PLAN FOR OVERVAN N NOTAT INNHOLD

Transkript

1 Oppdragsgiver: Oppdrag: Utrediger Detaljregulerig Sahetes ord Bibelseter D ato: Skrevet av: Igrid Ale Kvalitetskotroll: Utku Köz PLAN FOR OVERVAN N INNHOLD Iledig Eksisterede situasjo Prisipper for overvashådterig Tri 1: Hådterig av midre regmegder Tri 2: Fordrøyig Tri 3: Flomveier Metode og forutsetiger Nedbørstatistikk Kosetrasjostider Ov ervasavreig Avreigskoeffisieter Dimesjoerig av overvasløsiger Fremtidig situasjo Arealer og avreigskoeffisieter Tri 1: Hådterig av midre reg Tri 2: Nødvedig fordrøyig Tri 3: Flomveier Oppsummerig og koklusjoer Referaser

2 Side 2 av 15 INNLEDNING Marlow arkitekter utarbeider detaljregulerig for Sahetes ord Bibelseter på Slemmestad i Røyke kommue. Kommue har etterspurt fagrapporter på trafikk og overva. Det te må utarbeides før plae ka godkjees og legges ut til offetlig ettersy. Foreliggede otat behadler overvashådterig for området. Røyke kommue er regulerigsmydighet vil i prisipp at all overvashådterig skal skje lokalt og at evetuelt påslipp til offetlig ledig må fordrøyes først. Figur 1. Plaområdets beliggehet på Slemmestad EKSISTERENDE SITUASJ ON Plaområdet utgjør 0,62 ha og ligger i e dalbu omgitt av to koller i ordøst og sørøst. Det er i dag e ubebygd tomt beståede av skog og grøtarealer. Terreget heller jev t mot vest med 44 moh som høyeste pukt i ordøst og 25 moh i ordvest. Plaområdet ligger på fyllmasser beståede av grus, sad og gamle byggrester med 1,5-3 m tykkels e og det er påvist gruva i to av prøveboree (1,5 m og 2,8 m uder terreg) ifølge plabeskrivelse. Uder fyllmassee er det leire og silt med tykkelse på ca. 1-2 m som gjere har lav permeabilitet og er derfor dårlig eget til ifiltrasjo, som vist i NGUs løsmassekart i Figur 3.

3 Side 3 av 15 Det går e overvasledig med dimesjo Ø450 vest for plaområdet som har utløp i fjorde ved Tajetbukta. Figur 2.Oversikt over ledigsettet i ærhete av plaområdet. Overvasledige (svart stiplet) er e Ø450 som går ordover lags Dølstuløkka og har utløp i Tajetbu kta ved Bjerkåsholme Figur 3. Klassifiserig av ifiltrasjoseve for plaområdet i hehold til løsmassekartet til NGU. Området er klassifisert som lite eget til ifiltrasjo.

4 Side 4 av 15 PRIN SI PPER FOR OVERV AN N SHÅN DTERI N G Fuksjo skravee er kyttet opp til triee i 3 - trisstrategie ( Figur 4 ) og ka oppsummeres som: Tri 1: Avreig fra midre reg skal hådteres åpet. Tri 2: Fordrøyige av overva i plaområdet skal være slik at de fremtidige avreige ikke overskrider de aturlige avreige. Tri 3: Flomveier skal føres åpe på terreg og sikres ift. bebyggelse. Figur trisstrateg i for hådterig av overva. Figur omarbeidet fra Lidholm m.fl. (2008). 3.1 Tri 1: Hådterig av midre regmegder Midre reg skal i hehold til 3 - trisstrategie fortrisvis hådteres åpet og gis mulighet til aturlig ifiltrasjo. Med midre reg m ees her midre regmegder ute et spesifikt gjetaksitervall, såkalt «da g ligdags» reg. Det vil være aturlig å utytte vegetasjo i overvastiltak iefor tri 1. For å sikre at vegetasjossystemee får ok va, og ikke tørker ut, er det hesiktsme ssig å ikke overdimesjoere tiltakee kyttet til tri 1. Det eksisterer ige klare retigslijer kyttet til greser for midre reg, og følgede defiisjo er derfor foreslått: Et tiltak som dimesjoeres for å hådtere et midre reg, vil hådtere mist 90 % av årsavreige. Hvis tiltaket utformes for ifiltrasjo og resig, vil e slik defiisjo av midre reg medføre at mist 90 % av vaet tilrettelegges for res ig og etterfyllig av gruvaet.

5 Side 5 av Tri 2: Fordrøyig Gjetaksitervall Gjetaksitervallet for dimesjoerede edbør i tri 2 beskriver det krav som settes til lokal fordrøyig av overva, og agir hyppighete av hvor ofte systemet må påreges å gå fu l lt. Hedelser med høyere gjetaksitervall (kraftigere edbør) e det som det dimesjoeres for i tri 2, vil kue medføre lokal oversvømmelse hvis det ikke er tilrettelagt for gode flomveier. Godt plalagte flomveier vil derfor være det fremste tiltak et for å redusere oversvømmelse ( kap. 3.3 ). Plaområdet vil ieholde kirkebygg med tilhørede parkerigsplass og grøt areal. I hehold til retigslijer fra Norsk Va (Lidholm m.fl., 2008), er det atatt at kravet til gjetaksitervall for lokal fordrøyig settes til 20 år ( Tabell 1 ). Tabell 1. Norsk Vas abefalte miimums dimesjoerede gjetaksitervall. Data hetet fra Lidholm m.fl. (2008). Dimesjoerede Plasserig gjetaksitervall 5 år Områder med lavt skadepotesiale (utkatområder, ladkommuer etc) 10 år Boligområder 20 år Byseter/idustriområder/forretigsstrøk 30 år Udergager/områder med meget høyt skadepotesiale Klimafaktor For å ivareta fremtidige edriger i edbøritesitet er det beyttet e klimafaktor på 1,30 i beregigee. 3.3 Tri 3: Flomveier Flomveier må føres åpet og ikke være tilkyttet det lukkede overvassystemet. Det må sikres tilstrekkelig fall i området slik at avreige ved edbørhedelse større e i tri 2 føres ut t i l terreg. METODE OG FORUTSETNI NGER 4.1 Nedbørstatistikk Tri 1 Som et f orsøkt på å defiere hva et midre reg er, er det beyttet tidligere aalyserte edbørserier fra Blider, Oslo. Tabell 2 agir hvor stor adel av årsedbøre som vil fages opp av et tiltak gitt at det er utformet for å hådtere dimesjoerede regmegd er. Eksempelvis, et tiltak som har dimesjoerede regvarighet på 120 mi og som dimesjoeres for å hådtere e edbørmegde på 7,7 mm, vil kue teoretisk fage opp 95 % av årsedbøre.

6 Side 6 av 15 Tabell 2. Dimesjoerede edbørmegder [mm] for tri 1. Data gjelder for Blider, Oslo, periode 2006 til Se tekst for detaljer. Regvarighet [mi] r ø b d e rs å v a l e d A rt te d å h 65 % 0,3 0,4 0,5 0,7 0,9 1,2 1,6 1,8 2,5 3,9 5,5 7,2 80 % 0,5 0,7 0,9 1,3 1,6 2,0 2,8 3,1 4,1 6,4 8,9 11,5 90 % 1,1 1,3 1,7 2,3 2,9 3,4 4,6 5,1 6,5 9,6 13,4 16,8 95 % 2,0 2,4 3,0 3,7 4,6 5,5 6,8 7,7 9,4 13,1 18,1 22,0 99 % 5,2 6,7 8,2 9,8 12,0 16,1 17,5 20,0 21,4 25,0 30,0 33,4 Tilsvarede aalyser som resulterer i regmegder i Tabell 2, er ikke utført for lokal edbørstatistikk (målestasjo på Sem, Asker), og det må atas at edbørfordelige ved pl aområdet vil være ulik de for Blider, Oslo. For eksempel, er midlere årsedbør i periode 2006 til 2016 ca. 39 % høyere for Sem, Asker e for Blider, Oslo. Som et forsøk på å bestemme regmegder i tri 1 for Sem, Asker, er det bereget dimesjoer ede verdier for døgedbør (regvarighet på 1440 mi) periode 2006 til E gjeomgag av disse verdiee viser at de er aslagsvis 24 til 30 % høyere e tilsvarede verdier for Oslo. Ved å ata at Sem, Asker, har de samme fordelige av regmegde r med kortere varighet e et døg, er det estimert verdier for regmegder i tri 1 ved å multiplisere verdier for Blider, Oslo (Tabell 2) med 1,24-1,30. Tabell 3 oppsummerer estimerte regmegder for tri 1 for Sem, Asker. Tabell 3. Dimesjoerede edbørmegder [mm] for tri 1. Data estimert for Sem, Asker, periode 2006 til Se tekst for detaljer Regvarighet [mi] r ø b d e rs å v a l e d A r t te d å h 65 % 0,4 0,5 0,6 0,9 1,2 1,4 2,0 2,3 3,0 4,8 6,8 8,9 80 % 0,7 0,9 1,1 1,6 2,0 2,5 3,4 3,9 5,1 7,9 11,0 14,2 90 % 1,3 1,7 2,2 2,9 3,6 4,3 5,7 6,4 8,2 12,0 16,9 21,1 95 % 2,5 3,1 3,9 4,8 5,9 7,0 8,7 9,8 12,0 16,8 23,1 28,1 99 % 6,7 8,7 10,6 12,8 15,6 20,9 22,8 26,0 27,9 32,6 39,0 43,5

7 Side 7 av Tri 2 Nedbørstatikk for dimesjoerig av løsiger i tri 2 er hetet fra Sem, Asker (Tabell 4). Tabell 4. Dimesjoerede edbørmegder [mm] for Sem, Asker (stasjor ), periode (ikke krav om sammehegede edbør). Data hetet fra eklima. Regvarighet [mi] år 8,9 10,5 11,5 13,0 15,1 16,7 19,3 21,9 25,9 35,4 46,2 57,9 e d re e jo s e im D l a rv te i s k ta je g 5 år 11,6 14,3 16,5 19,3 22,5 24,9 27,7 30,2 34,3 44,3 55,7 66,5 10 år 13,5 16,8 19,8 23,4 27,4 30,4 33,3 35,7 39,9 50,1 62,2 72,6 20 år 15,2 19,2 23,0 27,3 32,1 35,6 38,6 41,0 45,3 55,7 68,3 78,6 50 år 17,5 22,4 27,0 32,5 38,2 42,4 45,4 47,8 52,2 63,1 76,0 85,5 100 år 19,2 24,7 30,1 36,3 42,7 47,5 50,6 52,9 57,3 68,7 82,1 90,7 200 år 20,9 27,0 33,2 40,1 47,3 52,6 55,7 58,0 62,5 74,1 88,1 96,8 4.2 Kosetrasjostider Kosetrasjostid for aturlige felt er bereget etter følgede formler (States vegvese, 2014): = 0, ( aturlig felt) Hvor er feltets kosetrasjostid [mi], er legde på feltet [m], er høydeforskjell i feltet [m] og er adel isjø i feltet [ - ]. Kosetrasjostid for fremtidig situasjo er atatt 10 mi. 4.3 Overvasavreig Overvasavreig for felt et før og etter utbyggig er bereget ved å beytte de rasjoelle formel (Lidholm m.fl., 2012): =

8 Side 8 av 15 Hvor er overvasavreige [l/s], er midlere avreigsk oeffisiet for edbørfeltet [-], er størrelse på edbørfeltet [ha], er edbøritesitete på reghedelse det bereges avreig for [l/(s ha)] og er forvetet relativ økig i edbøritesitet som følge av klimaedriger [-]. 4.4 Avreigskoeffisieter Tabell 5 oppsummerer avreigskoeffisieter beyttet til å berege avreige fra varierede overflate - typer. Det atas at lekearealer utføres med permeabelt belegg. Tabell 5. Oversikt på beyttede avreigskoeffisieter Overflate [ - ] Kilde Tak 0,90 Oslo kommue (2015) Tett dekke (asfalt) 0,85 Oslo kommue (2015) Grøtområde 0,30 Oslo kommue (2015) 4.5 Dimesjoerig av overvasløsiger Det er i det videre gjort rede for fremgagsmåte for dimesjoerig av regbed og fordrøyigsalegg som tiltak for lokal overvashådterig Regbed I regbedee hådteres overvaet lokalt gjeom ifiltrasjo og magasierig på overflate. Prisipper for regbed er vist i Figur 5. Figur 5 : Prisipiell oppbygig av regbed (Paus og Braskerud, 2013). Dresrør er ødvedig der eksisterede masser ikke har tilstrekkelig ifiltrasjoskapasitet. B eregig av kapasitete til regbed er gitt ved følgede f ormel (Paus og Braskerud, 2013):

9 Side 9 av 15 = Hvor er overflatearealet på regbedet [m 2 ], er dimesjoerede edbøritesitet [m/s], er edbørfeltets areal [m 2 ], er edbørfeltets midlere avreigskoeffisiet [ - ], er klimafaktore for fremtidig edbøritesitet [ - ], er regvarighete [s], er de maksimale vastad e på overflate [m] og er de mettede hydr auliske koduktivitete i ifiltrasjosmassee [m/t]. Alle regvarigheter er udersøkt ved dimesjoerig av regbed. De varighet som gir størst regbed - overflateareal blir således dimesjoerede. De mettede hydrauliske koduktivitete er atatt å være 10 cm/t (Paus og Braskerud, 2013) Fordrøyigsmagasi Beregig av ødvedig volum på fordrøyigsalegg er gjort via følgede formel (Stahre, 1981): = ( + ) + Hvor er ødv edig volum på magasi [m 3 ], er størrelse på edbørfelt [m 2 ], er midlere avreigskoeffisiet i edbørfeltet [ - ], er dimesjoerede edbøritesitet [m/s], er regvarighete [s], er klimafaktore [ - ], er midlere ut løp fra magasiet [m 3 /s] og er feltets kosetrasjostid [s]. Ved bruk av formele udersøker e hvorda ødvedig volum på magasi varierer for alle regvarigheter mellom 1 mi og 24 timer. De regvarighet som gir det største ødvedig volum blir s åledes dimesjoerede og gir det ødvedig volum på magasiet. Videre er det i formele atatt at utløpet fra magasiet er kostat og uttrykt som et midlere utløp. Ettersom midlere utløp vil variere mht. type utløpsløsig, trykkhøyde, magasiutformig og iløpshydrogrammet (som videre er bestemt av størrelse på feltet og avreigskoeffisiet, kosetrasjostide og edbørhedelse), er det stor usikkerhet kyttet til dee verdie. I litterature eksisterer det estimater på midlere utløp. Iht. Norsk V a Rapport 193, er det foreslått å beytte at midlere utløp utgjør ca. 70 % av maksimalt utløp (Lidholm m.fl. 2012). FREM TIDIG SITUASJON Området er plalagt å opparbeides med høy utyttelse og kirkebygget er tiltekt å ligge på kote Det vil bli utarbeidet y veg og 69 parkerigsplasser, samt kirkebygg med bod og tår. Ettersom feltet ikke er utbygd i dag, bør det tilrettelegges for at dages avreigsforhold ikke forverres etter utbyggige. Med flere tette flater vil det bli mer avreig e d et er i dages situasjo, og det er derfor ødvedig med løsiger for å fordrøye og lede bort

10 Side 10 av 15 edbøre som kommer. Avreige i fremtidig situasjo atas å fordele seg som vist i Figur 6. Figur 6. Atatt f remtidig avreigssituasjo i plaområdet tatt fra arkitekttegig, teg.r. A Arealer og avreigskoeffisieter For å se på hvor stor økig det vil bli i fremtidig avreig i forhold til eksisterede situasjo, er avreigsarealee delt i etter overflate og avreigskoeffisiet. Tabell 6. Oversikt over arealfordelig mht. overflate og midlere avreigskoeffisiet før og etter utbyggig. Ared er redusert areal; defiert som ATOT multiplisert med midlere avreigskoeffisiet. Type Areal [m 2 ] A red [m 2 ] Før utbyggig Etter utbyggig Før utbyggig Etter utbyggig Tak Veg, parkerig Grøtområder Totalt

11 Side 11 av Tri 1 : Hådterig av midre reg For å hådtere midre reg åpet og tilrettelegge for resig av overvaet, vil det være hesiktsmessig å utytte grøtarealer tilkyttet de tette flatee til å fordrøye avreige. Det foreslås at deler av grøtområdee opparbeides med regbed, det vil si vegeterte forsekiger i terreget hvor uderliggede masser skiftes ut for å oppå tilstrekkelig ifiltrasjo. Eksempler på regbed er vist i Figur 7. Figur 7 : Eksempel på regbed. Regbed som mottar veiavreig via ree (vestre) og lagsgåede regbed som mottar avre ig fra p - plass (høyre). Foto: Kim H. Paus Nødvedig overflateareal på regbed I Tabell 7 er det bereget ødvedig e overflater på regbed ift. det reduserte feltarealet for varierede krav til hådterig og maksimale vastade på overflate av regbedet ( se Figur 5 for defiisjo av ). F.eks. hvis det skal alegges et regbed i et felt med størrelse på 100 m 2, med midlere maksimal vastad på 25 cm og som skal hådtere 99 % av avreige, vil ødvedig overflate bli: = 100 6, 0% = 6 Tabell 7. Nødvedig adel av redusert areal for felt som må opparbeides som regbed for ulike krav. Krav til hådterig 90 % av årsavreig Nødvedig adel av redusert areal for felt som må opparbeides som regbed. hmaks = 15 cm hmaks = 25 cm hmaks = 35 cm 1,9 % 1,5 % 1,3 % 95 % av årsavreig 2,9 % 2,2 % 1,8 % 99 % av årsavreig 8,4 % 6,0 % 4,7 % 2 års gjetaksitervall 5 års gjetaksitervall 8,7 % 6,3 % 5,2 % 13,0 % 9,3 % 7,2 % 10 års gjetaksitervall 15,8 % 11,3 % 8,8 % 20 års gjetaksitervall 200 års gjetaksitervall 18,5 % 13,2 % 10,3 % 27,3 % 19,5 % 15,2 %

12 Side 12 av Tri 2: Nødvedig fordrøyig Mer tette flater vil gi større avreig etter utbyggig som vist i Tabell 8, og det bør derfor fordrøyes for å ikke forverre de aturlige situasjoe. Tabell 8. Avreig før og etter utbyggig ved 20 års gjetaksitervall Før utbyggig Tc (mi) Ared (ha) 0, 19 0, 38 i (l/s ha) 191, 5 253, 6 K lima f aktor 1 1, 3 Q (l/s) Et ter utbyggig Ettersom grue er påvist å være lite eget til for ifiltrasjo, vil det være ødvedig med fordrøyig før påslipp til overvasledige ved Dølstuløkka. Basert på arealee og avreigskoeffisietee i Tabell 6, er det bereget at ødvedig fordrøyigsvolum for området er totalt ca. 81 m 3 (Vedlegg A). 5.4 Tri 3: Flomveier Oversikt over atatte flomveier er vist i Figur 8. Vaet vil i hovedsak følge terregets helig mot vest. Det er viktig avreige ved ekstr eme reghedelser føres uteom bygget, og at det ikke forekommer hidriger som katsteier etc. som hidrer vaets aturlig e avreig mot vest. Figur 8. De blå pilee viser atatte flomveier i plaområdet

13 Side 13 av 15 OPPSUMMERING OG KONKLU SJONER Det er i otatet utført beregiger og vurderiger kyttet til lokal hådterig av overvaet. Tre - trisstrategie er beyttet som utgagspukt for å foreslå overvastiltak i plaområdet: Tri 1: Tri 2: Avreig fra midre reg skal hådteres å pet. Fordrøyige av overva i plaområdet skal være slik at de fremtidige avreige ikke overskrider de aturlige avreige. Tri 3: Flomveier skal føres åpe på terreg og vei og sikres ift. bebyggelse. For å ivareta klimaedrige r og ikke forverre dages avreigssituasjo foreslås det å fordrøye overvaet før det slippes på ettet. Det er foreslått et maksimalt påslipp på 35,6 l/s (atatt som eksisterede påslipp) til overvasledig Ø450 for e reghedelse med 20 års gjetak sitervall ute klimafaktor. Basert på foreliggede arealfordelig, utløser dette et ødvedig fordrøyigsvolum for plaområdet på 81 m 3. Plasserig og fordelig av åpe eller lukkede volumet må detaljeres videre i este fase. Med utgagspukt i eksiste rede ladskapspla ligger det til rette for å kue ifiltrere e del av det midre reget slik at aturlig tilsig til gruvaet blir opprettholdt. I videre fase må det detaljeres hvor store og hvor mage regbed som etableres. Flomveier må sikres slik at avreigsmegder som overgår overvassystemets kapasitet føres bort fra bygget lags vei og ut til terreg.

14 Side 14 av 15 REFERANSER Lidholm, O., Edrese, S., Smith, B. T. & Thorolfsso, S. (2012). Veiledig i dimesjoerig og utformig av VA - trasportsystem. Norsk Va rapport. Rapportummer Lidholm, O., E drese, S., T horolfsso, S., S ægrov, S., J akobse, G. og A aby, l. ( 2008 ). Veiledig i klimatilpasset overvashådterig. Norsk Va rapport. Rapportummer NGU (Norges geologiske udersøkelse) (2015) Kart over løsmasser ifiltrasjoeve o/kart/mikommue/. Norges geologiske udersøkelse Oslo kommue (2015) Overvashådterig - E veileder for utbygger. Oslo kommue Va - og avløpsetate. Versjo 1.2. Paus, K. H. og Braskerud, B.C. (2013) Forslag til dimesjoerig og utformig av regbed for orske forhold. Va (1) 48. Stahre, P. (1981) Flödesu tjämig i avloppsät. States råd för byggadsforskig, rapport T - 13:1981. Stockholm (s 238). States Vegvese (2014). Vegbyggig. Normal. Hådbok N200. Vegdirektoratet.

15 N OTAT Side 15 av 15 V E D LE G G A: NØD VE N DI G F ORD RØYNI N G SVOLU M (TOTALT) I VF - kurve: Asker (SEM) Feltes kosetrasjostid 10 mi hared 0, ha Totalt edbørfelt 0,62 ha C* A 3757,54 m2 Returperiode 20 år Maks utløp 35,6 l/s Middelavtappig fra bass. 24,92 l/s Qmid/Qmaks 0,7 Kf 1,3 Varighet Regitesitet I* Kf V fordrøyig Mi l/s*ha l/s*ha m , ,6 329, ,8 277, ,5 249, ,9 197, , ,9 128, ,3 92, , , ,3 31,6-265