Rammeplan for kompetanseutvikling: Prosjekt IKT i flerkulturelle skoler, Oslo indre Øst

Transkript

1 Rammeplan fr kmpetanseutvikling: Prsjekt IKT i flerkulturelle skler, Osl indre Øst

2 DEL LÆRING UTVIKLING ENDRING ET NYTT SYN PÅ LÆRING...3 Å lære med IKT BEHOV FOR NY KOMPETANSE...4 Nye læringsfrmer med IKT...4 Ulike sjangrer...4 Sjangrer knyttet til IKT KOMPETANSE FOR Å LÆRE MED IKT...6 Digital kmpetanse UTVIKLING AV ET ORGANISASJONSMESSIG PRAKSISFELLESKAP...8 DEL GRUNNLEGGENDE, PEDAGOGISK OG INNOVATIV IKT-KOMPETANSE KOMPETANSEFASE 1: GRUNNLEGGENDE IKT-KOMPETANSE...10 Tidsskjema...10 Grunnleggende IKT-kmpetanse KOMPETANSEFASE 2: PEDAGOGISK IKT-KOMPETANSE...13 Tidsskjema...13 Pedaggisk IKT-kmpetanse KOMPETANSEFASE 3: INNOVATIV IKT-KOMPETANSE...16 Tidsskjema...16 Innvativ kmpetanse VEDLEGG: PEDAGOGISK PROGRAMVARE M.M

3 Bakgrunn Det nasjnale frsknings- g kmpetansenettverket fr IT i utdanning (ITU) påtk seg ppgaven med å utarbeide en rammeplan fr kmpetanseutvikling i prsjektet IKT i flerkulturelle skler, Osl indre øst. ITUs rammeplan er retningsgivende g skal legges til grunn fr de årlige lkale kmpetanseplanene sm utfrmes i de enkelte delprsjekt. Det frutsetter at delprsjektene innenfr rammene av planenes retningslinjer utarbeider g tilpasser mål g tiltak basert på egne behv fr kmpetanseutvikling. Hvedprsjektets mandat, målsettinger g milepæler, samt delprsjektenes mål fr kmpetansemrådene, strategier g tiltak ligger til grunn fr de vurderinger sm er fretatt i rammeplanen. ITU vil etter behv kunne bistå med veiledning i delprsjektenes utarbeidelse av lkale planer g årlige justeringer. Det frutsettes at ITUs kalles inn til knkrete møter, hvr utarbeidelse g justering er mål fr møtet. I tillegg har ITU freslått at delprsjektene arrangerer årlige frum, hvr det pedaggiske persnalets kmpetanseutvikling evalueres på grunnlag av data fra kartlegging av kmpetansenivået i delprsjektene (se s. 22). Planen består av t deler. Første del presenterer en faglig bakgrunn fr de kmpetansekravene sm pedaggiske persnale g ledelse stilles venfr i del t. I del en ønsker vi å skape frståelse knyttet til de infrmasjns- g kmmunikasjnsmessige endringer vi pplever i samfunnet i dag. Temaene knkretiseres i ulike prblemstillinger g danner grunnlaget fr de lkale kmpetanseplanene. Andre del av rammeplanen presenterer tre faser knyttet til kmpetanseutvikling. Fasene skal ses sm en prsess sm avhenger av hverandre. Det anbefales at sklene bygger pp sine lkale kmpetanseplaner etter en slik faseinndeling

4 Del 1 Læring utvikling endring Systematiske studier av skleutvikling med IKT viser at kvalitetsmessige bedringer av læring er et samspill mellm flere faktrer: IKT-pedaggiske faktrer: Et pedaggisk mål g en klar kbling mellm målet g bruken av IKT. Relevant faglig bruk av IKT. Teknlgiløsninger/infrastruktur g drift*: Fleksibel g rik IKT-aksess g prfesjnell IKT-infrastruktur. Kmpetansenivå g lærersamarbeid: Kritiske lærerne sm er aktive IKT-brukere. Høy grad av samarbeid mellm lærere. Støtte g tid fr lærernes; planlegging, refleksjn, samarbeid g rapprtering m IKT-bruk. Organisatriske faktrer: Sterke skleledere. Sklens rganisatriske mstillingsevne. Fr å sikre et vellykket arbeid med kmpetanseutvikling i prsjektet må teknlgiløsninger, pedaggiske målsettinger g rganisatriske frhld sees i sammenheng. Vi vil i første del av dkumentet gå gjennm nen aspekter ved de pedaggiske, rganisatriske g IKTmessige frhldene sm det er viktig å ta hensyn til i arbeidet med kmpetanseutvikling. 1.1 Et nytt syn på læring Overgangen fra industrisamfunn til kunnskapssamfunn har ført med seg en rekke endringer sm gså gjenspeiles i et nytt syn på læring: Utvikling av elevsentrerte læringsfrmer sm supplement til eller erstatning fr tradisjnelt mer lærersentrerte frmer. Økt vektlegging på egenutvikling g knstruksjn av kunnskap på bekstning av eller i tillegg til frmidling av etablert pensumstyrt kunnskap. Utvikling av samarbeidsrienterte læringsprsesser sm supplement eller erstatning av individrienterte prsesser. Ambisjnen i prsjektet er å støtte g supplere de prsessene sm allerede eksisterer i sklene gjennm å anvende de nye g varierte pedaggiske praksisarenaene sm IKT åpner fr. Dermed er ikke hensikten å avvikle velfungerende undervisningsfrmer g midler, men å videreutvikle g supplere dem med læringsfrmer g læringsressurser sm tar utgangspunkt i kunnskapssamfunnets muligheter g behv ved bruk av IKT. *Dette punktet utdypes ikke i rammeplanen, frdi den utgjør et eget delprsjekt (4) i hvedprsjektet

5 Å lære med IKT Skleutvikling, pedaggikk g bruk av IKT må ses i sammenheng. Det handler m å lære med IKT fremfr å lære m IKT. Å lære med IKT er basert på en av sklens viktigste ppgaver, nemlig å lære elevene å lære. Det innbærer at elevene, g derfr gså lærerne, må ha kmpetanse i å definere: Egne kvalifikasjner (Hva kan jeg?). Egne læringsbehv (Hva har jeg behv fr å lære? Hvilke type ppgaver skal jeg løse g hvilke krav stiller de?) Egen læringsstil (Hvrdan lærer jeg best?) 1.2 Behv fr ny kmpetanse Nye læringsfrmer med IKT IKT kan legge til rette fr mer aktive g samarbeidende læringsfrmer, ne sm kan kbles til vergangen fra det å frtelle elevene hva de skal lære mt å gi elevene ansvar fr egen læring. Det er ikke slik at IKT autmatisk inspirerer læreren/eleven eller aktiviserer til prsjekt- g prblemrientert læring. Derimt gir IKT muligheter fr å ppfylle intensjnene bak prsjekt- g prblemrientert g deltakerstyrt læring. I samarbeid med andre kan elevene innenfr prblemrientert læring selv være aktive ved å stille spørsmål g undersøke et prblem på en selvstendig måte med læreren sm veileder g faglig leder. IKT inngår sm et redskap i elevenes læringsmåter g i lærerens måter å rganisere læring på. Arbeidsfrmen fører både til økt egenaktivitet, g til at samarbeidet mellm elevene g mellm lærer g elever blir en naturlig del av læringsprsessen. Ulike sjangrer Det er behv fr en ny didaktisk kmpetanse når IKT inngår sm en integrert del av læringsfrløpet. Den didaktiske kmpetansen mfatter både fagdidaktisk kmpetanse g mer frståelse av ulike sjangrer knytte til IKT. I den frbindelse er sjangerdidaktikk et nøkkelbegrep. Sjangerdidaktikk kan defineres sm lærerens verveielse ver tilrettelegging, gjennmføring g evaluering av læringsprsesser g læringsmåter, hvr man utnytter de pedaggiske muligheter ved bruk av ulike sjangrer knyttet til bruk av IKT

6 Sjangrer knyttet til IKT ÿ Tekstbehandling, layut g grafisk tilrettelegging. ÿ Bildebehandling (f. eks. prgram fr tegning g maling) ÿ Tallbehandling (regneark, regneprgram m.m.) ÿ IKT-baserte infrmasjnskilder (databaser, hypertekst, prtaler) ÿ Nettkmmunikasjn (elektrnisk pst, chat g knferanser) ÿ Nettpublisering (Wrld Wide Web), ÿ Ulike presentasjnsverktøy ÿ Lyd g levende bilder (digitale g analge kilder) ÿ IKT-baserte redskaper g undervisingsmidler til bestemte fag Drill-baserte prgrammer Prgrammer med åpne ppgaver, hvr lærere g elever selv lager prgrammer Prgram fr tankekartsystemer. Knkretisering: Å lære med IKT Hvrdan påvirker pedaggisk bruk av IKT: - valg av innhld - sekvensering av lærestff - ulike metder fr læringsarbeid Drøft tverrfaglige utfrdringer sm eksisterer knyttet til prsjekt- g prblembasert læring. Hvrdan kan læreren legge til rette fr at elevene skal kunne arbeide selvstendig med prsjekter? Hvilke strukturer g rammer bør læreren bidra med? ß Eksempel: Pedaggisk: Når skal elevene jbbe i team g når er det behv fr gjennmgang fra lærer (fredrag), eventuelt andre typer arbeidsmåter? ß IKT: Hvilke læringsressurser (IKT-didaktikk) skal legges til grunn fr læringsprsessen? ß Organisering: Hvrdan støtte g lage strukturer fr elevenes rganisering av læringsmetdene (f. eks. Prsjektarbeid: lgg, prsjektstyringsverktøy, milepælsplaner sv.) Hvrdan kan læreren best mulig igangsette varierte læringsfrløp i samarbeid med elevene? Hva hindrer eventuelt ulike læringsfrløp, læringspplegg g rganiseringsfrmer? - 5 -

7 1.3 Kmpetanse fr å lære med IKT Kmpetansebegrepet kan defineres ved ulike frmer fr kvalifikasjner. Det å inneha kvalifikasjner kan defineres sm kunnskaper g ferdigheter sm er nyttige g funksjnelle fr på den ene side den enkelte lærende, g på den andre side fr det kulturelle fellesskap sm den lærende er en del av. Det er kan videre være fruktbart å dele kvalifikasjner inn i: Faglige kvalifikasjner, persnlige kvalifikasjner g allmenne kvalifikasjner. Faglige kvalifikasjner knyttes til diskusjner m kunnskapsbegrepet innen ulike fagtradisjner i skle g vitenskap, g hvrdan man i ulike prsjekter tilrettelegger fr tverrfaglighet. Persnlige kvalifikasjner utgjør generelle måter fr den lærende å være på g frstå seg selv på. Dette er en frutsetning fr en aktiv medvirkning i samfunnslivet g, ikke minst, fr å kunne påvirke sin egen situasjn. Allmenne kvalifikasjner innebærer å kunne samtale, lese, skrive, regne g rganisere inntrykk. Dette kalles gjerne ulike kulturteknikker. IKT kan støtte pp under g bidra til å utvikle de ulike kvalifikasjnsfrmene. IKT åpner utdanningsinstitusjnene i frhld til samfunnet frøvrig, både lkalt, nasjnalt g internasjnalt. Elevenes arbeidsfrmer bør avspeile målet med læringen. Hvis målet fr eksempel mfatter kritisk tenkning g selvstendighet, frutsetter det arbeidsmåter sm er basert på at elevene får ansvar fr egen læring. Det er viktig fr elevene å utvikle selvstendig tenkeevne knyttet til å hente inn, bruke g frmidle infrmasjn. I frbindelse med blant annet søk i infrmasjn, kan elevene utvikle evner til kildekritikk. Lærerens ansvar blir å undervise g veilede elevene i hvrdan de kan utvikle evner til å vurdere ulike infrmasjnskilder på en kritisk måte. IKT kan gså brukes til å utvikle de allmenne kvalifikasjnene, kulturteknikkene. Elevene kan lære m g utvikle ferdigheter i det å prdusere tekst ved hjelp av datamaskiner. En interessant iakttakelse i frhld til bruk av IKT i læringssammenheng er at behvet fr å skrive sies å dbles. I møte med dagens samfunn er det dessuten behv fr at elevene tilegner seg visse ferdigheter i grafisk layut g tilrettelegging, samt at de gjør erfaringer sm multimediefrfattere. Prsessrienterte arbeidsfrmer, hvr elevene lager flere utkast til ppgavebesvarelser g får tilbakemeldinger g kmmentarer fra lærer g andre elever, kan med frdel tilrettelegges g gjennmføres ved bruk av IKT. Dette kan være med på å utvikle elevenes kmmunikasjnsevner, både skriftlig g muntlig. Digital kmpetanse Sammenfattende kan det sies at de ulike frmene fr kvalifikasjner sm det her er snakk m, får knsekvenser både fr innhldet i sklen g fr selve læringsprsessen. I denne prsessen mener vi at læring ved bruk av IKT kan fremme utviklingen av både persnlige g allmenne kvalifikasjner, g at disse kvalifikasjnene samlet sett kan kalles fr digital kmpetanse, sm gså rmmer mer fagspesifikke kvalifikasjner. Digital kmpetanse innebærer således kmpetanse i å bruke IKT i læringsfrmer sm bygger på pedaggiske prinsipper sm prsessrientering, prsjekt- g prblemrientering, helhetsrientering, erfaringsbasert g deltakerstyrt læring, tilpasset pplæring, differensiering g medansvar fr egen læring

8 Ved denne frm fr læring skifter fkus i tråd med kunnskapssamfunnets nye krav: Fra lærerrienterte ppgaver til mer åpne ppgaver, temaer, prsjekter g/eller prblemstillinger, Fra lærerstyrt undervisning til læring kjennetegnet ved elevenes egenaktivitet. Fra på frhånd frventede svar styrt av læreren til høyere grad av åpne svar. Ved utvikling av lærernes digitale kmpetanse, kan læring med IKT bidra til å utvikle elevenes selvtillit, mtivasjn, lærelyst g selvstendighet, samtidig sm det skjer en utvikling av elevenes fagspesifikke kvalifikasjner. Knkretisering kmpetansebegrepet Drøft kmpetanseutvikling ut fra sklens, lærernes g elevenes behv. Hva er viktig kmpetanse fr lærere? Hvrdan kan egen skle være et sted fr utvikling av kmpetanse? Hvilke type satsninger g pririteringer kan man gjøre internt fr å igangsette kmpetanseutvikling innen pedaggisk bruk av IKT? Hvrdan kan nøkkelpersner (superbrukere, IKT-veiledere, pedaggiske veiledere, tekn-buddies (IKT-dyktige elever sm brukes sm IKT-kamerat fr elever/lærere sm trenger IKT-hjelp)) brukes sm etterutdanningsressurser? Hvilke løsninger må innhentes eksternt (kurs, fredrag, diverse pplæringstilbud), g hvilke frventninger stilles til de eksterne løsningene? Hvrdan fungerer kurs g fredrag hentet inn eksternt eller sm avhldes andre steder enn egen institusjn? Igangsett en prsess i egen rganisasjn, hvr dere utvikler kriterier, strategier g målsetninger knyttet til eksterne løsninger. Hent inn tilbud g infrmasjn m ulike eksterne aktører, utarbeid et felles arkiv, hvr denne infrmasjnen samles. Hvrdan kan etterutdanningsbehv g kmpetanseutvikling løses internt? - 7 -

9 1.4 Utvikling av et rganisasjnsmessig praksisfelleskap Skleutvikling krever endringsvillighet. Flere undersøkelser viser at IKT fungerer sm en katalysatr fr å sprenge en del av de rganisatriske rammer i dagens skle. Daglig administrasjn, time- g fagfrdeling, eksamensfrmer, arbeidsavtaler, tradisjner, hierarkiske systemer, svak ledelse g teknlgiskepsis er eksempler på faktrer sm hindrer skleutvikling. Fra andre skleutviklingsprsjekter vet vi at et prfesjnelt praksisfelleskap fremmer skleutvikling. Utfrdringen er videre å definere hva et prfesjnelt praksisfellesskap er. Et grunnbegrep er å lære å lære. Det innebærer at man selv klarer å definere egne kvalifikasjner, egne læringsbehv g egen læringsstil. En frutsetning fr at den enkelte lærer kan utvikle seg i samværet med klleger er at det etableres ulike arenaer/frum fr gjensidig inspirasjn, refleksjn, erfaringsspredning, kmmunikasjn av ideer. Det må med andre rd skapes rm fr erfaringsutveksling innenfr rganisasjnen, fr eksempel gjennm ulike frmer fr fysiske g virtuelle frum. I den sammenheng er begrepet lærende rganisasjn et sentralt begrep. En lærende rganisasjn kjennetegnes blant annet gjennm åpenhet. Det innebærer kritisk frståelse av nye strømninger g parathet til frandringer, selvfrnyelse, kreativitet g engasjement i frhld til utviklingsarbeid. Læring er integrert i den daglige praksis g det fregår utveksling av kunnskap internt g ved at man har evnen til å lære av hverandres erfaring. Nettpp dette siste punktet understreker behvet fr at den lærende rganisasjnen er basert på samarbeid. Til sammen kan deltakere i et velfungerende team nå bredere ut g dypere ned, enn det den enkelte klarer. Teamarbeid kjennetegnes av dialg, - i denne sammenheng en dialg sm har til hensikt å nå en felles frståelse av en mstillingsdyktig sklekultur. Knkretisering i frhld til egen rganisasjn Å ta i bruk IKT i sklen kan skape refleksjn ikke bare rundt det pedaggiske, men gså rundt rganisering av sklehverdagen g sklebygninger, hvilke rllefrventninger det er mellm lærere g elever m.m. Hvrdan definerer lærerne egen rganisasjn? Hva gjør den til en lærende rganisasjn, Hvilke eventuelle hindringer eksisterer i egen rganisasjn? Identifiser g drøft egen skles rganisering av sklehverdagen, skisser alternativer. Beskriv de rllefrventninger sm eksisterer i egen rganisasjn mellm lærere g elever, g skisser alternativer

10 DEL 2 Grunnleggende, pedaggisk g innvativ IKT-kmpetanse En vellykket kmpetanseutvikling avhenger av at deltakerne er psitive i frhld til å utnytte g bruke IKT, samt har vilje til å realisere den i egen pedaggisk praksis. Knyttet til de ulike kmpetansefasene i dette prsjektet må man derfr gså vurdere faglige g hldningsmessige aspekter. Kmpetansebehvene (høsten 2001) er i denne versikten delt inn i tre kmpetansefaser sm bygger på rammeplanens del en. Første fase skal gi lærerne en grunnleggende IKT-kmpetanse sm vil gi dem den nødvendige trygghet g kmpetanse fr å kunne bruke IKT i egen praksis. Målene g strategiene i den første kmpetansefasen er således meget knkrete. I den andre kmpetansefasen, sm mhandler ppbygging av pedaggisk IKT-kmpetanse, er målene mer mfattende. Det betyr at de inngår i en prsess sm skal gjøre lærerne mer bevisst sin pedaggiske g faglige rlle, slik at de selv må identifisere læringsmål g behv fr egen praksis knyttet til bruk av ulike sjangrer (denne prsessen starter allerede gjennm at lærerne tilegner seg grunnleggende IKT-kmpetanse). Ved å identifisere læringsmålene skal lærerne med bruk av IKT kunne legge til rette fr mer varierte lærings- g evalueringsfrmer. Dette bringer læreren til en tredje kmpetansefase; innvativ IKTkmpetanse. En slik type kmpetanse innebærer at læreren eksperimenterer med ulike læringsmåter g metder (se eksempler s. 17). Kmpetansefasene er presentert gjennm en trappetrinnsmdell. Det er viktig at man bygger pp kmpetansen i prsjektet gjennm en trinnvis prsess, slik at man ikke gaper ver fr mye det første halvåret. Det er likevel ikke ne i veien fr å integrere mål fra neste trinn tidligere i prsessen. Dette understrekes frdi vi ser at det er hensiktsmessig å trekke inn elementer av pedaggisk g innvativ kmpetanse på et tidlig stadium. Kmpetanseutviklingen blir på den måten mer relevant fr lærerne, frdi de selv kan være med på å identifisere egne faglige g pedaggiske behv. Erfaringsmessig vil IKTferdighetene miste betydning, hvis de ikke har en faglig g pedaggisk relevans. Innvativ IKT-kmpetanse Høsten 2003/ Våren 2004 Pedaggisk IKT-kmpetanse Høsten 2002/ Våren 2003 Grunnleggende IKT-kmpetanse Høsten 2001/ Våren

11 2.1 Kmpetansefase 1: Grunnleggende IKT-kmpetanse Tidsskjema Innvativ IKT-kmpetanse Høsten 2003/ Våren 2004 Pedaggisk IKT-kmpetanse Høsten 2002/ Våren 2003 Grunnleggende IKT-kmpetanse Høsten 2001/ Våren 2002 Grunnleggende IKT-kmpetanse 1. Tilegne seg IKT-ferdigheter på et nivå sm gjør at læreren kan starte arbeidet med å prøve ut g utnytte IKT i egen fagkrets. a. Beherske kmbinasjnen IKT-bruk g grunnleggende kulturteknikker; det vil si lesing, skriving, regning/matematikk (beherske Windws, bruke Wrd g Exel ut fra behv i fag). b. Kmmunikasjnsevne, det vil si ferdigheter i å kmmunisere via digitale medier (e-pst, chatting, diskusjnsfra, infrmasjnssøking på Internett) c. Utprøve muligheter g utvidelser i frhld til bruk av IKT knyttet til lesing, skriving, regning/matematikk g IKT-bruk (se utdyping av allmenne kvalifikasjner g de ulike kulturteknikkene s. 7, se gså eksempler i punktet utdyping under) d. Bli kjent med ulike frmer fr presentasjnsverktøy. e. Metdiske kvalifikasjner, evnen til å systematisere inntrykk, hendelser g praksis gjennm prblemløsning ved IKT-bruk. Utdyping Hvis man skal kunne utnytte de pedaggiske mulighetene sm eksisterer ved å ta i bruk IKT i sklen, må lærerne få muligheter til å utvikle basisferdigheter i IKT. Lærerne må blant annet kunne beherske rutinemessige ferdigheter knyttet til IKT på en såpass gd måte at de kan knsentrere seg m mer kmpleks planlegging g tenkning rundt egen pedaggisk praksis på sikt (jf. fasene pedaggisk g innvativ kmpetanse). Ikke minst er det viktig at lærerne raskt tar i bruk IKT i fagene, ne sm bør prøves ut g testes, både fr egen del, g gjennm erfaringsutveksling med andre lærere. På den måten kan lærerne selv, gjennm erfaring, være med å stille krav til de IKT-løsningene sm velges, slik at disse igjen kan være med å understøtte de pedaggiske målsettingene i prsjektet

12 Knyttet til lesing, skriving, regning/matematikk g IKT-bruk må lærerne i prsjektet bygge pp kmpetanse i å se hvrdan IKT sm et allsidig uttrykks- g kmmunikasjnsmiddel kan utfrdre den praksis lærerne tidligere har gjennmført. Eksempelvis vil man utvikle et bredere perspektiv på lesing når man både kan frhlde seg til trykte medier g skjermlesning, hvr elever g lærere søker pplevelser g finner infrmasjn via IKT-baserte infrmasjnskilder, sm infrmasjnsbaser, håndbøker, ppslagsverk g hjemmesider. På skjermen supplerer datafiksjner den trykte skjønnlitteraturen, g de elektrniske kildematerialer supplerer eller erstatter den trykte faglitteratur. I likhet med at alle skal lære å lese trykte medier, har lærere g elever derfr bruk fr å lære g søke pplysning på skjermen. Man kan utfrske tekster, tale, mønstre, frmer, tegninger, grafikk, bilder, musikk g effektlyder. Skriving mfatter både skriving med hånden g prduksjn av tekster g andre uttrykk på datamaskinen, fr eksempel illustrerte publikasjner, multimedieprduksjner g hjemmesider. Regning/matematikk mfatter dels regning g prblemløsning i hdet, med papir g blyant, dels regning/matematikk med lmmeregner, men gså bruk av regneark g prgrammer til fr eksempel gemetri, statistikk g grafer. I tillegg kreves ferdigheter i bruk av IKT til å samle inn, behandle g håndtere infrmasjn, samt frmidling av egenprdusert tekst, tallmateriale g billedstff. 2. Ta i bruk Internett med spesielt fkus på søkeadferd fr å kjenne til ulike infrmasjnskilder g kunne vurdere deres anvendelighet i egen fagkrets. a. Planlegge søk, det vil si frmulere søkeuttrykk g utvikle g innsnevre søkeprfiler. b. Utføre søk med bruk av nøkkelrd, tekststrenger, lgiske perasjner, indeks g katalger. c. Samle g strukturere søkedata g lagre disse med henblikk på senere bruk. d. Frtlke g anvende søkedata. Utdyping Med hensyn til søkeadferd gir lærere fte uttrykk fr at de har behv fr å kjenne frskjellige infrmasjnskilder g kunne vurdere deres anvendelighet i frhld til frskjellige frmer fr ppgaver g prblemstillinger. Lærerne har gså behv fr å kjenne til terminlgien g de begreper sm anvendes ved IKT-baserte infrmasjnssøk. Med hensyn til IKT-ferdigheter må de derfr kunne vurdere kvaliteten av søkedata, fr eksempel søkedatas nøyaktighet, gyldighet, pålitelighet, sannsynlighet, ensidighet g partiskhet. 3. Ta i bruk ulike digitale læringsressurser i egen fagkrets g innenfr tverrfaglige læringspplegg. Utdyping a. Utprøve ulik pedaggisk prgramvare g nettressurser i samarbeid med lærere i sitt eget team/fagkrets g prsjektleder. Utarbeide strategier fr at lærere bevisst prøve ut nen av de samme læringsressursene g/eller bevisst velge frskjellige læringsressurser fr erfaringsutveksling. b. Utvikle kriterier fr å vurdere hva sm er tilfredsstillende g gde læringsressurser

13 Prsjektleder g nøkkellærere (superbruker g IKT-veiledere * ) innenfr fagkretsen bør kunne skaffe versikter ver et allsidig g ppdatert prgramvareutvalg/nettressurs, g hlde seg ppdatert i feltet fr å kunne bistå lærere/klleger. Det er viktig å understreke at prsjektlederne eller andre ledere ikke bør velge på vegne av lærerne. Det er lærerne sm best kan gjøre dette valget basert på egen fagkunnskap. I den frbindelse bør lærerne i samarbeid med prsjektledere/ledere begynne arbeidet med å utvikle kriterier g vurderingslister fr hva et gdt IKT-basert læringstilbud består i. Arbeidet med å utvikle kriterier g gjøre vurderinger f. eks. gjennm anmeldelser bør være en vedvarende prsess i sklen. 4.Ta i bruk lærings- g administrasjnsverktøy fr å kunne kmmunisere med ledere, klleger g lærere på flere nivåer, g fr å skape et frum fr erfaringer. a. Bli frtrlig med verktøyet gjennm å legge inn egne dkumenter, klasser sv. b. All kmmunikasjn mellm ledelse lærere elever må fregå gjennm lærings- g administrasjnssystemet. c. Bruke lærings- g administrasjnsverktøyet sm et utgangspunkt fr erfaringsbasert frum mellm lærere knyttet til bruk av IKT i fagene (se punkt 5). Utdyping Valget av lærings- g administrasjnsverktøy bør være tilpasset sklens behv. Det er viktig at sklen selv er med g velger hvilket samarbeidsverktøy sm passer deres skle (Ønskede læringsaktiviteter i egen rganisasjn, samspill med teknisk infrastruktur m.m.). Derfr må sklene raskt kunne levere kravspesifikasjner med utarbeidede kriterier fr deres behv fr lærings- g administrasjnsverktøy. Et system fr nettbasert læring bør kunne støtte: - Kmmunikasjn - Innhldsprduksjn - Innhldsrganisering - Distribuere innhld - Støtte samarbeidsprsesser - Administrasjn Hva krever dette av løsningen: - Samarbeidsfasilitet - Chat med lgg - Diskusjnfrum med tråder - awareness - Dkumenthåndtering - Applikasjnsdeling - Evalueringsfunksjner 5. Etablere et fysisk g virtuelt frum fr utveksling av erfaring g refleksjn mellm lærerne a. Utnevne IKT-pedaggiske veiledere sm i samarbeid med prsjektlederne arrangerer et fysisk dagsfrum, hvr man fretar en erfaringsbasert evaluering av bruken av IKT gjennm kmpetansefasene. - Utvikle kriterier fr hvrdan et erfaringsbasert frum bør fregå. - Utvikle kriterier fr hvrdan man ønsker å evaluere periden. b. Diskutere i frkant av dagsfrumet temaer fr dagen - virtuelt gjennm sklens lærings- g samarbeidsverktøy. * IKT-veiledere bør være IKT-faglige g pedaggiske veiledere, ikke utelukkende veiledere sm har spesialisert seg i f. eks. Excel eller andre prgram

14 Utdyping Erfaringer fra en rekke frskningsprsjekter (blant annet Nesdden videregående skle) viser at lærerne ikke har tilstrekkelig tid til å samarbeide g utveksle erfaringer. Det bør derfr i dette prsjektet tidlig etableres frum fr erfaringsutveksling g egenevaluering. Frumet bør bygges pp gjennm en mdell, hvr man tar utgangspunkt i sklens pedaggiske praksis g fretar refleksjn gjennm diskusjner - et frum sm munner ut i et bevisst valg av ny handling. Denne handlingen blir videreført til sklens praksis, sm igjen diskuteres i refleksjnsfrum g sm iverksetter ny handling. Praksis refleksjn handling vil på den måten bygge på hverandre i en ppadgående spiralbevegelse. 2.3 Kmpetansefase 2: Pedaggisk IKT-kmpetanse Tidsskjema Innvativ IKT-kmpetanse Høsten 2003/ Våren 2004 Pedaggisk IKT-kmpetanse Høsten 2002/ Våren 2003 Grunnleggende IKT-kmpetanse Høsten 2001/ Våren 2002 Pedaggisk IKT-kmpetanse 1. Skape bevissthet knyttet til valg av læringsmåter g metder, slik at det munner ut i en større grad av varierte læringsfrmer. a. Sette seg inn i ulike sjangrer knyttet til bruk av IKT innenfr pedaggisk praksis. b. Legge til rette fr differensiering, hvr man bruker IKT til å differensiere i bredde g dybde, temp, lærer g elev/kameratstøtte. c. Fkusere på erfaringsbasering, slik at elevenes egne erfaringer danner grunnlaget fr læringsarbeidet. d. Øke bruk av prblemrientering g prsjektarbeid, hvr elevene arbeider med virkelighetsnære prblemstilinger. e. Gjøre bruk av prsessrientering, f. eks. prsessrientert skrivepedaggikk g prøve ut prsessrientert matematikk

15 2. Planlegge, gjennmføre g evaluere ulike læringspplegg, der IKT er en integrert del. a. Tilegne seg kunnskap m nyere læringsteri gjennm terikurs i det erfaringsbaserte lærerfrumet. - Invitere inn fredragshlder innen feltet. - Diskutere knkrete læringspplegg med bruk av nye læringsterier g bruk av IKT i frumet. b. Utarbeide kriterier fr valg av ulike pedaggiske metder knyttet til ulike læringsprsesser/læringsfrløp. Utdyping Bruk av en bestemt sjangrer er ideelt sett resultat av et bevisst valg, hvr lærere ved sitt valg av sjangrer tilrettelegger rammer fr elevenes læring. Dette frutsetter kunnskap m hvrdan man best kan rganisere IKT-bruk g da særlig kunnskap m hvrdan man skal tilrettelegge praktisk bruk av hver enkelt sjanger. Fag Fagdidaktikk Lærerens verveielser knyttet til knkrete læringsfrløp Genredidaktikk IKT-sjanger Videre frutsetter det vurderinger knyttet til hvrvidt man skal bruke IKT g f. eks. hvrdan man vil benytte frskjellige sjangrer fr å autmatisere rutinepregede deler av elevenes g lærernes arbeidsprsesser. Det frutsetter gså vurderinger knyttet til m g hvrdan man vil benyttet IKT til å eksperimentere med stffet i et læringsfrløp: Fr eksempel ved å endre beskrivelser, størrelser på tall, bildeelementer g frmer. Videre frutsetter det vurderinger knyttet til hvrdan man best kan utnytte datamaskinene på en deltagende måte. Dette er spørsmål sm krever at elever g lærere kan det å stille spørsmål g håndtere differensierte svar digitale ppslagsverker, håndbøker, infrmasjnsbaser g verdensmspennende hypertekstsystemer. 3. Ta i bruk g selv prdusere multimedieressurser g nettressurser fr å kunne utnytte det i egen praksis. a. Arrangere tre dagers ppstart/smmerskle høsten 2002, hvr det å prdusere multimedier er målet g hvedhensikten. b. Legge til rette fr eleven sm frsker (ansvar fr egen læring, nysgjerrig g utprøvende)

16 c. Ta i bruk simulerende applikasjner (eksempelvis; SimCity, Mlekult) g nettbaserte rllespille. Bruke g utnytte dataspill i læringsprsessen. Utdyping I denne fasen er det de pedaggiske vurderinger sm står i sentrum, selv m det frtsatt er fkus på IKT. Lærerne må bygge pp IKT-ferdigheter på et høyere nivå enn den grunnleggende IKT-kmpetansen. I denne fasen skal lærerne lære seg å kunne anvende datamaskiner sm uttrykks- g kmmunikasjnsmiddel samt inngå i en prsess der han/hun kan prdusere g presentere flere multimedieuttrykk. Det estetiske g kmmunikative uttrykk innehlder t eller flere av disse uttrykksfrmer; tekst g tale, bilder g film, tall g tabeller, tegninger g grafiske avbildninger. Man må være i stand til å skape disse uttrykksfrmer g presentere g frmidle budskaper ved hjelp av disse, under hensyn til: - Kmmunikasjnsprsessens frmål g målgruppe. - Buskapenes innhld. - Hvilken sjanger det er mest hensiktmessig å bruke i prsessen. 4. Ta i bruk et prgram (et grafisk grensesnitt) sm visualiserer tankekart i begrepsg temahierarkier innenfr alle fag i sklen ( Fr eksempel: Inspiratin, Knwledge Frum, se vedlegg). a. Lage strategier fr hvrdan pensum må mfrmes, tematiseres på nye måter, slik at elevene kan bruke verktøyet. b. Tilegnelse av kunnskap m kunnskap ( metakunnskap ) g evne til å rientere seg i kmplekse kunnskapsmgivelser. c. Utvikling av evner til å vurdere hva sm er relevant g ikke-relevant infrmasjn i frhld til en prblemstilling eller et gjenstandsmråde, g beherske prblemløsningsstrategier. 5. Utvikle nye måter å evaluere på, gjennm å igangsette frsøk a. Utnytte det erfaringsbaserte lærerfrumet sm utgangspunkt fr diskusjner g refleksjner b. Utarbeide kriterier fr: - Mappemetdikk. - Evaluering integrert i læringsfrløpet (evaluering sm understøtter elevaktive prsesser). Utdyping Tradisjnelle evalueringsfrmer kan virke sm bremseklss i frhld til å tilrettelegge lærestff på andre måter enn i fastlåste pensum, samt å innføre varierte læringsmåter g metder. Det er viktig at man i prsjektet lar lærerne gjennm det erfaringsbaserte frumet reflektere g utnytte de erfaringene de gjør i frhld til å igangsette nye måter å evaluere elevene på

17 2.3 Kmpetansefase 3: Innvativ IKT-kmpetanse Tidsskjema Innvativ IKT-kmpetanse Høsten 2003/ Våren 2004 Pedaggisk IKT-kmpetanse Høsten 2002/ Våren 2003 Grunnleggende IKT-kmpetanse Høsten 2001/ Våren 2002 Innvativ kmpetanse 1. Kunne legge til rette fr varierte læringsfrmer. a. Eksperimentere g variere med ulike læringsfrmer gjennm den kmpetansen man har bygd pp i fase 1 g 2. b. Å prdusere, vedlikehlde g gjøre tilgjengelig innhld i læringsprsessen (læremidler, lærestff) c. Å utvikle egenskaper g prdusere funksjnelle løsninger fr et læringsfrløp. d. Å integrere gde IKT-pedaggiske læringsmduler/tilbud fr elevene. e. Å distribuere g gjøre tilbudene tilgjengelig på elevens premisser, tilpasset den enkeltes læringsbehv g timeplan. f. Å mestre kmplekse læringsmgivelser g sammenhenger der samarbeid g gruppeprsesser (prblem g prsjektarbeid) er et sentralt innslag. Utdyping Målet med bruk av IKT i læringen er ikke å lære av, men å lære med IKT, - bygge læringsmgivelser slik at den lærende ved hjelp av IKT kan mestre læringsprsesser g de kmpetanse- g kvalifikasjnskravene sm stilles

18 2. Evalueringsfrmer a. Eksperimentere med nye evalueringsfrmer. b. Systematisere de erfaringene man har gjrt med nye evalueringsfrmer, slik at de kan danne grunnlag fr frandring i det sentrale g lkale regelverk. 3. Sklen sm nettverksrganisasjn. a. Inngå i et lærende nettverk både lkalt, nasjnalt g internasjnalt. b. Det erfaringsbaserte lærerfrumet inngår i et mer mfattende lærende nettverk, nasjnalt g internasjnalt

19 - 18 -