Fysikk 2 Eksamen høsten Løsningsforslag
|
|
|
- Bodil Silje Hoff
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fysikk - Løsninsfosla Oppave a) D Tesla b) B Tyndeakseleasonen e det samme som feltstyken til avitasonsfeltet, som e itt ved m m Siden e en konstant (avitasonskonstanten), vil oså bee planetene. væe likt fo c) A Vi kalle keftene som vike på stenene F o F o avstanden mellom dem fo R. Den eneste kaften som vike på hve av stenene, e avitasonskaften fa den ande stena. Se på beveelsen til stena til venste o buk Newtons. lov sammen med Newtons avitasonslov: v F ma de a mm v m de R o m m m R m v ( ) m v 4 m 4 v d) A Nå vi se bot fa luftmotstanden, vike det ikke kefte hoisontalt. Det vil ien si at 0 o vi ha defo inen akseleason i -etninen. F
2 e) B Faten til patikkelen få paametefamstillinen Ette v vy y t t s få vi v () vy () 4 Faten bli defo v v v 4 5 m/s y f) C Den kinetiske eneien e bevat i et elastisk støt. Vi ene ut den kinetiske eneien fø støtet o vet at dette oså e den kinetiske eneien ette støtet. Bee kulene ha lik fat o samme masse fø støtet. Ek Ek mv mv mv ) B Nå det ikke e fikson, e det bae fækaften F som vike på klossen i hoisontal etnin. Ved å buke Newtons. lov få vi da F ma F ma de F k k ma ma k 0,00 k 0, 0 m/s k 0,090 m 0, N/m 0, N/m h) C Vi tene inn i de to keftene F o F som vike på elektonet fa hve av ionene. Vi summee disse keftene som vist i fiuen.
3 i) D Det elektiske feltet i avstand fa en punktladnin Q e itt ved Q E ke de k e e en konstant. Vi kalle avstanden mellom P o patikkel fo o avstanden mellom P o patikkel fo. Siden feltene fa patikkel o e like stoe o, se vi av fomelen fo elektisk felt at q q. Fo at feltet fa hve av patiklene skal ha motsatt etnin i punktet P, må ladninene ha samme foten. ) A Fa høyehåndseelen fo ladd patikkel i et manetisk felt ha vi at qv, B o F danne et høyehåndssystem. Ut fa fiuen i dette at qv ha etnin mot venste. Da patikkelen e et elekton o ha neativ ladnin, vil det si at elektonet ha fat mot høye. k) B Keftene som vike på denne bilen e kaften fa undelaet F o tyndekaften G. Disse to utø summen av keftene F F G o vike inn mot sentum av sikelbeveelsen. Absoluttvedien e itt ved v F ma m Økes faten, så øke absoluttvedien av kaftsummen (etninen e den samme) mens tyndekaften e konstant. Siden F F G, må støelsen til F øke o etninen må bli me inn mot sentum av sikelbeveelsen.
4 l) C Kula å i en sikelbeveelse med konstant banefat. Da vil summen av keftene peke inn mot sentum av sikelbeveelsen. m) B Manetfeltet peke inn mot søpolen til maneten, altså oppove unde maneten. Siden manetfeltet e stekest helt inntil maneten, vil manetfeltet unde maneten øke nå maneten falle. I føle Lenz eel vil den indusete stømmen i sylindeen væe opphavet til et manetfelt som motvike denne økninen. Dvs. at den indusete stømmen lae et manetfelt med etnin nedove. I føle høyehåndseelen vil stømmen da å med klokka, som i altenativ B o D. Ove maneten ha manetfeltet etnin oppove o e minkende, ettesom maneten falle nedove. I føle Lenz eel vil den indusete stømmen da skape et manetfelt oppove. I føle høyehåndseelen må da stømmen å mot klokka, o vi stå ien med altenativ B n) B I føle høyehåndseelen fo manetisk kaft på stømføende lede vil kaften ha etnin vinkelett på ledeen i ledesløyfen. Fo den nede delen vil kaften ha etnin ett oppove o fo den øve delen vil kaften ha etnin ett nedove. Disse to keftene e like stoe o motsatt ettet o kansellee demed hveande. Tilsvaende aument kan bukes på de skå delene til høye o venste. Keftene e fotsatt vinkelett på ledesløyfa. Kaften på venste del vil vike litt på skå nedove mot høye, o kaften på høye del vil vike tilsvaende på skå oppove mot venste. Disse keftene kansellee oså hveande. o) D I løpet av tiden t, e endinen av aealet som sløyfen dekke lik aealet av sikelen A B π t t t B Siden aealet, o demed fluksen øke, vil den indusete stømmen iføle Lenz eel i et induset manetfelt ut av papiplanet. I føle høyehåndseelen vil stømetninen defo væe mot uviseen. p) D Oppinneli sinal: fo To,0 0 s Samplet sinal: fs 0, 0 Hz 0, khz T,0 0 s s,0 0 Hz,0 khz 4
5 q) D Elekton : Ek hf W Elekton : Ek hf W h f W hf ( hf W) hf Ek Siden hf hf W Ek, e Ek E k ) B Fotone e vekselvikninspatikkelen til elektomanetisk vekselviknin, altså mellom patikle med ladnin. s) A Abeidet som akseleasonsspenninen ø e itt ved W qu de q e W eu Maksimal fekvens til øntenstålinen få vi hvis all denne eneien å ove til fotonene. Fotoneneien e itt ved E hf Kombinee vi disse, få vi W eu E hf eu f h t) D Vi føe opp kvantetallene fo patikkel slik at summen av hvet kvantetall e lik fø o ette omdanninen. Fø Ette Patikkel n p e Ladninstall 0 0 Bayontall 0 0 Elektonleptontall 0 0 e altså en nøytal patikkel med elektonleptontall. Dette må væe et antielektonnøytino e. u) C Intefeens ha bae en foklain via bøleeenskapene til elektonene. v) C Det ta litt tid fa lynet slå ned til det nå fam til obsevatø A inne i toet. Men nå toet bevee se, vil det ta litt minde tid fo lynet femst i toet å nå fam sammenlinet med lynet som slo ned bakest. Dette ske fodi A næme se stedet fo lynnedslaet femst, men fene se fa lynnedslaet bakest. Nå B obsevee lynnedslaene samtidi, vil defo A føst 5
6 obsevee det lynet som slo ned femst i toet. w) B Totaleneien e itt ved E mc ( v/ c) Hvis v 0, så e E mc 0. Hvis v c, så vil E. (Oppaveafen ha feil på. aksen: det skal stå o ikke c.) ) D Siden lysets bane kummes undt sola, vil stenen ha en vikeli posison «på baksiden av» sola. Fo oss vil det se ut som om den stå høyee oppe, ove fomøkelsen. 6
7 Oppave a) ) G : Tyndekaft N : Nomalkaft S : Snoda R : Samlet luftmotstand o fikson ) Siden kiteen ikke bevee se i vetikal etnin e summen av keftene lik 0. Vi buke Newtons føste lov med positiv etnin oppove. 0 N S G 0 y F y S G N y 700 N 500 N 00 N ) Siden kiteen ha konstant fat, bli summen av keftene i hoisontal etnin 0. Vi buke Newtons føste lov med positiv etnin mot høye. F 0 S R 0 R S de S S y R tan S y tan 00 N tan 0 00 N 00 N 7
8 b) Det bli induset spennin nå ledesløyfen e på vei inn i feltet o på vei ut av feltet. Vi vele aealvektoen i samme etnin som manetfeltet o buke Faadays induksonslov til å finne støelsen. t A B cos t ( A A0) B cos v s 6, 50 V 6 mv s de t v 0,050 m 0 0,5 T cos05,0 m/s 0,050 m Dette e den indusete spenninen i ledesløyfen nå den e på vei inn i det manetiske feltet. Nå den å ut av det manetiske feltet ien, vil sluttaeal o stataeal «bytte plass» slik at fotenet på spenninen bli positivt. På vei inn (o ut) av manetfeltet buke ledesløyfen s t v 0,050 m,0 5,0 m/s 0 s 0 ms 8
9 c) ) He buke vi Heisenbes uskaphetselason. h p 4π h p 4π ) Vi ta utanspunkt i uttykket vi fant i foie oppave. h p 4π de p mv h v 4πm h π 4m 4 0 Js m 4 ( 0) ( 0) 0,50 m/s 5 50 m/s 0 de vi sette m 0 0 k 0 k d) ) Den kinetiske eneien e ikke bevat. Noe enei å med til å defomee kula o klossen, noe til vame/fikson nå kula å inn i klossen. Et støt hvo den kinetiske eneien ikke e bevat kalles et uelastisk støt. ) Vi buke føst eneibevain til å finne faten til klossen o kula ett ette støtet. Vi kalle totaleneien til fellesleemet i høyden y fo E o ett ette støtet fo E. E E mv mh mv mh de v 0 o h 0 h v de h y v y Ved å buke bevain av beveelsesmende, kan vi nå finne faten ett fø støtet. p p de v fø ette k 0 mv Mv ( m M ) v de v 0 k 0 k 0 m M v v m m M m y e faten til klossen fø støtet 9
10 Oppave a) Vi buke afen i oppaven til å finne støelsene vi tene. a v v v 0 6 m / s t t t 0,8 s 0 0 7,5 m / s 8 m / s 0 Det neative fotenet bety at akseleasonen ha motsatt etnin i fohold til den oppinnelie fatsetninen, altså nedove lans skåplanet. b) He kan vi buke en av beveelseslikninene fo konstant akseleason, fo eksempel as v v de v 0 0 v0 s a (6 m/s) ( 7,5 m/s ),4 m m c) Vi la fotsatt positiv -etnin væe oppove lans skåplanet. Vi tene på keftene som vike på klossen Ved å se på summen av keftene nomalt på skåplanet (y-etnin) o buke Newtons. lov få vi få vi F ma de a 0 y y y N G 0 de G m cos y N m cos y Fo å kunne tene afen må vi ha faten til klossen i det den nå bunnen av skåplanet. Vi tene oså hvo lan tid den buke på vei ned. Vi state med å buke Newtons ande lov fo å finne akseleasonen lans skåplanet. F Vi sette ma R G ma de G m sin o R N N msin ma N m cos inn i likninen ove o få 0
11 m cosm sin ma a ( cossin ) 9,8 m/s (0, cos0 sin 0 ),7 m/s Vi tene tiden klossen buke på selve tuen fa toppen av planet o ned. s v0t at de v0 0 t s a (,4 m),7 m / s,454 s,5 s Husk at disse,454 sekundene state ette 0,8 s på afen, siden dette e tiden klossen buke på vei ned skåplanet. Til slutt tene vi faten til klossen i bunnen av skåplanet. v v at de v 0 v 0 0,7 m /s,454 s,0 m / s, m/s
12 Oppave 4 a) Vi vele positiv etnin fo aealvektoen i samme etnin som det manetiske feltet. Fluksen e itt ved ( t) B( t) A cos 0 de A s B kt 0e s Ved t = 0,050 s e fluksen (0,050 s) 0,7 T e, 00 s (0,050 s) 0 Wb, m (0,0 m) Wb b) Den elektomotoiske spenninen som funkson av tiden e itt ved ( t) n ( t) n B() t A kt n B ( kt) e A 0 ktnab e 0 ktn ( t) kt Ved t = 0,050 s bli defo emsen (0,050 s) 00 s 0,050 s 5 (0,050 s) 00 s 0,050 s 5, 0 Wb 0,0669 V 66 mv
13 Oppave 5 a) Kaftsensoen måle kaften fa fæa på kaftsensoen. Den e like sto som kaften på klossen fa fæa, altså fækaften F k, de k e fæstivheten o e folenelsen av fæa. Siden fækaften e poposonal med folenelsen av fæa, vil F væe støst nå e støst (he 6,9 cm nedenfo likevektslina). F vil væe minst de e minst, altså ove likevektslina. Vi anta he at fæa hele tiden e stukket o ikke bli pesset sammen. b) Nå fæa passee likevektslina, e summen av keftene lik 0. I dette øyeblikket e fækaften Fmaks Fmin F N 8,7 N 0,5 N Massen bli defo F 0 F G 0 de G m F m F m 0,5 N,055 k 9,8 m/s Massen til loddet e omtent ett kilo. c) Ved likevektslina e fæa alleede stukket en lende 0 ut fa de den ville ha væt uten loddet. He e summen av keftene lik 0 o vi buke Newtons føste lov ved likevekt F 0 F G 0 de F k G k 0 0 Nå vi få maksimalt utsla på kaftmåleen, Fmaks N, e fæa stukket ut en lende 0,069 m ut fa likevektlina. Dette i oss F k( ) F maks 0 k k de k G maks 0 0 F G k maks F k maks G N 0,5 N 0,069 m,9 N / m 4 N / m
14 Oppave 6 a) I fiuen makee de øde pikkene manetfeltet som peke ut av papiplanet. Den stiplede lina e en del av elektonets sikelbane o F m e den manetiske kaften på elektonet. I føle høyehåndseelen danne qv, B o F et høyehåndssystem. Siden ladninen til elektonet e neativ, e etninen til qv mot venste. b) Vi ta utanspunkt i at elektonet å i en sikelbeveelse o ha sentipetalakseleason a. Den eneste kaften som vike, e den manetiske o vi buke Newtons ande lov. v F ma de F Fm qvb o a v qvb m mv B q π m B T q mπ B qt B,60 B 0,98 T 0,0 T π de v T 9, 0 k π C, 0 s 4
15 c) He må vi buke eneibevain. I utanspunktet e den potensielle eneien til elektonet i fohold til blyionet null («svæt sto avstand»). I det elektonet snu, e faten lik 0 E 0 q q q q mv k mv k de o v 0 mv 0 e e e e mv0 E k k q q qq 9,0 k (,50 m / s) 9 9 8,99 0 Nm / C (, 60 0 C) ,9800 m 9, 80 m Oppave 7 a) Platespilleen otee unde pe minutt, altså 00 i en omløpstid på unde pe minutt. Det 60 s T 00,8 s Sentipetalakseleasonen bli defo 4π a T 4π (0,5 m) (,8 s),87 m / s,8 m / s b) Det e te kefte som vike. Tyndekaften G, nomalkaften N o fiksonskaften R som vike inn mot sentum av sikelbeveelsen. 5
16 c) ) Føet befinne se i et akseleet efeansesystem hvo akseleasonen peke inn mot sentum av sikelen. I føle Einsteins ekvivalenspinsipp e en akseleason i en itt etnin, ekvivalent med en tyndeakseleason i motsatt etnin. Føet vil defo oppleve det som om det e en «tyndeakseleason» som vike adielt ut av sikelbeveelsen. Kaften R vil, fo føet, vike som en «nomalkaft». Hvis platespilleen ikke hadde otet, ville føet ha vokst lans etninen til N. Nå platespilleen otee vil føet vokse lans etninen til summen av vektoene R o N, altså på skå opp o innove. ) Sentipetalakseleasonen e itt ved a 4π T Siden omløpstiden e den samme fo fø næme sentum o lant ute på plata, vil minde adius føe til minde akseleason. Demed vil otasonens påviknin væe minde næmee sentum av plata. d) Ekvivalenspinsippet i elativitetsteoien sie at vi ikke kan skille mellom opplevd konstant akseleason o tilsvaende tyndeakseleason på en planet. Som beskevet i oppave c, vil føet oppfatte summen av vektoene R o N som en «ny nomalkaft». Den totale tyndeakseleasonen,, som føet vil oppleve, e defo vektosummen av tyndeakseleasonen på oda,, o den opplevde akseleasonen utove, a o. He e ao støelsen til a ble funnet i oppave a. Den totale tyndeakseleasonen bli a, hvo a o (9,8 m/s ) (,87 m/s ) 9,978 m / s Vi finne føst et uttykk fo adiusen på planet. He buke vi oså indeksen fo støelse på oden. 6
17 7 4 de π π π 4 4 M M M M V M Videe kan vi nå finne massen til planet π π π 9,978 m / s 5,974 0 k 9,8 m / s 6, 86 0 k 6, k 4 M M
Løsningsforslag Fysikk 2 Vår 2014
Løsninsfosla Fysikk Vå 014 Løsninsfosla Fysikk Vå 014 Opp Sva Foklain ave a) B Det elektiske feltet å adielt ut fa en positivt ladet patikkel. Fo å få et elektisk felt som på fiuen må demed X væe positivt
b) C Det elektriske feltet går radielt ut fra en positivt ladd partikkel.
Løsningsfoslag Fysikk 2 Høst 203 Løsningsfoslag Fysikk 2 Høst 203 Opp Sva Foklaing gave a) B Fomelen fo bevegelsesmengde p = mv gi enheten kg m. s Dette kan igjen skives som: kg m = kg m s s2 s = Ns b)
Fysikk 2 Eksamen høsten Løsningsforslag
Fysikk - Løsninsfosla Oae a) C De elektiske keftene e tiltekkende fodi atiklene ha ulike ladnine. q q F ke k q e b) B Abeidet e lik intealet oe kaften som må bukes fo å flytte leemet mellom ensene o. Kaften
Løsningsforslag til ukeoppgave 11
Oppgave FYS1001 Vå 2018 1 Løsningsfoslag til ukeoppgave 11 Oppgave 23.04 B F m qv = F m 2eV = 6, 3 10 3 T Kaft, magnetfelt og fat stå vinkelett på hveande. Se læebok s. 690. Oppgave 23.09 a) F = qvb =
a) C Det elektriske feltet går radielt ut fra en positivt ladet partikkel og radielt innover mot en negativt ladd partikkel.
Løsningsfoslag Fysikk 2 Vå 2015 Løsningsfoslag Fysikk 2 Vå 2015 Oppgav e Sva Foklaing a) C Det elektiske feltet gå adielt ut fa en positivt ladet patikkel og adielt innove mot en negativt ladd patikkel.
Løsningsforslag Fysikk 2 Vår 2013 Oppgav e
Løsningsfoslag Fysikk 2 Vå 203 Løsningsfoslag Fysikk 2 Vå 203 Oppgav e Sva Foklaing a) B Feltet E gå adielt ut fa en positivt ladning. Siden ladning og 2 e like stoe, og ligge like langt unna P vil E væe
Løsningsforslag Fysikk 2 Høst 2014
Løsningsfoslag Fysikk Høst 014 Løsningsfoslag Fysikk Høst 014 Opp Sva Foklaing gave a) D Det elektiske feltet gå adielt ut fa en positivt ladet patikkel. Til høye fo elektonet lage elektonet en feltstyke
Fysikk 2 Eksamen høsten Løsningsforslag
Fysikk - Løsningsfoslag Oppgae a) B Beegelsesmengde e gitt som p m og enheten bli defo kgm/s. Samtidig et i at N = kgm/s. Da kan i skie b) C kgm/s kgm/s s N s Vi gi patiklene numme fa til 3, se figuen.
Kapittel 2: Krumlinjet bevegelse
Kapittel : Kumlinjet bevegelse Vannett kast v = v v = gt x 0 1 x = vt 0 y= gt y Skått kast v = v v = v gt x 0x y 0y 1 x = v0 t y = v x 0 t gt y Sving uten dosseing U+ G = ma N = G v R = m R = μn = μmg
Løsningsforslag Fysikk 2 V2016
Løsningsfoslag Fysikk V016 Oppgave Sva Foklaing a) B Faadays induksjonslov: ε = Φ, so gi at Φ = ε t t Det bety at Φ åles i V s b) D L in = 0,99 10 = 9,9 L aks = 1,04 10 = 10,4 L snitt = (L in + L aks )
Klossen beveger seg med konstant fart, så Newtons 1.lov gir at friksjonskraften R er like stor som parallellkomponenten til tyngden G 2
Løsningsfoslag Fysikk 2 H2017 Oppgave 1 Oppgave Sva Foklaing a) B Magnetisk fluks måles i Webe (Wb), som foøvig e det samme som Teslakvadatmete (T m & ). b) B Klossen bevege seg ikke nomalt på bakkeplanet,
Løsningsforslag Fysikk 2 Høst 2015
Løsningsfoslag Fysikk Høst 015 Oppgave Sva Foklaing a) A Vi pøve oss fa ed noen kjente fole: ε vbl B ε Φ vl t vl Nå vi nå egne ed enhete på denne foelen få vi Wb B s s Wb Magnetfeltet kan altså åles i
Løsning midtveiseksamen H12 AST1100
Løsning midtveiseksamen H AST00 Aleksande Seland Setembe 5, 04 Ogave Vi se at kuven fo adiell hastighet e eiodisk og minne om en hamonisk funksjon. Vi kan defo anta at denne stjenen gå i bane undt et felles
Fysikkolympiaden 1. runde 25. oktober 5. november 2004
Nosk Fysikklæefoening Nosk Fysisk Selskaps fagguppe fo undevisning Fysikkolympiaden 1. unde 5. oktobe 5. novembe 004 Hjelpemidle: abell og fomelsamlinge i fysikk og matematikk Lommeegne id: 100 minutte
Fysikk 2 Eksamen våren Løsningsforslag
Fysikk - Løsningsfoslag Ogae a) B Q Den elektiske feltstyken fa en unktladning e gitt ed E ke. Feltet E gå adielt ut fa en ositi ladning. Siden ladning og e like langt fa unktet P, il E æe like sto fa
Newtons lover i to og tre dimensjoner
Newtons love i to og te dimensjone 7..13 innleveing: buk iktige boks! FYS-MEK 111 7..13 1 Skått kast kontaktkaft: luftmotstand langtekkende kaft: gavitasjon initialbetingelse: () v() v v cos( α ) iˆ +
EKSAMEN I FY1001 og TFY4145 MEKANISK FYSIKK: LØSNINGSFORSLAG
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I FY1001 og TFY4145 MEKANISK FYSIKK: LØSNINGSFORSLAG Tisdag 18. desembe 01 kl. 0900-100 Oppgave 1. Ti flevalgsspøsmål. (Telle
Sammendrag, uke 14 (5. og 6. april)
Institutt fo fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektisitet og magnetisme Vå 2005 Sammendag, uke 14 (5. og 6. apil) Magnetisk vekselvikning [FGT 28, 29; YF 27, 28; TM 26, 27; AF 22, 24B; H 23; DJG 5] Magnetisme
Oppgave 1 Svar KORT på disse oppgavene:
Løsningsfoslag til Eksamen i FYS000. juni 0 Oppgae Sa KORT på disse oppgaene: a) En kontinuelig stålingskilde il gi et Planckspektum. Desom den kontinuelige stålingskilden passee gjennom en gass, il stålingen
Øving 8. Dersom ikke annet er oppgitt, antas det at systemet er i elektrostatisk likevekt.
Institutt fo fysikk, NTNU TFY455/FY003: lektisitet og magnetisme Vå 2008 Øving 8 Veiledning: 04.03 i R2 25-400, 05.03 i R2 25-400 Innleveingsfist: Fedag 7. mas kl. 200 (Svatabell på siste side.) Opplysninge:
FYSIKK-OLYMPIADEN Andre runde: 4/2 2010
Nosk Fysikklæefoening Nosk Fysisk Selskaps fagguppe fo undevisning FYSIKK-OLYMPIADEN 009 010 Ande unde: / 010 Skiv øvest: Navn, fødselsdato, e-postadesse og skolens navn Vaighet:3 klokketime Hjelpemidle:abell
FASIT FRAMSKUTT EKSAMEN VÅREN Oppg. 1
FASIT FRAMSKUTT EKSAMEN VÅREN 00 SENSORTEORI Oppg. Ein elastisk pendel ha eit lodd ed asse 0,0 kg og ei fjø ed fjøkonstant 0,0 N/. Pendelen svinga ed aplitude 0. a) Finn svingetida (peioden) til pendelen.
Løsningsforslag for eksamen i FY101 Elektromagnetisme torsdag 12. desember 2002
Løsningsfoslag fo eksamen i FY Elektomagnetisme tosdag. desembe Ved sensueing vil alle delspøsmål i utgangspunktet bli gitt samme vekt (uavhengig av oppgavenumme), men vi fobeholde oss etten til justeinge.
Eksamen TFY 4240: Elektromagnetisk teori
NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt unde eksamen: Ola Hundei, tlf. 93411 (mobil: 95143671) Eksamen TFY 4240: Elektomagnetisk teoi 8 desembe 2007 kl. 09.00-13.00
Tre klasser kollisjoner (eksempel: kast mot vegg)
kap8 2.09.204 Kap. 8 Bevegelsesmengde. Kollisjone. assesente. Vi skal se på: ewtons 2. lov på ny: Definisjon bevegelsesmengde Kaftstøt, impuls. Impulsloven Kollisjone: Elastisk, uelastisk, fullstendig
Midtsemesterprøve onsdag 7. mars 2007 kl
Institutt fo fysikk, NTNU FY1003 lektisitet og magnetisme I TFY4155 lektomagnetisme Vå 2007 Midtsemestepøve onsdag 7. mas 2007 kl 1300 1500. Svatabellen stå på side 11. Sett tydelige kyss. Husk å skive
Fysikk 2 Eksamen våren Løsningsforslag
Fysikk - Løsningsfoslag Oppgae a) A Q Det elektiske feltet fa en punktladning e gitt ed E ke. Siden alle de fie ladningene e like stoe og astanden fa alle ladningene til O e den sae, il E æe like sto fa
Newtons lover i to og tre dimensjoner
Newtons love i to og te dimensjone 9..17 Oblig e lagt ut. Innleveing: Mandag,.. FYS-MEK 111 9..17 1 Skått kast med luftmotstand F net F D G D v v mg ˆj hoisontal og vetikal bevegelse ikke lenge uavhengig:
b) 3 MATEMATISKE METODER I 1 ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Repetisjonsoppgaver Bruk av regneregler: 1 Regn ut: e) 0 x ) 4 3 d) 4 x f) 5y
MATEMATISKE METODER I Buk av egneegle: Regn ut: a ( ( b 7 c ( 7 y 8 d 8 e f 5y y Regn ut og tekk sammen: a 5a b a b a + b b y + y + + y c t t + 6 ( 6t t + 8 d s+ s + s ( s + s Multiplise ut og odne a (
Fysikk 2 Eksamen våren Løsningsforslag
Fysikk - Løsningsfoslag Ogae a) B Siden t, il enheten fo fluks kunne skies so t enheten til esen ultiliset ed enheten til tida, altså Vs. b) D Minial lengde a klasseoet: 0,990 0 9,90 Maksial lengde a klasseoet:,04
Betinget bevegelse
Betinget bevegelse 1.0.013 innleveing på fonte FYS-MEK 1110 1.0.013 1 Innleveinge aksenavn! enhete! kommente esultatene utegninge: skitt fo skitt, ikke bae esultatet vi tenge å fostå hva du ha gjot sett
Fysikk-OL Norsk finale 2005
Univesitetet i Oslo Nosk Fysikklæefoening Fysikk-OL Nosk finale 005 3. uttakingsunde Tid: Fedag 5. apil kl 09.00.00 Hjelpemidle: Tabell/fomelsamling, gafisk lommeegne Oppgavesettet bestå av 7 oppgave på
Newtons lover i én dimensjon
Newtons love i én dimensjon 4.01.013 kaft akseleasjon hastighet posisjon YS-MEK 1110 4.01.013 1 Hva e kaft? Vi ha en intuitivt idé om hva kaft e. Vi kan kvantifisee en kaft med elongasjon av en fjæ. Hva
Newtons lover i én dimensjon (2)
Newtons love i én dimensjon () 9.1.13 husk: data lab fedag 1-16 FYS-MEK 111 9.1.13 1 Identifikasjon av keftene: 1. Del poblemet inn i system og omgivelse.. Tegn figu av objektet og alt som beøe det. 3.
( 6z + 3z 2 ) dz = = 4. (xi + zj) 3 i + 2 ) 3 x x 4 9 y. 3 (6 2y) (6 2y)2 4 y(6 2y)
TMA415 Matematikk 2 Vå 215 Noges teknisk natuvitenskapelige univesitet Institutt fo matematiske fag Løsningsfoslag Øving 11 Alle oppgavenumme efeee til 8. utgave av Adams & Essex Calculus: A Complete Couse.
Eksamen 3FY mai Løsningsforslag
Eksamen 3FY mai 001. Løsningsfoslag Oppgae 1 a) A U E = finne i spenningen U. d U = E d 4 6 V/m 3 m = 14 kv b) I en blekkskie bli en dåpe påiket a tyngdekaften mg nedoe og en elektisk kaft qe oppoe. (Den
Løsning, eksamen 3FY juni 1999
Løsning, eksamen 3FY juni 1999 Oppgae 1 km/s a) Hubbles lo sie at H, de H. 10 lyså Faten til galaksen e: 3 10 m/s H 5,0 10 7 lyså 1,10 10 m/s 10 lyså b) Dopplefomelen gi oss λ, de c e lysfaten og λ 0 e
Fysikk 2 Eksamen høsten Løsningsforslag
Fsikk - Løsningsfoslag Oppgae a) D Det elektiske feltet gå adielt ut fa en positit ladd patikkel og adielt inn ot en negatit ladd patikkel. Den elektiske feltstken e gitt ed Q E ke, de Q e ladningen og
EKSAMEN FAG TFY4160 BØLGEFYSIKK OG FAG FY1002/MNFFY101 GENERELL FYSIKK II Lørdag 6. desember 2003 kl Bokmål
ide av 0 NORGE TEKNIK- NATURVITENKAPELIGE UNIVERITET INTITUTT FOR FYIKK Faglig kontakt unde eksamen: Føsteamanuensis Knut Ane tand Telefon: 73 59 34 6 EKAMEN FAG TFY460 ØLGEFYIKK OG FAG FY00/MNFFY0 GENERELL
KONTINUASJONSEKSAMEN I EMNE TFE 4120 ELEKTROMAGNETISME
Noges teknisk natuvitenskapelige univesitet Institutt fo elektonikk og telekommunikasjon ide 1 av 8 Bokmål/Nynosk Faglig/fagleg kontakt unde eksamen: Jon Olav Gepstad 41044764) Hjelpemidle: C - pesifisete
Mandag E = V. y ŷ + V ẑ (kartesiske koordinater) r sin θ φ ˆφ (kulekoordinater)
Institutt fo fysikk, NTNU TFY4155/FY13: Elektisitet og magnetisme Vå 26, uke 6 Mandag 6.2.6 Beegning av E fa V [FGT 24.4; YF 23.5; TM 23.3; F 21.1; LHL 19.9; DJG 2.3.1, 1.2.2] Gadientopeatoen : V = V V
Fiktive krefter. Gravitasjon og planetenes bevegelser
iktive kefte Gavitasjon og planetenes bevegelse 30.04.013 YS-MEK 1110 30.04.013 1 Sentifugalkaft inetialsstem S f N G fiksjon mellom passasje og sete sentipetalkaft passasje bevege seg i en sikelbane f
Pytagoreiske tripler og Fibonacci-tall
Johan F. Aanes Pytagoeiske tiple og Fibonai-tall Pytagoas og Fibonai siamesiske tvillinge? Me enn 700 å skille dem i tid, men matematisk e de på en måte uadskillelige. Pytagoas (a. 585 500 f.k.) og Leonado
Utvalg med tilbakelegging
Utvalg med tilbakelegging Gitt n foskjellige objekte. Vi skal velge objekte på en slik måte at fo hvet objekt vi velge, notee vi hvilket det e og legge det tilbake. Det bety at vi kan velge det samme objektet
1 Virtuelt arbeid for stive legemer
1 Vituelt abeid fo stive legeme Innhold: Abeidsbegepet i mekanikk Pinsippet om vituelt abeid fo stive legeme Litteatu: Igens, Statikk, kap. 10.1 10.2 Hibbele, Statics, kap. 11.1 11.3 Bell, Konstuksjonsmekanikk
Tre klasser kollisjoner (eksempel: kast mot vegg)
Kap. 8 Bevegelsesmengde. Kollsjone. assesente. V skal se på: ewtons. lov på ny: Defnsjon bevegelsesmengde Kollsjone: Kaftstøt, mpuls. Impulsloven Elastsk, uelastsk, fullstendg uelastsk assesente (tyngdepunkt)
Fysikkolympiaden Norsk finale 2016
Nosk fysikklæefoening Fysikkolypiaden Nosk finale 16 Fedag 8. apil kl. 9. til 11.3 Hjelpeidle: abell/foelsaling, loeegne og utdelt foelak Oppgaesettet bestå a 6 oppgae på side Lykke til! Oppgae 1 En patikkel
Oppgave 1 a)1 b)3 c)2 d)3 e)3 f)2 g)3 h)2 i)1 j)2 k)1 l)2
1 Løsningsfoslag EMC-eksamen 24.5. Oppgave 1 a)1 b)3 c)2 d)3 e)3 f)2 g)3 h)2 i)1 j)2 k)1 l)2 Oppgave 2 a) En geneisk standad e en geneell standad som bukes nå det ikke foeligge en poduktstandad. EN581
Fysikk 2 Eksamen høsten Løsningsforslag
Fysi - Løsningsfoslag Oppgae 1 a) B b) B Vi se på eftene på lossen so ie i y-etning (noalt på såplanet). y N G y N G N G cos y N g cos Vi se på eftene på lossen so ie i -etning (langs planet). G R Gsin
Stivt legemers dynamikk
Stvt legemes dnamkk 1.04.016 YS-MEK 1110 1.04.016 1 tanslasjon otasjon tanslasjon otasjon possjon (t) (t) vnkel hastghet v( t) d ( t) d vnkelhastghet akseleasjon a( t) dv d ( t) d d vnkelakseleasjon 1
Midtsemesterprøve fredag 10. mars kl
Institutt fo fysikk, NTNU FY1003 lektisitet og magnetisme I TFY4155 lektomagnetisme Vå 006 Midtsemestepøve fedag 10. mas kl 0830 1130. Svatabellen stå på et eget ak. Sett tydelige kyss. Husk å skive på
Laboratorieøvelse i MNFFY1303-Elektromagnetisme Institutt for Fysikk, NTNU MAGNETISK HYSTERESE
Laboatoieøvelse i MNFFY33-Elektomagnetisme Institutt fo Fysikk, NTNU Hensikten med oppgave å gjøe seg kjent med opphavet til magnetiske felte og målinge av slike. Det innebæe måling av magnetfelt fa enkle
Stivt legemers dynamikk
Stvt legemes dnamkk 03.04.017 snubleguppen må avlses mogen, 4.apl. v plane flee snubleguppe / eksamensvekstede ette Påske YS-MEK 1110 03.04.017 1 tanslasjon otasjon tanslasjon otasjon possjon (t) (t) vnkel
Magnetisk hysterese. 1. Beregn magnetfeltet fra en strømførende spole med kjent vindingstall.
FY33 Elektisitet og magnetisme II Institutt fo fysikk, TU FY33 Elektisitet og magnetisme II, høst 7 Laboatoieøvelse Magnetisk hysteese Hensikt Hensikten med oppgave å gjøe seg kjent med opphavet til magnetiske
Utvalg med tilbakelegging
Utvalg med tilbakelegging Gitt n foskjellige objekte. Vi skal velge objekte på en slik måte at fo hvet objekt vi velge, notee vi hvilket det e og legge det tilbake. Det bety at vi kan velge det samme objektet
Gravitasjon og planetenes bevegelser. Statikk og likevekt
Gavtasjon og planetenes bevegelse Statkk og lkevekt 06.05.05 FYS-MEK 0 06.05.05 Ekvvalenspnsppet gavtasjonskaft: gavtasjonell masse m m F G G m G F g G FG R Gm J J Newtons ande lov: netalmasse m a F ma
UNIVERSITETET I OSLO
Side av 5 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-natuvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS-MEK Eksamensdag: Mandag 9. juni 28 Tid fo eksamen: Kl. 9-2 Oppgavesettet e på 5 side inkludet fomelaket. Tillatte
Midtsemesterprøve onsdag 7. mars 2007 kl Versjon A
Institutt fo fysikk, NTNU FY1003 lektisitet og mgnetisme I TFY4155 lektomgnetisme Vå 2007 Midtsemestepøve onsdg 7. ms 2007 kl 1300 1500. Løsningsfoslg. Vesjon 1) Hvilken påstnd om elektisk potensil e feil?
Fagoversyn: TFY4155/FY1003 Elektrisitet og magnetisme. kap21 18.01.2016. mg mg. Elektrostatikk, inkl. elektrisk strøm Magnetostatikk Elektrodynamikk
kap1 18.01.016 TFY4155/FY1003 lektisitet og magnetisme Fagovesyn: lektostatikk, inkl. elektisk støm Magnetostatikk lektodynamikk l.mag. e gunnlag fo: Ketselemente (motstand, kondensato, spole, diode, tansisto)
Gravitasjon og planetenes bevegelser. Statikk og likevekt
Gavtasjon og planetenes bevegelse Statkk og lkevekt.5.3 YS-MEK.5.3 otensell eneg tl tyngdekaften en masse m bevege seg tyngdefeltet tl massen M fa punkt tl B Newtons gavtasjonslov abed: W B G d mm G ˆ
Eksamen i MA-104 Geometri Løsningsforslag
Eksamen i M-04 Geometi 4.0.007 Løsningsfoslag Oppgave Et kvadat ha side lik s, som du velge selv. E e midtpunktet på og F e midtpunktet på. iagonalen skjæe F i H. E skjæe F i G. I oppgaven skal du buke
FAG: MA-209 Matematikk 3 LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG
UNIVERITETET I AGDER Gimstad E K A M E N O P P G A V E : FAG: MA-9 Matematikk ÆRER: Pe enik ogstad Klasse: Dato:.6. Eksamenstid fa-til: 9.. Eksamensoppgaven bestå av følgende Antall side: 5 inkl. foside
Forelesning 9/ ved Karsten Trulsen
Foelesning 9/2 218 ved Kasten Tulsen Husk fa sist våe to spøsmål om kuveintegale: Desom vi skal beegne et kuveintegal som state i et punkt og ende opp i et annet punkt 1, så kan det væe mange veie fo å
Notat i FYS-MEK/F 1110 våren 2006
1 Notat i FYS-MEK/F 1110 våen 2006 Rulling og skliing av kule og sylinde Foelest 24. mai 2006 av Ant Inge Vistnes Geneelt Rotasjonsdynamikk e en svæt viktig del av mekanikkuset våt. Dette e nytt stoff
Kap. 13. Gravitasjon. Kap. 13. Gravitasjonen. Gravitasjon/solsystemet. Litt historie: Kap 13grav
Kap. 13. Gavitasjon Keples love fo planetbane Newtons gavitasjonslov Gavitasjonens potensielle enegi. Unnslippshastighet Kap. 13. Gavitasjonen Natuens fie fundamentale kefte (fa kap 4): Gavitasjonskaft
Eksamen 3FY mai Løsningsforslag
Eksaen 3FY ai. Løsningsfoslag Oppgae a Fekensen og enegien til fotone ed bølgelengden λ,43 e in f aks c 3 λ in,,3,43 Hz E aks hf aks hc λ in 6 4 4 34,63 s 3,,5,43,9 b De sale linjene i øntgenspekteet e
Løsningsforslag til eksempeloppgave 1 i fysikk 2, 2008
Fysikk Eksempeloppgae Løsningsfoslag til eksempeloppgae 1 i fysikk, 008 Del 1 Oppgae 1 Riktige sa på flealgsoppgaene a j e: a) B b) D c) D d) D e) B f) D g) B h) B i) C j) B Sa på kotsasoppgaene k n: k)
Stivt legemers dynamikk. Spinn
Stvt legemes dnamkk Spnn.4.5 FYS-MEK.4.5 Poblemløsnng dentfse sstem og omgvelse defne et koodnatsstem fnn massesente, otasjonsakse og teghetsmoment f N cm G fnn ntalbetngelse: possjon, hastghet, vnkel,
Fysikkolympiaden Norsk finale 2010
Uniesitetet i Oslo Nosk Fysikklæefoening Fysikkolympiaden Nosk finale. ttakingsnde Fedag 6. mas kl 9. til. Hjelpemidle: abell/fomelsamling, lommeegne og tdelt fomelak Oppgaesettet bestå a 6 oppgae på side
Konstanter og formelsamling for kurset finner du bakerst Merk: Figurene til oppgavene er ofte på en annen side enn selve oppgaven
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-natuvitenskapelige fakultet Avsluttende eksamen i AST2000, 17. desembe 2018, 09.00 13.00 Oppgavesettet inkludet fomelsamling e på 8 side Tillatte hjelpemidle: 1) Angel/Øgim
Gravitasjon og planetenes bevegelser. Statikk og likevekt
Gavtasjon og planetenes bevegelse Statkk og lkevekt 1.05.016 FYS-MEK 1110 1.05.016 1 Ekvvalenspnsppet gavtasjonskaft: gavtasjonell masse m m F G G m G 1 F g G FG R Gm J J Newtons ande lov: netalmasse m
KONTINUASJONSEKSAMEN I FAG SIF4028 FYSIKK MED ELEKTROMAGNETISME Mandag 7. august 2000 Tid:
Sie 1 av 9 NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt une eksamen: Navn: Ragnval Mathiesen Tlf. 93584 KONTINUASJONSEKSAMEN I FAG SIF48 FYSIKK MED ELEKTROMAGNETISME
ρ = = = m / s m / s Ok! 0.1
Løsningsfoslag TEP 00 FLUIDMEKNIKK.juni 007 Oppgave a) Foskjellen i vekt e oppdiftskaften på kula nå den e neddykket i olje (oppdiften i luft neglisjees). Oppdift =ρ Volum g olje π =ρvann SGolje d g 6
Løsningsforslag eksamen 2. august 2003 SIF 4005 Fysikk for kjemi og materialteknologi
Løsningsfslag eksamen. august SF 5 Fysikk f kjemi g mateialteknlgi Oppgave lektstatikk a) Sylineens ttale laning pe lengeenhet finnes ve å integee laningsfelingen ( ) ve aealelementet A= e sylineens aius
TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten Øving 9. Veiledning: 18. oktober. Innleveringsfrist: 23. oktober kl 14.
TFY404 Fysikk. Institutt fo fysikk, NTNU. Høsten 203. Øving 9. Veiledning: 8. oktobe. Innleveingsfist: 23. oktobe kl 4. Oppgve ) Figuen vise et unifomt elektisk felt (heltukne linje). Lngs hvilken stiplet
Stivt legemers dynamikk
Stvt legemes namkk 07.04.014 spnntu 6.-7. apl YS-MEK 1110 07.04.014 1 tanslasjon otasjon tanslasjon otasjon possjon (t) (t) vnkel hastghet v( t) t ( t) t vnkelhastghet akseleasjon a( t) v t t t t ( t)
Betraktninger rundt det klassiske elektronet.
Betaktninge undt det klassiske elektonet. Kistian Beland Matteus Häge - 1 - - - Innholdsfotegnelse: 1. Sammendag - 5 -. Innledning - 6 -. Innledende betaktninge - 7-4. Vå elektonmodell - 8-5. Enegi i feltene
Eksamen 16. des Løsningsforslag
Institutt fo fysikk TFY44/FY Mekanisk fysikk Eksamen 6. des.. Løsningsfoslag Dette løsningsfoslaget e spesielt fyldig med flee altenative løsninge, som ukt av flee studente i eksamensesvaelsen. Det e også
KJM Radiokjemidelen
Patikke i boks - en dimensjon KJM 1060 - Radiokjemideen Foeesning : Skamodeen d ψ m + E ψ 0 dx h n π h En V0 + m ψ n nπ( x + ) sin n 45 de n 1,,,... Sannsynigheten fo å finne patikkeen meom x og x+dx e:
Fysikk 2 Eksamen høsten Løsningsforslag
Fysi - Løsningsfoslag Ogae a) A Siden BA B, il enheten fo flus unne sies so A Wb T b) C Ved å bue Newtons. lo i fobindelse ed satellittbeegelse få i 4π F a de a og F G T 4π M G de G T M 4π T 3 4π T M Rundetiden
Kap. 12. Gravitasjon. Kap. 12. Gravitasjonen. Gravitasjon/solsystemet. Litt historie: Kap 12-grav. Naturens fire fundamentale krefter (fra kap 4):
Ka 1-gav Ka. 1. Gavitasjon Keles love fo lanetbane Newtons gavitasjonslov Gavitasjonens otensielle enegi. Unnslishastighet Ka. 1. Gavitasjonen Natuens fie fundamentale kefte (fa ka 4): Gavitasjonskaft
Løsningsforslag. FY-ME100 eksamen 15. juni 2002
Løsningsfoslag FY-ME00 eksamen 5. juni 00 Ved sensueing vil alle delspøsmål i utgangspunktet bli gitt samme vekt, men vi fobeholde oss etten til justeinge. Feil i løsningsfoslaget kan foekomme!!! (ikke
Fysikkolympiaden 1. runde 29. oktober 9. november 2007
Norsk Fysikklærerforening i samarbeid med Skolelaboratoriet Universitetet i Oslo Fysikkolympiaden. runde 9. oktober 9. november 007 Hjelpemidler: Tabell og formelsamlinger i fysikk og matematikk Lommeregner
Løsningsforslag. for. eksamen. fysikk forkurs. 3 juni 2002
Løsningsforslag for eksamen fysikk forkurs juni 00 Løsningsforslag eksamen forkurs juni 00 Oppgave 1 1 7 a) Kinetisk energi Ek = mv, v er farten i m/s. Vi får v= m/s= 0m/s, 6 1 1 6 slik at Ek = mv = 900kg
TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten Øving 10. Dersom ikke annet er oppgitt, antas det at systemet er i elektrostatisk likevekt.
TFY0 Fysikk. Institutt fo fysikk, NTNU. Høsten 06. Øving 0. Opplysninge: esom ikke nnet e oppgitt, nts det t systemet e i elektosttisk likevekt. esom ikke nnet e oppgitt, e potensil undefostått elektosttisk
TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. ving 10.
TFY0 Fysikk. Institutt fo fysikk, NTNU. ving 0. Opplysninge: esom ikke nnet e oppgitt, nts det t systemet e i elektosttisk likevekt. esom ikke nnet e oppgitt, e potensil"undefosttt elektosttisk potensil",
Matematikk 3MX AA6524 / AA6526 Elever / privatister Oktober 2002
E K S A M E N LÆRINGSSENTERET Matematikk 3MX AA6524 / AA6526 Eleve / pivatiste Bokmål Eksempeloppgave ette læeplan godkjent juli 2000 Videegående kus II Studieetning fo allmenne, økonomiske og administative
Løsningsforslag Eksamen i fag TEP4110 Fluidmekanikk
Oppgave Løsningsfoslag Eksamen i fag TEP40 Fluidmekanikk Onsdag 8 desembe 00 kl 500 900 Hastighetspotensialet fo en todimensjonal potensialstømning av en inkompessibel fluid e gitt som: (, ) Acos ln ()
8 Eksamens trening. E2 (Kapittel 1) På figuren er det tegnet grafene til funksjonene f og g gitt ved
84 8 Eksamenstening 8 Eksamens tening Uten hjelpemidle E1 (Kapittel 1) Polynomfunksjonen P e gitt ved P ( ) = 7 + 14 8, DP = R. a Det kan vises at alle heltallige løsninge av P() = 0 gå opp i konstantleddet
Kap Rotasjon av stive legemer
Kap. 9+10 otasjon av stive legeme Vi skal se på: Vinkelhastighet, vinkelakseleasjon (ep) Sentipetalakseleasjon, baneakseleasjon (ep) otasjonsenegi E k Teghetsmoment I Kaftmoment τ ulling Spinn (deieimpuls):
EKSAMEN I FAG SIF 4008 FYSIKK Mandag 7. mai 2001 kl Bokmål. K. Rottmann: Matematisk formelsamling
Side 1 av 1 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt unde eksamen: Føsteamanuensis Knut Ane Stand Telefon: 73 59 34 61 EKSAMEN I FAG SIF 48 FYSIKK Mandag 7. mai
EKSAMEN i. MA-132 Geometri. Torsdag 3. desember 2009 kl Tillatte hjelpemidler: Alle trykte og skrevne hjelpemidler. Kalkulator.
Institutt fo matematiske fag EKSAMEN i MA-1 Geometi Tosdag. desembe 009 kl. 9.00-14.00 Tillatte hjelpemidle: Alle tykte og skevne hjelpemidle. Kalkulato. Bokmål Oppgave 1 I oppgaven nedenfo skal du oppgi
Gravitasjon og planetenes bevegelser. Statikk og likevekt
Gavtasjon og planetenes bevegelse Statkk og lkevekt 05.05.04 FYS-MEK 0 05.05.04 Ekvvalenspnsppet gavtasjonelle masse = netelle masse F G m m F ma på joden: F hvo: mg m g G R J J Galleo: Alle legeme falle
Løsning øving 12 N L. Fra Faradays induksjonslov får vi da en indusert elektromotorisk spenning:
nstitutt fo fysikk, NTNU Fg SF 4 Elektognetise og MNFFY 3 Elektisitet og gnetise Høst øsning øving Oppgve Mgnetfeltet inne i solenoiden e : ( H( (N/) ( (dvs fo < R). Utenfo solenoiden: ( > R) Fo å eegne
Løsningsforslag til ukeoppgave 2
Oppgaver FYS1001 Vår 2018 1 Løsningsforslag til ukeoppgave 2 Oppgave 2.15 a) F = ma a = F/m = 2m/s 2 b) Vi bruker v = v 0 + at og får v = 16 m/s c) s = v 0 t + 1/2at 2 gir s = 64 m Oppgave 2.19 a) a =
Løsningsforslag til midtveiseksamen i FYS1000, 17/3 2016
Løsningsforslag til midtveiseksamen i FYS1000, 17/3 2016 Oppgave 1 Vi har v 0 =8,0 m/s, v = 0 og s = 11 m. Da blir a = v2 v 0 2 2s = 2, 9 m/s 2 Oppgave 2 Vi har v 0 = 5,0 m/s, v = 16 m/s, h = 37 m og m
104 m 16 m du spissen 6 m/s
Lørdasverksted i fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 2007. Veilednin: 8. september kl 12:15 15:00. Løsninsforsla til øvin 1: Beveelse. Vektorer. Enheter. Oppave 1 a) Strekninen er s = 800 m o tiden
c) etingelsen fo at det elektiske feltet E e otasjonsinvaiant om x-aksen e, med E og ee som denet ovenfo, at e E = E. Dette skal gjelde fo en vilkalig
Eksamen i klassisk feltteoi, fag 74 5, 4. august 995 Lsninge a) Koodinatene x; y; z tansfomees slik x 7 bx = x; y 7 by = y cos, z sin ; z 7 by = y sin + z cos Den invese tansfomasjonen e en otasjon en
Oppsummering Fysikkprosjekt
Tekno-/Realstat høsten 011 MTFYMA, BFY, LUR Oppsummeing Fysikkposjekt m? F? v m p a F v? a? p? Lineæ bevegelse Rotasjonsbevegelse Navn: Symbol: Navn: Symbol: distanse masse hastighet akseleasjon kaft bevegelsesmengde,
Stivt legemers dynamikk. Spinn
Stvt legemes dnamkk Spnn 5.4.6 FYS-MEK 5.4.6 kaftmoment: F F sn F T F F R F T F sn NL fo otasjone:, I fo et stvt legeme med teghetsmoment I tanslasjon og otasjon: F et MA cm Icm ullebetngelse: ksk eneg: