeltrafikk og tunnel viktig: Aktuelle skilt for strekning med sykkelforbud Men: Er vegvisningen logisk? Rett plassert mtp informasjon om eventuell omsykling?

Skilting av strekning med sykkelforbud Mulig ihht N300: Opplysningstavle Prinsipp: Som for trafikk generelt

Trafikksikkerhet og elggevir Overføringsverdi? Elggevir på trærne Sykler på tunnelveggen? Foto: Marit Espeland Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen Tiltak for å skjerpe trafikantens oppmerksomhet på Riksveg 3 Østerdalen. Vakre vegers pris 2017!

Håndbøker

Håndbok 249 Sykkelveginspeksjoner

Definisjoner Strakstiltak: Mindre tiltak som ikke krever grunnerverv eller formell planbehandling etter PBL Strakstiltakene deles inn i: Avvik: Mangel på oppfyllelse av vegnormalkrav, eller andre lovfestede krav Feil: Mangel på samsvar med tiltenkt bruk Merknad: Andre forhold som bør vurderes videre i planlegging, prosjektering og bygging.

Hva kjennetegner inspeksjon av sykkelruter? Prosedyre/formaliteter som TS-inspeksjon Metoden er utarbeidet for hovedsykkelvegnettet Kan også brukes for å kartlegge medvirkende faktorer rundt sykkelulykker Inspeksjon av sykkelruter krever andre briller enn TS-inspeksjoner for øvrig. Målet er å gjøre det trygt, sikkert og attraktivt å sykle. Inspeksjon av sykkelruter er ikke nødvendigvis TSinspeksjon av gang-/sykkelveger.

Hvem utfører en sykkelruteinspeksjon? Inspeksjonsgruppe settes sammen etter en avklaring mellom inspektør og prosjekteier Inspeksjonsgruppen bør inneholde: Godkjent revisor (leder) Sykkelinspektør (ekspert på V122) Bruker av sykkelvegnettet Utbygging/drift Kan være riktig å involvere: Spesialkunnskap innen skilt og oppmerking, drift og vedlikehold trafikant Kommune Politi

Forarbeid Mye av prosessen er likt TS-inspeksjoner Avtale og inspeksjonsgruppe Riktig team Åpningsmøte Presentere, bekrefte, opprette, omfang, oppdeling Forventningsavklaring Grunnlagsdata Kart Vegbilder («innebefaring» på forhånd) Ulykkesdata (Siste 4-8 år for gående og syklende) Trafikktall (alle reisemidler) Data om evt. planer/utbygginger som er på gang Drifts- og vedlikeholdsrutiner Se Metodeark A Håndbøker (N100, V122, V720), rundskriv og notater

Inspeksjon av sykkelrute - Befaring Hva skal gjøres? Registrere funn Beskrive problemet m/bilde Avvik, feil, merknad Foreslå løsning Ett Tess-ark per funn, evt type funn Ha spesielt fokus på: Systemskifter, kryss og avkjørsler Fart og sikt Unngå fortausykling

Inspeksjon av sykkelrute - Etterarbeid Standardisering av rapport Standardiserte vedlegg Excel-basert standardiserte skjemaer Av etterarbeidet skal det meste være gjort underveis i inspeksjonen

Etterarbeid - Rapport Innledning Bakgrunn for inspeksjonen Enkel beskrivelse av strekningen Inspektører og prosess Grunnlagsdokumenter Ulykkesanalyse Oppsummering av inspeksjonen Hva er funnet Hva endres Forventet ulykkesreduserende effekt Forventet bedre framkommelighet, trygghet og opplevelse Prosessen videre Vedlegg: T-ess arkene

Typiske funn Høye kanter Dårlig dekke Vegetasjon som vokser inn på sykkelvegen Manglende og feil skilting og oppmerking Utflytende kryssområder Er det kryss eller avkjørsel? Feil, eller dårlig markerte krysningspunkt (skilt, oppmerking, belysning) Dårlig sikt og høy fart

Eksempler på tiltak etter sykkelveginspeksjon

Eksempler forts

Eksempler forts

Eksempler forts

Inspeksjon av sykkelrute Gode råd Sykkelveginspeksjon foretas med sykkel! 3-4 på befaring er ideelt Flere kan gi grupperinger og mindre effektiv befaring. Utbygging og/eller drift MÅ være med på befaring Sykle hele ruta først (begge retninger) uten å stoppe og diskutere Gir helhetsinntrykk og reduserer faren for å henge seg opp i uvesentlige detaljer. Gjennomfør helst (i hvert fall deler av) befaringen i rushtida Da ser en hvordan adferden er, særlig ved vanskelige punkt. Observere - Bruke Vær særlig oppmerksom på kryss og systemskifter Det er her valgene tas, usikkerheten melder seg, konfliktene oppstår og de fleste alvorlige ulykkene skjer.

Evaluering av sykkelveginspeksjoner VISTA Utredning AS gjennomførte i 2010 Evaluering av sykkelveginspeksjoner. Statens vegvesen og kommuner har svart på spørsmål om: Gjennomføring av inspeksjoner og tiltak Omfanget av sykkelveginspeksjoner Vurdering av gjennomføring av tiltak Forslag til forbedringer

Evaluering av sykkelveginspeksjoner Status og utfordringer Metoden velegnet, og håndbok 249 gir god beskrivelse Burde vært gjennomført flere sykkelveginspeksjoner Tidkrevende arbeid For lavt prioritert Inspeksjonene i stor grad brukt iht håndbok 249 Metodeark A er lite brukt Både behov for å forenkle og utvide metoden.? Kun 35% av registrerte behov for tiltak er gjennomført Mangler planer Mangler økonomiske ressurser Mangler personell Lavt prioritert Uavklarte ansvarsforhold

Hvordan løser vi disse utfordringene? Forberedelsesfasen Oppskrift på avgrensning av strekning, tema m.m. Prosess vises for hele arbeidet inkl. oppfølging Forankring, ansvar og prosesser iht håndbok 151(R760) Styring av vegprosjekter «Oppskrift»» på dokument fra forberedelsesfasen Gjennomføring av inspeksjon og rapportering Beskrivelsen av foreslåtte tiltak utvides også til å omfatte inndeling etter anslått gjennomføringsprosess (drift, strakstiltak, planlegging osv.) Oppfølging av tiltak Det bør klargjøres rutiner for behandling av tiltakene ved Innsamling Vurdering/sortering Videresending

Sykkelveginspeksjoner - Framtid Trenger en revitalisering! Får gjort mer (lengre ruter) med tematisk gjennomgang Behov for bedre oversikt over rutene, og deres status (kvalitet) - NVDB Synliggjøre behovene og melde inn i NTP- og budsjettprosessene Fornyingsprosjektene gir også muligheter for bedre tilrettelegging for sykkel

Tiltak etter sykkelveginspeksjoner svarer på behovet for mer sammenhengende, attraktive og trafikksikre sykkelruter