Skoleutviklingsprogrammet
|
|
|
- Aina Dale
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Skoleutviklingsprogrammet Respekt er å finne i ord vi sier og i blikk vi sender. Den som merker respekt fra andre får næring til trivsel, vekst og omsorg. Gjensidig respekt er et grunnleggende prinsipp i skoleutviklingsprogrammet RESPEKT. RESPEKT er et bredt skoleutviklingsprogram både når det gjelder mål, aktører og tiltak. Bredden kommer til uttrykk i innsatsområdene: 3 primære innsatsområder: o Mobbing, konsentrasjon og disiplin 4 sekundære innsatsområder: o Skulk, rasisme, vold og negativ gjengdannelse Målet med RESPEKT er å forbedre skolens faglige og sosiale læringsmiljø, ved å forebygge og redusere flere typer atferdsproblemer. Prinsippet i RESPEKT er å oppnå målbar endring i elevatferd gjennom å utvikle lærernes og ledelsens handlingskompetanse. Utvikling av kunnskaper og ferdigheter i klasseledelse er en bærebjelke i programmet. Foreldre, elever og ulike instanser i nærmiljøet vil også ha en rolle i arbeidet. Skoler som deltar i programmet får støtte fra programleverandør og lokal veileder. Sentrale prinsipper i RESPEKT er utviklingen av kollektivt autoritative voksne, konsistens (at tiltakene henger sammen og forsterker hverandre) kontinuitet (å holde mål og retning for arbeidet over tid) og bredde (involvering av et bredt spekter av aktører, samt bredde i innsatsområder). RESPEKT har en varighet på 2 ½ år, der det første halve året er en forberedelsesfase. Den enkelte skole arbeider i hele perioden med implementering av programmet. I RESPEKTprogrammet inngår følgende faste komponenter: Forankringsseminar (1 ½ dag for skolens ledelse og prosjektgruppe, etterfulgt av lokal forankring på den enkelte skole). Fem kursdager for hele skolens personale. Tema for kursdagene er: 1) God start 2) Klasseledelse, konsentrasjon og disiplin 3) Mobbing 4) Emosjonelle vansker 5) Tunge atferdsproblemer & intervensjoner
2 Oppfølgingsseminarer for prosjektgruppene etter hver kursdag. Oppfølging og veiledning fra lokal veileder. Tiltak (faste tiltak og lokale tiltak). Materiell i form av hefter, presentasjoner og filmer. Respektskoler får tilgang til et eget web-område («Respektnettet») med fagstoff og nyhetssaker. Å delta i RESPEKT er krevende, og skolen kan ikke arbeide med flere tunge utviklingsarbeid samtidig. Programmet passer for skoler som vil gjøre en langsiktig innsats når det gjelder å legge til rette for utvikling av et godt sosialt og faglig læringsmiljø. En viktig faktor i denne sammenheng, er en stabil situasjon i skolens ledelsesteam. På tross av at det er krevende, rapporterer rektorer, lærere og elever at de gjennom deltakelse i RESPEKT har fått en ny og bedre skolehverdag. Følgende krav stilles til skoler som ønsker å delta: Det bør være minimum 3 skoler i en skolegruppe, samt at kommunen(e) oppnevner en lokal veileder for programmet. Den lokale veilederen vil få oppfølging fra Læringsmiljøsenteret. En søknad om deltakelse i Respekt må være fundert på en kollektiv prosess i kollegiet, slik at det foreligger en felles forståelse og beslutning for deltakelse i programmet. Skolene forplikter seg til å avsette nok tid og ressurser til å gjennomføre programmet i 2 ½ år, og de må vise hvordan de organisatorisk har lagt til rette for implementeringen av programmet (prosjektgruppe, forankringsseminar, kursdager, oppfølgingsseminarer, lokal veiledning). Skolen og rektor må være villig til å motta veiledning, samt å planlegge og gjennomføre aktivitetene som er beskrevet i henhold til virksomhetsplanen. Når det holdes kurs, er skolene (eventuelt skoleadministrasjonen) ansvarlig for at kurslokalene og bevertningen av deltakerne holder god kvalitet, slik at man kan gjennomføre de aktivitetene som er planlagt. At skolen blir en forskningsarena hvor det blir innhentet data på elev-, lærer-, og muligens også på ledelse- og foreldernivå. Det vil bli lagt vekt på om skoleadministrasjonen i kommunen støtter søknaden om deltakelse i RESPEKT, og hvorvidt det uttrykkes en intensjon om langsiktighet i satsingen på programmet. Pris for deltakelse i programmet er kr ,- per skole, fordelt over 5 semestre. RESPEKT er utviklet av Senter for atferdsforskning, nå Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (Læringsmiljøsenteret), ved Universitetet i Stavanger (UiS). Programmet het
3 tidligere Connect, og det er basert på nasjonal og internasjonal forskning. Programmet. Programmet har fått mye positiv omtale, og er inkludert i flere internasjonale analyser av skoleutviklingsprogrammer. Nasjonalt er programmet blant annet vurdert i rapporten Forebyggende innsatser i skolen, skrevet av en forskergruppe oppnevnt av Utdanningsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet. Her får RESPEKT beste vurdering gjennom sine dokumenterte effekter, og programmet blir anbefalt for videre bruk i skolen. Les rapporten her: rord_innledning_avslutning.pdf?epslanguage=no Programmet er også vurdert av Ungsinn.no til å ha klart dokumentert effekt: I rapporten ConnectOslo kan dere lese mer om innhold, gjennomføring og resultater fra programmet i Oslo ( Utdanningsdirektoratet støtter RESPEKT. Siden oppstarten er RESPEKT gjennomført i omlag 100 skoler over store deler av landet. Flere studier dokumenterer at RESPEKT har klar effekt på flere sentrale faktorer for et godt læringsmiljø som disiplinvansker, konsentrasjonsvansker, det å bli utsatt for mobbing og å mobbe andre. Resultatene viser også at elevene opplever økt faglig og emosjonell støtte samt økt oppfølging fra lærerne, noe som klart indikerer at lærerne blir bedre klasseledere. Forskning viser også at programmet har en god langtidseffekt. Mer informasjon om RESPEKT finnes på Læringsmiljøsenteret sin nettsider:
4 Eksempel på virksomhetsplan for en programperiode av Respekt: Virksomhetsplan I tillegg til aktivitetene beskrevet i planen, må skolene sette av tid til prosjektgruppemøter og utvikling av lokale tiltak. Rekkefølgen på aktivitetene kan avvike noe fra oppsettet i denne planen. Opprettelse av skolens prosjektgruppe. Rektor skal inngå i denne gruppen. Tidspunkt: Vinter 2014 Forankringsseminar. En og en halv dag for prosjektgruppen. Læringsmiljøsenteret er faglig ansvarlig. Tidspunkt: Vinter/Vår 2014 Gjennomføring av første undersøkelse. Tidspunkt: april/mai Lokal forankring på den enkelte skole for hele personalet. Skolens prosjektgruppe og veileder er faglig ansvarlig. En hel eller to halve dager. Tidspunkt: våren Første kursdag: God start for hele personalet. Læringsmiljøsenteret er faglig ansvarlig. Tidspunkt: Våren Oppfølgingsseminar for prosjektgruppen: Møte i forbindelse med første kursdag med oppfølging av Møtet finner sted enten dagen før eller etter kursdagen. Tidspunkt: Våren Skolestart. Iverksetting av faste og lokale tiltak. Skolen og veileder er faglig ansvarlige. Tidspunkt: august Andre kursdag: Klasseledelse, konsentrasjon og disiplin for hele personalet. Læringsmiljøsenteret er faglig ansvarlig. Tidspunkt: August Oppfølgingsseminar for prosjektgruppen: Møte i forbindelse med andre kursdag med oppfølging av Møtet finner sted enten dagen før eller etter kursdagen. Tidspunkt: august august/september Tilbakemelding på første undersøkelse. Tidspunkt: sept/okt oktober/november Tredje kursdag: Mobbing for hele personalet. Læringsmiljøsenteret er faglig ansvarlig. Tidspunkt: januar/februar Oppfølgingsseminar for prosjektgruppen: Møte i forbindelse med tredje kursdag med oppfølging
5 av Møtet finner sted enten dagen før eller etter kursdagen. Tidspunkt: januar/februar februar/mars Gjennomføring av andre undersøkelse. Tidspunkt: april/mai 2015 (fra uke 16). Fjerde kursdag: Emosjonelle vansker for hele personalet. Læringsmiljøsenteret er faglig ansvarlig. Tidspunkt: august/september Oppfølgingsseminar for prosjektgruppen: Møte i forbindelse med fjerde kursdag med oppfølging av Møtet finner sted enten dagen før eller etter kursdagen. Tidspunkt: august/september september/oktober Videreføringsseminar for prosjektgruppen. Læringsmiljøsenteret er faglig ansvarlig. Tidspunkt: 4 timer i oktober/november Femte kursdag: Tunge atferdsproblemer & intervensjoner for hele personalet. Læringsmiljøsenteret er faglig ansvarlig. Tidspunkt: januar/februar Oppfølgingsseminar for prosjektgruppen: Møte i forbindelse med femte kursdag med oppfølging av Møtet finner sted enten dagen før eller etter kursdagen. Tidspunkt: januar/februar Skolevis veiledning på avtalt tema (2 3 timer).veileder er faglig ansvarlig. Tidspunkt: mars/april Gjennomføring av tredje undersøkelse. Tidspunkt: april/mai 2016 (fra uke 16). Veiledning i forhold til skoleavslutning og oppstart av nytt skoleår. Veileder er faglig ansvarlig. Tidspunkt: mai/juni 2016.
Skoleutviklingsprogrammet
Skoleutviklingsprogrammet Respekt er å finne i ord vi sier og i blikk vi sender. Den som merker respekt fra andre får næring til trivsel, vekst og omsorg. Gjensidig respekt er et grunnleggende prinsipp
RESPEKTPROGRAMMET. Erling Roland & Grete. S. Vaaland
RESPEKTPROGRAMMET Erling Roland & Grete. S. Vaaland Om Respekt Dette heftet er produsert som en del av arbeidet under Respekt programmet, som består av kurs, veiledning og eget arbeid på skolene. Respekt
Skoleutviklingsprogrammet RESPEKT
Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Skoleutviklingsprogrammet RESPEKT Ungsinnforfatter: Willy-Tore Mørch Vurdert i Ungsinnpanelet: 07.06. 2010 Ungsinnforfatteren er ansvarlig for beskrivelsen av tiltaket.
Respekt. Grunnbok i skoleutviklingsprogrammet Respekt. Erling Roland Grete Sørensen Vaaland Svein Størksen. Senter for atferdsforskning
Respekt Grunnbok i skoleutviklingsprogrammet Respekt Erling Roland Grete Sørensen Vaaland Svein Størksen Senter for atferdsforskning 2 Respekt Respekt for hverandre er en sentral verdi i et demokratisk
Plan for. trygt og godt skolemiljø på Vardenes skole
Plan for trygt og godt skolemiljø på Vardenes skole 2019-2022 PLAN FOR TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ VED VARDENES SKOLE Fra 1. august 2017 er det vedtatt et nytt regelverk om skolemiljø. Alle elever har rett
Årsplan Hjelteryggen sfo
Årsplan Hjelteryggen sfo 2014-2015 Årsplanen er ment å være et arbeidsverktøy for personalet ved skolefritidsordningen og en plan som skal sikre kvalitet ved ordningen for barn og foresatte. SFO er et
Læringsmiljøet i barnehagen
Læringsmiljøet i barnehagen Læringsmiljøet i barnehagen består av de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene som påvirker barns utvikling, lek og læring, helse og trivsel. Læringsmiljøsenteret
Bedre læringsmiljø gjennom felles visjon/verdier og Respektprogrammet
Bedre læringsmiljø gjennom felles visjon/verdier og Respektprogrammet Praksisfortellinger fra Rønholt skole - om hvordan tydelig skoleeierskap og samarbeid om skoleutvikling i en kommune, legger godt og
UTVIKLINGSPLAN FOR DAL SKOLE, skoleåret:
Utviklingsplanen bygger på Strategisk plan for kvalitet 2016-2025 I et 10 års perspektiv er våre fokusområder: År 2016 /17 2017/1 8 2018/1 9 2019/2 0 2020/2 1 2021/2 2 2022/2 3 2023/2 4 2024/2 5 Grunnleggende
Resultatene fra Elevundersøkelsen 2010 kom for noen måneder siden. Undersøkelsen viser blant annet at:
Kunnskapsminister Kristin Halvorsens tale ved PALSkonferansen i regi av Atferdssenteret, Oslo 16. september 2010. PALS: Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling skolen Skoleelever utgjør bare
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ÅPENHET OG GODT HUMØR SKAL PREGE SKOLEHVERDAGEN! Kunnskap - trygghet -utvikling KIRKEKRETSEN SKOLE 1 HVA ER MOBBING "Mobbing er gjentatt negativ eller «ondsinnet» adferd fra en
Nasjonal satsing Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring
Nasjonal satsing 2009-2014 Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring Godt læringsmiljø en rettighet og en forutsetning Skolen har ansvar for at
Velkommen til foreldremøte. Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel
Velkommen til foreldremøte Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel Agenda Velkommen ved skolens ledelse Felles informasjon Skolens satsingsområder Elevenes læring SIKT (Skoleplattform Oslo) FAU Annet
Forebyggende innsatser i skolen
Forebyggende innsatser i skolen Oppsummering av rapporten fra forskergrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet om problematferd, rusforebyggende arbeid, læreren som leder
Årsplan Hjelteryggen sfo
Årsplan Hjelteryggen sfo 2016-2017 Årsplanen er ment å være et arbeidsverktøy for personalet ved skolefritidsordningen og en plan som skal sikre kvalitet ved ordningen for barn og foresatte. SFO er et
Informasjonsbrosjyre til foresatte ved skoler som deltar i Two Teachers
Informasjonsbrosjyre til foresatte ved skoler som deltar i Two Teachers Alle foto: Elisabeth Tønnessen Kjære foresatte Barnet ditt skal begynne i første klasse på en skole som har takket ja til å være
TA GREP INFORMASJON OM, OG FORANKRING AV TEMAHEFTENE. Heftet kan lastes ned fra PPT for Ytre Nordmøre sin hjemmeside: http://www.pptytrenordmore.
TEMAHEFTER FRA PPT FOR YTRE NORDMØRE TA GREP INFORMASJON OM, OG FORANKRING AV TEMAHEFTENE Heftet kan lastes ned fra PPT for Ytre Nordmøre sin hjemmeside: http://www.pptytrenordmore.no PPT for Ytre Nordmøre
Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015
Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra
Velkommen til foreldremøte. Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel
Velkommen til foreldremøte Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel Agenda Velkommen ved skolens ledelse Felles informasjon Elevenes læring Skolens satsingsområder Datoer, talentsatsing, valgfag, fravær
Storteamsamling
Storteamsamling 24.-25.01.17 07.02.2017 Læringsmiljøsenteret.no 1 Litt info Nye ansatte Endringer i veilederteamene Læringsmiljøprosjektet barnehage Reiseregninger Aktivitetsplan og plan for mellomarbeid..\..\pulje
Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE
Plan for arbeidet med elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Forord Denne planen skal bidra til å sikre at Ørnes skole oppfyller Opplæringslovens krav om et godt læringsmiljø. Læringsmiljøet på en skole
Plan for positivt skolemiljø Tiltaksplan mot mobbing, vold og rasisme
Plan for positivt skolemiljø Tiltaksplan mot mobbing, vold og rasisme Innhold 0. Skolens visjon Mobbing, definisjon og mål for skolens arbeid mot mobbing 1. Forebygging 1.1 Skolestart 1.2 Oppstart på trinnene
Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring
Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial
Handlingsplan mot mobbing Glomfjord skole. Avdekke, stoppe og forebygge mobbing.
Handlingsplan mot mobbing Glomfjord skole Avdekke, stoppe og forebygge mobbing. FORORD Glomfjord skole har utarbeidet en tiltaksplan mot mobbing, denne planen ivaretar bestemmelsene som er gitt i Opplæringslovens
FAU OMRÅDE F 09.10.14
Oslo kommune FAU OMRÅDE F 09.10.14 Uranienborg skole 1 TAR 2011 Visjon: Uranienborg skole skal være en foregangsskole i læring gjennom samarbeid Pedagogisk plattform: Elever trives, inspireres og utvikles
GRØNLI SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Ny utgave feb. 2009
GRØNLI SKOLE Handlingsplan mot mobbing Ny utgave feb. 2009 SKOLENS MÅL: Skolen skal ved forebyggende tiltak forhindre at elever blir utsatt for mobbing. Skolens rutiner skal avdekke at mobbing foregår.
Ekstern vurdering Tanabru skole
Ekstern vurdering Tanabru skole Kvalitetsmål Alle elever opplever et trygt og godt skolemiljø Ansatte i skolen fremstår som tydelige og samstemte voksne i arbeidet for et trygt og godt skolemiljø Foreldre
Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»
«Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling» 1 Strand barnehage Barnehagen er en av 7 kommunale barnehager i Sortland. Vi har 3 avdelinger en forbeholdt barn fra 0-3 år,
Læringsmiljøprosjektet barnehage «Barns trivsel voksnes ansvar»
Læringsmiljøprosjektet barnehage «Barns trivsel voksnes ansvar» Agenda 17. november 2016 08.30-9.00: Barnehagepresentasjon 09.00: Hva er læringsmiljøprosjektet og hva innebærer prosjektet for barnehagene?
Skoleundersøkelse om mobbing
Skoleundersøkelse om mobbing Elevskjema - Bokmål Humanistisk fakultet Senter for atferdsforskning Spørreskjema for Zero et program mot mobbing Informasjon til elevene Skolen du går på har valgt å være
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD
Aronsløkka skole Roligheten 3, 3029 Drammen Roligheten 3, 3029 Drammen HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD Aronsløkka skole Opplæringsloven 9a-1 og 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED BRANDENGEN SKOLE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED BRANDENGEN SKOLE Definisjon av mobbing: Mobbing kan defineres på to måter: Mobbing er gjentatt negativ eller ondsinnet adferd fra en eller flere rettet mot en elev som har
Læringsmiljøprosjektet
Læringsmiljøprosjektet Et prosjekt som er målrettet mot mobbing. Sven Eirik Nilssen, seniorrådgiver og prosjektleder i Udir Eva H. Jonskås, seniorrådgiver Læringsmiljøprosjektet Et målrettet og kompensatorisk
Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016
Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE
HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS!
HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS! Vi bryr oss om: Elevenes sosiale kompetanse Elevenes faglige kompetanse Elevenes fysiske miljø Elevenes læringsmiljø Presentasjon Goa skole er en 1-10 skole. Inneværende
ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN
ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats
SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø
Nygård skole Grunnskole for voksne SAMHANDLINGSPLAN Denne planen gjelder for avdeling grunnskole for voksne. Den tar for seg tilpasninger som må gjøres for å sikre god samhandling for elevene og lærerne
Rapport skole: Fagerborg vgs
Totalresultat for satsingsområde: Spørsmål 4 (1 3) IKT 37 23 12 28 32 22 13 34 35 21 3 42 47 28 1 24 35 21 3 42 47 28 1 24 Utsagn 1 Spørsmål 4.1 I hvilken grad bruker du PC på skolen i arbeid med fagene?
Rapport skole: Nordstrand vgs
Totalresultat for satsingsområde: Spørsmål 4 (1 3) IKT 37 23 12 28 32 22 13 34 31 25 19 26 49 31 21 33 28 0 39 49 31 21 28 22 38 13 Utsagn 1 Spørsmål 4.1 I hvilken grad bruker du PC på skolen i arbeid
Klæbu kommune. Sørborgen skole og SFO
Klæbu kommune Sørborgen skole og SFO I samarbeid med Sørborgen skole og Sørborgen SFO, er Klæbu kommunes målsetting for prosjektet: Utvikle og fornye personalets handlingskompetanse for å bedre læringsmiljøet
En forskningsbasert modell
En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den
PPT. Godt læringsmiljø. Ambulerende team
PPT Godt læringsmiljø Ambulerende team Ambulerende team i Oppegård kommune består av fire fagstillinger. Teamet hjelper skolene med å skape gode læringsmiljøer. I arbeidet vårt legger vi vekt på god klasseledelse,
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING
Aronsløkka skole Roligheten 3, 3029 Drammen Roligheten 3, 3029 Drammen HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Aronsløkka skole Opplæringsloven 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide
Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015
Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,
Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 14/
Ås kommune Elevundersøkelsen skoleåret 2013/14 Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 14/02223-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og kultur Rådmannens innstilling: 1 Elevundersøkelsen
Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne
Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...
HURUM KOMMUNE. Tofte skole HANDLINGSPAN FOR Å FREMME ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ. Vedlegg til planen:
HURUM KOMMUNE Tofte skole HANDLINGSPAN FOR Å FREMME ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ Vedlegg til planen: Vedlegg 1: Opplæringslovens Kap 9A Vedlegg 2: Ordensreglement for Tofte skole Vedlegg 3: Aktivitetsplan
Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå
Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014
Hva kjennetegner et godt læringsmiljø?
Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? Quality Airport Hotel, Gardermoen 10.-11. februar 2015 Svein Nergaard Læringsmiljøsenteret Betydningen av læringsmiljøet En film-snutt om skolens mål Et godt læringsmiljø
Tønsberg kommune. «Sammen om barna» - samarbeid mellom hjem og skole
Tønsberg kommune «Sammen om barna» - samarbeid mellom hjem og skole INNLEDNING «Sammen om barna» - samarbeid mellom hjem og skole, er utarbeidet både som en forventningsavklaring og som et arbeidsverktøy
Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE
Plan for arbeidet med elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Forord Denne planen skal bidra til å sikre at Ørnes skole oppfyller Opplæringslovens krav om et godt læringsmiljø. Læringsmiljøet på en skole
Oppvekstkomiteen Læringsmiljø i askerskolen -resultater og tiltak
Oppvekstkomiteen 26.3.19 Læringsmiljø i askerskolen -resultater og tiltak Innhold Elevundersøkelsen Oppfølging av resultatene Hva skaper gode læringsmiljø? Læringsmiljøarbeidet i askerskolen Hvorfor skjer
2007-08 2006-07 Antall elever 320 337 Antall lærere 26 27 Antall barn i SFO 92 102 Kilde: GSI Grunnskolens informasjonssystem www.wis.
Resultatvurdering 2007 SKOLEFAKTA Porsmyrveien 33, 4314 Sandnes Rektor: Turid Askevold Klassetrinn: 1 7 http://www.porsholen-skole.no http://skoleporten.utdanningsdirektoratet.no 2007-08 2006-07 Antall
12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen
12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Paradis skole 01.09.2015 Skolens overordnete mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø fritt for mobbing på skolen Definisjon på mobbing: Gjentatt negativ eller
Mobbing i grunnskolen
BESTILLING Kontrollutvalget i kommune vedtok i sak 10/17 å bestille en forvaltningsrevisjon knyttet til mobbing i grunnskolen: Kontrollutvalget viser til plan for forvaltningsrevisjon for 2016 2018 og
PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE
PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE ÅPENHET OG GODT HUMØR SKAL PREGE SKOLEHVERDAGEN! Kunnskap - trygghet -utvikling OPPFØLGING AV OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 9a- ELEVENE SKOLEMILJØ
Melding til Sandved bydelsutvalg 20.06.11-17/11
SANDNES KOMMUNE MØTEREFERAT Til stede: Forfall: Sendes også: MØTETYPE: Samarbeidsutvalg MØTE NR.: DATO: 6. juni 2011 STED: Sandved skole MØTELEDER: MØTEREFERENT: Siri Selvikvåg Wernø SAKSNR: ARKIVKODE:
BØ KOMMUNE PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING
BØ KOMMUNE PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2018-2022 Godt fysisk og psykososialt arbeidslæringsmiljø Godt læringsutbytte Trygghet og trivsel for læring og mestring Sikre godt samarbeid skole-hjem Skoleutvikling
Rapport skole: Smestad skole
Totalresultat for satsingsområde: Utsagn 1 6 Tilpasset opplæring 67 21 8 5 68 22 7 3 64 23 9 4 62 24 10 4 71 19 7 2 72 20 6 3 69 21 9 2 66 22 8 4 79 14 5 1 75 17 7 1 61 26 10 3 72 19 7 2 Utsagn 1 Spm 12.1
Kjernen i lederskap er å nå menneskene du leder! Gruppeledelse i SFO. Personalmøte på Ila skole, avd. SFO
Kjernen i lederskap er å nå menneskene du leder! Gruppeledelse i SFO Personalmøte på Ila skole, avd. SFO 12.11.13 Når er du leder for noen i SFO? Kom med eksempler: Når du ikke er leder, hva er du da?
Handlingsplan mot mobbing på Eiganes skole. Er tilstede Er i utvikling Går sammen
Handlingsplan mot mobbing på Eiganes skole Er tilstede Er i utvikling Går sammen Revidert 27.06.2018 Skolens mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt klasse- og skolemiljø uten mobbing. Læringsmiljøet
Engasjement og mot skal prege vår skole. Vi strekker oss - og gjør hverandre gode. Slik blir vi hver dag en bedre barneskole.
Verdigrunnlag ved Alvøen skole er Vår viktigste oppgave er å gi våre elever et solid grunnlag for livslang læring. Vår hovedoppgave er læring og i det inngår å utvikle elevenes forståelse og ansvar for
Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22)
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Ellingsrud skole (U22) Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå,
Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid?
Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid? Eldar Dybvik seniorrådgiver Fylkesmannen i Vestfold Oppsummering
Voksenopplæringen workshop
Voksenopplæringen workshop 16.08.16 Klasseledelse en forutsetning for godt læringsmiljø Pianta/Hamres (2009) modell for arbeid med Klasseledelse Ulike verktøy i arbeidet Ressurser fra Udir. Buskerud Et
Agenda 8. november 2016
Agenda 8. november 2016 09.15-11.15: Velkommen Bli kjent presentasjonsrunde Faglig innhold i læringsmiljøprosjektet Tidsplan for prosjektet 11.15-12.00; Lunsj 12.00-15.00: Om ståstedsanalysen og ekstern
Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne
Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...
Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. april 2010. Lokal læreplan MOT MOBBING. Åsveien skole glad og nysgjerrig
Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE april 2010 Lokal læreplan MOT MOBBING Åsveien skole glad og nysgjerrig Vedtatt i Brukerråd 05.05.09 Justert april 2010 Grunnskolelovens 9a-3 Skolen skal
Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen
Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen Handlingsplan Hvorfor er forebygging viktig? Høy forekomst av seksuelle overgrep
Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler
Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling
DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA
Handlingsplan mot mobbing, rev.01.09.2014 Planen er under utarbeiding og vil bli revidert i løpet av skoleåret i samarbeid med FAU og skolens ledelse. Det er likevel et verktøy som skal tas i bruk fra
Å ruste barn. Derfor drifter Voksne for Barn skoleprogrammet Zippys venner i Norge. 2 Zippys venner. Utdrag fra Kunnskapsløftet
Zippys venner Å ruste barn «til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre og gi hver enkelt elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd til og vilje
