Transistorkonfigurasjoner: Det er tre hovedmåter å plassere en FET/BJT i en arkitektur:
|
|
|
- Sandra Evensen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 /3 0. Fosteke akitektue Nå e tasisto skal bukes til e fosteke, oscillato, filte, seso, etc. så vil det væe behov fo passive elemete som motstade, kodesatoe og spole udt tasistoe. Disse vil søge fo biasig slik at tasistoe få iktig abeidspukt. Disse passive elemetee vil påvike støye. det følgede skal vi se på oe akitektue og hvoda de påvike ekvivalet igagsstøy. Tasistokofiguasjoe: Det e te hovedmåte å plassee e FT/BJT i e akitektu: BJT FT : ommo mitte : ommo ouce B: ommo Base G: ommo Gate : ommo ollecto D: ommo Dai / ha støst effektfostekig. /D bukes ved øske om høy igagsimpedas og lav utgagsimpedas. G/B bukes ved øske om lav igagsimpedas og høy utgagsimpedas.
2 /3 tøy e omtet likt fo alle kofiguasjoee. elv om i, og valigvis e eget ut fo / så e vediee gyldige også fo /D og B/G. Dette foutsette at fekvese e så lav at ite kollekto-base tilbakekobligskapasitas ka igoees. NB! elv om igagsstøye e lik så gjelde dette ikke utgagsstøye.
3 3/3 0- ommo-mitte Figue vise e tasisto som e fospet fo lavstøyopeasjo mellom 0Hz og 0kHz. tøyvediee e som følge: 0Hz 0kHz V V pa 0.3pA 0 000Ω 6700Ω NF@0.8dB 0.3dB måsigal ekvivaletskjema fo ketse e vist på este side.
4 4/3 kjemaet vise e hybid-π modell med passive elemete udt. peigsfostekige t: t β Z i L Z Z i Z i D D t e speigsfostekige fa Vs til Vo. Føste ledd e speigsfostekige i selve tasistoe (β e /B) mes ade ledd e eddelige foa base.
5 5/3 i x ( ) Z Z β π gagsmotstade Zi bestå også av motstade ma se gjeom base mot emitte. (β/b). L 0 i Lastmotstade bestå av både ite, ege last og igagslast fa este ti: i. Z jx mitte impedase bestå av e eal del og e imagiæ del (e motstad og e kapasitas i paallell). Z jx ildeimpedase e e motstad i seie med e kodesato. Hvis vi foutsette eglisebat tap i biasig, koblig og tilbakekoblig så ka vi foekle uttykket fo t til: βl t Z βz x π
6 6/3 Hvis Zs << π og Z << e så foekles uttykket til: t e L g m L Fo ekelhetsskyld igoee vi ekste last og foekle L slik at: ' t t fo L Vi få da følgede uttykk fo ekvivalet igagsstøy: i s D D ( jx ) ( ω ) ' t uttykket kjee vi igje fome på føste lije (bladt aet fa seksjo. 7.3). iste ledd e også kjet. Nest siste ledd deimot tege oe kommetae. peige ove vil ikke væe fo høyee fekvese fodi vil fosøke å kotslutte dee. Vi velge å modellee de temiske støye i som e stømstøy av støelse /. tøyspeige ove og vil da væe: D
7 7/3 ( ) ( ) ' j ω ω Tilbake til uttykket fo i: ( ) ( ) ' t D D D s i jx ω Vi se at fo at vi skal ha lite støy så må: D væe sto i fohold til. bø væe sto. s bø væe lite. bø væe lite (mide e ). bø væe sto. t bø væe sto. bø væe sto. Hvis A-koblig ikke e ødvedig fjees D og. ha støst effektfostekig og støy fa ledd bak fostekee ka tolig igoees. gagsesistase vaiee med.
8 8/3 Valg av kapasitas. gi e høypass vikig med 3dB gese lik summe av kilde motstad og motstad mot fosteke (ikludet bias). Med hesy på støy bø /(ω) væe mye mide e ved de laveste aktuelle fekvese. Dette fodi disse summees og bestemme bidaget fa : j/(ω). He bø selvfølgelig sisteleddet væe svæt lite (</00) i fohold til. NB! P.g.a. støy må altså ikke ha oe filtefuksjoe! skal kotslutte emitte A-messig til jod. mpedase til bø defo væe lite i fohold til de itee motstade i emitte e. tøye i ha i utgagspuktet samme vekt som støye i kilde. Me vil edusee bidaget fa. uttykket ude stå støybidaget fa i tellee. t ω x <<
9 9/3 ommo-emitte med e speigsfosyig. He lages det et pukt A som skal ha e fast Doffset i fohold til jod og som A-messig skal væe kotsluttet til jod gjeom B. tøyskjemaet bli som ude:
10 0/3 kvivalet igagsstøy ka uttykkes som: ( ) ( ) ( ) ( ) ' t D D B B B B A A D D s i jx ω ω ω tillegg til de kjete leddee ha vi å fått et ledd i fikatpaagtes som skyldes fospeigsettveket. Vi se at dette leddet vektes med foholdet /D. D-speige i fospeigspuktet bestemmes av foholdet mellom A og B som følge:
11 /3 V A A A V B tøye ove motstadee A og B bø væe foholdsvis lite. t godt utgagspukt e å velge B så sto at støye i det aktuelle fekvesomådet tilfedstille ulikhete: ta xa tb xb td >> ω ω A B B B tøye i fostekee e gitt i følgede tabell: 0Hz 0kHz 4.5V 4.5V 0.3pA 0.pA 0 0kΩ 45Ω NF@0 0.68dB 0.35dB t 80 i 780
12 /3
13 3/3 tøy i kaskadekoblede ti Vi ha tidligee sett på støytall fo kaskadekoblede fostekee. Vi vil å se litt på ekvivalet igagsstøy: Uttykket fo ekvivalet igagsstøy ka uttykkes som følge... i o 3 s s t t t o He e o utgagsmotstade til ti. Tilsvaede fo o, o3 o.s.v. ti e som tidligee speigsfostekige. om tidligee gjelde at hvis fostekige e sto ok i det føste tiet så ka støy fa ettefølgede ti igoees.
14 4/3 Det e te metode e ka buke ved støy aalyse av me komplisete systeme som f.eks. kaskade ettvek: Mauell ettveksaalyse, buke simulato som f.eks. Pspice, elle måle på systemet. Tiks fo simuleig (og målig): Hvis e e usikke på vikige av støy fa e kilde så simulee e med bae dee og måle esultatet på utgage.
15 5/3 ammesatte akitektue: ommo-ouce--- ommo-mitte pa gi høy igags-impedas og høy speigsfostekig. eksemplet eges det på e JFT me vudeigee gjelde MOFT e også.
16 6/3 tøytallee fo dee ketse e som følge: 0Hz 0kHz 8V 4V 7fA 7fA 0.MΩ 570kΩ NF@0 0.03dB 0.05dB peigsfostekige fo -leddet e: g ml t g Z m L og Z e gitt av: L D d i og Z jx De samlede speigsfostekige e: g mlβ tc ( g mz )( x π ) Nå π >> D og >> o så ha vi at: g md tc e
17 7/3 Fo å edusee -støybidaget fa FT e så økes D. Me dette foutsette e mide D som igje iebæe mide totalfostekig. Uttykket fo ekvivalet igagsstøy fo dee ketse e: ( ) ( ) ( ) tc D D t G G G G s i jx ω G må væe sto i fohold til må væe sto i fohold til må væe tilstekkelig sto t bø væe sto og tc bø væe sto.
18 8/3 ommo-collecto---ommo-emitte pa - ha bae litt støe e et et ti me ka tilby høyee igagsesistas og lavee igagskapasitas. Føstetiet ha e fostekig på ca.. Totalfostekige e: tc hvo ( β )( β Z ) x β β L π L x π ( β Z ) L x π Uttykket fo tc ka foekles å βl>>(xπ) og π>>xβz: tc e
19 9/3 kvivalet igagsstøy e : ' ' tc t t t s i t e fostekige i det føste tiet med som last. ' β β π e x t og D bø emitte motstade væe sto.
20 0/3 ommo-mitte---ommo base pa -B ha lav igagskapasitas og høy utgagsimpedas. På gu av lav igagsmotstad til adetiet så vil speigsfostekige i føste tiet væe lav. Dette edusee høyfekvestilbakekoblige (Mille effekte) gjeom μ som vi diskutete tidligee. gagskapasitase e demed mye mide e fo et egulæt -ti. Q gi effektfostekig me ikke speigfostekig (d.v.s. Q gi e stømfostekig.) Q gi e sto speigsfostekig. bukes til å tilføe eksta kollektostøm til Q å det e behov fo sto gai-badwidth.
21 /3 De totale speigsfostekige ka uttykkes som: ( )( ) ( )( ) B x x L B x x L tc Z Z Z Z π π π π β β β β β β hvo e B x L Z β π Nå 0 og >>π/β så ka tc foekles til: e tc kvivalet igagsstøy e: ( ) [ ] ( ) [ ] ( ) [ ] tc B B t B A B t A B L t s i Z ω ω
22 /3 teget BJT kaskodefosteke He fugee Q som et -ledd og Q som et B-ledd. Q3 e last. Total speigsfostekig e: tc o3 e kvivalet igagsstøy e: i s t [ ( ) ] o3 e Z B He e te/e. ide kollektostømmee e like så vil t. ZB e impedase til VBB (bø væe lav). ide e også e lite bli bidaget fa eglisebat. tc
23 3/3 tøyspeige fa Q3 e: t o Fostekige i Q3 e: tc e o t 3 3 Med disse foeklige bli uttykket fo ekvivalet igagsstøy eduset til: s s i
24 4/3 Diffeesiell fosteke To igagssigale V og V ka defiees ut fa e fellesvedi (commo-mode) V og e diffease vedi VD. V V V, og V D V V Vi få da: V V D V V V D V, og tøyskjema se ut som følge: kvivalet igagsstøy e: i s s
25 5/3 Diffeesiell oppkoblig: Vi ata at positiv og egativ igag ha samme støyegeskape og legge samme - og -vediee fo fostekee. T T ette vi samme med kildemotstade få vi ekvivalet igagsstøy lik: s i
26 6/3 tøymodell fo diffeesialfosteke. ksempel på diffeeisalti: a) peigsfostekige av diffeasesigalet: dm V V o s V V o s g m He e gm/e fo hve av tasistoee. Ata idetiske tasistoe og, og. Fo typiske tilfelle hvo 0 og <<π så ka dm foekles til: dm e β
27 7/3 b) peigsfostekige av fellessigalet: m s s o o cm g V V V V β Nå e sto så få vi: cm c) Diffeesiell speigsfostekig mellom utgage ved felles igagssigal. m m m m o o dc g g g g V V V β β β β Hvis igagee va helt symmetiske så skulle dc væe 0. Nå så ikke e tilfelle ka e edusee dc ved f.eks. å øke.
28 8/3 i: dc V V dm i He e V og V støy på speigsfosyigee.
29 9/3 teget BJT diffeesiell fosteke Det ka væe elativt sto vaiasjo i posesspaamete fo itegete ketse fa poduksjo til poduksjo. Me mellom elemete på samme kets vil vaiasjoe væe lite. Dette utyttes ved at e basee seg me på symmeti mellom elemete e på dees egetlige vedie. På itegete ketse vil f.eks de såkalte commo-mode oise ejectio bli fobedet. På de ae side ha e i itegete ketse ofte gjot kompomisse som ka gi mee støy e å e optimalisee e posess fo e ekelt isolet kompoet. ksemple på slike kompomisse e: lage isolasjos diffusjoe, aktive laste, og støm kilde.
30 30/3 Figue vise de itegete vesjoe av diffeesialfostekee vi studete tidligee. kvivalet igagsstøy: e dc V V s s s s i ide commo-mode ejectio e høy og alle aktive ketse ha tilæmet samme geometi og støymekaisme, vil i edusees til: 4 i
31 3/3 Paallelle fosteketi Hva å flee fostekee plassees i paallell? kjematisk ka vi tege støykildee slik: Vi ha da: ' og ' N N y optimal kildemotstad ka defiees slik: ' ' ' o o N Fostekig e gitt av: A ' v NA v t vesetlig bidag til -støye i e BJT e base motstade x. Basemotstade ka bli eduset ved å plassee basekotakte hele veie udt emitte og tettest mulig på emitte. FT e e
32 3/3 de bestemt av kaalmotstade og av gm. Lite motstad og sto gm ka oppås ved å ha et stot W/L-fohold. Ved paalleliseig øke μ og Milleeffekte.
Transistorkonfigurasjoner: Det er tre hovedmåter å plassere en FET/BJT i en arkitektur:
0. Foseke akiekue Nå e asiso skal bukes il e foseke, oscillao, file, seso, ec. så vil de væe behov fo passive elemee som mosade, kodesaoe og spole ud asisoe. Disse vil søge fo biasig slik a asisoe få ikig
Mot 5: Støy i bipolare transistorer
1/34 Mot 5: Støy i bipolae tansistoe Vi ha tidligee unnet Eni, En, og n o en osteke. Vi vil nå gjøe dette o en bipola tansisto. Vi vil se at støyen e både avhengig av opeasjonspunktet (støm og spenning)
Modellering av høyspentkabler
Modelleig av høyspetkable - i COMSOL Multiphysics H7E Jey Ommedal Flemmig Josefse Posjektappot Modelleig av høyspetkable Høgskole i Østfold HØGSOLEN ØSTFOLD geiøutdaige Postboks 9, Valaskjold Besøk: Tueveie
Utvalg med tilbakelegging
Utvalg med tilbakelegging Gitt n foskjellige objekte. Vi skal velge objekte på en slik måte at fo hvet objekt vi velge, notee vi hvilket det e og legge det tilbake. Det bety at vi kan velge det samme objektet
b) 3 MATEMATISKE METODER I 1 ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Repetisjonsoppgaver Bruk av regneregler: 1 Regn ut: e) 0 x ) 4 3 d) 4 x f) 5y
MATEMATISKE METODER I Buk av egneegle: Regn ut: a ( ( b 7 c ( 7 y 8 d 8 e f 5y y Regn ut og tekk sammen: a 5a b a b a + b b y + y + + y c t t + 6 ( 6t t + 8 d s+ s + s ( s + s Multiplise ut og odne a (
Løsningsforslag til ukeoppgave 11
Oppgave FYS1001 Vå 2018 1 Løsningsfoslag til ukeoppgave 11 Oppgave 23.04 B F m qv = F m 2eV = 6, 3 10 3 T Kaft, magnetfelt og fat stå vinkelett på hveande. Se læebok s. 690. Oppgave 23.09 a) F = qvb =
Utvalg med tilbakelegging
Utvalg med tilbakelegging Gitt n foskjellige objekte. Vi skal velge objekte på en slik måte at fo hvet objekt vi velge, notee vi hvilket det e og legge det tilbake. Det bety at vi kan velge det samme objektet
Kombinatorikk. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk. Multiplikasjonssetningen
MAT000V Sasylighetsegig og kombiatoikk Kombiatoikk Odede utvalg med og ute tilbakeleggig Uodede utvalg ute tilbakeleggig Pascals talltekat og biomialkoeffisietee Øulf Boga Matematisk istitutt Uivesitetet
KAPITTEL 6. STØRRELSER OG TALL I GRESK MATEMATIKK
KAPITTEL 6. STØRRELSER OG TALL I GRESK MATEMATIKK Gekee kjete de atulige tallee og de kjete til fohold - dvs det vi i dag vil ofatte som bøke. E guleggede ofatig va at to lijestykke måtte ha et felles
Modul 1 15 studiepoeng, internt kurs Notodden/Porsgrunn
Høgskole i Telemk Avdelig fo estetiske fg, folkekultu og læeutdig BOKMÅL 4. mi 007 EKSAMEN I MATEMATIKK 3 Tid: 6 time Modul 5 studiepoeg, itet kus Notodde/Posgu Oppgvesettet e på 7 side (ikludet fomelsmlig).
b) C Det elektriske feltet går radielt ut fra en positivt ladd partikkel.
Løsningsfoslag Fysikk 2 Høst 203 Løsningsfoslag Fysikk 2 Høst 203 Opp Sva Foklaing gave a) B Fomelen fo bevegelsesmengde p = mv gi enheten kg m. s Dette kan igjen skives som: kg m = kg m s s2 s = Ns b)
8. Sensorer- Praktiske eksempler Seks modeller presenteres som kan generaliseres slik at de kan dekke alle typer sensorer.
1/18 8. Sesorer- Praktiske eksempler Seks modeller preseteres som ka geeraliseres slik at de ka dekke alle typer sesorer. Betegelser: Sesor: Alle typer Trasducer: Eergi fra e form til e ae F.eks strålig
"Kapittel 5 i et nøtteskall"
Ulve "Kapittel 5 i et øtteskall" (Vesjo 9.01.0 ) Jeg gå he i gjeom alle tekikke/fomle som e elevate i dette kapitlet ved å buke et eksempel side 198 som utgagspukt fo alle tekikkee. Ovesikt ove fomle og
Kombinatorikk. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk. Multiplikasjonssetningen
MAT0100V Sasylighetsegig og kombiatoikk Kombiatoikk Odede utvalg med og ute tilbakeleggig Uodede utvalg ute tilbakeleggig Pascals talltekat og biomialkoeffisietee Øulf Boga Matematisk istitutt Uivesitetet
Oppgave 1 a)1 b)3 c)2 d)3 e)3 f)2 g)3 h)2 i)1 j)2 k)1 l)2
1 Løsningsfoslag EMC-eksamen 24.5. Oppgave 1 a)1 b)3 c)2 d)3 e)3 f)2 g)3 h)2 i)1 j)2 k)1 l)2 Oppgave 2 a) En geneisk standad e en geneell standad som bukes nå det ikke foeligge en poduktstandad. EN581
Veileder for prosjektet har vært førsteamanuensis Stein-Erik Fleten. Jeg vil gjerne takke ham for all hjelp og faglig støtte.
SIS1101 Fodypigsemet i ivesteig, fiasieig og økoomistyig FORORD Dee appote e utabeidet høste 2002 og e e posjektoppgave utabeidet i tilkytig til fodypigsemet føste semeste det 5. ået ved siviligeiøstudiet
Løsningsforslag for eksamen i FY101 Elektromagnetisme torsdag 12. desember 2002
Løsningsfoslag fo eksamen i FY Elektomagnetisme tosdag. desembe Ved sensueing vil alle delspøsmål i utgangspunktet bli gitt samme vekt (uavhengig av oppgavenumme), men vi fobeholde oss etten til justeinge.
Sammendrag, uke 14 (5. og 6. april)
Institutt fo fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektisitet og magnetisme Vå 2005 Sammendag, uke 14 (5. og 6. apil) Magnetisk vekselvikning [FGT 28, 29; YF 27, 28; TM 26, 27; AF 22, 24B; H 23; DJG 5] Magnetisme
Pytagoreiske tripler og Fibonacci-tall
Johan F. Aanes Pytagoeiske tiple og Fibonai-tall Pytagoas og Fibonai siamesiske tvillinge? Me enn 700 å skille dem i tid, men matematisk e de på en måte uadskillelige. Pytagoas (a. 585 500 f.k.) og Leonado
Mot3.: Støy i forsterkere med tilbakekobling
Mo3.: Søy i forserkere med ilbakekoblig Hiil har vi diskuer forserkere ue ilbakekoblig ("ope-loop"). Nå vil vi diskuere virkige av ilbakekoblig. Geerel beyes ilbakekoblig for å... edre forserkig, edre
Laboratorieøvelse i MNFFY1303-Elektromagnetisme Institutt for Fysikk, NTNU MAGNETISK HYSTERESE
Laboatoieøvelse i MNFFY33-Elektomagnetisme Institutt fo Fysikk, NTNU Hensikten med oppgave å gjøe seg kjent med opphavet til magnetiske felte og målinge av slike. Det innebæe måling av magnetfelt fa enkle
EKSAMEN FAG TFY4160 BØLGEFYSIKK OG FAG FY1002/MNFFY101 GENERELL FYSIKK II Lørdag 6. desember 2003 kl Bokmål
ide av 0 NORGE TEKNIK- NATURVITENKAPELIGE UNIVERITET INTITUTT FOR FYIKK Faglig kontakt unde eksamen: Føsteamanuensis Knut Ane tand Telefon: 73 59 34 6 EKAMEN FAG TFY460 ØLGEFYIKK OG FAG FY00/MNFFY0 GENERELL
Magnetisk hysterese. 1. Beregn magnetfeltet fra en strømførende spole med kjent vindingstall.
FY33 Elektisitet og magnetisme II Institutt fo fysikk, TU FY33 Elektisitet og magnetisme II, høst 7 Laboatoieøvelse Magnetisk hysteese Hensikt Hensikten med oppgave å gjøe seg kjent med opphavet til magnetiske
Prøveeksamen 2. Elektronikk 24. mars 2010
Prøveeksame 2 Elektroikk 24. mars 21 OPPGAVE 1 E 8 bit D/A-omformer har et utspeigsområde fra til 8 V V 1LSB, der V 1LSB er de aaloge speige som svarer til det mist sigifikate bit (LSB). a) Hvor stor er
a) C Det elektriske feltet går radielt ut fra en positivt ladet partikkel og radielt innover mot en negativt ladd partikkel.
Løsningsfoslag Fysikk 2 Vå 2015 Løsningsfoslag Fysikk 2 Vå 2015 Oppgav e Sva Foklaing a) C Det elektiske feltet gå adielt ut fa en positivt ladet patikkel og adielt innove mot en negativt ladd patikkel.
Newtons lover i én dimensjon
Newtons love i én dimensjon 4.01.013 kaft akseleasjon hastighet posisjon YS-MEK 1110 4.01.013 1 Hva e kaft? Vi ha en intuitivt idé om hva kaft e. Vi kan kvantifisee en kaft med elongasjon av en fjæ. Hva
Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag
Fultet fo teologi, ust og desig Teologise fg Esme i: Diset mtemti Målfom: omål Dto: 8005 Tid: 5 time / l 9-4 tll side il foside: 0 tll ogve: 0 Tilltte hjelemidle: Fohådsgodjet odo Hådholdt lulto som ie
Mandag E = V. y ŷ + V ẑ (kartesiske koordinater) r sin θ φ ˆφ (kulekoordinater)
Institutt fo fysikk, NTNU TFY4155/FY13: Elektisitet og magnetisme Vå 26, uke 6 Mandag 6.2.6 Beegning av E fa V [FGT 24.4; YF 23.5; TM 23.3; F 21.1; LHL 19.9; DJG 2.3.1, 1.2.2] Gadientopeatoen : V = V V
At energi ikke kan gå tapt, må bety at den er bevart. Derav betegnelsen bevaringslov.
Side av 8 LØSNINGSFORSLAG KONINUASJONSEKSAMEN 006 SMN694 VARMELÆRE DAO: 04. Mai 007 ID: KL. 09.00 -.00 OPPGAVE (Vekt: 40%) a) emodynamikkens. hovedsats:. hovedsetning: Enegi kan hveken oppstå elle fosvinne,
informasjon GENERELL barnehage
maianne@futuia.no «Det e at å ha 5 finge på hve hånd og 5 tæ på hve fot. Jeg kunne like gjene hatt 13 elle 30 sammenlagt. Og så ble det tilfeldigvis 20». Inge Hageup banehage Åpningstid Tilvenning av nye
INF3400 Digital Mikroelektronikk Løsningsforslag DEL 9
IF00 Digital Mikroelektroikk Løsigsforslag DEL 9 I. Oppgaver. Oppgave 6.7 Teg trasistorskjema for dyamisk footed igags D og O porter. gi bredde på trasistoree. va blir logisk effort for portee?. Løsigsforslag
RAPPORT. Endring E014 Flomvurdering eksisterende E6 STATENS VEGVESEN OPPDRAGSNUMMER [ R01] 29/05/2015 SWECO NORGE AS
![RAPPORT. Endring E014 Flomvurdering eksisterende E6 STATENS VEGVESEN OPPDRAGSNUMMER [ R01] 29/05/2015 SWECO NORGE AS](/thumbs/62/46972182.jpg "RAPPORT. Endring E014 Flomvurdering eksisterende E6 STATENS VEGVESEN OPPDRAGSNUMMER [ R01] 29/05/2015 SWECO NORGE AS")
RAPPORT STATENS VEGVESEN Ending E014 Flomvudeing eksisteende E6 OPPDRAGSNUMMER 12143214 [12143214-R01] 29/05/2015 SWECO NORGE AS SAMUEL VINGERHAGEN epo002.docx 2013-06-14 Sweco epo002.docx 2013-06-14
Fysikkolympiaden 1. runde 25. oktober 5. november 2004
Nosk Fysikklæefoening Nosk Fysisk Selskaps fagguppe fo undevisning Fysikkolympiaden 1. unde 5. oktobe 5. novembe 004 Hjelpemidle: abell og fomelsamlinge i fysikk og matematikk Lommeegne id: 100 minutte
EKSAMEN I FY1001 og TFY4145 MEKANISK FYSIKK: LØSNINGSFORSLAG
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I FY1001 og TFY4145 MEKANISK FYSIKK: LØSNINGSFORSLAG Tisdag 18. desembe 01 kl. 0900-100 Oppgave 1. Ti flevalgsspøsmål. (Telle
Løsningsforslag Fysikk 2 Høst 2015
Løsningsfoslag Fysikk Høst 015 Oppgave Sva Foklaing a) A Vi pøve oss fa ed noen kjente fole: ε vbl B ε Φ vl t vl Nå vi nå egne ed enhete på denne foelen få vi Wb B s s Wb Magnetfeltet kan altså åles i
S2 kapittel 1 Rekker Løsninger til innlæringsoppgavene
Løsiger til ilærigsoppgavee kapittel Rekker Løsiger til ilærigsoppgavee a Vi ser at differase mellom hvert ledd er 4, så vi får det este leddet ved å legge til 4 Det este leddet blir altså 6 + 4 = 0 b
informasjon GENERELL barnehage
2011 maianne@fuedesign.no «Det e at å ha 5 finge på hve hånd og 5 tæ på hve fot. Jeg kunne like gjene hatt 13 elle 30 sammenlagt. Og så ble det tilfeldigvis 20». Inge Hageup banehage Åpningstid Tilvenning
Realavkastning. Investeringsanalyse og inflasjon. Realavkastning av finansinvesteringer
Ivesteigsaalyse og iflasjo Nomiell avkastig og ealavkastig Reell låeete (ealete) Realivesteige og iflasjo Kotatstøm i omielle og faste pise Iflasjo og skatt Omløpsmidle og iflasjo Joh-Eik Adeasse 1 Høgskole
Billige arboresenser og matchinger
Billige aboesense og matchinge Magnus Lie Hetland 16. jan 009 Dette e foelesningsnotate til føste foelesning i faget Algoitmekonstuksjon, videegående kus, ved Institutt fo datateknikk og infomasjonsvitenskap,
Øving nr. 7. LØSNINGSFORSLAG
FAG 4 PÅLITELIGHET I ELKRAFTSYSTEMER - GRUNNKURS. Øving n. 7. LØSNINGSFORSLAG Tilstandsdiagam: : Begge enhete i funksjon µ : En av enhetene feile Mek: seiell epaasjon innebæe at ovegangsintensiteten µ,
Løsning øving 12 N L. Fra Faradays induksjonslov får vi da en indusert elektromotorisk spenning:
nstitutt fo fysikk, NTNU Fg SF 4 Elektognetise og MNFFY 3 Elektisitet og gnetise Høst øsning øving Oppgve Mgnetfeltet inne i solenoiden e : ( H( (N/) ( (dvs fo < R). Utenfo solenoiden: ( > R) Fo å eegne
Oppgave 1 Svar KORT på disse oppgavene:
Løsningsfoslag til Eksamen i FYS000. juni 0 Oppgae Sa KORT på disse oppgaene: a) En kontinuelig stålingskilde il gi et Planckspektum. Desom den kontinuelige stålingskilden passee gjennom en gass, il stålingen
Notat: Dekker pensum i beskrivende statistikk
Notat: Dekke pesum eskvede statstkk.3 Beskvede statstkk (sde 9 læeoka - 4. utgave) Beskvede (deskptv) statstkk omfatte samlg, eaedg og pesetasjo av data (tallmateale, osevasjoe, måleesultate). Nå følge
Oppgave 8.12 Gitt en potensialhvirvel med styrke K i origo. Bestem sirkulasjonen ' langs kurven C. Sirkulasjonen er definert som: ' /
Løsning øving 3 Oppgve 8. Gitt en potensilhvivel med styke i oigo. Bestem sikulsjonen ' lngs kuven C. C y (I oppgven stå det t vi skl gå med klokk, men he h vi gått mot klokk i oveensstemmelse med definisjonen
Kapittel 2: Krumlinjet bevegelse
Kapittel : Kumlinjet bevegelse Vannett kast v = v v = gt x 0 1 x = vt 0 y= gt y Skått kast v = v v = v gt x 0x y 0y 1 x = v0 t y = v x 0 t gt y Sving uten dosseing U+ G = ma N = G v R = m R = μn = μmg
Energi Norge v/ingvar Solberg og Magne Fauli THEMA Consulting Group v/åsmund Jenssen og Jacob Koren Brekke 5. februar 2019
Til: Enegi Noge v/ingva Solbeg og agne Fauli Fa: v/åsmund Jenssen og Jacob Koen Bekke Dato: 5. febua 219 Refeanse: ENO-18-1 Analyse av povenyvikninge av skatteendinge siden 27 Noske vannkaftvek ha siden
Gjennomgang eksamensoppgaver ECON 2200
Gjeomgag eksamesoppgave ECON 00 Kjell Ae Bekke 6. mai 008 Oppgave 3 V06 a)kuvee edefo tege kuvee fo 0 ha de oppgitte egeskape y.0.5.0 0.5 0.0 3 4 5 6 7 8 9 0 3 4 5 x b)føst, mek desom optimal po tt ved
Løsningsforslag Fysikk 2 Høst 2014
Løsningsfoslag Fysikk Høst 014 Løsningsfoslag Fysikk Høst 014 Opp Sva Foklaing gave a) D Det elektiske feltet gå adielt ut fa en positivt ladet patikkel. Til høye fo elektonet lage elektonet en feltstyke
Studere en fasefølsom forsterker
Ku: FYS3230 Senoe og måleteknikk Guppe: Guppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 3 Omhandle: Studee en faefølom foteke Revidet, 21. ept. 2011 Lindem Utføt dato: Utføt av: Navn: email: Navn: email: Godkjent:dato:
Løsning midtveiseksamen H12 AST1100
Løsning midtveiseksamen H AST00 Aleksande Seland Setembe 5, 04 Ogave Vi se at kuven fo adiell hastighet e eiodisk og minne om en hamonisk funksjon. Vi kan defo anta at denne stjenen gå i bane undt et felles
Måling av gravitasjonskonstanten
Måling av gavitasjonskonstanten Aeea Aka, Jako Gehad Matinussen & Ingeog Ullaland Oktoe 014 Sammendag Gavitasjonskonstantens vedi, som anvendes i Newtons univeselle gavitasjonslov, kan eegnes ved å foeta
Notat i FYS-MEK/F 1110 våren 2006
1 Notat i FYS-MEK/F 1110 våen 2006 Rulling og skliing av kule og sylinde Foelest 24. mai 2006 av Ant Inge Vistnes Geneelt Rotasjonsdynamikk e en svæt viktig del av mekanikkuset våt. Dette e nytt stoff
Løsningsforslag TEP 4110 FLUIDMEKANIKK 18.desember ρ = = = m / s m / s 0.1
Løsningsfoslag TEP 40 FLUIDMEKNIKK 8.desembe 007 Oppgave a) Foskjellen i vekt e oppdiftskaften på kula nå den e neddykket i olje (oppdiften i luft neglisjees). Oppdift =ρ Volum g olje π =ρvann SGolje d
Oppgave 1 a) I det generelle tilfelle kan man ta utgangspunkt i uttrykket D( E)
Løsigsfoslag, eksae 8. desebe 998 Oppgave a) I det geeelle tilfelle ka a ta utgagspukt i uttykket D ( ) d k ( ( k) ) ( π) δ Me ut fa geoetiske betaktige av atall tilstade ello og + d se vi at di: πk D(
Lærebok ijernba neteknikk L531. Kapittel4. Krengetogstilpa sning. Utgitt:
Læebok ijenba neteknikk L531 Kapittel4 Kengetogstilpa sning Utgitt:28.09.99 1. INNLEDNING 4 1.1 INNFØRING AV KRENGETOG I NORGE 4 1.2 METODER FOR MÅLING AV KOMFORT 5 1.3 BETRAKTNINGER FRA ABSOLUTTE TESTER
Hesteveddeløp i 8. klasse
Andeas Loange Hesteveddeløp i 8. klasse Spillbettet. Gå det an å ha det gøy, utfoske algebaens mysteie og samtidig læe noe? Vi befinne oss i 8. klasse på Kykjekinsen skole i Begen. Jeg ha nettopp blitt
trygghet FASE 1: barnehage
tygghet banehage De voksnes olle Banemøte Leikeguppe Guppeaktivitet Hjemmebesøk Samlinge Måltid Påkledning Uteleik Konfliktløsning Vudeing Haug banehage 2011-2012 tygghet tygghet «Banehagen skal bistå
Løsningsforslag Fysikk 2 V2016
Løsningsfoslag Fysikk V016 Oppgave Sva Foklaing a) B Faadays induksjonslov: ε = Φ, so gi at Φ = ε t t Det bety at Φ åles i V s b) D L in = 0,99 10 = 9,9 L aks = 1,04 10 = 10,4 L snitt = (L in + L aks )
EKSAMEN i. MA-132 Geometri. Torsdag 3. desember 2009 kl Tillatte hjelpemidler: Alle trykte og skrevne hjelpemidler. Kalkulator.
Institutt fo matematiske fag EKSAMEN i MA-1 Geometi Tosdag. desembe 009 kl. 9.00-14.00 Tillatte hjelpemidle: Alle tykte og skevne hjelpemidle. Kalkulato. Bokmål Oppgave 1 I oppgaven nedenfo skal du oppgi
ρ = = = m / s m / s Ok! 0.1
Løsningsfoslag TEP 00 FLUIDMEKNIKK.juni 007 Oppgave a) Foskjellen i vekt e oppdiftskaften på kula nå den e neddykket i olje (oppdiften i luft neglisjees). Oppdift =ρ Volum g olje π =ρvann SGolje d g 6
Eksamen i TFY4205 Kvantemekanikk Mandag 8. august :00 13:00
NTNU Side 1 av 9 Institutt fo fysikk Faglig kontakt unde eksamen: Pofesso Ane Bataas Telefon: 73593647 Eksamen i TFY405 Kvantemekanikk Mandag 8. august 005 9:00 13:00 Tillatte hjelpemidle: Altenativ C
Løsningsforslag Fysikk 2 Vår 2013 Oppgav e
Løsningsfoslag Fysikk 2 Vå 203 Løsningsfoslag Fysikk 2 Vå 203 Oppgav e Sva Foklaing a) B Feltet E gå adielt ut fa en positivt ladning. Siden ladning og 2 e like stoe, og ligge like langt unna P vil E væe
Forslag til løsning på eksamen FYS1210 våren Oppgave 1
Forslag til løsning på eksamen FYS1210 våren 201 Oppgave 1 Nettverksanalyse. Legg spesielt merke til diodenes plassering. Figur 1 viser et nettverk bestående av en NPN silisium transistor Q1 ( β = 200
Eksamensoppgave i TEP4105 FLUIDMEKANIKK
Institutt fo enegi- og posessteknikk Eksamensoppgave i TEP45 FLUIDMEKANIKK Faglig kontakt unde eksamen: Ive Bevik Tlf.: 7359 3555 Eksamensdato: 7. august 23 Eksamenstid : 9. 3. Hjelpemiddelkode/Tillatte
Innhold. 1. Innledning... 3
Risikobaset tilsyn Modul fo makeds- og kedittisiko i fosiking Evalueing av makeds- og kedittisikonivå DAO: 15.09.2010 Innhold 1. Innledning... 3 2. Makedsisiko... 4 2.1 Metodikken... 4 2.2 Renteisiko...
1 Virtuelt arbeid for stive legemer
1 Vituelt abeid fo stive legeme Innhold: Abeidsbegepet i mekanikk Pinsippet om vituelt abeid fo stive legeme Litteatu: Igens, Statikk, kap. 10.1 10.2 Hibbele, Statics, kap. 11.1 11.3 Bell, Konstuksjonsmekanikk
Løsningsforslag Eksamen i fag TEP4110 Fluidmekanikk
Oppgave Løsningsfoslag Eksamen i fag TEP40 Fluidmekanikk Onsdag 8 desembe 00 kl 500 900 Hastighetspotensialet fo en todimensjonal potensialstømning av en inkompessibel fluid e gitt som: (, ) Acos ln ()
Matematikk 3MX AA6524 / AA6526 Elever / privatister Oktober 2002
E K S A M E N LÆRINGSSENTERET Matematikk 3MX AA6524 / AA6526 Eleve / pivatiste Bokmål Eksempeloppgave ette læeplan godkjent juli 2000 Videegående kus II Studieetning fo allmenne, økonomiske og administative
Nye opplysninger i en deloppgave gjelder bare denne deloppgaven.
Oppgave a) Hva e åvedie av k o 7 å å ea e 5 %? b) Aa a du see k i bake. Hvo ye ka du heve ee å å ea e 5 % de føse 4 åee og deee sige il 7 % ålig? c) E bukbil kose k. Bile ka selges fo k 7 ee 6 å. Hva e
( 6z + 3z 2 ) dz = = 4. (xi + zj) 3 i + 2 ) 3 x x 4 9 y. 3 (6 2y) (6 2y)2 4 y(6 2y)
TMA415 Matematikk 2 Vå 215 Noges teknisk natuvitenskapelige univesitet Institutt fo matematiske fag Løsningsfoslag Øving 11 Alle oppgavenumme efeee til 8. utgave av Adams & Essex Calculus: A Complete Couse.
Lekestativ MaxiSwing
Moteigsveiledig og vedliehold v31 Leestativ MaxiSig At : 1740 Leestativet e poduset ette følgede stadad og dietiv: EN 71; 2009/48/EU Poduset: IMPREST AS Näituse 25 50409 Tatu Estoia Moteigsveiledig og
KJM Radiokjemidelen
Patikke i boks - en dimensjon KJM 1060 - Radiokjemideen Foeesning : Skamodeen d ψ m + E ψ 0 dx h n π h En V0 + m ψ n nπ( x + ) sin n 45 de n 1,,,... Sannsynigheten fo å finne patikkeen meom x og x+dx e:
Diffraksjon og interferens med laser
Diffaksjon og intefeens med lase Hensikt Oppsettet pa bildet bukes til a undesøke diffaksjonsmønste fa ulike spalte og gittee. Na laselys teffe et diffaksjonsobjekt, vil intensitetsmønsteet i obsevasjonsplanet
Kapittel 10 fra læreboka Grafer
Forelesigsotat i Diskret matematikk torsdag 6. oktober 017 Kapittel 10 fra læreboka Grafer (utdrag) E graf er e samlig pukter (oder) og kater mellom puktee (eg. odes, vertex, edge). E graf kalles rettet
Problemet. Datamaskinbaserte doseberegninger. Usikkerheter i dose konsekvenser 1 Usikkerheter i dose konsekvenser 2
Poblemet Datamaskinbasete dosebeegninge Beegne dosefodeling i en pasient helst med gunnlag i CT-bilde Eiik Malinen Sentale kilde: T. Knöös (http://www.clin.adfys.lu.se/downloads.htm) A. Ahnesjö (div. publikasjone)
sosiale behov FASE 2: Haug barnehage 2011-2012
: Hva kjennetegne bana i denne fasen? De voksnes olle Banemøte Påkledning Samlinge Måltid Posjekte Uteleik Konfliktløsning Vudeing Haug banehage 2011-2012 «Omsog, oppdagelse og læing i banehagen skal femme
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKALSK ELEKTRONIKK
Side 1 av 8 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKALSK ELEKTRONIKK Faglig/fagleg kontakt unde eksamen: Navn: Helge E. Engan Tlf.: 944 EKSAMEN I EMNE SIE415 BØLGEFORPLANTNING
Forelesning 9/ ved Karsten Trulsen
Foelesning 9/2 218 ved Kasten Tulsen Husk fa sist våe to spøsmål om kuveintegale: Desom vi skal beegne et kuveintegal som state i et punkt og ende opp i et annet punkt 1, så kan det væe mange veie fo å
Rettelser til. Øistein Bjørnestad Tom Rune Kongelf Terje Myklebust. Alfa. Oppgaveløsninger
Rettelse til Øistein Bjønestad Tom Rune Kongelf Teje Myklebust Alfa Oppgaveløsninge 007 Kapittel S. 7: Fasit til oppgave.9e): Slik oppgaven stå, skal svaet væe 065 (noe ha falt ut i oppgaveteksten). S.
Om bevegelsesligningene
Inst. fo Mekanikk, Temo- og Fluiddynamikk Om bevegelsesligningene (Repetisjon av utledninge fa IO 1008 Fluidmekanikk) P.-Å. Kogstad I det ettefølgende epetees kot utledningene av de fundamentale bevegelsesligninge,
Fysikk 2 Eksamen høsten Løsningsforslag
Fysikk - Løsninsfosla Oppave a) D Tesla b) B Tyndeakseleasonen e det samme som feltstyken til avitasonsfeltet, som e itt ved m m Siden e en konstant (avitasonskonstanten), vil oså bee planetene. væe likt
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-natuvitenskapelige fakultet Eksamen i: Eksamensdag: Tid fo eksamen: 14.30 18.30 Oppgavesettet e på 5 side. Vedlegg: Tillatte hjelpemidle: MEK3230 Fluidmekanikk 6. Juni,
Oppgave 1. (i) Hva er sannsynligheten for at det øverste kortet i bunken er et JA-kort?
ECON EKSAMEN 8 VÅR TALLSVAR Oppgave Vi har e kortstokk beståede av 6 kort. På av disse står det skrevet JA på forside mes det står NEI på forside av de adre kortee. Hvis ma får se kortet med bakside vedt
Studere en fasefølsom forsterker
Ku: FYS3230 Senoe og måleteknikk Guppe: Guppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 3 Omhandle: Studee en faefølom foteke Revidet, 17 ept. 06 B. Skaali Utføt dato: Utføt av: Navn: email: Navn: email: Godkjent:dato:
FYS1210 Løsningsforslag Eksamen V2018
FYS1210 Løsningsforslag Eksamen V2018 Morgan Kjølerbakken Oppgave 1 Kondensatorer og filtre (totalt 5 poeng) 1 a. Beskrivelse av hvordan kondensatoren lades opp er gitt av differensial likningen V = 1
KONTINUASJONSEKSAMEN I EMNE TFE 4120 ELEKTROMAGNETISME
Noges teknisk natuvitenskapelige univesitet Institutt fo elektonikk og telekommunikasjon ide 1 av 8 Bokmål/Nynosk Faglig/fagleg kontakt unde eksamen: Jon Olav Gepstad 41044764) Hjelpemidle: C - pesifisete
(b) Ekmanstrøm: Balanse mellom friksjonskraft og Corioliskraft. der ν er den kinematiske (eddy) viskositeten.
Oppgae 1. Fgu 6.11 læeboka se den nodgående enegfluksen atosfæen ( petawatt esus beddegad på den nodlge halkulen (opp tl 75 gade, ålg dlet. Fguen se også egne plott fo tansente edde, totalt bdag fa edde
Nytt Rådhus i Sandnes
Sades vokste fam ved Gadsfode o ha i de siste åee oietet se me o me mot det blå offetlie ommet midt i bye. He e det populæe kultuhuset, et levede båtliv, e uik utsikt o det e fistede å å e tu las vaet
Betraktninger rundt det klassiske elektronet.
Betaktninge undt det klassiske elektonet. Kistian Beland Matteus Häge - 1 - - - Innholdsfotegnelse: 1. Sammendag - 5 -. Innledning - 6 -. Innledende betaktninge - 7-4. Vå elektonmodell - 8-5. Enegi i feltene
Øving 1. Institutt for fysikk, NTNU Fag SIF 4012 Elektromagnetisme og MNFFY 103 Elektrisitet og magnetisme Høst 2002
Institutt fo fysikk, NTNU Fg SIF 4 Elektomgnetisme og MNFFY Elektisitet og mgnetisme Høst Øving Veiledning: Tosdg 9. ugust Innleveingsfist: Tisdg. septembe kl. Oppgve En ldning q e plsset i (,y)(,) og
Spørretime TEP Våren Spørretime TEP Våren 2008
Søetime EP 4115 - Våen 28 Fotegnskonvensjonen og Ka.9 (& OB s slides) Q: ilsynelatende uoveensstemmelse mellom det Olav Bolland esentete fo Otto/Diesel og det som stå i læeboka nå det gjelde fotegn i likninge.
Newtons lover i én dimensjon (2)
Newtons love i én dimensjon () 9.1.13 husk: data lab fedag 1-16 FYS-MEK 111 9.1.13 1 Identifikasjon av keftene: 1. Del poblemet inn i system og omgivelse.. Tegn figu av objektet og alt som beøe det. 3.
Kap 28: Magnetiske kilder. Kap 28: Magnetiske kilder. Kap 28. Rottmann integraltabell (s. 137) μ r. μ r. μ r. μ r
Kap 8 Kap 8: Magnetiske kilde Elektostatikk: Ladning q påvikes av kaft qe Definisjon E-felt E-feltet skapes fa ladninge (Coulombs lov) (Coulombs lov) Magnetostatikk: Ladning q i bevegelse påvikes av kaft
a) Sett opp prosjektets kontantstrøm. Du kan budsjettere på årlig basis. b) Beregn prosjektets nåverdi og internrente. Er prosjektet lønnsomt?
Oppgave S Kikegata Eiedo e et eiedosselskap so vudee å køpe e tot setalt i Oslo. På tota vudee a å føe opp et bygg ed 5 leilighete fo utleie. I dee fobidelse ha du skaffet til veie følgede opplysige Køpesu
TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten Øving 9. Veiledning: 18. oktober. Innleveringsfrist: 23. oktober kl 14.
TFY404 Fysikk. Institutt fo fysikk, NTNU. Høsten 203. Øving 9. Veiledning: 8. oktobe. Innleveingsfist: 23. oktobe kl 4. Oppgve ) Figuen vise et unifomt elektisk felt (heltukne linje). Lngs hvilken stiplet
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi
HØGSKOLEN I SØ-ØNDELAG Avdelig for ekologi Eksamesdao: irsdag.1.1 arighe/eksamesid: 9-14 Emekode: Emeav: Klasse(r): ED33 Isrumeerigsekikk 3EA Sudiepoeg: 1 Faglærer(e): (av og elefor på eksamesdage) Dag
Slik bruker du pakken
Slik buke du pakken Kompetanseutviklingspakken Lesestategie og leseengasjement Dette e infomasjon til deg/dee som skal lede femdiften i kollegiet. He finne du en ovesikt ove pakkens innhold til hjelp i
8 + 2 n n 4. 3n 4 7 = 8 3.
Seksjo 4. Oppgave (). Fi greseverdiee: 8 a) 4 + 4 7 b) 4 +7 5 c) + 7 4 ( ) d) 5 4 44 + 5 4 e) 5 + si() e +6 5 Løsig. Vi vil bruke samme metode som i Eksempel 4..5 fra boke i disse oppgavee. Når vi skal
TMA4100 Matematikk 1 Høst 2014
Norges tekisk aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag TMA400 Matematikk Høst 04 Løsigsforslag Øvig 3 Review Exercises, side 454 Vi starter med å tege e figur av e skål med va: z A(z)
= 10 log{ } = 23 db. Lydtrykket avtar prop. med kvadratet av avstanden, dvs. endring ved øking fra 1 m til 16 m
Løsning eks.2012 Oppgave 1 a) 3) 28 V rms b) 2) 2V c) 2) 95 db. Beregning av SPL i 16 m avstand ved P o = 200 W når 1 W gir 96 db i 1 m avstand: Økning i db SPL når tilført effekt til høyttaleren økes