Tverråa kraftverk Vurdering av behov for tillatelse for utslipp av driftsvann tunnelsprengning og tilhørende anlegg

Transkript

1 Fylkesmae i Nordlad Moloeie 1 Bodø Deres ref.: Vår ref.: Dato: Ole Kristia Haug Bjølstad 9..1 Terråa krafterk Vurderig a eho for tillatelse for utslipp a driftsa tuelspregig og tilhørede alegg ed HelgeladsKraft AS har fått kosesjo til å ygge Terråa krafterk i Brøøy kommue. Sweco er ileid som kosulet til å forestå audsihetig og detaljplaleggig a prosjektet. På ege a HelgeladsKraft AS har i utareidet dette dokumetet, som gir Fylkesmae grulag for å urdere om det er eho for tillatelse for utslipp a driftsa fra tuelspregig ed yggig a Terråa krafterk. Dersom ehoet for utslippstillatelse er til stede, lir dette dokumet å etrakte som e søkad. Det eskries også horda reste a kraftalegget skal ygges for å ugå skader på miljø, me det er etter år urderig ku i foridelse med tuelspregiga det ka li eho for utslippstillatelse. Kort eskrielse a kraftprosjektet Terråa krafterk il utytte tilsiget fra et edørfelt på, km i et 114 m høyt fall mellom kote 1 og ca. kote 1 i Terråa. Krafterket er ereget å produsere ca. 1 GWh i et midlere år. Detaljert kart oer alegget er ist i edlegg 1. Vaeie fra itaket i Terråa rett edefor Mærratjer går i spregt tuel og edgrade rør oer e strekig på hh. 7 og meter. Det er tuelspregiga som il gi utslipp a driftsa, og som skal urderes ift. eho for tillatelse etter foruresigsloe. Kraftstasjoe ygges i dage ed Terråa på ca. kote 1, og utløpet fra kraftstasjoe går i e kort kaal ut i ela. - Sweco Norge Professor Brochs gate, 7 Trodheim Telefo 7 Telefaks 7 1 Ole Kristia Haug Bjølstad Telefo Moil Oppdrag 1 ; OKB LST Sweco Norge AS Org.r NO MVA Et selskap i Sweco koseret 1 ()

2 Beskrielse a hydrologiske forhold Tuele il li spregt fra ett agrepspukt i skråiga m ord for plalagt kraftstasjosområde, oe som etyr at alt driftsa il li hådtert og sluppet ut i Terråa sørøst for påhugget. Vaførige i ela arierer oer året, med lae aføriger om itere ( ), flomaføriger på forsommere og om sommere (1..) og middels aføriger reste a året ( ). Middelaførige oer året er på,9 m /s ed itaket. Beskrielse a geologie i området Det er gjort igeiørgeologiske udersøkelser i området. Berggrue i området preges a graittiske ergarter samt glimmerskifer og glimmergeis. Ved itaksområdet og i størstedele a trasee er det mozoitt/dioritt som domierer. Fra påhugg foretes det ærmere m tueldriig i graitt. Graitte fremstår som e kompakt og frisk, middelskoret ergart, der det er oserert lotiger i terreget. Ved orig og spregig i dee erggrue il det sasyligis li daet e del partikler, og for glimmerskifer il det i tillegg ære sasylig at oe a disse partiklee il li askelig å få felt ut i sedimetasjosalegg. Beskrielse a aturmiljø/resipiet I Terråa fies det ørret, ål og trepigget stigsild. Sjøørret adrer opp til et kraftig stryk ca. meter oefor samløpet med Storela. På strekige oefor dette stryket er det ørret og ål. Prøefiske påiste ku ørret i ela, og det er trolig at ørret gyter i ela. Gytearealet i Terråa er for lite til at ela ka sies å ha e ege estad a sjøørret. De er ikke eget som gyte- og oppekstområde for laks. Fisk som gyter og okser opp i Terråa tilhører estade i hoedela (Storela). Det il skje fortyig og sedimetasjo på de ca. 4 m lage strekige ed til samløpet med Storela. Det il skje ytterligere fortyig og sedimetasjo på de ca.7 m lage strekige til utløpet i fjorde. Adre iteresser i resipiete Det er i dag et aitak på ca. kote 7-7 som forsyer ca husstader i Tosot. Midlertidig og permaet aforsyig il li tatt håd om a HelgeladsKraft () Oppdrag 1 ; OKB p:\1\71174 terråa \ offetlige mydigheter \søkader \søkad om utslipp terråa y.docx

3 Kompoeter i utslippet kyttet til ulike aktiiteter på alegget Spregig a tuel I foridelse med orig og spregig a tueler il det daes etydelige megder driftsa. Dette ieholder ulike kompoeter. Partikler, slam og spregstoffrester fra spregt/oret fjell Berggrue i tueltrasee estår a ergarter som il føre til e del partikler i driftsaet. I tillegg il det li e del rester etter spregstoff i utslippet. Dette estår a ulike itrogeforidelser. Rigge foretes å ære e to-omsrigg, som eytter ca. 4,4 liter a pr. sekud / 1 m pr. time. I tillegg foretes det e ailekkig i tuele på maksimalt l/s, tilsarede 1 m pr. time. Etter spregig spyles gjere røysa med e amegde på ca. 4- l/s, me i disse periodee ores det ikke ye hull for spregig. I perioder med full drift på alegget il det derfor li produsert maksimalt m driftsa og ilekkigsa pr. time. Full drift il typisk pågå i ca. 9 timer pr. dag. Gjeomsittlig megde prosessa oer døget il maksimalt ære ca. m, oe som tilsarer, l/sek. Sprøyteetogrester I deler a tueltrasee il det li eyttet sprøyteetog. Betoge er sterkt asisk, oe som il gi høy ph i aløpsaet i de periodee de eyttes. Smøreoljer og hydraulikkoljer Det eyttes orerigg, og derfra lekker det ormalt ut oljer a ulike slag i små megder. Det er samtidig kotiuerlig risiko for større akutte utslipp dersom det skjer uhell på rigge. Metaller fra erktøyslitasje Det er kotiuerlig slitasje på orekroee som eyttes. Metallee il føres samme med driftsaet ut a tuele. Metallee il ete ære løst som ioer å ide seg til slam og adre ioer i driftsaet, eller foreligge som større partikler og felles ut a seg sel. Nedgraig/edspregig a rør Ved graig i jord og spregig i fjell ka det li areig a orgaisk materiale, spregstoffrester og slam ut i Terråa. I tillegg er det e kotiuerlig fare for akutte utslipp a oljeforidelser fra aleggsmaskier. - Riggområder Det il li etalert e hoedrigg i Tosot. Riggområdet skal fugere for samtlige alegg. Hoedriggområde skal romme parkerig for priatiler og aleggsmaskier, utstyrslager, materialdepoi, rakkerigg med hileu og saitæralegg. Etalerig a oligrigg er ahegig a alg a etrepreør. Ved alg a e lokal etrepreør er det sasylig at det ikke lir e stor oligrigg i prosjektområdet () Oppdrag 1 ; OKB p:\1\71174 terråa \ offetlige mydigheter \søkader \søkad om utslipp terråa y.docx

4 Det må etalerers et riggområde ed itaksdamme samt et riggområde ed kraftstasjoe. Riggområdee ka eyttes til midlertidig lager for di. aleggsutstyr, maskier, erksted og rakkerigg. Det il i tillegg li et lite riggområde ed oergage fra edgrad rør til tuel. Fra riggee il det i hoedsak li aløp i form a kloakk og gråa. Fra lager, erksted og oppstilligsplass for maskier ka det skje utslipp a kjemikalier, i hoedsak oljeforidelser. Areig fra massedepoi Fra midlertidige og permaete massedepoi ka det skje utslipp a forureset a (slam, spregstoffrester og sprøyteetogrester). Areig i foridelse med egyggig Det skal ygges e kort permaet ei fram til kraftstasjoe og e kort permaet ei fram til rørgata. Det il krees oe fyllig for å opprette disse eiee, me fare for foruresig er lite. Forutsatte foruresigsegresede tiltak Ayder/etrepreør il sel foreslå et opplegg for horda alegget skal dries i praksis der dette ikke er agitt i tekste uder. I audsdokumetee il det stilt kra om at resetiltak i det miste skal ære i tråd med eskrielse her. Bakgrue for eskrielse her er gjort med akgru i Tekisk rapport 9, Behadlig og utslipp a driftsa fra tuelalegg (Norsk foreig for fjellspregigstekikk) og erfarig fra tilsarede fjellalegg. Tuel, lager, erksted og oppsamligsplass for aleggsmaskier Lekkasjea og orea (driftsa) fra tuele, samt spylea fra erkstedet ledes til isolert sedimetasjosasseg og oljeutskiller (koteierløsig). Oerflatearealet på slamaskillere/sadfaget ør ære ca. 7 m, og koteiere ør ære mist 1, meter dype. Ferdig reset a føres gjeom et rør ut i Terråa. På ede a røret moteres det e diffusor som sørger for rask og god iladig i aet i resipiete. Det plalegges å etalere koteiere i et ødedig atall sedimetasjosasseg, med tilpasset åpig mellom her seksjo og la ahastighet. Slamlageret skal tømmes ed eho. Slamhøyde på ue a asseget skal ikke oerstige cm. Alegget tilpasses e maksimal amegde på ca. 1 l/s / m /time. - Siste tri i resealegget utstyres med oljeutskiller. Dette gjøres med ruk a skilleegg som går mist haleis ed i afase i e alås () Oppdrag 1 ; OKB p:\1\71174 terråa \ offetlige mydigheter \søkader \søkad om utslipp terråa y.docx

5 Riggområder Aløpet fra rakkerigg med oliger, kotorer og spiserom samles opp i septiktak og tømmes ed godkjet alegg. Aløp fra erkstedhalle samles opp i eholdere og leeres på godkjet mottak. Utslipp a gråa urderes det som tilstrekkelig å ifiltrere i grue. Areig ed edgraig/edspregig a rør Det forutsettes at uforutsette hedelser i aleggstida hådteres fortløpede. Dette gjelder i første rekke uforutsette utslipp fra aleggsmaskier. Areig fra massedepoi på lad E del a massee fra tuelspregiga plasseres i depoi rett ord for kraftstasjoe i foridelse med rørgata. Masser det ikke lir plass til her trasporteres til depoi ca. m øst for kraftstasjoe eller til sjødepoi. Det må påreges oe areig a fipartikulært materiale ut fra massedepoiet. Det etaleres et defiert utløp for sigea fra depoiet, slik at det lir lett å oeråke tilstade på areige. Massedepoi i sjø Alle de plalagte aleggee i Tosot geererer store megder masser, det er derfor øskelig å kue depoere masser ed Fiesodde. Her er det et eksisterede depoi som le opprettet i foridelse med at States egese si yggig a Målikhammartuele. Massee som er tekt depoert il ære spregt stei, som ieholder miimalt med fistoff. Massee lir ikke eareidet før depoerig. Fare for akutt foruresig ed aleggsirksomhete Hådteres fortløpede. Vedlikehold og drift a aløpsalegg og sedimetasjosasseg (sadfag)/oljeutskiller esørges a hoedetrepreøre. Byggherre holdes kotiuerlig oppdatert om aleggets fuksjo, og eetuelle aik meddeles yggherre. I tilfeller der det oppstår rudd på e eetuell utslippstillatelse eller et selpålagt kra om kalitete på utslippet, skal foruresigsmydighetee arsles. Hydrologi/fortyigseregiger i resipiete I eileder for klassifiserig a miljøkalitet i ferska (SFT/Klif 1997) er det agitt greseerdier for suspedert stoff som midlere årskosetrasjo. Greseerdiee for suspedert stoff er som følger: () Oppdrag 1 ; OKB p:\1\71174 terråa \ offetlige mydigheter \søkader \søkad om utslipp terråa y.docx

6 Tilstadsklasser: I II III IV V Megetgod God Midregod Dårlig Megetdårlig Virkiga partikler Suspstoff mg/l <1, 1,- - >1 Terråa urderes som e god resipiet for reset driftsa, spesielt på forsommere og om sommere da aførige gjere er høy. I perioder med lae aføriger il resipietkapasitete ære mer egreset. Dersom det tas utgagspukt i worst case -situasjoe med et utslipp a 1 liter reset driftsa, il fortyigsfaktore mellom utslippet og Terråa ære 1: ed aføriger i ela på ca., m /s. Dette er e alig aførig forsommer og sommer. Dersom aførige er, m /s il fortyigsfaktore mellom utslippet og Terråa ære 1:. Dee aførige opptrer typisk i de tørreste periodee om itere. De foreslåtte resealeggee il sasyligis gi e kosetrasjo a suspedert stoff i utslippet på ca. 4 mg/l i de mest itese periodee på alegget. Dette il fortyes til 1, mg/l ed e aførig på, m /s og mg/l ed e aførig på, m /s. Taelle uder iser foretede kosetrasjoer a suspedert stoff i resipiete ed ulike kosetrasjoer i utslippet og ulike amegder i resipiete. Megde driftsa er satt til 1 l/s, eller m /time. Vaførig Kosetrasjo a suspedert stoff i utslippet (mg/l) Kosetrasjo a suspedert stoff i resipiete (mg/l), m /s, m /s 1, m /s 1 4 1, m /s, 1, I dette tilfellet il sasyligis kosetrasjoe ære høyere e mg/l i perioder, mes erdie i det meste a tide il ligge godt uder dee greseerdie. - Vi meer det er tilstrekkelig med e resekapasitet som gir et maksimalt ihold a suspedert stoff på 4 mg/l og ph mellom og 9, da erdie a Terråa for fisk er lite () Oppdrag 1 ; OKB p:\1\71174 terråa \ offetlige mydigheter \søkader \søkad om utslipp terråa y.docx

7 Storela er e etydelig større resipiet, og il tåle disse erdiee. I de fleste situasjoer il kosetrasjoee a suspedert stoff og ph i ela ære på et akseptaelt iå, mes det ka forekomme episoder med oe høyere kosetrasjoer og ph-erdier utefor det aefalte området. Stø og støy Tuelspregiga il foregå i et område med lite olig- og/eller fritidseyggelse, me det er et lite fritidsruk på Grasakke rett sør for påhugget. Her il det sasyligis li etydelig med støy fra tueldrifta, edgraig a rør og yggig a kraftstasjo. Tiltaket geererer store megder masser og det må opprettes massedepoier. Det il li etydelig trafikk mellom påhugget og de plalagte depoiee i foridelse med spregiga. Uder aleggsareidet il det li økt trafikk med maskier i de mest itesie tilriggigsperiode og ed edriggig. I korte perioder il de som or i området opplee oe mer støy fra kjøretøy. Det il geerelt li mer trafikk i området i hele aleggsperiode i foridelse med trasport a masser, persoell og utstyr. Oeråkig Taelle oer iser at det ed ormale aføriger il ære e etydelig fortyigseffekt i Terråa. Vi foreslår derfor at akalitete ut fra alegget ikke oeråkes i aleggsperiode. Det ør her ære tilstrekkelig med prøetakig i det resede driftsaet så sart alegget er i full drift med ruk a komplett rigg og ruk a sprøytetog. Det il da adekkes om iået på suspedert stoff ut fra resealegget er iefor de fastsatte grese på 4 mg/l, og om ph ligger iefor greseerdiee. Dersom det iser seg at resekapasitete ikke er god ok, må det gjøres utedriger og tas ye prøer. Niået a slam i sedimetasjosalegget oeråkes daglig. Når slammegde er cm dypt må slammet fjeres. Depoerig/hådterig a slam og olje Slam fra sedimetasjosalegget atas i hoedsak å estå a steipartikler og oreslam, samt e lite adel tugmetaller. I tillegg il det samles opp olje. Det foreslås å lage et tett depoi for slammet i foridelse med massedepoiet. Oljekompoete samles opp og leeres på godkjet mottak for slikt afall () Oppdrag 1 ; OKB p:\1\71174 terråa \ offetlige mydigheter \søkader \søkad om utslipp terråa y.docx

8

9 Vedlegg 1. Oersiktskart oer Terråa krafterk