Leiråa kraftverk Vurdering av behov for tillatelse for utslipp av driftsvann tunnelsprengning og tilhørende anlegg

Transkript

1 Fylkesmae i Nordlad Moloeie 1 Bodø Deres ref.: Vår ref.: Dato: Lise Risstad Leiråa krafterk Vurderig a eho for tillatelse for utslipp a driftsa tuelspregig og tilhørede alegg ed Leiråa krafterk er et a krafterksprosjekt i Tosote, Brøøy kommue hor HelgeladsKraft AS har fått kosesjo for yggig a akrafterk. De ørige krafterk prosjektee er Bjørstokk, Tosdale, Terråa og Storela. Sweco er ileid som kosulet til å forestå audsihetig og detaljplaleggig a prosjektet. På ege a HelgeladsKraft AS har i utareidet dette dokumetet, som gir Fylkesmae grulag for å urdere om det er eho for tillatelse til midlertidig utslipp for følgede forhold: Utslipp a driftsa til ele fra tuelspregig ed yggig a Leiråa krafterk. Depoerig a stei i sjø ed Fiesodde. Dersom ehoet for utslippstillatelse er til stede, lir dette dokumet å etrakte som e søkad. Det eskries også horda reste a kraftalegget skal ygges for å ugå skader på miljø, me det er etter år urderig ku i foridelse med tuelspregiga det ka li eho for utslippstillatelse. - Sweco Norge Professor Brochs gate, 7 Trodheim Telefo 7 Telefaks 7 1 Lise Risstad Telefo Leiråa krafterk søkad om utslippstillatelse Sweco Norge AS Org.r NO MVA Et selskap i Sweco koseret 1 (9)

2 Kort eskrielse a kraftprosjektet Leiråa krafterk er ett a flere krafterk som skal etaleres i Tosot. Leiråa krafterk il omfatte, itak, trykktuel og rørtuel med etogpropp. Total tuellegde i fjell il li ca 7 m. Terrsitt trykktuel er på m og terrsitt rørtuell er på m. Fra tuelpåhugg og ed til kraftstasjo legges rør med rørlegde 4 m og rørdiameter,9 m. Krafterket er ereget å produsere ca. 7 GWh i et midlere år. Detaljert kart oer alegget er ist i edlegg 1. Aleggsareidet må påereges å pågå i to sesoger. Sele tuelspregige i oe kortere tid ca 1 år. Det er tuelspregige som il gi utslipp a driftsa, og som skal urderes ift. eho for tillatelse etter foruresigsloe. Kraftstasjoe ygges i dage like oefor R 7 på ca. kote, og utløpet fra kraftstasjoe går i e kort kaal ut i ela. Beskrielse a resipiet Tuele skal dries fra påhugg i sør, opp til gjeomslag ed Leiråatet. Påhugget for tuele er tekt på ca kote, like est for ela Leiråa. Alt driftsa il li hådtert på riggområde ed påhugg og sluppet ut i Leiråa. Vakalitete i Leiråa atas for å ære god. Hydrologiske forhold Vaførige i ela arierer oer året, med lae aføriger om itere (desemer midte a april), flomaføriger på forsommere og om sommere (mai august) og middels aføriger reste a året (august - desemer). I følge kosesjossøkad er middelaførig estimert fra 191 til 199 på 1,1 m /s, mes almielig laaførig er oppgitt å ære,7 m /s. Beskrielse a aturmiljø/resipiet Resipiet for utslipp il ære Leiråa. Her er det i dag ørret. Aadrom strekig ligger edstrøms krafterket og il dermed li erørt a de utslippee som kommer i foridelse med aleggsareidet. - Adre iteresser i resipiete Mari Harest ASA har et settefiskalegg ed utløpet a Leiråa. Settefiskaleggets aitak ligger mellom plalagt påhugg og plalagt kraftstasjo. I aleggsfase er det ødedig med rør fra plalagt resealegg til edstrøms aitak for settefiskalegget. Det er plalagt kotiuerlig drift a kraftstasjoe for å tilfredsstille settefiskaleggets kra om stail atilførsel i driftsfase. Nytt itak for settefiskalegg lir etalert som permaet i utløpskumme til krafterket. Ved et eetuelt utfall a krafterket, il e omløpsetil sikre stail aforsyig. Marie Harest ASA il få et makseho på (9) Oppdrag 1 ; LST p:\1\7117 leiråa \ offetlige mydigheter \søkader \søkad om utslipp leiråa, retta ersjo etter kommetar fra hk.docx

3 m /mi, slik alegget dries i dag er forruket som følger: ja fe mars april mai jui juli aug Sept okt o des Kompoeter i utslippet kyttet til ulike aktiiteter på alegget Spregig a tuel I foridelse med orig og spregig a tueler il det daes etydelige megder prosessa. Dette il ieholde steistø, oe spillolje, itroge fra spregstoff, og ed ruk a sprøyteetog il det forekomme semetstø. Spylig og fjell resk il frigjøre steistø som il følge aløpsaet. Rigg og aforruk Rigge foretes å ære e to-omsrigg, som eytter ca. 4,4 liter a pr. sekud / 1 m pr. time. I tillegg foretes det e ailekkig i tuele på maksimalt l/s, tilsarede 1 m pr. time. Etter spregig spyles gjere røysa med e amegde på ca. 4- l/s, me i disse periodee ores det ikke ye hull for spregig. I perioder med full drift på alegget il det derfor li produsert maksimalt m driftsa og ilekkigsa pr. time. Full drift il typisk pågå i ca. 9 timer pr. dag. Gjeomsittlig megde prosessa oer døget il maksimalt ære ca. m, oe som tilsarer, l/sek. Partikler, slam og spregstoffrester fra spregt/oret fjell Borkaks er materialet som airkes uder oreprosesse. Borkakse trasporteres ut a orehullet med oreæske. Berggrue i området har stor påirkig på megde partikler og slam som kommer ut i driftsaet. Lett foritrede ergarter medfører erfarigsmessig til mye partikler i driftsaet, disse partiklee ka også ære askelig å få felt ut i sedimetasjosasseget på gru a dets eskaffehet. Lette og porøse stoffer lir gjere liggede oppå aet. Harde ergarter har tygre og groere partikler som faller lettere til us i sedimetasjosasseget og felles ut. Området for Leiråa krafterk preges a graittiske ergarter samt mozoitt/dioritt. Det fies også ekelte islag a kalkspatmarmor som forekommer som liser eller årer i erget. I området ed itaket (magasiet) er det mozoitt/dioritt som domierer. Dette er gode og sterke ergarter som har gode kaliteter for aedelse som yggemateriale (etog, fyllig, plastrigsstei etc). Fra ca meter sørøst for itaket er det e egartsgrese mot i graitt og graodioritt. Dette er også ormalt homogee ergarter med sterke egeskaper. Det il li e del rester etter spregstoff i utslippet. Dette estår a ulike itrogeforidelser (9) Oppdrag 1 ; LST p:\1\7117 leiråa \ offetlige mydigheter \søkader \søkad om utslipp leiråa, retta ersjo etter kommetar fra hk.docx

4 Sprøyteetogrester I deler a tueltrasee il det li eyttet sprøyteetog. Betoge er sterkt asisk, oe som il gi høy ph i aløpsaet i de periodee de eyttes. Smøreoljer og hydraulikkoljer Det eyttes orerigg, og derfra lekker det ormalt ut oljer a ulike slag i små megder. Det er samtidig kotiuerlig risiko for større akutte utslipp dersom det skjer uhell på rigge. Metaller fra erktøyslitasje Det er kotiuerlig slitasje på orekroer som eyttes. Metallee il føres samme med driftsaet ut a tuele. Metallee il ete ære løst som ioer å ide seg til slam og adre ioer i driftsaet, eller foreligge som større partikler og felles ut a seg sel. Nedgraig/edspregig a rør Ved graig i jord og spregig i fjell ka det li areig a orgaisk materiale, spregstoffrester og slam ut i småekker som til slutt haer i Leiråa. I tillegg er det e kotiuerlig fare for akutte utslipp a oljeforidelser fra aleggsmaskier. Riggområder Hoedrigg: Hoedrigge il li liggede setralt i Tosot. Hoedrigge il estå a lager, erksted, oppsamligsplass for aleggsmaskier, oligrigg, kotorer og spiserom. Aleggsrigger: Det opprettes aleggsrigger ed hert ekelt aleggsområde (ed itak og kraftstasjosområde). Disse riggee il romme hileuer, kotorfasiliteter og toaletter. Ved påhugg tuell alegges et riggområde som skal romme sedimetasjosasseg for resig a driftsa (se pukt om Forutsatte foruresigsegresede tiltak). Fra riggee il det i hoedsak li aløp i form a kloakk og gråa. Fra lager, erksted og oppstilligsplass for maskier ka det skje utslipp a kjemikalier, i hoedsak oljeforidelser. Areig fra massedepoi Fra midlertidige og permaete massedepoi ka det skje utslipp a forureset a (slam, spregstoffrester og sprøyteetogrester). - Forutsatte foruresigsegresede tiltak Ayder/etrepreør il sel foreslå et opplegg for horda alegget skal dries i praksis der dette ikke er agitt i tekste uder. I audsdokumetee il det li stilt kra om at resetiltak i det miste skal ære i tråd med eskrielse her. Bakgrue for eskrielse her er gjort med akgru i Tekisk rapport 9, Behadlig og utslipp a driftsa fra tuelalegg (Norsk foreig for fjellspregigstekikk) og erfarig fra tilsarede fjellalegg (9) Oppdrag 1 ; LST p:\1\7117 leiråa \ offetlige mydigheter \søkader \søkad om utslipp leiråa, retta ersjo etter kommetar fra hk.docx

5 Tuel, lager, erksted og oppsamligsplass for aleggsmaskier Lekkasjea og ora (prosessa) fra tuele, samt spylea fra erkstedet ledes til isolert sedimetasjosasseg og oljeutskiller (koteierløsig). Sedimetasjosassegee plasseres på aleggsrigg. Oerflatearealet på slamaskillere/sadfaget ør ære ca. 7 m, og koteiere ør ære mist 1, meter dype. Ferdig reset a føres gjeom et rør ut i Leiråa. Det presiseres at utløpet fra sedimetasseget må legges edstrøms itaket til settefiskalegget slik at ma er sikker på å ugå foruresig i settefiskalegget ed eetuelle feil i foridelse med reseprosesse. På ede a utløpsrøret moteres det e diffusor som sørger for rask og god iladig i aet i resipiete. Det plalegges å etalere koteiere i et ødedig atall sedimetasjosasseg, med tilpasset åpig mellom her seksjo og la ahastighet. Slamlageret skal tømmes ed eho. Slamhøyde på ue a asseget skal ikke oerstige cm. Alegget tilpasses e maksimal amegde på ca. 1 l/s / m /time. Siste tri i resealegget utstyres med oljeutskiller. Dette gjøres med ruk a skilleegg som går mist haleis ed i afase i e alås. Riggområder Aløpet fra hoedrigg med oliger, kotorer og spiserom samles opp i septiktak og tømmes ed godkjet alegg. Aløp fra erkstedhalle samles opp i eholdere og leeres på godkjet mottak. Ved utslipp a gråa urderes det som tilstrekkelig å ifiltrere i grue. Areig fra massedepoi på lad Noe a massee fra tuelspregiga plasseres i depoi oefor (ordøst) for kraftstasjosområdet. Det er også plalagt å ruke et depoi som er etalert i Masterdale mellom stasjosområdee for Bjørstokk og Leiråa. Det må påreges oe areig a fipartikulært materiale ut fra massedepoiet oppstrøms kraftstasjoe. For å ta ua et areig på oerflate ør det etaleres et defiert utløp for sigea fra depoiet, slik at det lir lett å oeråke tilstade på areige. Dette løses ed at det legges dresrør i fylligsfote som så fører areiga til e kum. Massedepoi i sjø Tiltaket geererer store megder masser, det er derfor øskelig å kue depoere masser ed Fiesodde. Her er det et eksisterede depoi som le opprettet i foridelse med States egese si yggig a Målikhammartuele. Massee som er tekt depoert il ære spregt stei, som ieholder miimalt med fistoff. Massee lir ikke eareidet før depoerig. - Fare for akutt foruresig ed aleggsirksomhete Hådteres fortløpede (9) Oppdrag 1 ; LST p:\1\7117 leiråa \ offetlige mydigheter \søkader \søkad om utslipp leiråa, retta ersjo etter kommetar fra hk.docx

6 Vedlikehold og drift a aløpsalegg og sedimetasjosasseg (sadfag)/oljeutskiller esørges a hoedetrepreøre. Byggherre holdes kotiuerlig oppdatert om aleggets fuksjo, og eetuelle aik meddeles yggherre. I tilfeller der det oppstår rudd på e eetuell utslippstillatelse eller et selpålagt kra om kalitete på utslippet, skal foruresigsmydighetee arsles. Hydrologi/fortyigseregiger i resipiete I eileder for klassifiserig a miljøkalitet i ferska (SFT/Klif 1997) er det agitt greseerdier for suspedert stoff som midlere årskosetrasjo. Greseerdiee for suspedert stoff er som følger: Tilstadsklasser: I II III IV V Megetgod God Midregod Dårlig Megetdårlig Virkiga partikler Suspstoff mg/l <1, 1,- - >1 Resipiete il ære mer roust til å ta imot driftsa i perioder med høy aførig, ds på forsommere og om sommere (jf hydrologisk oersikt). I perioder med lae aføriger il resipietkapasitete ære mer egreset. Mari Hareset tar ut a til eget forruk og aførige i Leråa er restaførig. I perioder med lae aføriger medfører det e este tørrleggig a ela. Dersom aførige er, m /s il fortyigsfaktore mellom utslippet og Leiråa ære 1:. Dersom det tas utgagspukt i et utslipp a 1 liter reset driftsa, il fortyigsfaktore mellom utslippet og Leiråa ære 1:1 ed aføriger i ela på ca. 1, m /s. De foreslåtte resealeggee il sasyligis gi e kosetrasjo a suspedert stoff i utslippet på ca. 4 mg/l i de mest itese periodee på alegget. Dette il fortyes til, mg/l ed e aførig på 1, m /s og mg/l ed e aførig på, m /s. Taelle uder iser foretede kosetrasjoer a suspedert stoff resipiete ed ulike kosetrasjoer i utslippet og ulike amegder i resipiete. Megde driftsa er satt til 1 l/s, eller m /time (9) Oppdrag 1 ; LST p:\1\7117 leiråa \ offetlige mydigheter \søkader \søkad om utslipp leiråa, retta ersjo etter kommetar fra hk.docx

7 Kosetrasjo a suspedert stoff i utslippet (mg/l) Vaførig Kosetrasjo a suspedert stoff i resipiete (mg/l), m /s, m /s 1, m /s , m /s,,, 1, m /s,,, Berørt del a Leiråa har i dag lite erdi for fisk, i har derfor foreslått e resekapasitet som gir et maksimalt ihold a suspedert stoff på 4 mg/l og ph mellom og 9. Alteratit foreslås å legge aløpsledig direkte ut i sjø. Stø og støy Tuelspregige il foregå i et område ute olig- eller fritidseyggelse i umiddelar ærhet. Nærmeste gårdsruk er Borkamoe som ligger ca. 1 meter fra kraftstasjoe og ca. 4 meter fra tuelpåhugg. Det il ære oe støy ed tuelpåhugg uder aleggsfase, samt stø og røyk ed saleskytig. Det il geerelt li mer trafikk i området i hele aleggsperiode i foridelse med trasport a persoell og utstyr. Tiltaket geererer store megder masser og det må opprettes massedepoier. Det il li etydelig trafikk mellom påhugget og de plalagte depoiee i foridelse med spregige. Det er lite me oe spredt eyggelse på egstrekigee. Oeråkig Taelle oer iser at det ed middels aføriger il kue eksle mellom god og midre god akalitet. Dette tilsier at det ør ære e iss oeråkig a akalitete ut fra alegget. Så sart alegget er i drift med ruk a komplett rigg og ruk a sprøyteetog ør det gjeomføres aprøer i det resede driftsaet. Dette il gi e god idikator på om iået på suspedert stoff ut fra resealegget er iefor de fastsatte grese på 4 mg/l, og om ph ligger iefor greseerdiee (9) Oppdrag 1 ; LST p:\1\7117 leiråa \ offetlige mydigheter \søkader \søkad om utslipp leiråa, retta ersjo etter kommetar fra hk.docx

8

9 Vedlegg til utslippssøkad- krafterkutyggig med tuelldrift Leiråa