Årsplan Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning.

Transkript

1 Årsplan 2014 Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning.

2 Innhold Innhold... 1 Innledning... 3 Oppdragsbrevet for Kommunikasjon Aktivitet Resultatindikatorer Planlagt ressursbruk Kompetanseutvikling Aktivitet Resultatindikatorer Planlagt ressursbruk -kompetanseutvikling Kvalitetsutvikling Aktivitet... 8 Kvalitetsutvikling i barnehage... 8 Kvalitetsutvikling i skolen Resultatindikatorer Planlagt ressursbruk Forskning og internasjonalt arbeid Aktivitet Forskning Fou-prosjekter Resultatindikatorer Planlagt ressursbruk Læringsmiljøsenteret Side 1

3 5. Internasjonalt arbeid Aktivitet Resultatindikatorer Planlagt ressursbruk: Undervisning og veiledning på UiS Aktivitet Resultatindikatorer Planlagt ressursbruk: Administrasjon og intern organisering Aktiviteter Budsjett Læringsmiljøsenteret Side 2

4 Innledning Dette er den andre årsplanen for Læringsmiljøsenteret. Planen er en konkretisering av de oppgavene senteret tenker å løse i 2014, og den bygger på senterets mandat, det årlige oppdragsbrevet fra Utdanningsdirektoratet og strategiplanen for Parallelt med utførelsen av de faglige oppgavene, vil det være viktig å fortsette arbeidet med å bli ett senter. Årsrapporten for 2013 viste at senteret kom et stykke på vei, men senteret må også i 2014 arbeide bevisst med samarbeid på tvers av avdelingene for å utvikle felles forståelse og felles identitet. I dette arbeidet må det være en gjensidig respekt for den egenarten og identiteten som finnes ved hver av avdelingene. I 2013 utarbeidet senteret en strategiplan for senterets faglige virksomhet de neste fire årene. I 2014 blir det viktig å utrede hvordan den nye organisasjonen skal være etter omstillingsperioden er avsluttet i Senteret får årlige oppdragsbrev fra Utdanningsdirektoratet og senterstyret skal konkretisere det kommende årets aktiviteter gjennom en årsplan som sendes Utdanningsdirektoratet til orientering. Oppdragsbrevet for 2014 Hovedinntrykket fra oppdragsbrevet for 2014 er at det er en videreføring av oppgavene som ble påbegynt i De spesifiserte oppdragene som Ungdomstrinnsatsningen og Læringsmiljø målrettet arbeid mot mobbing, forsetter. Det gjør også oppdraget mot PPT og Georgiaprosjektet. I årets oppdragsbrev er i tillegg kompetanseutvikling innen barnehagesektoren et spesifisert oppdrag. Dette i form av bistand inn mot den nasjonale satsningen «Kompetanse for fremtidens barnehage. Strategi for kompetanse og rekruttering » Denne årsplanen følger oppbyggingen i oppdragsbrevet for 2014, der Utdanningsdirektoratet viser til senterets formål, målgrupper og prinsipper for oppgaveløsningen, før de fremhever områdene der det forventes resultater. Målgruppene for senterets arbeid er skoleeiere, ledere og ansatte i barnehager og skoler, PP-tjeneste og studenter og lærerutdannere ved universitet og høgskoler med lærerutdanning. I følge prinsippene for oppgaveløsning er det pekt på at arbeidet skal løses i dialog med utdanningsmyndighetene og sektoren. Arbeidet skal være landsdekkende og skje innenfor rammen av gjeldende lov og regelverk for de aktuelle målgruppene. Det blir senterets oppgave å se områdene i sammenheng slik at en oppnår synergier av arbeidet som gjøres. Læringsmiljøsenteret Side 3

5 I årsplanen vil hvert av områdene starte med sitat fra oppdragsbrevet der det går frem på hvilke områder Utdanningsdirektoratet forventer at senteret skal oppnå resultater i Dette er skrevet i kursiv. Planen vil vise hvordan dette tenkes løst gjennom spesifiserte oppdrag og senterinitierte aktiviteter. Planen har også ett punkt som omhandler undervisning og veiledning ved UiS og ett om administrasjon og organisasjon. 1. Kommunikasjon Oppdragsbrevets tekst: Senteret skal ha en egen nettside som skal formidle resultater fra norsk og internasjonal forskning på læringsmiljøfeltet til sektoren. Formidlingen må skje på en slik måte at resultatene blir tilgjengelige for ansatte i barnehage- og skolesektoren. Fagstoff skal fungere sammen med og utfylle Utdanningsdirektoratets nettsider. Senteret skal samarbeide med nettredaksjonen i Utdanningsdirektoratet. 1.1 Aktivitet Aktivitetene vil i 2014 både være knyttet til nettet og til annen ekstern og intern kommunikasjon. Sentralt står utvikling av en strategi for senterets kommunikasjonsarbeid. Nettsted Det nye nettstedet som ble lansert 19. desember 2013, har en nettredaksjon bestående av en nettredaktør og åtte portalredaktører med ansvar for sine tematiske områder. Nettstedet skal jevnlig presentere nytt fagstoff og nyheter. Noe av dette vil være som del av arbeidet i spesifikke prosjekter. Senteret vil presentere egen og andres forskning, og vise hvordan den kan ha praktisk relevans for barnehager og skoler i Norge. De ansatte har fått presentert det nye nettstedet og skal vise til nettsidene på foredrag, forelesninger, fagdager, nettverkssamlinger o.l. Det vil være en kontinuerlig dialog mellom nettredaktøren og de ansatte ved senteret om hva slags innhold målgruppen har bruk for. Det blir utarbeidet en brosjyre for Læringsmiljøsenteret der informasjon om senterets nettsted får en sentral plass. Nettadressen trykkes på alle senterets publikasjoner i For å sikre at innholdet på nettstedet er til nytte for målgruppene, følger senteret med på statistikken for hvordan de forskjellige temaene og enkeltartiklene brukes. Senteret gjennomfører også en brukerundersøkelse i løpet av Høy kvalitet på nettstedet krever en dynamisk tilnærming hvor alle ansatte bidrar med innhold, samt ikke minst innspill som gjør at nettstedet er i en kontinuerlig utvikling og forbedring. Senteret vil arbeide for at alt som publiseres fra senteret følger statens retningslinjer for Klart språk og krav om presentasjon på begge målformer. Det siste vil senteret løse ved at noe skrives på bokmål og noe på nynorsk. Senteret vil samarbeide med nettredaksjonen i Utdanningsdirektoratet. Læringsmiljøsenteret Side 4

6 Annen kommunikasjon Senterets kommunikasjon er mer enn nettstedet, og senterets kommunikasjonsarbeid vil bli nedfelt i kommunikasjonsstrategien som lages i Det vil bli utarbeidet rutiner for å kvalitetssikre det som publiseres. Strategien vil for øvrig bygge opp under mandat og overordnede mål. I de statlige satsingene som Læringsmiljøsenteret er ansvarlig for, vil det knyttes kommunikasjonstiltak. Dette kan dreie seg om erfaringsdokumenter, veiledere, reportasjer, samt relevant fagstoff på senterets nettsider. Man kan også se for seg digitale forelesninger/kurs/veiledning, eller at det arrangeres konkurranser på sosiale medier. Internkommunikasjon vil også i 2014 være et prioritert område, ikke minst på grunn av at senteret fremdeles er inne i en omstillingsperiode etter fusjonen. Kommunikasjonen internt vil foregå på mange arenaer, hvor ikke minst det store digitale potensialet må forsøkes videreutviklet. Utover dette er det viktig å tenke videreutvikling av de allerede etablerte strukturene i senteret, med sine fora, grupperinger og treffpunkter generelt. 1.2 Resultatindikatorer - Kommunikasjonsstrategi er utarbeidet. - Brukerundersøkelsen viser at nettstedet blir brukt og oppleves som nyttig. - Antall besøk på senterets nettsider øker med minst 10 % fra Planlagt ressursbruk 2 årsverk 2. Kompetanseutvikling Oppdragsbrevets tekst: Senteret skal bidra til kompetanseutvikling innenfor læringsmiljøfeltet for hele målgruppen. I 2014 har ungdomstrinnsatsningen prioritet sammen med kompetanseutviklingen i PP-tjenesten og barnehagene. Senteret skal være en ressurs i arbeidet med satsningen «Kompetanse for fremtidens barnehage. Strategi for kompetanse og rekruttering ». Senteret skal samarbeide med andre relevante nasjonale sentere og bistå UH-sektoren, skoleledere og ressurslærere, slik at ungdomsskolesatsningen og den skolebaserte kompetanseutviklingen blir vellykket. I dette samarbeidet skal senteret bidra med kunnskap om utvikling av klasseledelse, praksiseksempler, metoder og annen støtte. Det skal utvikles en plan for dette arbeidet. Læringsmiljøsenteret Side 5

7 2.1. Aktivitet Hovedaktiviteten i 2014 vil være knyttet til ungdomstrinnsatsningen. Samtidig skal senteret være en ressurs i arbeidet med kompetanse og rekruttering i barnehagene, noe som vil gi økt aktivitet på dette området i året som kommer. I tillegg vil det være to senterinitierte prosjekter rettet mot PP-tjenesten og senteret vil avslutte tilleggsoppdraget senter fikk i 2013 om utredning av materiell for PP-tjenesten. Ungdomstrinnsatsningen spesifisert oppdrag På samme måte som i fjor har Utdanningsdirektoratet kommet med bestilling på at senteret skal bidra på faglige samlinger og deltakelse på nettverkssamlinger. Her vil det blant annet være snakk om nettverkssamlinger i regi av NTNU, samt samlinger i regi av Utdanningsdirektoratet. Som del av satsingen skal det etableres kontakt og dialog mellom senteret ved regionkontakter og den personen som har ansvar for klasseledelse ved hver av lærerutdanningsinstitusjonene, dette for å støtte opp om lokale behov. Senteret vil også ta initiativ til workshops for faglig påfyll og erfaringsutveksling på tema som flere lærerutdannere har behov for. Arrangementene som har tematisk utgangspunkt, gjennomføres på tvers av regioner. Det skal lages en plan for senterets arbeid som innbefatter utvikling av nye nettressurser, slik at faglig materiell er lett tilgjengelig. Planen skal også vise hvordan senteret vil samarbeide med andre sentre i dette arbeidet. Senteret har etablert en prosjektgruppe som vil planlegge og realisere dette arbeidet. Kartlegging av tilgjengelig materiell for PP-tjenesten spesifisert oppdrag Deloppdraget fra Utdanningsdirektoratet i 2013 som omhandlet dette området, ble igangsatt høsten 2013 med mål om å utrede hva som finnes av kartleggings-, støtte- og veiledningsmateriell for PP-tjenesten på senterets ansvarsområde. I tillegg skal en slik kartlegging gi svar på om det er behov for nyutvikling på feltet for barnehage og grunnopplæringen. Det innebærer at materiellet skal vurderes. Arbeidet skal fortsette i 2014, med målsetning om å kunne avsluttes i løpet av våren inneværende år. Arbeidet foregår i samarbeid med nasjonale sentre innen lesing, matematikk og flerkulturell opplæring, samt Statped. To ansatte jobber med dette oppdraget ved senteret. Ved utgangen av denne perioden vil matrisen over materiell være å finne på nettstedet. Kompetanse for fremtidens barnehage spesifisert oppdrag Kunnskapsdepartementet har laget en strategi for kompetanse og rekruttering til «Fremtidens barnehage» som i første omgang går fra Strategien inneholder ulike tiltak: - Nytt system for kompetanseutvikling, både individuelt og kollektivt rettet. Læringsmiljøsenteret Side 6

8 - Videreføring av allerede eksisterende kompetanse- og rekrutteringstiltak som det er høstet gode erfaringer med, og som det fremdeles er stor etterspørsel etter. - Tiltak rettet mot ufaglærte i form av kompetanseheving på arbeidsplassen, og etter- og videreutdanning i form av kurs og lengre studier. I likhet med alle de andre nasjonale sentrene har Læringsmiljøsenteret et ansvar i form av å bistå UH-sektoren i arbeidet med satsinger på kompetanseutvikling, og bistå med støtte til den faglige utviklingen av barnehagelærerutdanningen. Læringsmiljøsenteret arbeider med tidlig innsats og utvikling av det psykososiale miljøet i barnehagen, hvor styrking av en autoritativ voksenrolle er en nøkkelfaktor. Det skal også bidra til økt kvalitet i læringsmiljø for barnehagebarn. Læringsmiljøsenteret blir derfor en ressurs i arbeidet med gjennomføringen av departementets strategi på kompetanseheving i fremtidens barnehage. Mer konkret hva dette vil innebære, vil komme i et spesifisert oppdrag senere i år. Systemrettet arbeid i PP-tjenesten i Aust-Agder senterinitiert aktivitet Dette er et senterinitiert prosjekt der Læringsmiljøsenteret skal gi bistand til etterutdanning for seks kommunale/interkommunale PP-kontor i Aust-Agder. Temaet for etterutdanningen er «Læringsmiljø og gruppeledelse med fokus på endringsarbeid». PP-tjenestene har fått tilskudd fra Utdanningsdirektoratet for å heve sin kompetanse i systemrettet arbeid i barnehager og skoler knyttet til læringsmiljø og inkludering av barn med spesielle behov. Det er planlagt en to dagers samling for alle deltakerne våren Der vil det bli en teoretisk innføring i aktuelle fagtemaer, samt planlegging av prosjekter og aktiviteter som PPkontorene skal gjennomføre i skoler og barnehager. Det skal gjennomføres en ny felles samling høsten 2014, med erfaringsdeling og forelesninger i relevante fagtemaer. I tillegg vil det legges opp til veiledning pr telefon og e-post. Systemrettet utviklingsarbeid i PPT i Møre og Romsdal senterinitiert aktivitet Dette er et senterinitiert prosjekt rettet mot 11 PP-kontor som betjener 20 kommuner i fylket. Arbeidet startet opp i 2013 og fortsettes i Målet er å utvikle handlingskompetanse til å forebygge, avdekke og avhjelpe psykososiale vansker hos barn i alderen 4-8 år. Prosjektet skal bidra til utvikling av kompetansen hos ansatte ved de aktuelle PP-kontorene gjennom faglige input og veiledning på systemrettet arbeid i kommunene. Prosjektet skal bidra til lederutvikling ved å ha en faglig komponent rettet mot ledelsen av PP-kontorene. 2.2 Resultatindikatorer - I ungdomstrinnsatsningen er det laget en plan for utvikling av nye nettressurser og for hvordan senteret vil samarbeide med andre sentre. Senteret har bidratt på de seminarer og faglige samlinger som Utdanningsdirektoratet har forventninger om gjennom sitt oppdragsbrev. Det er utviklet pedagogiske nettressurser om klasseledelse. - Kartleggingen av tilgjengelig materiell til pp-tjenesten er sluttført, og det som ligger Læringsmiljøsenteret Side 7

9 - innenfor Læringsmiljøsenterets fagområde er publisert på senterets nettsider. Det skal også være svart på eventuelt behov for nyutvikling av materiell. - Senteret har bidratt i arbeidet med satsningen «Kompetanse for fremtidens barnehage» - De senterinitierte prosjektene med PP-tjenesten er gjennomført etter planen. Det er rapportert fra disse på senterets nettsted. 2.3 Planlagt ressursbruk -kompetanseutvikling 3 årsverk 3. Kvalitetsutvikling Oppdragsbrevets tekst: Senteret skal bidra til å øke kvaliteten innenfor læringsmiljøfeltet både i lærerutdanningen, PPT, skoler og barnehager. I dette ligger at senteret bistår de nasjonale myndighetene i videreutvikling av satsningen «Bedre læringsmiljø» og spesielt bistår kommuner, skoler og barnehager som har store utfordringer i læringsmiljøet. Senteret skal bidra i Veilederkorpset og utøve ledelse av veiledningsgruppene i Læringsmiljøprosjektet målrettet innsats mot mobbing. Arbeidet skal skje slik det er beskrevet i rammeverket og i oppdragsbrevet. Senteret skal bistå direktoratet i å forbedre implementeringen av rammeplanen ved å utvikle pedagogiske støtteressurser. Ressursene skal være knyttet til rammeplanen, gratis og nettbaserte. De skal være praksisnære og grunnet i barnehagens helhetlige syn på læring. Direktoratet oppfordrer sentrene til samarbeid om utvikling av pedagogiske ressurser Aktivitet Aktivitetene vil være knyttet til spesifiserte oppdrag som arbeidet rettet mot skoler med høye mobbetall, samt mot barnehage. Det vil være senterinitierte prosjekter rettet mot barnehager, skoler og hele kommuner. I tillegg vil det være nødvendig å ha noen fleksible ressurser som kan benyttes til eksterne henvendelser og som senteret vurderer som viktige å svare opp. Kvalitetsutvikling i barnehage Dette punktet inneholder både et spesifisert oppdrag rettet mot forberedelse til implementering av den nye rammeplanen i barnehagen og ulike senterinitierte aktiviteter. Utvikling av nettressurs knyttet til barnehage spesifisert oppdrag Senteret forventes å bistå direktoratet i å forberede implementering av rammeplanen ved å utvikle pedagogiske støtteressurser. De skal være knyttet til rammeplanen, gratis og nettbaserte. De skal være praksisnære og grunnet i barnehagens helhetlige syn på læring. Læringsmiljøsenteret Side 8

10 Sentrene oppfordres til å samarbeide på tvers om denne oppgaven. Senteret har allerede en temaportal rettet mot barnehage og vil sette sammen en prosjektgruppe som får i oppgave å løse dette oppdraget. LP- barnehage senterinitiert aktivitet Læringsmiljø og Pedagogisk analyse, er en strategi for å jobbe med læringsmiljø. Modellen inkluderer opplæring og veiledning fra senterets rådgivere i tre år. Hele det pedagogiske personalet tar del i utviklingen, og modellen gir opplæring i å tenke nytt omkring kjente problem. LP-modellen bruker forskningsbasert kunnskap om hvilke tiltak som virker. Pilotprosjektet som varer fra 2013 til 2015 går inn i sitt andre år blir et typisk driftsår hvor barnehagene arbeider etter strukturen i LP-modellen med veiledning fra PP-tjenesten. Læringsmiljøsenteret bidrar med kursdager, ledersamlinger og nettverksmøter i henhold til prosjektplanen. Autoritative voksne for gode læringsmiljø senterinitiert aktivitet Sammen med stiftelsen «Være Sammen» utdannes veiledere som skal hjelpe barnehagene til å gjennomføre et utviklingstiltak som består av kompetanseheving av ansatte, i tillegg til materiell stiftelsen har utviklet til bruk for barna. Fokus er å utvikle autoritative voksne som kan møte ulike atferdsmessige utfordringer hos små barn. I samarbeid med stiftelsen vil senteret fortsette opplæring av veiledere til arbeidet i barnehagene. Trygge miljø i barnehagene på Voss senterinitiert aktivitet Dette er et pilotprosjekt i tre barnehager på Voss for å utvikle en modell for forebyggende mobbearbeid i barnehager. PPT og barnehageeier er sterkt involvert. Et lavterskeltilbud til foreldre er også etablert der det tilbys veiledning til foresatte til barn som viser sosial sårbarhet i barnehagen. Veiledningen til foresatte blir gitt av et tverrfaglig team som innehar relevant kompetanse. Våren 2014 går 7 nye barnehager i gang med prosjektoppstart, mens de resterende barnehagene vil begynne våren Kommunen er nå i stor grad rustet til å drive dette arbeidet selv. PPT vil fra og med 2014 ha ansvaret for opplæring og oppfølging, med noe støtte fra Læringsmiljøsenteret og kommunens eget støttesystem for foreldre i regi av helseavdelingen og barnevern. Kvalitetsutvikling i skolen Læringsmiljøprosjektet- målrettet innsats mot mobbing spesifisert oppdrag Prosjektet har som mål å gi målrettet støtte og veiledning til kommuner og deres skoler som har vedvarende høye mobbetall. Hensikten er god praksisendring over tid og å videreutvikle skolen som lærende organisasjon, slik at alle ledere og ansatte kan samarbeide godt om å forbedre elevenes læringsmiljø. Et annet mål for tiltaket er å sørge for at skolene utvikler gode systemer og rutiner for hvordan en skal avdekke, håndtere og følge opp mobbesaker. Læringsmiljøsenteret Side 9

11 Fra vinteren 2014 vil klasseledelse og organisasjonsutvikling på skolenivå få en stadig mer sentral plass i prosjektet. Målsetningen er at kommunen og den enkelte skole skal få så tett oppfølging som mulig innenfor de rammene prosjektet rår over. Skolene skal da være i stand til å videreføre arbeidet med oppfølging fra det kommunale støtteapparatet. Det planlegges minst to veiledningsbesøk pr. halvår til hver av de deltakende kommunene. I tillegg har de også mulighet til å kjøpe ytterligere oppfølging fra Læringsmiljøsenteret. Det gjennomføres i alt fire samlinger for veilederne i prosjektet, samt to nasjonale samlinger der representanter for samtlige kommuner deltar sammen med veilederne og Fylkesmennene. I disse samlingene blir det lagt vekt på erfaringsutveksling gjennom å vise eksempler på «god praksis» fra kommunene som deltar. Senteret følger opp med tilbud om litteraturstøtte til de enkelte teamene, samt til deltakende skoler. Alt materiell som tas i bruk i prosjektet, legges fortløpende ut på egen nettportal på senterets nettsider. Dette vil være tilgjengelig for alle uten begrensninger. I oppstarten av prosjektet ble det raskt klart at tilnærmingen mot kommunene og deres skoler, ville komme til å variere som følge av at skolene hadde ulike utgangspunkt. Det blir viktig fortsatt å være bevisst disse ulikhetene i det videre arbeidet med prosjektet. Læringsmiljøsenteret har selv initiert et forskningsprosjekt som skal følge prosjektet ut I tillegg er NOVA blitt engasjert av Utdanningsdirektoratet for å gjennomføre en ekstern evaluering. Ved avslutningen av pilotutprøvingen, skal senteret samtidig kunne fremvise «Prosjektets historie» i form av et hefte produsert av kommunikasjonsmedarbeidere i samarbeid med deltakende kommuner og skoler. Veilederkorpset spesifisert oppdrag Senteret har tidligere bidratt med to veiledere. I 2014 skal senteret etter samråd med Utdanningsdirektoratet delta i en referansegruppe og kunne bidra ved behov. LP-skole senterinitiert aktivitet LP-modellen, Læringsmiljø og Pedagogisk analyse, er en strategi for profesjonalisering av lærere. Lærerne er organisert i grupper på tvers av team og trinn, og jobber analytisk og målrettet med læringsmiljøet. Utfordringer knyttet til klasser og elever, håndteres gjennom begrunnet endring i den enkelte læreres pedagogiske praksis. Lærere, skoleledere, skoleeier og PP-tjenesten er nøkkelaktører i utviklingsprosjektene som omfatter organisasjonsutvikling, kompetanseutvikling, utvikling av lærende organisasjoner og samarbeid i nettverk mellom skoler og/eller kommuner. Deltakere i nettverkene er representanter for alle senterets målgrupper foruten lærerutdannere. Mye av arbeidet gjøres lokalt, mens senteret bidrar med faglig kompetanse på nettverkssamlinger, fagdager Læringsmiljøsenteret Side 10

12 og i kompetansemoduler. Hvert utviklingssamarbeid går over en periode på 3 år. I 2014 vil 75 skoler fordelt på 12 fylker delta i programmet. Respekt senterinitiert aktivitet Dette toårige skoleutviklingsprogrammet har som mål å bedre skolens læringsmiljø gjennom kompetanseheving på klasseledelse og lærers møte med utfordringer i læringsmiljøet. Organisasjonsutvikling er en viktig del av arbeidet. Skoleledelse, skoleeiere og PPT er sentrale i arbeidet. Senteret bidrar med kursdager om klasseledelse, atferdsvansker, emosjonelle problemer, mobbing, implementeringstema og oppfølgingsdager der skolens implementeringsarbeid er tema. Senteret har også oppfølging av lokale veiledere, og holder på å utvikle en ressursbank av dyktige fagfolk som blant annet kan gi kurs og veilede skoler på egen hånd. I 2014 vil senteret avholde 2 samlinger i Stavanger for disse ressurspersonene. Så langt er det avtale om arbeid med 28 skoler i Respektprogrammet. De hører til i 7 fylker. Informasjon om programmet ligger på senterets nettside, men er ikke annonsert utover dette. Zero senterinitiert aktivitet Gjennom 2 års innsats skal skolens ansatte utvikle sin kompetanse på å forebygge mobbing gjennom god klasseledelse og positivt læringsmiljø, oppdage mobbing og kunne stoppe den. Skoleledelsen, foreldre, elever og PPT er aktivt med i arbeidet. Arbeidet i 2013 knyttet til Voss kommune ga erfaringer på flere områder som det er hensiktsmessig å følge opp i På bakgrunn av dette vil Læringsmiljøsenteret gi råd til kommunen i forhold til det videre arbeidet. Erfaringer fra arbeidet på Voss, vil tas med til oppdraget i «Læringsmiljøprosjektet» som er nevnt tidligere. Kunnskapen legger også grunnlag for arbeidet senteret i 2014 skal i gang med i Sola kommune om helhetlig innsats knyttet til mobbeproblematikken. Dette samarbeidet vil gå over flere år. Målet er å bidra til å bygge opp den faglige kompetansen og lederkompetansen i kommunen knyttet til læringsmiljø og mobbeproblematikk. Kommunen ønsker å involvere både fritid, barnehage og skolesektor i arbeidet. Kommunens geografiske nærhet til Læringsmiljøsenteret i Stavanger, gir muligheter for å følge prosessen tett for å utvikle senterets kompetanse ytterligere på utvikling av helhetlig kommunalt arbeid mot mobbing. Alle skoler vil slik som tidligere få tilbud om deltakelse i Zeroprogrammet i Påmeldingsfrist er satt til mars 2014 så senteret vet foreløpig ikke hvilket omfang det blir. Senteret vil også i 2014 forsøke å etterkomme ønsker om oppfølgingskurs for skoler som har gjennomført Zero programmet. Videre vil senteret tilby kurs om mobbing, samt i klasseledelse for alle nye skoleansatte på Zero skoler. Andre skoleansatte som ønsker Læringsmiljøsenteret Side 11

13 oppfriskning vil også få tilbudet. Også dette året vil senteret tilby skoler å abonnere på Zeroundersøkelsen. Kommunale utviklingsprosjekter senterinitiert aktivitet Senteret vil også i 2014 veilede i noen kommunalt initierte utviklingsarbeid. Arbeidet kan ha sitt utspring i kommuners bekymring omkring høy andel av elever med spesialundervisning, lave resultater på elevundersøkelsen, økning av problematferd i skolen, eller et ønske om å utvikle felles planer for læringsmiljøutvikling i skoler og barnehager i kommunene. 3.2 Resultatindikatorer - Aktivitetene for kvalitetsutvikling i barnehage og skole er gjennomført i tråd med oppsatte avtaler for de enkelte prosjektene. - Aktivitetene har blitt evaluert med tilfredsstillende resultat i senterets faglig strategiske forum. 3.3 Planlagt ressursbruk 8,5 årsverk, hvorav noe er innleid arbeidskraft basert på ekstern finansiering 4. Forskning og internasjonalt arbeid Oppdragsbrevets tekst: Senteret skal drive målrettet forskning, samt formidle resultater av forskning, forsøk og utviklingsarbeid av både nasjonal og internasjonal karakter på læringsmiljøfeltet. Senteret skal ha aktiv kontakt både nasjonalt og internasjonalt med relevante fagmiljøer Aktivitet Forskning Forskningsarbeidet i 2014 vil følge føringene i den strategiske planen. Programområdet «Læringsmiljøet som støttende faktor for læring og utvikling» er inne i sitt andre år. Prosjektene vil være hjemmehørende i hver av forskergruppene, men med samarbeid på tvers. En stor del av forskningsarbeidet er pågående arbeid som vil fortsette og mange vitenskapelige artikler er under arbeid, til vurdering, eller akseptert for publisering. I flere av prosjektene er det samarbeid med forskere, nasjonalt og internasjonalt. Samarbeidet ses på som svært viktig og vil bli lagt stor vekt på også inneværende år. De internasjonale samarbeidspartene er særlig knyttet til Oklahoma, Oregon, Virginia og Penn State i USA, Toronto i Canada, Dublin i Irland, Oxford i Storbritannia, Wien og Linz i Østerrike, Tartu i Læringsmiljøsenteret Side 12

14 Finland og Gøteborg i Sverige. I tillegg vil senteret være med i et nordisk nettverk om talentfulle barn i skolen. I tillegg til pågående forskning, nevnes tre sentrale igangsatte prosjekt, og to som er under planlegging. Skolens problemløsing av mobbesaker. Her skal det blant annet hentes kvalitative data fra pågående mobbesaker. Forarbeidet til prosjektet startet opp i Prosjektet er knyttet til oppdraget rettet mot skoler med høye mobbetall, Læringsmiljøprosjektet. Klasseledelse kunnskap til praksis. Prosjektet har et mixed methods design, der klasseromsobservasjon og digitale logger er sentrale element, og knyttes til Ungdomstrinnsatsningen. Forarbeidet startet opp i 2013, og det er ansatt en stipendiat til prosjektet. Det søkes om eksterne midler til prosjektet gjennom Norsk Forskningsråds FINNUT program. Utfallet av denne søknaden vil ha betydning for prosjektets størrelse, og muligheten for å videreutvikle nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Oppfølging og avslutning av Skoleklarprosjektet. Prosjektet rettet mot barnehagen ble formelt avsluttet i Det er samlet inn mye data som det vil være aktuelt å analysere og publisere i 2014, og det er bevilget penger fra NFR til utvikling av materiell for barnehagene basert på prosjektets resultater. Prosjekter under planlegging. Våren 2014 søkes det om stipendiater fra fakultetet til to prosjekt. Det ene er knyttet til et planlagt prosjekt om læringsmiljøet i videregående skole, og det andre er knyttet til en intervensjon i barnehage. Det siste vil være en oppfølging fra Skoleklarprosjektet. Fou-prosjekter I tillegg til utviklingsprosjektene LP-i barnehage og helhetlig arbeid med mobbing i en kommune (som er nevnt under kvalitetsutvikling), vil senteret fortsette kartleggingsarbeidet knyttet til kommunale team opprettet for å bistå skoler og lærere med å tilrettelegge opplæringen for elever som viser problematferd og lav skolemotivasjon. I tillegg vil et prosjekt om Teacher efficacy starte opp. Målet er å undersøke likheter og forskjeller i lærernes kollektive, samt egne forventninger til mestring av atferd i skoler som har segregerte tilbud, oppimot skoler som ikke har slike grupper. Det vil bli gjennomført en spørreundersøkelse våren 2014 med påfølgende analysearbeid til høsten. Læringsmiljøsenteret Side 13

15 4.2 Resultatindikatorer - Ti fagfellevurderte forskningsartikler er publisert - Fire artikler er publisert i norske/nordiske tidsskrift - Fem kapitler er publisert i ulike antologier - Femten forskningsbaserte artikler er presentert på senterets nettsted - Tyve foredrag er holdt på nasjonale og regionale konferanser - Fem presentasjoner er gitt på internasjonale forskningskonferanser - Tre doktorgradsavhandlinger er sluttført 4.3 Planlagt ressursbruk 13 årsverk inklusiv NFR-støtte og stipendiater 5. Internasjonalt arbeid Oppdragsbrevets tekst: Senteret skal som en integrert del av sin virksomhet ha utøvet prosjektledelse og gjennomført aktivitetene i tråd med planen for det norsk-georgiske samarbeidet om skoleutvikling i Georgia. 5.1 Aktivitet Senterets engasjement internasjonalt som er knyttet til arbeid med læringsmiljø, foregår hovedsakelig gjennom georgiske og norske utdanningsmyndigheter. Det vil derfor være naturlig å utdype det her. I tillegg har senteret noen oppgaver som vil nevnes. Prosjektsamarbeid mellom Georgia og Norge Som i fjor vil senteret følge opp dette prosjektet med planlagt avslutning i oktober Som oppfølging av et arbeid som ble påbegynt i 2013, vil det bli brukt relativt mye ressurser i 2014 knyttet til bygningsmessige endringer ved de seks fag- og yrkesopplæringsinstitusjonene som er omfattet av prosjektet. Dette vil innbefatte et besøk av en georgisk delegasjon som skal arbeide med oppfølging av analysearbeidet som ble gjennomført i 2013 med bistand fra Statped og Statsbygg. Prosjektets hovedmålsetting er å gi ungdom med nedsatt funksjonsevne tilgang til fag- og yrkesopplæring på linje med andre elever. Da fremstår det som særlig viktig å legge best mulig til rette for arbeidsplasser etter endt fagutdanning. Prosjektet satser derfor mye for å etablere ulike incentivordninger for næringslivsaktører i Georgia. Målet er å gjøre det mest mulig attraktivt å ansette ungdom med fagutdanning innenfor ulike yrker, og som samtidig har behov for tilpasninger som følge av ulike funksjonshindringer. Representanter for norsk næringsliv vil delta i dette arbeidet gjennom å vise til gode norske erfaringer. I tillegg er det etablert et tverrministerielt råd på minister- og statssekretærnivå, for å fronte ambisjonene i prosjektet ut mot næringsliv og georgiske bransjeforbund. Læringsmiljøsenteret Side 14

16 Prosjektet skal videre arrangere en større internasjonal konferanse høsten 2014, der hovedtemaet vil være «veien fra utdanning til arbeid for alle». For femte året på rad arrangerer prosjektet sommeren 2014, «Georgian Summer Academy on Inclusive Education» i samarbeid med Ilia State University i hovedstaden Tbilisi. Sommerskolen er bygd opp etter modell av den Internasjonale sommerskolen ved Universitetet i Oslo, og er blitt svært populær blant georgiske skoleledere og lærere/lærerstudenter. Implementering av Zeroprogrammet utenfor Norge senterinitiert aktivitet Senterets faglige støtte til arbeidet med Zeroprogrammet i Latin-Amerika og USA vil fortsette i Som tidligere vil arbeidet bli utført av Columbia Educational Design. EØS-finansieringen (EEA-Grants). Gjennom EØS-avtalen får Norge tilgang til det indre marked på lik linje med EU-landene. EØS-midlene er Norges bidrag til å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i Europa. I tillegg skal EØS midlene bidra til å styrke de bilaterale relasjonene mellom Norge og mottakerlandene. Midlene er konsentrert om sektorer som både er sentrale for utviklingen i mottakerlandene, og hvor det samtidig er potensial og interesse for samarbeid med Norge. Utdanningsområdet utgjør én av disse sektorene. Senteret vil også i 2014 forholde seg til henvendelser om prosjektsamarbeid og støtte i henhold til avtalen om EØSfinansieringsordningene. 5.2 Resultatindikatorer - Prosjektsamarbeidet mellom Georgia og Norge har oppnådd ønsket resultat som blir formidlet gjennom egne halvårlige rapporter som sendes Utenriksdepartementet via Kunnskapsdepartementet. - Senteret har fulgt opp sine forpliktelser i form av støtte til Columbia Educational Design som leder implementeringsarbeidet med Zero i Latin-Amerika og USA. 5.3 Planlagt ressursbruk: 0,5 årsverk hvorav noe er innleid arbeidskraft betalt av prosjektet. Læringsmiljøsenteret Side 15

17 6. Undervisning og veiledning på UiS 6.1 Aktivitet Også i 2014 vil det meste av aktiviteten være knyttet til masteremnene i spesialpedagogikk. Kursene var nyreviderte for studieåret og vil gjennomføres på samme måte neste studieår. De 31 studentene som er i gang med sine masteroppgaver veiledet fra senteret, planlegges avsluttet til våren eller høsten. Nye studenter vil komme, med deltidsstudenter i vår og heltidsstudenter til høsten. Det er forventet at senteret også skal bidra på metodekurset på masterutdannelsen høsten Senteret vil bidra inn i ungdomstrinnsatsningen sammen med institutt for lærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk. I samarbeid med fakultetet vil senteret videreutvikle kontakten med Anti Bullying Centre ved Dublin City University om undervisning og forskning. 6.2 Resultatindikatorer - Senteret har bidratt vesentlig til kandidatproduksjonen på master i Utdanningsvitenskap - Senteret har fulgt opp arbeidet i ungdomstrinnsatsningen som avtalt. 6.3 Planlagt ressursbruk: 2 årsverk 7. Administrasjon og intern organisering 2014 er senterets andre år av omstillingsperioden på tre år. Senteret har 7,7 årsverk med administrative oppgaver, inkludert senterleder og direktør, og senterets lederteam består av senterleder, direktør, kontorsjef og administrasjonssjef. Administrasjonen skal først og fremst være en støttefunksjon for den faglige virksomheten. Dens størrelse og arbeidsoppgaver bør til enhver tid være tilpasset senterets faglige virksomhet. Senteret etablerte i 2013 Faglig strategisk forum. Gruppen skal være et rådgivende organ for ledelsen når det gjelder all faglig aktivitet på senteret. Medlemmer i gruppen kan fremme saker og ta saker fra dette forumet tilbake til avdelingene. Gruppen skal være et koordinerende organ som bidrar til samarbeid mellom avdelingene og synergi mellom forskning, undervisning og nasjonal formidling. Læringsmiljøsenteret Side 16

18 Å utvikle en felles identitet, krever tid og muligheter for samhandling. Fokuset på arbeidsmiljøet og utvikling av felles visjon, blir viktig også i Aktivitet Senteret vil fortsette arbeidet med å utvikle en administrativ håndbok for å forene rutiner og ordninger mellom de to avdelingene. Administrative oppgaver vil bli samordnet der det er hensiktsmessig. Faglig strategisk forum vil ha to møter hvert semester med tanke på utvikling av et integrert og helhetlig faglig arbeid. Lederteamet (senterleder, direktør, kontorsjef, administrasjonssjef) vil ha møter hver fjortende dag og senterleder vil sammen med kontorsjefen vil være i Porsgrunn en gang i måneden. To ansatte fra hver avdeling vil sammen med lederteamet denne våren utrede mulige organiseringsformer for senteret etter omstillingsperioden som varer ut Dette skal behandles av styret høsten Budsjett 2014 Innledning Den økonomiske grunnfinansieringen i 2014 består av tildelingen fra Utdanningsdirektoratet og universitetets økonomiske bidrag til senteret. Regnskapet for 2013 er benyttet som sammenligningsgrunnlag til 2014 budsjettet. Alle tall i kroner som legges frem i tekst og tabeller er i hele Negative tall er inntekt eller mindreforbruk. Læringsmiljøsenteret Side 17

19 Læringsmiljøsenteret samlet basisbudsjett 2014 Alle tall i hele 1000, negative tall = inntekt eller mindreforbruk Regnskap 2013 Årsbudsjett 2014 Driftsinntekter og driftkostnader Inntekter fra KD rammetildeling Inntekter fra KD øremerk, tilskudd Nasjonale sentre Interne overføringer - årets bevilgning Investeringer, aktivert Andre inntekter Driftsinntekter Lønnskostnader Lønn Lønn til/fra prosjekt/basis Sosiale kostnader Sykepenger og andre refusjoner Andre ytelser Andre driftskostnader Husleie - - -And kostn drift av eiendom og lokaler Rep og vedl av maskiner, utstyr mv Mindre utstyrsanskaffelser Leie av maskiner, inventar og lignende Konsulenter og andre eksterne tjenester Reiser og diett Kostnader til tele og data (ikke utstyranskaffelser) Andre kontorkostnader Øvrige driftskostnader Interne transaksjoner Interne avregninger kostnader Overhead inntekter Sum driftskostnader Resultat Læringsmiljøsenteret Side 18