Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 36/15 Formannskapet PS /15 Eldrerådet PS /15 Bystyret PS

Transkript

1 Saksframlegg Kommunereform - foreløpig retningsvalg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Synnøve Rambek FE - 001, HIST - 15/900 14/2939 Saksnr Utvalg Type Dato 36/15 Formannskapet PS /15 Eldrerådet PS /15 Bystyret PS Rådmannens forslag til innstilling/vedtak: Askim kommune vil utrede og framforhandle et sammenslåingsgrunnlag med følgende kommuner: a. Hele Indre Østfold som en kommune b. Hobøl, Spydeberg, Skiptvet og Askim som en kommune Saken gjelder: Bystyret skal i denne saken ta et retningsvalg når det gjelder framtidig kommunestruktur. Bystyret har tidligere vedtatt at det er to aktuelle alternativer for kommunesammenslåing for Askim: En stor Indre Østfold kommune En vestkommune bestående av Askim, Hobøl, Spydeberg og Skiptvet. Alternativt kan Askim selvfølgelig velge å bli værende som egen kommune, og dette vil også bli vurdert. I denne saken skal bystyret beslutte hvilke alternativer som skal utredes videre. Utredninger/forhandlinger sammen med aktuelle kommuner vil starte opp etter sommerferien, og endelig beslutning om eventuell kommunesammenslåing må fattes før sommeren Regjeringen vil legge fram forslag til ny kommunestruktur for Stortinget i juni 2017, og de nye kommunene vil tre i aft fra Politisk saksordfører: Ikke aktuelt i denne saken. Denne saken skal sluttbehandles av bystyret.

2 Bakgrunn og saksopplysninger: Stortinget har vedtatt at det skal settes i gang en kommunereform i Norge med tanke på å etablere større og mer robuste kommuner. Statsråd Jan Tore Sanner sev følgende i brev til kommunene: «På bakgrunn av Stortingets behandling og klarsignal til reformen ønsker jeg å invitere alle landets kommuner til å delta i prosesser med sikte på vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner.» Kommunereformens mål er: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne En helhetlig samordnet samfunnsutvikling En bæreaftig og robust økonomi Et styrket lokaldemoati Det grunnleggende premiss for kommunereformen er at kommunestrukturen ikke har tilpasset seg i takt med stadig økende oppgaver og ansvar for kommunene, og til mer sammenhengende samfunnsutvikling ikke minst når det gjelder arbeidsmarked, infrastruktur og næringsutvikling. Regjeringen gjengir i St. Meld 14, Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner, følgende fra det nedsatte Ekspertutvalgets rapport: «Uavhengig av størrelse bør kommuner gjøre en særskilt vurdering av om kommunegrensene utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde. behovet for kommunesammenslåinger i flerkommunale byområder bestående av oppsplittede tettsteder og/eller bo- og arbeidsregioner med stor grad av pendling mellom kommunene. Et tettsted bør i sin helhet ligge i én kommune. Det gjelder både der et tettsted har vokst ut over sine kommunegrenser og der to tettsteder har vokst sammen. Et tett integrert arbeidsmarked bør utgjøre én kommune.» Vurdering av Indre Østfold som bo- og arbeidsregion blir derfor grundig belyst i den vedlagte utredningen «Retningsvalg Indre Østfold» som er bestilt av rådmennene etter vedtak i Regionrådet. Det er viktig å ha et langsiktig perspektiv ved vurdering av kommunealternativene. Det bør bygges kommuner som er skodd for å møte dagens, men ikke minst morgendagens utfordringer og muligheter. Hvordan vil Indre Østfolds muligheter og utfordringer se ut om år? Hvordan legge til rette for gode tjenester til en voksende befolkning, og hvordan sie Indre Østfolds posisjon i møte med andre regioner i Østfold og rundt Oslo. Robuste er begrepet regjeringen har brukt for å besive ønsket situasjon for morgendagens kommuner. Hva som ligger i dette begrepet har vært diskutert den siste tiden, men ordboken definerer det slik; «Evnen til å tåle mye hardførhet.» Vi velger å bruke begrepet «å være skodd for framtida» i vurderingen av de ulike kommunealternativene opp mot følgende kjerneområder/iterier: 1. Tjenesteproduksjon 2. Samfunnsutvikling og samfunnssikkerhet

3 3. Myndighetsutøvelse 4. Demoatisk arena (underskudd/overskudd) 5. Identitet/identitetsfølelse 6. Behov for selskapsdannelser på tvers av kommunegrenser 7. Økonomiske forutsetninger Vurdering av alternativer og konsekvenser: Når det i vurderingene under henvises til utredningen, menes rapporten «Retningsvalg Indre Østfold». 1. Tjenesteproduksjon: Kvaliteten på tjenestene i framtiden skal være like god eller bedre enn i dag. Det må legges til rette for gode tjenester til en voksende befolkning. Dette innebærer fagmiljøer med nødvendig og tilstrekkelig kompetanse, skodd for å håndtere dagens og framtidens oppgaver. Prognoser viser at befolkningsveksten øker mest i tettstedene, og aller mest i retningen Askim og Indre Vest. I Askim erfares det i dag et behov for tydeligere prioriteringer sammenlignet med tidligere. Særlig innenfor pleie- og omsorg har dette gitt seg utslag i økt antall klager hva gjelder opplevd tjenestekvalitet. Tjenester til brukere med særskilte behov er sårbare og det er utfordrende å reuttere kvalifisert personell i skolen. Utviklingen i samfunnet har bidratt til at tjenestene på mange måter har blitt mer effektive, samtidig som avet til spesialiserte tjenester øker. Skal vi klare å gi innbyggerne det de både fortjener og har av på, har vi behov for større enheter. Når det gjelder tjenesteproduksjonen antas det at det ikke har vesentlig betydning om man velger en Vest-kommune eller én samlet Indre Østfold-kommune, men at en kan hente gevinster i begge alternativene. I større kommuner er det grunn til å anta at det er mer enhetlig kvalitet på tjenestetilbudet. Færre habilitetsutfordringer vil gi styrket tillit. Det vil bli en større bredde i tilbudene, og med mer robuste fagmiljøer kan vi forvente en bedret reuttering. I en storkommune vil saksbehandlingen og utformingen av tjenestetilbud sannsynlig preges av økt profesjonalitet og likeverdighet, grunnet større anonymitet og reduserte habilitetsutfordringer. De fleste førstelinjetjenestene vil uansett kommunestørrelse måtte ligge tett opp mot der folk bor, slik som skole, barnehage, og primære helse- og omsorgstjenester. I en storkommune vil man likevel ved å bygge opp ulike miljøer med spisskompetanse kunne bidra til økt kvalitet og tilgang til nødvendig faglig, spesialisert veiledning. Dette medfører at riktig hjelp kan iverksettes raskere, og ikke som i dag, hvor slik bistand må innhentes eksternt og med til dels lang saksbehandlingstid. Dette vil også gjelde forvaltningen og administrative funksjoner. Spesielt vil dette gjøre seg gjeldende for forvaltningsoppgaver og fagutvikling innen helse, skole og barnehage. I utredningen kan vi lese at «Med et større befolkningsunderlag vil det også være mulig å etablere mer spesialiserte tjenester beregnet på hele eller større områder i kommunen f.eks. egne institusjoner for sterkt demente og for brukere med psykiske problemer og behandling av rus. I noen av problemområdene er det etablert interkommunalt samarbeid, men en

4 storkommuneløsning gir større styringsfleksibilitet». 2. Samfunnsutvikling og samfunnssikkerhet: Askim og kommunene i Indre Østfold er i hovedsak en funksjonell region med et felles bolig- og arbeidsmarked. Kommunene i Indre Østfold er i stor grad integrert i arbeidsmarkedet i Akershus og Oslo. Kommunene i Indre Østfold er i liten grad integrert i arbeidsmarkedet i Ytre Østfold. Befolkningsveksten i Indre Østfold er vesentlig høyere enn arbeidsplassveksten. Fra 2000 til 2014 økte befolkningen i Askim med 14,1 %. I samme periode var arbeidsplassveksten 4 %. Det vil fortsatt være vekst i regionen. Veksten vil være sterkest i kommunene mot vest. Det vil være viktig å kunne håndtere veksten på en god måte. Dette vil omfatte infrastruktur, boligbygging, næringsutvikling og tjenesteutvikling. I en storkommune vil trolig Askim som regionalt senter bli styrket. En ny kommune med mange tettsteder vil medføre omfattende offentlig og politisk debatt om hvordan by- og tettstedsområdene skal utvikles som bosteder og steder for næringsutvikling. Kommunene i Indre Østfold opptrer i mange sammenhenger med flere stemmer mot andre regioner. Når det gjelder utbygging av jernbane og E18 har kommunene opptrådd samlet. I en storkommune vil det være lettere enn i mange kommuner å opptre med en stemme. I de fleste kommunene i Indre Østfold er fagmiljøene innen samfunnsplanlegging små, fragmenterte og sårbare. I Askim er fagmiljøet innen samfunnsplanlegging det største i regionen, og vi selger tjenester til nabokommuner. En storkommune vil samle kompetanse og kapasitet i et fagmiljø som arbeider i et stort geografisk område med sammenhengende innsats. Dette vil spesielt være en styrke når gjelder utbygging, infrastruktur og næringsutvikling. Innen samfunnsplanlegging vil det også i årene framover være behov for å styrke kompetanse og innsats mot klimautfordringene (energibruk, flom og ras). Kommunenes tjenester innen brann og redning og vannforsyning har stor betydning for samfunnssikkerheten. En storkommune vil samle kompetanse og kapasitet innen risiko og sårbarhet, beredskap og isehåndtering. Det er nå i ferd med bli etablert felles brann- og redningsvesen i Indre Østfold. Vannledningsnettet mellom kommuner kobles sammen slik at Hobøl, Skiptvet, Spydeberg, Askim, Trøgstad og Eidsberg inngår i et sammenhengende ledningsnett. Statlige og regionale føringer forutsetter at kommunene må styre veksten mot sentrale byer og tettsteder med god tilgjengelighet til kollektivtransport. Oslo og Akershus er i ferd med å sluttbehandle regional plan for areal og transport. Denne planen legger opp til å styre en stor del av befolkningsveksten og arbeidsplassveksten mot regionale byer. Planen viser Ski/Ås som et regionalt område for arbeidsplassintensive virksomheter og innsatsområde for økt by- og næringsutvikling. Samarbeidsalliansen Osloregionen er i ferd med å utarbeide forslag til ny areal- og transportstrategi. I arbeidet med å utarbeide planforslag legges det vekt på å styre en stor del av veksten mot de store byregionene. Fredrikstad/Sarpsborg besives som fylkessenter med potensial for å være motor for et større omland, med et stort nok befolkningsgrunnlag for å gi

5 rom for større nasjonale og regionale institusjoner. Indre Østfold har behov for å legge til rette for en sterk egenutvikling både når det gjelder befolkningsvekst og arbeidsplassvekst. Uten klare og offensive tettstedsstrategier kan resultatet bli at byene og tettstedene i Indre Østfold blir liggende i skyggen av en sterk vekst i Ski/Ås og Fredrikstad/Sarpsborg. Utredningen viser til en båndby langs E18 og Østfoldbanens Østre Linje, med tre kjerner (side 25); Knapstad/Spydeberg, Askim og Mysen. Det er i denne delen av Indre Østfold veksten vil være størst i årene framover. Båndbyen i Indre Østfold må utvikles som et regionalt område for arbeidsplassintensive virksomheter og som innsatsområde for økt by- og næringsutvikling. Alternativet er å bli et omland til Ski/Ås og Fredrikstad/Sarpsborg. I det videre arbeidet med å utrede og beslutte ny kommunestruktur må det ses på hvilke ulike konsekvenser alternativet med en kommune, to kommuner eller fler kommuner har for utvikling av en sterk båndby. Det må uansett legges til rette for en utvikling som skaper grunnlag for egenutvikling av båndbyen som motvekt til sterk vekst i de regionale byene i Østfold og Akershus. Med en kommune vil mål, strategier og tiltak for utvikling av båndbyen som en regional by for Indre Østfold vedtas av et kommunestyre. Med fler kommuner vil det være behov for interkommunalt samarbeid for å kunne utvikle båndbyen i ønsket retning. En vestkommune vil være forholdsvis enkel å etablere på kort sikt, men en storkommune vil best kunne sie ønsket utvikling i Indre Østfold på lang sikt. 3. Myndighetsutøvelse: Kommunene driver myndighetsutøvelse på flere områder, noe som setter store av både til faglig innsikt, etisk og juridisk kompetanse som gir innbyggerne nødvendig rettsikkerhet og sier likebehandling. Kommunen bør ha tilstrekkelig distanse mellom saksbehandlere, politikere og innbyggere. Dette for å sie likebehandling og at det ikke tas utenforliggende hensyn ved myndighetsutøvelsen. I utredningen står det at «Et sentralt spørsmål er hvilken kompetanse har administrasjonen i dagens kommuner til å drive en god og effektiv saksbehandling,, som sier innbyggerne likebehandling i forhold til lov og regelverk». Askim kommune har en styrke regionalt med å ha det største og kanskje det sterkeste fagmiljøet når det gjelder kommunal myndighetsutøvelse innenfor by- og samfunnsplanlegging. Det oppleves i dag imidlertid som forholdsvis lite innenfor områder som helse, omsorg, skole og barnehage. Dette gjelder også faglig utviklingsarbeid i de operative virksomhetene. I følge utredningen peker alle kommunene på at fagmiljøene er små og sårbare når det gjelder tjenesteproduksjon, skjønnsutøvelse og planlegging. De oppleves ofte for små til å opprette egne stillinger på områder som ever spesiell kompetanse. En storkommune vil være i stand til å differensiere i større grad enn nåværende kommuner mellom saksbehandling, ledelse, utviklingsarbeid og myndighetsoppgaver. Det vil også være mulig å styrke kompetansen på tilsyns- og myndighetsoppgaver. Dette vil igjen føre til høyere kvalitet og

6 redusert risiko for forskjellsbehandling. Når det gjelder myndighetsutøvelse antas det at det ikke har vesentlig betydning om man velger en Vest-kommune eller én samlet IØ-kommune, men at en kan hente gevinster ut fra begge alternativene. Politisk myndighetsutøvelse behandles under avsnitt om demoatisk arena. 4. Demoatisk arena (underskudd/overskudd): Det er ulikt engasjement blant politikerne og det er ofte vanskelig å reuttere ungdom til politiske verv. De folkevalgte politikerne i bystyret/kommunestyrene representerer det representative demoatiet. I utredningen vises det til at «Ett av kommunereformens fire mål er å styrke lokaldemoatiet, og reformen gir også en begrunnelse for dette. Stortinget mener at overføring av flere oppgaver til kommunene, og mindre statlig detaljstyring vil bidra til styrket lokaldemoati. Flere oppgaver til kommunene og mindre statlig detaljstyring, vil etter statens mening føre til at det på flere tjeneste- og politikkområder blir mer nærhet mellom innbyggere og beslutningstakere. Dette kan i sin tur skape større interesse for lokalpolitikken, og vitalisere det lokale folkestyret.» Færre kommuner enn i dag vil medføre færre folkevalgte politikere som kan resultere i et demoatisk underskudd. Dette vil medføre behov for ulike tiltak og nærdemoatiske ordninger for å styrke lokaldemoatiet i en ny storkommune. Lokalsamfunnsutvalg, grendeutvalg og videreutvikling av deltakerdemoatiet er eksempler på aktuelle tiltak for å sie et demoatisk overskudd. I Askim kommune er det arbeidet over mange år for å utvikle deltakerdemoatiet. Brukerråd, dialogmøter, ordførertimen, ungdommens bystyre, rådene, ulike former for dialog- og høringsmøter, folkemøter, innbyggerundersøkelser og andre møteplasser viser hvordan Askim kommune legger vekt på dialog og medvirkning som en viktig del av lokaldemoatiet. Det vil være flere nære relasjoner mellom politikere og innbyggere/næringsdrivende og mellom administrasjonen og innbyggere/næringsdrivende i en liten enn i en stor kommune. Det er viktig med nærhet mellom kommune og innbyggere/næringsdrivende. Likebehandling, habilitet og det å unngå sterke bindinger mot enkeltpersoner, interessegrupper, næringsdrivende og utbyggere er viktige verdier i et velfungerende lokaldemoati. Det er behov for profesjonalitet, det vil si å skille mellom sak personer, privatliv, politikk og egeninteresser. Det må ivaretas både nærhet og distanse. Dette er en utfordring i både små og store kommuner. I en storkommune er det større fagkompetanse enn i en liten kommune, med mulighet til å utarbeide beslutningsgrunnlag som åpner det politiske handlingsrommet. I en storkommune vi politikerne ha myndighet over et stort areal og en stor befolkningsgruppe. Det vil i tillegg være gode muligheter til å prioritere på tvers av

7 tjenesteområder. Disse forholdene er med på å styrke lokaldemoatiet. En stor kommune har større mulighet enn en mindre kommune til å mobilisere tilstrekkelig aft for å påvirke statlige og regionale beslutninger og prioriteringer. En stor kommune vil i praksis kunne stille med politisk og faglig tyngde på viktige regionale arenaer, uten at innspill og standpunkt skal koordineres med fler kommuner. 5. Identitet/identitetsfølelse I utredningen leser vi at «indikasjon på en felles identitet kan være å se på hvilke type organisasjoner, medietilbud og samarbeidsordninger som dekker hele eller deler av regionen». Alle de ni kommunene samarbeider i Indre Østfold regionråd og har en rekke interkommunale samarbeidsordninger. Det er én lokalavis som dekker syv av kommunene. Den kirkelige inndeling fordeler kommunene på to prosti. De fleste kommunene tilhører Østre Borgesyssel prosti, mens Spydeberg og Hobøl tilhører Vestre Borgesyssel. Ser vi på politi og rettsvesen, så tilhører pr. i dag åtte av kommunene Follo politidistrikt og Heggen og Frøland tingrett. Blant organisasjonene finner vi regionklubber som eksempelvis Smaalenene Sykkelklubb, Indre Østfold Orienteringsklubb og Den Norske Turistforening. I utredningen konkluderes det med at «kommunene Askim, Eidsberg, Trøgstad, Spydeberg, Marker og Skiptvet både historisk og i dag er en ganske sammenvevd region. Hobøl har tidligere hatt sterkere bånd mot Moss, mens Aremark sokner til Halden. Rakkestad har bånd både mot de øvrige Indre kommune, men også mot Sarpsborg». Er det noe som peker på forskjeller i identitet mellom øst- og vestkommunealternativene? Når det gjelder bosetting, ser vi at Askim, Spydeberg og Hobøl har høyest andel som bor i tettstedene, dog fordelt på tre tettsteder i Hobøl. I tillegg til at flere bor spredt i østkommunealternativet, er også andelen som arbeider i land- og skogbruksnæringer høyere. Flere har pekt på at i disse kommunene er identiteten sterkest knyttet til grenda, deretter tettstedet. Identiteten i øst er nok i noe høyere grad knyttet til en landbrukskultur enn i vestkommunealternativet. De to videregående skolene er lokalisert i Askim og Eidsberg, og hovedopptaksområdet til skolene følger grensene mellom øst/vest alternativet. Selv om forskjellig fagtilbud utjevner fordelingen av elevene mellom skolene i noen grad, har nok dette skillet påvirket fellesskapsfølelse og nettverk mellom innbyggere over lang tid. På den annen side ser vi at det er et felles arbeidsmarked og stor flytting mellom Askim, Eidsberg og Trøgstad, noe som bygger opp under en felles identitet. Askim og Mysen har kalt seg selv søskenbyene, og konkurransen mellom disse to «motorene» i Indre Østfold er blitt en del av identiteten til innbyggerne i de to kommunene over lang tid. Spørsmålet er i hvilken grad denne spenningen og

8 konkurransen mellom byene skal/bør få betydning for valg av kommunealternativer? Én kommune i Indre Østfold vil strekke seg over et stort areal (46% av Østfold). Avstanden mellom innbyggerne er med på å redusere opplevelsen av en felles identitet. Naturlig nok er det størst fellesskapsfølelse mellom nabokommuner. 6. Behov for selskapsdannelser på tvers av kommunegrenser: Kommunene i Indre Østfold har et utstrakt interkommunalt samarbeid i ulike former, både i aksjeselskap, IKS`er og andre organiseringer. Askim kommune er med i de fleste av dem. Viktige tjenesteområder er lagt inn i selskapene, som spesialundervisning (Mortenstua), helsetjenester og IKT-drift. Driften av selskapene er tatt ut av direkte politisk og administrativ styring. Kommunene i Indre Østfold har søkt å bøte på dette gjennom å styrke eierskapsstyringen, gjennom en «Interkommunal eierskapsmelding» som setter eierstyringen i system. En ressursgjennomgang av selskapene tyder imidlertid på at eierstyringen ikke fullt ut makter å ha kontroll over tjeneste- og kostnadsutviklingen i selskapene. I utredningen står det at «Det kan være faglige, stordriftsmessige, økonomiske, samfunnsnyttige og regionalpolitiske hensyn som har ført til utskillelse av interkommunale virksomheter». Utredningen anbefaler at «Disse bakenforliggende hensiktene bør tas med i diskusjonen om kommunestruktur, og da ikke for samarbeidets/selskapets helt spesielle virke, men for hele tjenesteområdet det er en del av». En slik gjennomgang kan gi god innsikt i hvordan man best bør organisere tjenesteområdet ved opprettelsen av en ny kommune. Antall selskaper og samarbeidsordninger er i seg selv er argument for kommunesammenslåing. Samarbeidsordningene kan i seg selv være et symptom på at flere kommunale oppgaver løses best i en større enhet. På den annen side er det nok slik at Askim kunne ha løst en del av disse oppgavene/tjenestene tilfredsstillende i egen kommune. Hvis det etableres en stor kommune i Indre Østfold, kan de fleste selskaper og samarbeidsordninger bli en del av den ordinære kommunal driften. For enkelte selskaper som har forretningsmessig drift, kan det være hensiktsmessig at selskapsdriften fortsetter. Hvis det etableres to kommuner i Indre Østfold, kan det bli aktuelt å videreføre flere av selskapene/samarbeidsordningene. Det vil lette eierstyringen at det kun er to eiere, men tjenestene vil fortsatt ikke være underlagt direkte politisk og administrativ styring. Utredningen har følgende konklusjon: «I lys av selskaps- og samarbeidsstrukturen i IØ, vil etableringen av en kommune være det klart enkleste grepet.» 7. Økonomiske forutsetninger: Regjeringen har varslet økonomisk støtte til kommuner som slår seg sammen, i form av dekning av kommunenes engangskostnader (merutgifter) og reformstøtte som er til fri disponering. For IØ ser den økonomisk virkning for fire og syv kommune år 1 ved

9 sammenslåing slik ut: Hobøl, Spydeberg, Skiptvet og Askim Hobøl, Spydeberg, Skiptvet, Askim, Trøgstad, Eidsberg og Marker Engangstilskudd 45 mill Engangstilskudd 60 mill Reformstøtte 20 mill Reformstøtte 30 mill Tap av basistilskudd - 36 mill Tap av basistilskudd - 54 mill Inndelingstilskudd * 36 mill Inndelingstilskudd * 54 mill SUM TILSKUDD 65 mill SUM TILSKUDD 90 mill * Inndelingstilskuddet beholdes i 15 år for så å trappes ned over en 5 års periode. Når det gjelder den økonomiske situasjonen for kommunene i Indre Østfold har Rømskog, Skiptvet og Trøgstad hatt positive resultater i perioden Askim kommune skiller seg også positivt ut ved at kommunen har hatt positive resultater hvert år siden Svakest stilt, økonomisk sett, er Hobøl og Marker kommuner, mens Spydeberg, Eidsberg og Skiptvet har en sårbar økonomisk situasjon. Askim har høyest lånegjeld, men desidert høyest bokført verdi av bygg og anlegg. Inntekter fra eiendomsskatt har ingen dominerende betydning for noen kommuner i Indre Østfold. Askim og Skiptvet ligger høyest på henholdsvis 4 og 5%. Med unntak av Eidsberg har alle kommuner inntekter fra eiendomsskatt. Marker kommune har innført eiendomsskatt på bolig og næring fra 2015, og dette vil komme inn i statistikken fra Ved en sammenslåing vil en ny storkommune kunne: Videreføre/innføre generell eiendomsskatt for hele den nye storkommunen, eller videreføre eiendomsskatt på verk og bruk, men oppheve eiendomsskatt på bolig og næring for de deler av den nye storkommunen som har slik skatt inntil sammenslåing, eller mellomalternativ En kommune bestående av syv kommuner i Indre Østfold vil ligge på et nivå rundt 95,5 % av landsgjennomsnittet av korrigerte inntekter. Alternativet med fire vest-kommuner vil ligge på et nivå i underkant av 98%. I en storkommune vil dermed det økonomiske handlingsrommet gå noe ned. Dette fordi eiendomsskatter og aftinntekter vil deles med kommuner som i dag ikke har slike inntekter. Større kommuner enn i dag vil gi økonomisk gevinst i form av stordriftsfordeler.

10 Rådmannens anbefaling og oppsummering: Denne saken dreier seg om å beslutte hvilke alternativ som skal utredes videre. Grunnlaget for alle saker til politisk behandling er utredning og presentasjon av alternativer og konsekvensene av disse, som grunnlag for politisk og offentlig debatt og til sist politisk beslutning. Rådmannen anbefaler at bystyrets vedtak i februar 2015 videreføres ved at begge alternativene utredes videre i samarbeid med aktuelle kommuner. Begrunnelsen for dette er: Innbyggerne bør se konsekvenser at de to alternativene og gi politikerne råd før det tas en endelig beslutning. Det nye bystyret bør se konsekvenser av de to alternativene før det tas beslutning. Askim kommune må ikke sette seg i en posisjon der de øvrige kommunene i Indre Østfold utreder en felles kommune uten at Askim deltar i utredningen og forhandlingene. Punktene under gir en oppsummering av hvordan Askim og Indre Østfold vil være skodd for framtida ved ulike alternativer: Tjenesteproduksjon Askim kan fortsette som egen kommune, men vil ha behov for samarbeidsordninger på samme måte som i dag. Både i vestkommunealternativet og storkommunealternativet kan innbyggere og næringsvirksomheter gis bedre og mer spesialiserte tjenester enn i dag. Samfunnsutvikling og samfunnssikkerhet Kommunene i Indre Østfold er i hovedsak en funksjonell region med felles bolig- og arbeidsmarked som er og vil være i vekst i årene framover. Storkommunealternativet vil styrke utviklingen av båndbyen Knapstad/Spydeberg/ Askim/Mysen i konkurranse mot Ski/Ås og Fredrikstad/Sarpsborg, uten behov for interkommunalt samarbeid. En storkommune vil lettere kunne opptre med en stemme enn med to eller fler kommuner. Begge kommunealternativene vil samle og styrke fagmiljøet innen samfunnsplanlegging. Dette vil særlig være en styrke når det gjelder utbygging, infrastruktur og næringsutvikling. En vestkommune vil være forholdsvis enkel å etablere på kort sikt, men en storkommune vil best kunne sie ønsket utvikling i Indre Østfold på lang sikt. Myndighetsutøvelse Askim kommune har god kompetanse og kapasitet innen samfunnsplanlegging. Askim kommune mangler kapasitet innen områdene helse, skole og barnehage. En større kommune, begge alternativer, vil i større grad enn nåværende kommuner være i stand til å skille mellom ledelse, utviklingsarbeid, saksbehandling og myndighetsoppgaver. Demoatisk arena Færre kommuner enn i dag vil medføre færre folkevalgte politikere, med behov for å etablere nye nærdemoatiske ordninger for å kompensere reduksjon i antall folkevalgte. Stort fagmiljø i en større kommune (begge alternativer) gir gode muligheter til å utarbeide faglige beslutningsgrunnlag som åpner det politiske handlingsrommet.

11 En storkommune har stor mulighet for å påvirke statlige og regionale beslutninger og prioriteringer. Identitet og identitetsfølelse Mange forhold binder kommunene i Indre Østfold sammen og det gir mening å snakke om en felles identitet innen mange områder. Askim har sterkest identitet med nabokommunene mot vest. Søskenbyene Askim og Mysen er både «motorer» og konkurrenter. Konkurransen er en del av identiteten. Skal denne konkurransen mellom byene få betydning for valg av kommunealternativ? Selskapsdannelse Interkommunalt samarbeid kan bidra til at kommunene kan løse både store og spesialiserte tjenester. Det ever imidlertid en tydelig eierstyring. I lys av selskaps- og samarbeidsstrukturen i Indre Østfold, vil etablering av en kommune være det klart enkleste grepet. Økonomiske forutsetninger Staten gir økonomisk støtte til kommuner som slår seg sammen. Inndelingstilskuddet beholdes i femten år for så å trappes ned over en femårsperiode. I en storkommune vil det økonomiske handlingsrommet være noe lavere enn i en vestkommune. Større kommuner enn i dag vil gi en økonomisk gevinst i form av stordriftsfordeler. Eldrerådet - 14/15 ELDRERÅD - behandling: Enstemmig vedtatt. ELDRERÅD - vedtak: Askim kommune vil utrede og framforhandle et sammenslåingsgrunnlag med følgende kommuner: a. Hele Indre Østfold som en kommune b. Hobøl, Spydeberg, Skiptvet og Askim som en kommune Formannskapet - 36/15 FORM.SK. - behandling: Trygve Westgård (Ap) fremmet følgende forslag:

12 Alternativene vurderes opp mot å fortsette som egen kommune. Votering: Innstillingen med forslaget fra Trygve Westgård (Ap) ble enstemmig vedtatt. FORM.SK. - vedtak: Askim kommune vil utrede og framforhandle et sammenslåingsgrunnlag med følgende kommuner: a. Hele Indre Østfold som en kommune b. Hobøl, Spydeberg, Skiptvet og Askim som en kommune Alternativene vurderes opp mot å fortsette som egen kommune. Bystyret - 48/15 BYSTYRET - behandling: Margaretha J. Brovold (SV) fremmet følgende tilleggsforslag: Spørsmål om evt. sammenslåing legges ut for folkeavstemning. Marit Fredheim (H) fremmet forslag om å sette alternativene i prioritert rekkefølge. Votering: Forslaget fra Margareta J. Brovold (SV) falt med 2 mot 33 stemmer (SV 1, Sp 1). Forslaget fra Marit Fredheim (H) ble vedtatt med 20 mot 15 stemmer (Ap 13, Sp 1, SV 1). Bystyret besluttet en ny avstemming: Innstillingen fra formannskapet ble enstemmig vedtatt. Følgende hadde ordet i saken: Ordfører, Margaretha J. Brovold (SV), Lars Holene (Sp), Gunn Melnæs (V), Terje Granli (Ap), Marit Fredheim (H), Ingolf Paller (Frp), Jan Terje Kristiansen (Ap), Kjell O. Tangen (KrF), Terje Granli (Ap), Knut Berntzen (H). BYSTYRET - vedtak: Askim kommune vil utrede og framforhandle et sammenslåingsgrunnlag med følgende kommuner: a. Hele Indre Østfold som en kommune b. Hobøl, Spydeberg, Skiptvet og Askim som en kommune

13 Alternativene vurderes opp mot å fortsette som egen kommune. Vedlegg: Overordnet prosjektplan - utredning Askim Kommunestruktur, økonomisk utredning Retningsvalg IØ lr