ÅRSPLAN for FJERDUM BARNEHAGE. Telefon nr; E-post;

Transkript

1 ÅRSPLAN fr FJERDUM BARNEHAGE Telefn nr; E-pst;

2 PERSONALET I STYRER; Anne Karin Enger 100 % Kntrtid mellm kl g Tlf i Fjerdum barnehage Mbil; E-pst; anne.karin.enger@gausdal.kmmune.n VAKTMESTER; Rune Opsalhagen RENHOLDER; Ann Kristin Nrdlien BLÅVEISEN; - tlf Pedaggisk leder; Jannicke Walle Hjørungdal 100 % Barnehagelærer; Anette Simenrud 20 % Assistent; Oddrun Rundtm 90 % Assistent; Anne Kristin Lien 90 % E-pst; jannicke.walle.hjrungdal@gausdal.kmmune.n TIRILTUNGA; - tlf Pedaggisk leder; Signe Rundtm 80 % Pedagsgisk leder; Hilde Rundtm 80 % Barnehagelærer; Anette Simenrud 40 % Assistent: Marthe Stine Rgnlien 100 % Assistent; Mia Melbø 100 % E-pst; signe.rundtm@gausdal.kmmune.n E-pst; hilde.rundtm@gausddal.kmmune.n NATURBASEN; - tlf Pedaggisk leder; Kristin Olsen 100 % Barnehagelærer; Anette Simenrud 30 % Assistent; Anne Lise Lauritsen 90 % Assistent; Eva Anderssn 80 % E-pst; kristin.lsen@gausdal.kmmune.n PLANLEGGINGSDAGER , g g Sm styrer fr Fjerdum barnehage ønsker jeg deg velkmmen til å lese denne årsplanen sm gjelder fr periden ÅRSPLANEN er skrevet ut fra de retningslinjene sm barnehagelven g Rammeplan fr barnehager til enhver tid gir. 2 Årsplanen er fastsatt av SU nvember 2017

3 ÅRSPLAN: Med utgangspunkt i rammeplanen skal hver barnehage fastsette en årsplan fr virksmheten. Årsplanen har flere funksjner. - Arbeidsredskap fr persnalet - Utgangspunkt fr freldrenes mulighet til å være med på å påvirke innhldet i bhg - Grunnlag fr kmmunens tilsyn med barnehagen - Infrmasjn til øvrige interesserte Hver enkelt barnehage, i samarbeid med SU/ FAU, utarbeider sin årsplan sm beskriver hvrdan vi skal arbeide knkret innenfr de ulike mrådene sm er nevnt i årsplanen. Avdelingene har i tillegg sine månedsplaner g månedsbrev. VÅR VISJON beskriver den barnehagen vi er. Fr barna betyr det at vi; - møter enkeltbarnet med Respekt, Omsrg g Trygghet = ROTA i alt vi gjør - har fkus på barnegruppa sm helhet - er spntane, aktive, kreative vksne sm skaper leke g læringsmiljøer fylt med glede g humr - er reflekterende vksne med fkus på hvrdan vi møter barna - hver dag. Pedaggisk grunnsyn. Med pedaggisk grunnsyn menes den virkelighetsppfatning, de kunnskaper, verdier g hldninger sm ligger til grunn fr den pedaggiske virksmheten Barnehagen skal fremme respekt fr menneskeverdet ved å synliggjøre, verdsette g fremme mangfld g gjensidig respekt. Barna skal få ppleve at det finnes mange måter å tenke, handle g leve på. Barnehagen skal bruke mangfld sm en ressurs i det pedaggiske arbeidet g støtte, styrke g følge pp barna ut fra deres egne kulturelle g individuelle frutsetninger. Barnehagen skal gi barna felles erfaringer g synliggjøre verdien av fellesskap. Barnehagen skal vise hvrdan alle kan lære av hverandre g fremme barnas nysgjerrighet g undring ver likheter g frskjeller. Barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett g anerkjent fr den de er, g synliggjøre den enkeltes plass g verdi i fellesskapet. Vi tenker at: Hvert barn er et eget individ med ulike behv g unike muligheter. 3

4 Barn er naturlig nysgjerrige, frskende g skapende. Hvert barn er et intelligent g kmpetent menneske. Fr barna betyr det at vi må: Være med å skape relasjner sm er preget av viljen til å lytte, nærhet, innlevelse g evnen til samspill med hverandre. Øke barn g vksnes ssiale kmpetanse. Se g respektere hvert enkelt barn sm et eget g selvstendig individ, med egne tanker, meninger g følelser. Være lyttende g vise interesse fr det barnet frmidler g er pptatt av. Gi masse tilbakemeldinger på det barnet gjør sm er psitivt g styrke disse kvalitetene. Undre ss sammen med barna, ikke alltid ha fasitsvaret. Gi barna tilrettelagte aktiviteter g utfrdringer sm skaper utvikling g mestringsglede. La barna være med å prege barnehagens innhld. Deres interesser må kmme til syne. Jfr. barns medvirkning. Være til stede her g nå. Grip dagen sammen med barna. BARNS MEDVIRKNING å gi ungene tid g anledning til å kunne medvirke på egen hverdag er en viktig del av arbeidet med barns trivsel. Vksne skal møte dem med annerkjennelse, lytte til g tlke barns krppsspråk hver dag, - de skal ppleve å bli tatt på alvr - de skal få utøve selvbestemmelse g uttrykke egne meninger - vi ansatte skal være bevisste i fht barns ulike uttrykksfrmer gså de sm kmmuniserer med krppsspråk. - vi ansatte skal følge pp barns interesser g tilrettelegge fr medvirkning tilpasset barnas alder. - gjennmføre barnesamtaler med 4 g 5 åringene. Barnas svar gir grunnlag fr refleksjn g utvikling i fht barnehagens måter å arbeide på. FELLES SATSINGSOMRÅDER I GAUSDAL KOMMUNE GAUSDALSMODELLEN mtrikk, læring g helse BARNS PSYKOSOSIALE MILJØ - Barns medvirkning g mitt valg LEK Fr ss i Fjerdum barnehage betyr dette at vi skal jbbe med disse mrådene på ulike måter tilpasset alderstrinnene på de 3 avdelingene våre. I tillegg til kmmunes felles satsingsmråder har barnehagen et eget fkusmråde sm vi ønsker å bake inn i vår hverdag. Hver avdeling beskriver sine egne mål, aktiviteter g arbeidsmåter. 4

5 BARNEHAGENS SPRÅKMILJØ er vårt eget fkusmråde. Et samarbeidsprsjekt mellm Gausdal biblitek g Fjerdum barnehage GAUSDALSMODELLEN Er en del av en satsing på det frebyggende g verrdnede flkehelsearbeidet i Gausdal kmmune. - Visjnen er at barn i Gausdal skal utvikle grunnleggende mtriske ferdigheter før sklestart, dette sm fundament fr læring g videre utvikling. Mdellen er med på å sikre at alle barn skal utvikle sine grunnleggende ferdigheter på ulike utviklingsmråder, i tråd med alder g mdenhet. Vi trr at gde ferdigheter vil gi barna en økt pplevelse av mestring g en bedre livskvalitet. Naturbasen g Tiriltunga arbeider utfra et årshjul sm favner barnas mtriske utviklingsmråder. Blåveisen har sitt eget pplegg rund dette med mtrikk tilpasset deres nivå.. BARNS PSYKOSOSIALE MILJØ/ TRIVSEL I BARNEHAGEN Møter jeg et barn, så møter jeg et menneske. Barns trivsel, vennskap g deltagelse er fkusmråder fr barnehagene i Gausdal kmmune. Anne-Cath Vestly Barn har behv fr tilstedeværende vksne Hldningen til barn sm medmennesker kmmer til uttrykk gjennm persnalets anerkjennende samspill med dem. Barn har behv fr å bli sett, hørt g bekreftet. Oppmerksmhet fra kmpetente, varme, tilstedeværende vksne er en frutsetning fr barns trivsel i barnehagen Det er viktig å lytte til hva barna mener m barnehagen sin g pplevelsene de har rundt vennskap deltagelse g tilstedeværende vksne. Vi trenger å vite mer m hva barna mener m de vksnes rlle i fht barnas trivsel g fr å finne ut mer m dette frtsetter vi arbeidet med kartlegge barnas egne meninger m temaet. Vi gjennmfører BARNESAMTALER med alle 4 g 5 åringene, g resultatene av dette danner grunnlaget fr vårt videre arbeid. Svarene vil vi bruke i refleksjn g utvikling av vår praksis. Målet er at alle barn skal trives i barnehagen g at alle skal ha pplevelsen av å ha en eller flere venner i barnehagen. «Vennskap g fellesskap- er de viktigste skapene» Terje Melaas 5

6 BARNS MEDVIRKNING å gi ungene tid g anledning til å kunne medvirke på egen hverdag er en viktig del av arbeidet med barns trivsel. Vksne skal møte dem med annerkjennelse, lytte til g tlke barns krppsspråk hver dag, - de skal ppleve å bli tatt på alvr - de skal få utøve selvbestemmelse g uttrykke egne meninger - vi ansatte skal være bevisste i på barns ulike uttrykksfrmer gså de sm kmmuniserer med krppsspråk. - vi ansatte skal følge pp barns interesser g tilrettelegge fr medvirkning tilpasset barnas alder. - gjennmføre barnesamtaler med 4 g 5 åringene. Barnas svar gir grunnlag fr refleksjn g utvikling i fht barnehagens måter å arbeide på. MITT VALG. Brukes hvedsakelig blant de største barna men gså mellmavdelingen vår tar fr seg elementer fra dette pplegget sm er et pedaggisk tilrettelagt pplegg fr utvikling av ssial kmpetanse. Målet er å hjelpe barna til utvikle emsjnelle, kgnitive g adfersmessige ferdigheter sm gjør dem best mulig kmpetente til samhandling med andre barn. Leken er en viktigfaktr i dette arbeidet g avdelingene velger ulike måter å løse dette på avhengig av alder g gruppas sammensetning, DANNING? LEKENS PLASS I BARNAS LIV. LEK først - det andre kmmer etterpå. Terje Melaas «Leken har egenverdi, g er en viktig side av barnekulturen. I samhandling med hverandre legges grunnlaget fr læring g ssial kmpetanse. Leken skal ha en fremtredende plass i barns liv i barnehagen». (Rammeplan) I lek kan barna delta med lyst g engasjement. Et lekende barn kan skille lek fra andre aktiviteter g tlke lekesignaler. Barn sm leker, viser evne til å slappe av, la seg rive med g ha det mrsmt alene eller sammen med andre. Lek er en kilde til humr g glede, g gjennm ulike frmer fr lek får barna mulighet til å uttrykke seg g kjenne at egen pplevelsesverden gjelder. Barnet utvikler seg på alle mråder gjennm lek: intellektuelt, språklig, fysisk, ssialt g emsjnelt. I leken utvikler g styrker barnet sin identitet g selvfølelse. Leken er viktig frdi: I leken utfrsker barna verden ut i fra egne behv, interesser g erfaringer I leken får barna prøve ut sin innflytelse i frhldet til andre barn I leken lærer barna å diskutere, frhandle g til slutt bli enige I Leken får barna venner 6

7 Å ha fkus på lek g lekemiljø handler både m vksnes lekekmpetanse, kunnskap, fysisk miljø g de vksnes hldninger. Vi arbeider med barns medvirkning i lek g de vksnes rlle i leken. Vi søker å utvikle en mer bevisst hldning til barnets lek g hvrdan vi sm vksne kan støtte det enkelte barn i lek. Hver avdeling har sine egne mål g arbeidsmetder - sin BESTE PRAKSIS.. Mål: Skape et stimulerende miljø sm gir barna lyst til å leke, til g utfrske g erfare Ungene skal ppleve humr, glede g fellesskap i leken - ved å sikre at alle barn har en gd venn g nen å leke med i barnehagen - ved å gi barna et spennende lekemiljø, ute g inne - gi leken gde vilkår i barnehagen, la den ha sin egen verdi. - engasjerte vksne sm bserverer, støtter g deltar i leken på barnas premisser. SPRÅKMILJØ -et samarbeidprsjekt med Gausdal biblitek Vårt lille prsjekt tar utgangspunkt i; St.melding 41. Kvalitet i barnehagen. Den kunnskapen vi har m språkutvikling g språkstimulering fr barn «De første årene i et menneskes liv er grunnleggende fr utvikling av språk. Å kunne kmmunisere med andre er sentralt fr å delta aktivt i et fellesskap. Samhandling gjennm krppsspråk g lek med lyder er en vesentlig del av barnets måte å kmmunisere med g nærme seg andre mennesker på.» (VENNSKAP) «Fr å sikre gd språkstimulering bør barnehager tilby et rikt g variert språkmiljø med tilgang til bøker, lek, aktiviteter, sang g samtaler» «Et rikt språkmiljø frutsetter kmpetente vksne sm har gde språkkunnskaper g kunnskap m g evne til å frstå barns ulike uttrykksfrmer. Dette er nødvendig fr å kunne bygge på det enkelte barnets erfaringer, nysgjerrighet, initiativ g naturlige læringsfrmer» Lese g sangaktiviteter er en viktig pedaggisk ressurs i barnehagens arbeid med språkstimulering. Hvedmål vårt behv fr å skaffe ss kunnskap m ny barnelitteratur vårt ønske m å styrke vår kmpetanse innen barne -g billedbøker vårt ønske m å stimulere barna til å bruke språket sitt på alle alderstrinn MÅL: Vi ønsker å løfte fram en mer bevisst kultur fr språkutvikling i barnehagen, Dette vil vi bla gjøre ved: - jevnlige lesestunder på bibliteket i regi av bibliteket - å ha tilgjengelige g aktuelle bøker fr barn i alle aldere - presentere barna fr ulik litteratur - bruka bka aktivt i aktiviteter g lek - leke med språket - sang, rim g regler tilpasset barnas eget alderstrinn 7

8 TARKUS g Trygg i trafikken.. Trafikkpplæring er ikke mtalt ne sted i Rammeplanen, men ifølge barnehagelven plikter vi å jbbe med trafikk g sikkerhet i barnehagen. Å bli en trygg g ansvarsfull trafikant, må læres sm alt annet. Trygg trafikk har i flere år arrangert kurs fr barnehageansatte m trafikkpplæring i barnehagen. Flere av persnalet i Fjerdum barnehage har gså deltatt på disse kursene. Tarkus -barnas trafikkvenn, er et trafikkpedaggisk pplegg fr barnehagene. Tarkus er ei hånddkke, sm vi har i barnehagen g han er veldig ppulær blant barna. Han er ikke belærende, han reflekterer g undrer seg sammen med barna. Vi vil fkusere på; - bruk av sikkerhetsutstyr, - sykkelhjelm, lysvest g refleks. - at barn får kunnskap m g hjelp til å trene på ulike trafikk pplevelser Trafikk er biler, lyder, skilt, refleks/lysvest, regler, mennesker g dyr. Den viktigste læringen skjer ute i trafikken sammen med vksne sm snakker med barna m hva de ser, hører g pplever. Vi ønsker å gi barna en frståelse av hva trafikk er g hvrdan den fungerer. Kjøreregler g rutiner fr ferdsel på barnehagens parkeringsplass: Alle lukker prten etter seg, evt med ekstra sikring slik at barna ikke kmmer seg ut i trafikken på egen hånd Barna skal ikke stå g vente på at bagasje tas ut eller lempes inn i bilen, de skal alltid tas sist ut g først inn i bilen Barna får ikke gå eller løpe alene ver parkeringsplassen. De må alltid leie en vksen i bringe- g hentetider, da det er mange biler sm kjører til g fra. LEIRPLASSEN/ TRAVBANA Parkering SKAL skje på parkeringsplassen ved nrdre innkjøring, g/eller på indre bane framfr stallene.. Trafikksikkerhet fr barna er en fellesppgave fr persnalet g freldrene. KLUBB fr barn født 2012 Fkusmråde: Meg selv Språkstimulering Antall, rm g frm (etter nyttår) Eksperimenter Mål: Felles pplevelser sm fremmer samhørighet i gruppa At hvert enkelt barn skal bli trygg på sin rlle i gruppa g tørre å prøve ut nye sider ved seg selv i samspill med andre Å styrke barnas egen mestringsfølelse. Dette gir selvtillit, sm igjen fører til bedre selvbilde g tr på egen kunnskap. Barna skal ppleve gleden ved å frske g leke med språk g tekst Barna skal ppleve gleden ved å frske g leke med tall, frmer, ulike størrelser (etter nyttår) Undre g filsfere 8

9 Metde: Hver klubb starter med en felles samling. Her er sangen «O ahlele» et fast innslag. Vi deler så gruppa i t ved gjennmføring av de fleste aktivitetene. Det vil være praktiske -g teretiske ppgaver. Individuelt arbeid g samarbeidsppgaver. Den ene delen av klubben vil bestå i at vi utfører et eksperiment. Her er målet å undre seg g filsfere ver hva sm skjedde. Ikke nødvendigvis å ha ne rett svar. Eksperimentet henger ikke nødvendigvis sammen med temaet i aktivitetsbken. På den andre gruppen skal vi jbbe med aktivitetshefte «Trampline». Her blir barna presentert fr ulike ppgaver vi skal løse. (Jf. Fkusmrådene). Dkumentasjn: - Det utarbeides \halvårsplaner sm deles ut til freldrene - Aktivitetsheftet «Trampline» - Bilder fra klubbene sm vi skriver ut g lager en bk av - Halvårs evaluering Bk g bilder får førsklebarna på smmeravslutningen KLUBB fr barn født i 2013 Fkusmråde: Antall, rm g frm. Rim g regler. Mål: - Barna skal gjennm lek g aktiviteter bli kjent med tallrekka fra Barna skal bli litt kjent med rim, g få muligheten til å leke seg med språket. Metde: Vi skal bruke et hefte sm heter «Språk- g matteleker med Mamma Mø». Der blir vi kjent med Mamma Mø g Kråka. De skal være med ss hver gang vi har klubb. Gjennm ppgaveark, rim g regler skal barna få kjennskap til tallene fra De skal i tillegg få prøve seg på fingertallet sm hører til hvert tall. Hvert tall har en liten regle sm vi skal lese g prøve å lære ss. Dkumentasjn: Det utarbeides halvårsplaner. Hvert barn skal lage seg sin egen perm, der skal vi sette inn alt de gjør av ppgaver g aktiviteter. Vi skal i tillegg ta nen bilder sm vi gså setter inn i permene deres. Halvårs evaluering - jul g vår. 9

10 AVDELINGENE. BLÅVEISEN (1-2 år) Barnegruppa: Barnegruppa vår i år består av 6 barn født i 2014 (2 åringer) g 3 barn født i 2015 (1 åringer). Vi har 4 jenter g 5 gutter. Tilknytning: Når små barn starter i barnehagen, er gde vksen-barn relasjner en frutsetning fr psitiv utvikling g læring hs barnet. De vksne i barnehagen blir barnets sekundære tilknytningspersner når disse relasjnene er nære g trygge fr barnet. Persnalets ppgaver blir derfr å være en vksen sm frstår barnets følelser g behv, tilby et fang fr msrg g trøst, være støttende i samspill med andre, være en «ladestasjn» når energien er brukt pp sv. Når et barn kan stle på en vksen g få denne msrgen fra dem, kan barnet etterhvert slappe av g engasjere seg i lek med de andre barna g utfrske mgivelsene rundt seg. Den mtriske utviklingen står sentralt hs 1 g 2-åringen. De er pptatt av å bevege seg rundt g utfrske, men gjerne sammen med en vksen. Det er derfr viktig at den vksne setter fkus på det barnet er pptatt av. Da lærer barnet å hlde fkus på ne ver tid, det kan utvide sin kunnskap sammen med den vksne g føle mestring. Vi ser fr ss at mye av det første halvåret fr de nye barna, går med til å etablere et gdt frhld mellm vksen g barn. Lekemiljø: Fr 1 åringen g 2 åringen er lek barnets måte å ppleve å frstå mverdenen sin på. Til det bruker de krppen sin g hele sanseapparatet. Barn i 1 årsalderen alderen er generelt nysgjerrige g undersøkende. De vil vite hva sm skjer hvis..»jeg drar ut den skuffen, eller river ned alle bøkene i hylla. Fr dem er dette lek. Den aller første leken starter på stellebrdet mens barnet er spebarn. Her utveksles blikkntakt, smil, herming g barnet g den vksne lager lyder sm hele tiden respnderes av den andre. Dette er de første tegnene på at barnet evner til samspill. Starten på samspill eller «møter» med andre, er fte knyttet til bruk av krppen. Når barnet har lært å «stabbe g gå», har de bedre mulighet fr å møte andre ansikt til ansikt, herme etter de andres bevegelser g glede seg ver sin egen g andres aktivitet. Å leke g samarbeide m en felles lek krever både ssial g språklig kmpetanse. Her ser vi at 2 åringen har kmmet lengre i sin utvikling. De kan sette seg inn i rller fra dagliglivet g enklere samarbeide. Det blir derfr viktig at vi på Blåveisen legger til rette fr 1 g 2 åringens ulike måter å «leke» på. I tillegg er hele periden fram til 3 år (fte gså lengre) preget av barnets egsentrisitet. Alt dreier seg m det selv g de første rdene barnet lærer i frbindelse med samhandling er : «Nei» g «Min». Det er vanlig at det ppstår mange knflikter rundt lekesituasjner, g her må vi legge til rette fr å veilede g være i frkant, samt dele barna i mindre grupper fr å redusere knfliktene. Disse barna trenger plass til å utflde seg i sin fysiske lek. Vi vil bruke vårt eget byggerm, samt klassermmet innenfr kjøkkenet til dette. Vi vil gså etter hvert lage hytter g andre gjemmesteder, sm er viktig fr tumlelek. Løse gjenstander sm pappesker, rør, tepper, madrasser, stler sv. gjør at barna kan flytte på g danne sin egen frm fr lek. Språkmiljø: Språkstimulering er likeså viktig fr de yngste, sm de eldste. Fr 1 g 2 åringen har vi «møteplasser», der vi har ekstra fkus på dette. Vi legger spesielt til rette fr dette ved bl.a stellesituasjnene, påkledning, måltidene g i smågrupper. Her er man i en en-til-en situasjn med barnet, g frhldene ligger til rette fr kmmunikasjn mellm barn g vksen. 10

11 Samlingsstundene fr 1-2 åringer kan være utfrdrende. I frhld til at det frventes at de skal sitte i r en liten peride. Alle samlingene må innehlde sanger sm har bevegelser til. Barna er pptatt av å bruke krppen g av å imitere andres atferd. Gjentakelse g gjenkjennelse er alltid viktig. Dette gir trygghet g frventninger m det sm skal skje. Når vi skal frmidle en histrie g frtelling, er det viktig å bruke knkreter sm støtte til innhldet. Dette vekker barnas ppmerksmhet g er med å understreke hva histrien handler m. Bibliteket er gså en viktig samarbeidspartner fr ss. De kan hjelpe ss med å finne egnet litteratur fr de yngste, g vi får tilbud m å være med på høytlesningsstund utpå våren. Alle bøkene på Blåveisen er tilgjengelige ved at de ligger i «strsenga», der barna fte pphlder seg. De blar, smaker på, g prøver å rive litt i bøkene. Vi har sett at en bk gir et gdt utgangspunkt fr kntakt med andre barn g med vksne. Vi skal gjennm dette året jbbe med språk g litteratur i blker. Vi har hatt gd erfaring med å lage pappeske-eventyr sm vi presenterer fr barna, g der de kan være med å leke med figurer underveis. Dette vil vi prøve i år gså. Mtrikk: Barn i 1-3 årsalderen har et strt behv fr krppslig aktivitet. De løper mer enn de går. Det å mestre krppen g fungere gdt mtrisk, gir barna et gdt utgangspunkt fr lek g ssialt samvær. Fysisk aktivitet er avgjørende fr utvikling av krppen g hjernen. Etter hvert sm ulike bevegelser autmatiseres, får barnet en psitiv ppfatning av egen krpp. Barnets selvbilde styrkes gjennm den tilbakemeldingen det får fra andre g det de lærer av mgivelsene rundt seg. Utviklingen av grvmtrikk fregår i en fast rekkefølge, men selvsagt er det individuelle frskjeller på hvr raskt de utvikler seg. Når vi i barnehagen legger til rette fr mtrisk aktivitet må dette skje ved at vi legger pp øvelser der barna skal ha en sjans fr å mestre. I tillegg må det være lekbetnt. Vi har valgt å bruke hinderløyper, der flere av disse grvmtriske ferdighetene sm åle, sette seg, reise seg, krabbe, klatre, rulle, g hppe, øves pp. En hinderløype eller stasjner krever ikke mye avansert utstyr. Ved at flere barn er i aktivitet samtidig lærer de å ta hensyn til hverandre, vente på tur, herme etter hverandre, g følge en fast rekkefølge i sirkelen. I uteaktivitet får barna mye «gratis» aktivitet gjennm det ulike terrenget g hva de ulike årstidene kan gi av underlag. Vi er pptatt av å være mye ute g vil bruke barnehagemrådet g gå turer i mrådet i nærheten av barnehagen. Vi vil gså jbbe med sanser i tilknytning til mtrikk dette året. Sansene er med på å stimulere utviklingen når vi beveger ss. Et barn med sansetap, har fte stre vansker med bevegelsesapparatet. Sansene gjør at vi tar imt infrmasjn sm hjernen lagrer til senere. Beskjedene hjernen får, sendes så videre ut til krpp g rganer, g barnet svarer med å bevege seg. Etter hvert sm barnet utvikler seg, vil denne sansingen, ppfattelsen g tlkningen gå raskere. Målet er til slutt at alle bevegelser skal bli autmatisert dvs. at barnet at bevegelsene går av seg selv uten tankevirksmhet g nærmest samtidig sm vi bruker sansene våre sm hørsel, syn, sv. I februar vil vi bruke ne tid på å fkusere på de viktigste sansene våre. Her vil barnet i tillegg få trene pp sin knsentrasjn i å lytte, se, føle g smake. I tillegg vil vi trene pp sanser sm går på hudsans, vestibulær g likevekt. Vi vil bruke sanger g leker beregnet på stimulering av ulike sanser. Mtrik k Læring Lek Språk Alle disse tre fkusmrådene kan sees i en sammenheng g er like viktige fr 1 g 2 åringens utvikling. Gjennm at vi legger til rette fr alle disse tre mrådene på Blåveisen, vil ferdighetene styrkes g vi kan trygt si at en LÆRING har skjedd. 11

12 Temaplan: Måned: Tema: Mål: Aktiviteter/tiltak: Fagmråder: August Tilvenning/ tilknytning Barna skal få sine behv i varetatt både følelsesmessig g fysisk. Vi bruker tid på å bli kjent med hverandre, med det fysiske rmmet g rutinene. Vi bruker tid på å være nær g tilstede fr barna. Vi bruker tid på å trøste g gi trygghet. Kmmunikasjn, språk g tekst. Etikk, religin g filsfi. September Krppen/ Mtrikk Barna skal ppleve glede ved å bevege seg g mestre. - Hinderløype - Dans/sang - Kunstppgaver - Lek Kmmunikasjn, språk g tekst. Krpp, bevegelse g helse. Kunst, kultur g kreativitet. Oktber Krppen/ Mtrikk Barna skal ppleve glede ved å bevege seg g mestre. - Hinderløype - Dans/sang - Kunstppgaver - Lek Kmmunikasjn, språk g tekst. Krpp, bevegelse g helse. Kunst, kultur g kreativitet. Nvember Frtelling/ eventyr Barna skal ppleve glede ved å bli lest fr. Barna skal ppleve spenning g nysgjerrighet samlingene. - Pappeske-eventyr - Brdteater - Dramatisering (Lek) Kmmunikasjn, språk g tekst. Krpp, bevegelse g helse. Kunst, kultur g kreativitet. Desember Advent g jul Barna skal bli kjent med advent g juletradisjner. - Vi lager julegave - Fellesarrangementer g julesanger. Kmmunikasjn, språk g tekst. Etikk, religin g filsfi. 12

13 Januar Dyr på gården Barna skal få kunnskaper m nen få dyr sm finnes på en gård. - lage en gd atmsfære før jul. - Vi lager vår egen bndegård. - Sanger g samlinger - Gårdsbesøk på våren fr 2 åringene. Kunst, kultur g kreativitet. Kmmunikasjn, språk g tekst. Natur, miljø g teknikk. Nærmiljø g samfunn. Februar Sanser g mtrikk Karneval Ta i bruk ulike sanser. -aktiviteter der vi bruker de ulike sansene våre: syn, smak, hørsel, lukt, samt berøring. Krpp, bevegelse g helse. Kunst, kultur g kreativitet. Mars Uteaktiviteter Å ppleve glede i lek sammen i mindre grupper mars: Barnehagedagen med LEK sm tema. Alle fagmrådene. - Vi utfrsker lekemuligheter ute. April Påske/ uteaktiviteter Å bli kjent med nen av Påskens tradisjner. - Vi lager påskepynt g deltar på påskelunsj. - Uteaktiviteter Nærmiljø g samfunn Etikk, religin g filsfi. Mai Lek med vann Oppleve glede ved å utfrske med vann. Juni Turer i nærmiljøet Å ppleve mestring ved å utfrske g bevege ss ute. - Aktiviteter med vann -Vi går pplevelsesturer g tar med ss tilbake «skatter». Vi teller, ser på frmer g farger. Natur, miljø g teknikk. Krpp, bevegelse g helse. Vi setter fkus på Antall, rm g frm. Krpp, bevegelse g helse. 13

14 TIRILTUNGA Årets barnegruppe på Tiriltunga består av 16 barn. Her går barn sm er født 2012, 2013 g Satsningsmråder fr Tiriltunga dette barnehageåret er : - Den fantasifulle g kreative leken - Frmidlingsglede - Mtrikk ( jmf Gausdalsmdellen) Fagmrådene i Rammeplanen vil bli en naturlig bli en del av disse hvedsatsningsmrådene. DEN KREATIVE LEKEN «Barnehagen skal bidra til den gde barndmmen ved å gi mulighet fr lek sm kilde til trivsel. Lek er en grunnleggende livs- g læringsfrm.» Mål: Oppleve glede g mestring gjennm kreativ g fantasifull lek, både alene g i samspill med andre Utvikle g styrke barns identitet g selvfølelse Lek kan være kmplisert, g den frandrer seg ver tid. Lekens innhld g relasjner endrer seg. Barna skal mestre ferdigheter både fr å kmme inn i lek, g fr å ppretthlde den. Barns lek kan være avansert, g nen leker krever ulik erfaring g øvelse. Det kan ta tid å pparbeide seg gd lekekmpetanse. På Tiriltunga er det barn fra 2-4 år, barn med ulike g individuelle lekeerfaringer g lekekmpetanse. Barn rundt t-års alder leker mye alenelek eller parallell lek, dvs at de kan leke det sammen, men ved siden av hverandre. Etter hvert får de større interesse g kmpetanse til å leke mere sammen g etter hvert blir det en begynnende rllelek. Litt fastere relasjner g begynnende vennskap er under etablering. Fr å få til gd lek, der barna kan utfrdre seg, bli utfrdret g å mestre vil vi bruke mye lekegrupper. Etter hvert sm språket utvikler seg, blir det gså letter fr barna å samhandle g planlegge seg i mellm. Ssial kmpetanse er en frutsetning fr å delta i lek, g nen av barna mestrer ikke de ssiale ferdigheter sm leken krever, gdt nk i alle situasjner. Vksenrllen er viktig fr å støtte g veilede i lek. Den vksne skal skjerme leken der det trengs, dele i mindre grupper g være en «døråpner» hvis det er behv fr det. Observasjner blir viktig fr gd tilrettelegging. Ved å bservere barns lek g aktivitet, inkludere deres tilbakemeldinger vi med ss barns medvirkning i hverdagen jmf Rammeplanen. Vi skal skape spennende g utfrdrende lekemiljøer, inspirere g legge til rette både ute g inne. Gi nye impulser g næring til kreativ lek er viktig. Lekemrådene skal ha tilgjengelig, synlig g spennende lekemateriell. Det kan f.eks. være «butikkvarer», «legeutstyr», utkledningsklær, naturmaterialer l. Vi har i år valgt å ha ulike tema fr hver måned sm skal gi leken ny «glød», inspirasjn g sette fantasien i gang hs barn. Vi skal gi barna fellespplevelser; bruke turer, bøker g frtellinger, sansekasser, lekeinstallasjner, bilder g dramatiseringer. Slik vil alle kunne få ne til felles å starte leken g kreative prsesser rundt. Barn leker frdi det er gøy. Det å få være i lek, skape en «lekehandling» har det til felles med en frtelling at den har et handlingsfrløp g en spenningskurve. 14

15 FAGOMRÅDENE SPRÅK, TEKST OG KOMMUNIKASJON Mål: Oppleve gleden, fantasien g spenningen bøker g tekster kan gi Utvikle språket gjennm lek, frtellinger, dramatisering g hverdagssituasjner. Vi vil bruke bøker, frtellinger, bilder, spill, samlingsstund med knkreter, sanger, rim g regler, lek g lekegrupper. Sette rd på å benevne i hverdagssituasjner; påkledning, matsituasjn l. Det er språkstimuleringsptensialet i ALLE hverdagssituasjner. Vi skal undre ss g reflektere sammen. Bøker g frmidlingsglede Å bli glad i bøker, frtellinger g sanger kan skape senere leseglede. Det er viktig at barn får kjennskap til ulik litteratur. I samarbeid med bibliteket, vil vi ha tilgjengelige bøker sm er knyttet pp mt de ulike leketemaene våre. Vi skal ha egen bk-kasse. Med utvalg av bøker sm er aktuelle fr vår barnegruppe. Bibliteket hjelper ss med å finne bøker sm egner seg fr aldersgruppa, bøker sm er relatert til hverdagen vår g det vi er pptatt av. Og i tillegg skal vi fylle på med bøker sm vi liker å lese. Vi skal med jevne mellmrm skifte ut bøkene, slik at det skal være spennende g inspirerende å se i bøkene i bk-kassa. Vi skal legge til rette fr at bøker er tilgjengelig g at det er et variert utvalg. Vi vil bruke bøker g frtellinger i ulike sammenhenger; samlingsstund, i bkgrupper, ved fruktmåltidet g på tur. I tillegg til bøker vil vi ha dramatiseringer både fr barn g av barn, ha språkleker, bruke Snakkepakken, bilder g illustrasjner. Lek, magi g fantasi g pplevelser er språkstimulerende. MOTORIKK; BEVEGELSE OG HELSE Mål: Barna skal ppleve bevegelsesglede, få psitive pplevelser gjennm krppslig mestring Mtrikk, bevegelse g helse har blitt en del av hverdagen i barnehagen, der vi følger årshjulet fr mtrisk aktivitet. Vi vil jbbe med mtrikk både sm egen aktivitet, andre ganger flettet inn i annen planlagt aktivitet eller i lek. Lek g bevegelse henger tett sammen g har begge elementer av glede g mestringspplevelse i seg. Mandager vil vi ha mtrikk i «fellesrmmet». Der vil vi legge til rette fr ulike fysiske aktiviteter i frhld til månedens tema i årshjulet. Her vil vi ha sangleker, hinderløyper, stasjner g lekerelaterte mtriske aktiviteter. En dag i uka skal vi ha utedag eller turdag. Da vil vi bruke barnehagens utemråde eller gå turer i nærmiljøet. Vi håper å kunne bruke Hundremeterskgen en del i år. Den ligger i passe avstand til barnehagen fr vår aldersgruppe, g skgen inspirerer til annen kreativ lek g mtrisk utfldelse enn den vi har inne. Her er det mange både mtriske utfrdringer g lekemuligheter. Barnegruppa består av barn med ulike behv fr utfrdringer. Dette kan være aldersbetinget, men gså individuelle frskjeller. Ved å dele barnegruppa i mindre grupper kan vi bedre nå det enkelte barns behv. Dette både i lek, mtrikk g andre aktiviteter. Å gå på tur, være ute sammen er ikke bare bra fr helse g mtrikk, men det er ssialt g det styrker fellesskapsfølelsen. Samtalene sitter løst, vi blir bedre kjent med hverandre g vi styrker gruppefølelsen. Å trives sammen g å føle seg trygg i gruppa er viktig fr all læring g utvikling. 15

16 KUNST, KULTUR OG KREATIVITET Mål: Barna skal ppleve mestring g få psitive pplevelser ved bruk av egen kreativitet, fantasi g sanser Vi skal legge til rette fr kreativ lek g fantasi ved bruk av ulike materialer, lage spennende lekeinstallasjner g lekemiljø. Skape magi g undring hs barna. La de få uttrykke seg gjennm ulike materialer ute g inne til alle årstider. Bruke sang, dans g dramatisering. NATUR, MILJØ OG TEKNIKK Mål: Barna skal få ppleve endringer i naturen g årstidene ved å være i den, ta vare på den, sanse g erfare den. Vi skal leke, ha aktiviteter g erfare i barnehagens utemråde, Hundremeterskgen g nærmiljøet, i all slags vær. Observere g bruke samlingsstund til refleksjn g samtaler I mai skal vi ha Miljøuke, med fkus på ren natur, søppel g resirkulering. ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI Mål: Barna skal få utvikle g øve på ssial kmpetanse gjennm lek g i hverdagssituasjner. Barna skal gså få mulighet til å undre seg g erfare, både sammen g individuelt. Gjennm hverdagssituasjner g lek vil barna øve pp sin ssiale kmpetanse. Vi vil dele barnegruppa i mindre grupper fr lettere å kunne veilede g bservere samspillet g leken. Hvrdan er vi mt hverandre, hvrdan vil vi være mt hverandre. Vi vil marker jul g julefrberedelser- tradisjner. Vi vil gså markere flerkulturelle merkedager, i hvedsak de sm er aktuelle fr ss, siden vi har barn fra andre land g kulturer på vår avdeling. Filsfi, å undre seg vil vi gjøre i hverdagssituasjner, la barna undre seg, finne sine svar ved å stille spørsmål g å bruke gd tid på refleksjn. ANTALL, ROM OG FORM Mål: Gi barna erfaringer g en begynnende frståelse av antall, rm g frm Snakkepakken sm vi skal bruke i frhld til frmidlingsglede g språkstimulering, tar gså fr seg tema antall, rm g frm. Her det små frtellinger g eventyr vi vil bruke på ulike måter, dramatisere g leke ut i fra. Mattesekken vil vi gså bruke, den har spill g aktiviteter sm er rette mt fagmrådet. I hverdagssituasjner g lek vil barna møte antall, rm g frm i praksis hver dag. Vi skal erfare g sette rd på, bruke begreper. Barnegruppa i år består av t, tre g fireåringer. Det er barn med ulike behv g frutsetninger. Vi kmmer til å dele i grupper, men gså ha fellesaktiviteter. Mestring g utfrdringer er viktig fr gd læring g utvikling. Å få utfrdringer, bli sett g ppleve mestring er viktig uansett hvr i livet du står. Det viktigste i dette arbeidet er GLEDE, MESTRING OG VENNSKAP 16

17 Dkumentasjn Det vi jbber med på Tiriltunga vil bli dkumentert gjennm bilder g tekst i månedsbrev, månedsplaner samt halvårsevalueringer. Nen barn frteller ikke så mye m barnehagen hjemme, men med litt bilder kan samtalene lettere kmme lettere i gang. Så det kan være fint å se på månedsbrevet sammen med barna hjemme. I tillegg vil vi henge pp bilder på avdelinga g i garderben i blant. I mai vil vi ha freldrekaffe med et tilbakeblikk på året sm har gått. Det vi skaper av kunst g uttrykk vil bli hengt pp på avdelinga etter hvert. Til glede fr både barn, freldre g persnalet. MÅNED TEMA INNHOLD August OPPSTART OG TILVENNING Ny barnegruppe. Bli kjent med hverandre g den nye barnegruppa. Lek, samlingsstund, turer g hverdagsaktiviteter. Fellesaktiviteter. Rutiner. September ASTRID LINGRENS VERDEN Lese frtellinger, bruke knkreter g sanger. Dramatisering g lek. Turer til Hundremeterskgen Mtrikk jmf årshjulet Oktber Nvember BARNS KREATIVE LEK OG FANTASI Høsten Markere Etipisk nyttår EVENTYR OG FORTELLINGER Legge til rett fr barns egen fantasi g lek. Bruke ulike materialer, lekeinstallasjner, lekegrupper ute g inne, frtellinger g dramatisering. Hundremeterskgen Innhøsting av pteter g gulerøtter Teddybjørndagen 27.kt Dktrlek - lekeinstallasjn Mtrikk jmf årshjulet Vi tar fr ss et eller flere eventyr. ( Gullhår g Skinnvtten) Bruke Snakkepakken g Mattesekken ARF: størrelser g frmer Dramatisere fr hverandre Lek g fantasi Mtrikk jmf årshjulet Freldrekaffe Desember JUL g julefrberedelser 17 Julefrberedelser Julesanger, julefrtellinger, vi

18 Januar Februar Mars UTKLEDNING OG ROLLELEK Vinter Tema;» prinsessa g hele kngeriket» BARNS MEDBESTEMMELSE/ INTERESSER KONSTRUKSJONSLEK UTE OG INNE lager julestemning g julegaver Vi leser g barna dramatiserer «Pepperkakemannen» i felles adventsstund Vi legger til rette fr rllelek g fantasilek. Tema: farger Mtrikk jmf årshjulet ARF: begreper fran, bak, ver, under Eventyr, knger, prinsesser g «barnehelter» Karnevall Gjennm bservasjn, samtale med barna planlegger vi månedens tema, jmf barns medvirkning Mtrikk jmf årshjulet Knstruksjnslek ute g inne, leg/dupl, puter, klsser, tepper, snø, hammer g spiker, lim g pappesker. ARF: antall ( spill g andre aktiviteter) Mtrikk jmf årshjulet April TORBJØRN EGNER Frtelling, dramatisering g lek «Karius g Baktus» g Hakkebakkeskgen ARF: mengde g vekt Mtrikk jmf årshjulet Mai NATUR OG UTEAKTIVITETER Bestefreldrekaffe Miljøuke Hundremeterskgen: Våren Frmingsaktiviteter Mtrikk jmf årshjulet 17.mai frberedelser Juni SOMMERAKTIVITETER Smmertur Mtrikk jmf årshjulet Billedkavalkade fr barn g persnalet 18

19 NATURBASEN Barnegruppa på Naturbasen består av 18 barn dette året. Det er 13 barn sm er født 2011 g 5 sm er født jenter g 13 gutter. Hvedmålet fr ss på Naturbasen er Barns Trivsel. Vi ønsker at alle barna skal ppleve en barnehagedag sm består av trygghet, pplevelsen av å ha venner, være i mye lek g bli anerkjent fr den de er. Her må vi vksne bidra gjennm anerkjennelse. Ved å gi alle ppmerksmhet g være tilstedeværende. De vksne må høre g se barna, frsøke å frstå hva de mener g vil, g ha respekt fr ulikheter g ta barna på alvr. Dette vil bidra til gd selvfølelse g selvbilde Du skal hver dag ta et barn på fersk gjerning i å gjøre ne gdt. g la det få vite at du har sett det. I følge Rammeplanen vår er vårt samfunnsmandat blant annet «Barnehagen skal støtte g ta hensyn til det enkelte barn, samtidig sm hensynet til fellesskapet ivaretas. Barnehagen skal sikre barn under pplæringspliktig alder ett ppvekstmiljø sm både gir utfrdringer sm er tilpasset barnets alder g funksjnsnivå g trygghet mt fysiske g psykiske skadevirkninger. Barnehagen skal styrke barns muligheter fr læring g aktiv deltakelse i et felleskap med jevnaldrende» Gjennm dette mener vi at barna får ett gdt grunnlag fr en gd barnehagedag. LEK Vi skal jbbe mye med lek (den vksnes rlle i leken gså), gjennm lek skjer veldig mye læring. Når barna kanskje svarer «I dag har vi bare lekt» så er det mye innhld i dette. Lek består av: Øve seg på samarbeid Øve på knfliktløsning Utvikle ssial kmpetanse Bruke krppen sin mtrisk Utvikle vennskap Oppleve den gde barndm Øve på rd g utrykk Bruke fantasien Øve på turtaking Bruke sansene Ledet g blitt ledet Vist msrg Lært m egen identitet g egne grenser Kjent på mestringsfølelsen Opplevd latter g glede 19

20 Opplevd medgang g mtgang Fått vært ett barn Vært en del av fellesskapet På Naturbasen har vi økt vårt fkus på å tilrettelegge fr leken. Målet vårt er at alle skal ha en gd pplevelse av barnehagedagen. Vi skal «være tilgjengelig fr barna ved å støtte, inspirere g ppmuntre barna i deres lek» (Rammeplanen). Vi skal gså verne m den gde leken sm ppstår, sm i nen tilfeller vil si at vi må skjerme de sm er i en gd lek. Vi jbber gså dette året med «Mitt valg». Dette er ett pedaggisk pplegg fr utvikling av ssial kmpetanse g emsjnell kmpetanse. Vi tar fr ss temaer sm f.eks. vennskap. MOTORIKK/GAUSDALSMODELLEN Fysisk aktivitet g mtrikk er et satsningsmråde fr barnehage g skle i Gausdal (les mer m dette i felles årsplan g i innledningen). Vi har 3 økter eller mer med mtrisk trening på Naturbasen, g turer til Leirplassen gir ss mye «gratis» trening. Her får vi brukt både grvmtrikk g finmtrikk gjennm å klatre i trær, gå i ulendt terreng, spikke, sage g spikre med mer. Vi har gså en fltt mulighet ved å benytte ss av jrdet til ski g aking. Barnehagen er på fjellturer, går til Segalstad Bru, idrettsdag g sykkeldag, så vi har gdt med aktiviteter. Finmtrikk jbbes det med ved klipp g lim, veving, spille brettspill, tegne, male, mdelleire m.m. Jfr mål i felles del g årshjul fr mtrisk aktivitet. SPRÅKSTIMULERING Vi jbber sammen med Gausdal biblitek g får tips til ny barnelitteratur sm vi kan lese fr barna. Vi leser fte bk til måltidene når dette passer. Ellers skal vi ha nen uker med fkus på eventyr, g her blir det både rim/regler/kjennskap til «gammel» litteratur g dens særegne ppbygging. Jfr mål i fellesdelen. GROVPLAN FOR NATURBASEN 2016/2017 Måned Aktivitet/Tema Når August Lek Strt fkus på tilvenning fr de nye barna. Vi blir kjent. Samling 1-3 ganger i uken Mtrikk. Grunnleggende aktivitet g kinestetisk sans September Lek Mtrikk- grunnleggende aktivitet g kinestetisk sans Leirplassen Samling 1-3 ganger i uken Miljøvernuker Oppstart klubber Felles fjelltur til Hærfjellet Biblitektur fr 2012 barna Freldrekaffe på leirplassen Oppstart tema Elgen. Frbereder ss på elgjakt Elgjakt

21 Oktber Nvember Desember Januar Februar Mars Lek Mtrikk- stabilitet/balanse g taktil sans Leirplassen Ftgrafering i bhg. Teddybjørnens dag Tarkus g refleksdag Planleggingsdag Lek Mtrikk- stabilitet/balanse g hørselssans Leirplassen Team musikk Disk dag Bli kjent dag med faddere Biblitekbesøk 2011 barna Riksknsertene på besøk i barnehagen Innskrivning på sklen Hente juletre på leirplassen Lek Jul g advent frberedelser. Vi pynter til jul. Lager julegaver Samlinger m hvrfr vi feirer jul, med sanger g frtellinger Bake pepperkaker g Lussekatter Feire Lucia (2011 barna går Luciatg) Felles adventsamlinger på mandager Julefrestilling på biblieteket Gløgg g pepperkaker på Leirplassen Nissefest med grøt Julegudstjeneste i kirka Lek Mtrikk: Krdinasjn g synssans/øye-hånd Krdinasjn Leirplassen Ski/aking Planleggingsdag Brettspilluke Eventyr/prinsesser/prinser/Kngehuset Bibliteket med 2011 barna Lek Mtrikk: Krdinasjn g synssansen/øye-håndmtrikk Leirplassen Eventyr/prinsessers/prinser/Kngehuset frtsetter Ski g aking Mørketur Faddersamabeid- ski g akedag Karneval Fastelaven/freldrekaffe Kremmelibakken Lek Barns medvirkning i leken (vi skal se g ta hensyn til hva barna er Naturbasen Uke 2 Uke 3 til uke

22 April Mai pptatt av g velger ut tema fra hva vi ser de er pptatt av). Mtrikk- Vestibulærsans g finmtrikk Leirplassen Naturbasen til bibliteket Barnehagedagen Verdens pesidag Lek. Mtrikk- hppeaktivitet g finmtrikk Leirplassen Påskeaktiviteter Påskelunsj Verdens bkdag Lek Mtrikk- uteaktivitet Regelleker/utelek Leirplassen Tema 17.mai Tarkusdag Sykkeldag Freldrekaffe Naturbasen Planleggingsdag Juni Lek Mtrikk- uteaktivitet Leirplassen Smmertur Besøk av nye barn Idrettsdag på idrettsplassen 9. I planene våre har vi aktiviteter sm er innunder alle fagmrådene i Rammeplanen fr barnehage, g aktivitetene er tilpasset barnas alder g interesser/ønsker i løpet av året. Her får vi gså inn barnas medvirkning, når vi bserverer g tar hensyn til hva barna er pptatt av. Rutiner fr vergang barnehage-skle Gausdal kmmune. Hvedmålet med planen er å sikre at vergangen fra barnehage til skle blir så gd sm mulig. Barnehage g skle er begge institusjner fr msrg, lek g læring. Når barna starter på sklen vi de møte både likhetstrekk g ulikheter mellm barnehagen g sklen. Persnalet på begge steder har sammen med freldrene et ansvar fr at barn kan møte disse ulikhetene med nysgjerrighet g tillit til egne frutsetninger. Rammeplanen fr barnehagen sier at det må legges til rette fr at barn: Kan ta avskjed med barnehagen på en gd måte Kan glede seg til å begynne på sklen Oppleve at det er sammenheng mellm skle g barnehagen. Videre skal rutinen vergang barnehage- skle best mulig sikre: at barnet får pplevelser sm gir en så smidig vergang sm mulig at nødvendig infrmasjn er utvekslet på en hensiktsmessig måte at både barn g freldre pplever en sammenheng mellm barnehage g skle 22

23 Opptak til barnehage er ikke begrenset av sklekretser, g det kan derfr begynne barn på sklen sm kmmer fra barnehager utenfr kretsen. Overgangssamtale mellm barnehagen g sklen våren før sklestart. At sklen får gd infrmasjn m enkelt barn før sklestart kan bidra til at sklen kan legge bedre til rette fr individuelle læringsløp fra sklestart. Det beste er m barnehagen, sammen med freldrene, frmidler barnets sterke sider g generelle funksjnsnivå til sklen g gir sklen infrmasjn m hva barnehagen sm helhet har arbeidet med faglig g pedaggisk.» Dersm infrmasjn m enkeltbarn skal verføres skal de være gitt skriftlig samtykke fra freldrene m dette. Et skjema fr dette er utarbeidet g skal legges frem fr freldrene. Dette vil kunne danne grunnlag fr barnehagens mulighet fr å infrmere m enkeltbarn til sklen. Fr barn med særlige behv vil krdinatr g ansvarsgruppe være med på møte med sklen fr å sikre en best mulig tilpasning g tilrettelegging. AKTIVITETSPLAN Fjerdum/Engjm skle g Fjerdum barnehage. August; Oppstart i barnehage, skle g SFO September; Møte mellm pedaggiske ledere i barnehagene samt lærer på 1 trinn g rektr i sklen. Mål; Barnehagene får tilbakemelding på hvrdan barna på 1.trinn har pplevd sklestarten. Evaluering - hva bør barnehagen frtsette å jbbe med g evt. endre. Oktber; Navnelister fr neste års sklestartere tas med til sklen Faddere frdeles i samarbeid med de pedaggiske lederne i barnehagen Plan fr årets faddersamarbeid utarbeides. Nvember; Fadderklassa møter barna på sklen. Mål; Barna pplever sitt første møte med sklen g begynnende relasjner til fadderne skapes Januar; Fadderklassa inviterer alle førsklebarna, gså de sm ikke har barnehagedag, til aktivitetsdag på sklen. Det er persnalet i barnehagen sm følger barna til sklen. Mål; Bli bedre kjent på sklen ved å gjøre ne sammen med fadderne. Februar; Søknadsskjema m SFO plass distribueres til alle førsklebarna. Førsklebarna inviterer fadderne sine til ski g akedag i Myra barnehage Mål; Bli bedre kjent med fadderne sine ved å gjøre ne sammen med dem skaper trygghet. Mars/april; Førsklebarna + fadderne inviteres til påskeaktivitet på sklen. Ansvarlig er barnehagen Mål; Barna gjør seg kjent med sklens utemråde 23

24 Mai / juni. Førskledag Innbydelse sendes ut sammen med klasseliste sklens ansvar. Mål; Barna møter rektr g 1.trinns lærerteam. Barna får ppleve hvrdan det er å være elev i en gruppe med jevnaldrende barn g møter alle de andre barna sm skal begynne på sklen samme høst. De møter gså fadderne sine. SAMARBEID MED BARNS HJEM OG HJEMMETS MEDVIRKNING Freldresamarbeid er både nødvendig g viktig. I Rammeplanen står det at samarbeid skal skje i nær frståelse g samarbeid med barnas hjem. Med dette menes gjensidig respekt g anerkjennelse fr hverandres ansvar g ppgaver i frhld til barnet. Det er et mråde sm vi stadig ønsker g utvikle men sm vi pplever sm utfrdrende å få til gdt nk av g til. Det viktigste er kmmunikasjnen mellm barnehage g hjemmet. Dette fr at barna skal trives, g møtes på best mulig vis. Det er gså viktig at dere sm fresatte snakker psitivt m barnehagen hjemme, slik at barna ppfatter det sm et gdt sted å være. Dere sm fresatte er de viktigste rllemdellene barna har, g har en enrm påvirkning på barnas ppfatning av verden rundt dem. Mål; Freldrene i barnehagen skal kunne føle seg trygge på Det betyr at : Alle freldre får tilbud m 2 freldresamtaler i året Freldremøte vår g høst Daglig kntakt FAU VURDERING Barnehagen er en pedaggisk virksmhet sm skal planlegges, dkumenteres g vurderes. Det pedaggiske arbeidet i barnehagen er hele tiden under evaluering. Dette skal skje i nært samarbeid mellm persnalet g freldrene. Barns erfaringer g synspunkter skal gså inngå i vurderingsgrunnlaget. Hva er hensikten med å vurdere? Målet med dette arbeidet er g stadig frbedre den praksisen vi har g å kmme nærmere det vi trr er det beste vi kan gi ungene i deres barnehagedag. Vurderinger sm er tilgjengelig fr mange kan bidra til en bredere diskusjn rundt barnehagens mål, innhld, ppgaver g kvalitet. Hva ønsker vi å vurdere? - det enkelte barns trivsel, utvikling g behv - samspill mellm barn barn, barn vksen g vksen vksen - satsingsmråder g målsettinger - barnehagen sm en helhet. Hvem skal vurdere? - barna - freldrerådet (FAU) - de ansatte / persnalet 24

25 Hvrdan g når? - barnesamtaler med barn født i 2012 g 2013 høsten 2017 g våren ulike bservasjner av ungene g barnegruppa i barnehagens dagligliv er viktige g nødvendige - barnas verbale g nnverbale uttrykksmåter - brukerundersøkelsen, sm gjennmføres annethvert år - freldremøter, freldresamtaler samt mer ufrmelle samtaler ved bringing g henting. - kntinuerlig, bla på planleggingsdager, persnalmøter, avdelingsmøter sv.. - medarbeiderundersøkelsen sm gjennmføres årlig - medarbeidersamtaler 2 ganger pr år. 25

26 FAU Verv Ida Elise Kaltft (Leder) Tiriltunga 2. Stian Elvestrand (Nestleder) Naturbasen 3. Vegar Jacbsen Tiriltunga 4. Kari Mørkve Sldal Naturbasen 5. Maren Beate Østby Frydenlund Blåveisen 6. Simen Andreas Palm Blåveisen Kasserer Lasse Knestang Kmiteer Persner markert rødt er kntaktpersn, g har ansvar fr å sette i gang arbeidet i kmiteen. Ved utfrdring, be m støtte fra FAU. Dugnadskmite 1. Magnus Seielstad 2. Øyvin Huge 3. Trleif Seielstad 4. Even Nrdlien 5. Martin Myhre Smmerfestkmite 1. Kristin Nekstad 2. Lars Erik Halvrsen 3. Emilie Auli Karlsen 4. Aina Kristin Slberg 5. Anne Marthe Høyesveen 6. Julie Anette Pedersen Juletrefestkmite 1. Ingebrg Haugli 2. Randi Opphus 3. Tine Andersen 4. Jennifer Knaack 5. Ida Elise Kaltft 17.mai styres av FAU.. 26